« Januar 2007 | Main | Mars 2007 »
Nytt nummer av det nettbaserte tidsskriftet Foucault Studies er nå ute. Og for de som hadde glede av å delta på PhD-kurset Foucault in Norway med Michael Peters forrige semester, er særlig Bernadette Bakers artikkel Normalizing Foucault? A Rhizomatic Approach to Plateaus in Anglophone Educational Research av interesse.
Nordisk sommeruniversitet er en av Nordens best bevarte hemmeligheter - i hvert fall i Norge. Danske akademikere og intellektuelle kjenner nok organisasjonen NSU, mens bokstavene her til lands forbindes med Norsk Studentunion. Likevel er NSU en av de aller beste arenaene for akademisk "work and play"
Organisasjonen har eksistert siden 1950. Den finansieres hovedsakelig av Nordisk Ministerråd, som et nettverk for akademisk arbeid som ikke har institusjonell forankring i de etablerte - mer trege og konservative - institusjonene. NSU har siden starten vært et sted for å utprøve nye tanker og teorier. Nettverket er organisert som tre-årige tverrfaglige studiekretser.
Det begynte som en professorklubb, med medlemmer som Niels Bohr og andre naturvitere. I løpet av 1970-tallet ble NSU åsted for en gjennomgripende marxistifisering; professorene ble kastet ut, studentene tok makten og bestemte - det har jeg hvertfall hørt - at all aktivitet skulle være "marxistisk". Det varte selvsagt ikke så lenge - men de hadde en krets med Nordens ledende kapitallogikere i en årrekke (bl.a. Finn Hansson). Andre kjente studiekretser er psykoanalysekretsen, Europakretsen (m. Iver Neumann, Espen Barth-Eide), filosofikretsen - og NSU var også de første til å lese Derrida og dekonstruksjonisme en gang på 80-tallet (med bl.a. Arne Melberg). I følge en som var til stede på et famøst symposium denne siste kretsen holdt på Geilo, ante de ikke hva de holdt på med - men de er alle sammen professorer i dag!
NSU er stedet å utmynte og prøve fram sine egne akademiske perspektiver. Diskusjonene er kvalifiserte og meget gode. For en nordmann er det NSU som bringer en i kontakt med de europeiske impulsene, via danske studerende. Det er de flinke og ambisiøse folkene - og de hyggelige folkene - som kanskje ikke får utfolde seg innenfor sin egen institusjon, som folder seg ut i NSU, over et tiår eller tre.
Et par grunnene til den gode atmosfæren - i tillegg en smule festing - er flat struktur og ikke minst at man kan ha med barn. Det finnes et stort kulturelt og sosialt program for barna, og for barn + voksne. Sommersesjonen er dessuten alltid lagt ved en innsjø (bading!).
Hvert år opprettes to-tre nye kretser. Det er stor sannsynlighet for å få gjennomslag for en rimelig god prosjektbeskrivelse. Jeg har hatt gleden av å delta siden 2000, og er nå koordinator for en tverrfaglig krets omkring filosofen jeg skriver avhandling om, Cornelius Castoriadis.
Noen tidligere, mer eller mindre norske NSU'ere: Jørgen Lorentzen, Nina Witoszek, Thomas Hylland-Eriksen, Lars Mjøset, Johan Galtung, Iver Neumann, Espen Barth-Eide, Arne Mellberg. Arne Johan Vetlesen og mange fler.
I Morgenbladet i dag tar Rune Slagstad til orde for at profesjonsutdanningene bør ut av Universitetet i Oslo (UiO). UiO bør bli landets eneste eliteuniversitet med vekt på forskning i humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Høyskolen i Oslo bør gjøres om til profesjonsuniversitet og overta utdanningen av prester, jurister, lærere, leger og medievitere, mener Slagstad.
Utvalgsleder Steinar Stjernø bifaller Slagstads forslag og hiver det obligatoriske lokaliseringsspørsmålet opp i lufta umiddelbart: UiO og HiO bør bytte plass! Forskningsuniversitetet bør til Bislett mens profesjonsutdanningene inntar Blindern, foreslår Stjernø.
- Det forslaget er en ballong det bare er å skyte ned med en gang, repliserer rektor Ellingsrud...
Michael Hardt & Antonio Negri: Empire - pdf, og komplett med kolofonsider og paginering.
Arts, Language and Hermeneutic Aesthetics (herméneutique esthétique) - intervju med Paul Ricoeur. Samtalens utgangspunkt er "the paradoxical tension between the universal and the singular."
Den svenske poeten Anna Hallberg ga i 2004 ut diktsamlingen på era platser. Den ble innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Hun sier selv om sin diktning at den: "tager udgangspunkt i områder og spørgsmål, som er ukendte for mig. Jeg finder noget, som interesserer eller provokerer mig, og skriver mig derfra gradvist frem til en erkendelse af, hvad jeg er i gang med." Her kan du høre en fantastisk lesning av utdraget Plastpåsarna vid lekparken.
Av Nina Volckmar, førsteamanuensis NTNU
Kunnskapsdepartementet la kort tid før jul fram St. meld. nr. 16 … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Den slår fast at det norske utdanningssystemet til tross for sin uttalte målsetting gjennom hele etterkrigstiden om å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene, fremdeles reproduserer og kanskje til og med forsterker de sosiale forskjellene elevene kommer til skolen med. Det er vel 30 år siden Gudmund Hernes og Knud Knudsen kom til samme konklusjon i NOU 1976: 46 Levekårsundersøkelsen. Utdanning og ulikhet.
Mens Hernes og Knudsen den gang måtte nøye seg med å beskrive og analysere ”ulikhet i adgangen til og ulikhet i virkningen av utdanning” i Norge, viser denne meldingen til at en rekke land på en langt bedre måte enn Norge lykkes i å jevne ut sosiale forskjeller gjennom utdanningssystemet. I det hele tatt vises det i meldingen til både nasjonale og internasjonale undersøkelser som dokumenterer at norsk skole kommer til kort når det gjelder å jevne ut sosiale forskjeller. Internasjonalt er det særlig OECD som leverer premissene for tiltak som foreslås satt i verk.
St. meld. nr. 16 slår fast, som Utdanning og ulikhet gjorde i 1976, at formell likhet og ressurslikhet ikke er tilstrekkelig for å jevne ut sosiale forskjeller. Hernes hevdet i et eget arbeidsnotat i 1974 at en for å forhindre reproduksjon av sosiale forskjeller i skolen måtte ta utgangspunkt i et likhetsbegrep som la vekt på likhet i resultat framfor formell likhet og ressurslikhet. En måtte altså i større grad se på resultatet etter endt skolegang framfor å se på de ressursene som ble satt inn i skolen. Dette ville, slik Hernes så det, i større grad åpne opp for kompensatoriske løsninger og ulik behandling. Hovedsynspunktet var at den obligatoriske undervisningen måtte starte tidligere slik at skolen kunne kompensere for manglende stimulans i hjemmemiljøet.
Når den foreliggende meldingen legger vekt på å utjevne sosiale forskjeller i læringsutbytte og deltakelse i utdanning, kan dette altså sees som en videreføring og konkretisering av arbeidet til Hernes og Knudsen. Det er resultatene i form av læringsutbytte og deltakelse som teller. Budskapet i meldingen er at vi ikke kan slå oss til ro med at familiebakgrunn så til de grader skal bestemme i hvilken grad elevene lykkes i utdanningssystemet.
Når Stoltenberg II-regjeringen i løpet av våren legger fram en melding om sosial utjevning for Stortinget, satses det på fellesskapsløsningene. Kravet om mangfold og det å møte hver enkelt elev skal løses innenfor den offentlige fellesskolen og det offentlige tilbudet for øvrig. Regjeringens tiltak retter seg mot tiltak som inkluderer alle, fra de tidligste barneår til voksen alder.
De tiltakene stortingsmeldingen presenterer for å jevne ut sosiale forskjeller i læringsutbytte og deltakelse i utdanningssystemet, dreier seg i all hovedsak om to grep: tidlig intervenering og tilpasset opplæring. Til grunn for disse grepene ligger det et krav om kartlegging, testing, oppfølging og kontroll.
Tidlig intervenering dreier seg for det første om å innfri løftet om full barnehagedekning innen 2007 og i neste omgang å innføre lovfestet rett til barnehageplass. Tidlig intervenering eller tidlig innsats ses videre som en motsats til gjeldende praksis, omtalt som en ”vente og se” holdning. Tidlig utvikling av god språklig forståelse og språklige ferdigheter har vist seg å ha stor betydning for senere læring i grunnskole og videregående opplæring, og stortingsmeldingen legger derfor opp til språklig testing og stimulering fra tidlige barneår. Tidlig avdekking av mangelfull utvikling og manglende ferdigheter skal følges opp av tiltak her og nå.
Tilpasset opplæring er selve kjernebegrepet i Kunnskapsløftet og skal være et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Kravet om at opplæringen skal være tilpasset elevenes evner og forutsetninger er nedfelt i opplæringsparagrafens § 1-2, men slik begrepet er brukt innebærer ikke kravet om tilpasset opplæring en individuell rett, men dreier seg mer om varierte undervisningsoppgaver, variasjon i utvalg av lærestoff og arbeidsmåter og variasjon i selve organiseringen av undervisningen. Dette er ikke nytt og har vært vanlig praksis i skolen i flere tiår. Det nye er imidlertid kravet om at lærerne i mye større grad må utvikle en kompetanse i å vurdere og sette i verk undervisning med dokumentert effekt.
Jeg ønsker stortingsmeldingen … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring velkommen. Vi kan ikke slå oss til ro med at det norske utdanningssystemet reproduserer sosiale forskjeller. Meldingen dokumenterer og begrunner dette inngående og foreslår en rekke tiltak innenfor rammen av den offentlige fellesskolen. Det er bra om vi med dette lykkes bedre i å jevne ut sosiale forskjeller i læringsutbytte og deltakelse i utdanning.
Likevel reiser de foreslåtte tiltakene en rekke spørsmål som bør være gjenstand for omfattende drøfting før meldingen legges fram for Stortinget i løpet av våren. Stortingsmeldingen innvarsler en markert omdreining i instrumentell retning. Nitidig testing og kartlegging av elvenes utvikling og læring gjennom hele skoleløpet skal umiddelbart følges opp av tiltak med dokumentert effekt. Det er berettiget å stille spørsmål ved dette test- og kontrollregimets innflytelse på barnehagen og skolen som samfunnsinstitusjoner. Et slikt regime vil nødvendigvis føre til en vektlegging av lekens så vel som læringens instrumentelle nytte fra tidlige barneår.
Vil vi virkelig ha en barnehage og en skole som er så gjennomsyret av instrumentell tekning, testing og kontroll? Kan en slik tenkning ha utilsiktede og negative virkninger som det ikke er tatt høyde for i denne meldingen? Hvor blir det av lekens og kunnskapens egenverdi? Og videre: De tiltakene stortingsmeldingen foreslår krever kompetente folk i alle ledd. Har vi det? Hvor realistisk er det at vi i nærmeste framtid greier å utdanne nok kompetente folk til å gjennomføre all testingen og kartleggingen av elevenes læring, og til å følge opp og sette i verk de riktige tiltakene?
Kronikken publiseres i dag i Klassekampen
I artikkelen Herfra til enigheten gjør Tom Are Trippestad en lesning av den retoriske situasjonen Bostad-utvalget nå beregner. Og skriver blant annet: "Politiske sår skal heles, toleranse skal fremvises, FNs kritikk skal besvares og prinsipielle avklaringer skal gjøres – sikkert med påfølgende revideringer av KRL-faget. Denne gang skal det forhandles om verdigrunnlaget i skolen. Utvalget fremviser en nesten religiøs tro på sekulær og desentralisert dialog om felles verdier og formål. Er ikke dette demokratisk mystikk?"
Interessen for den norsk-amerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Bunde Veblen synes stigende. Blant annet inviterer Laurdagseminaret på Voss til et vårseminar viet Veblen. I artikkelen Thosten Veblen - A Critic of Society, Tradition and Technology gis en kort presentasjon av Veblens liv og virke.
Det var på tide: Som første kommune i landet har Trondheim innført forbud mot markedsføring i skolen. Det var tverrpolitisk enighet om vedtaket. Les hele saken her.
I dette intervjuet snakker den avdøde forfatteren Thomas Bernhard om alt fra språkets musikalitet til dumskap som ikke lar seg kurere. Han leverer også denne pedagogiske innsikten: "getting to know the world happens anyway, by living in it, as soon as you walk out the door you're confronted with the world directly. With the whole world. With up and down, back and front, ugliness and beauty, perfectly normal. There's no need to want this. It happens of its own accord. And if you never leave the house, the process is the same."
European Journal of Philosophy trykker i dette nummeret (som er gratis å laste ned!) en rekke lesverdige artikler. For eksempel skriver Jürgen Habermas om religion og offentlighet, John Skuropski om kontroversen rundt normative påstanders epistemologiske og meta-etiske status, Jens Timmermann om Kants 'Formula of Humanity' og Jonathan Webber om personlighet og karakter hos Sartre.
Her er Frp's miljøpolitiske talsmann (sic) om Klimapanelets rapport i Aftenposten
Kristin Halvorsen fikk seg en god latter - godt for henne.
Følgende invitasjon kom på mail til de ansatte ved Pedagogisk forskninginstitutt. For en herlig konferanse!
Ikke bare kan skoleledere bli "bevisst sin rolle som leder i en
kompetansevirksomhet og lære hvilken lederstil som fremmer bedre
læring og endringsvilje + høre praktiske erfaringer ved Programfag til valg og Prosjekt til
fordypning" - men kanskje tilbyderne kan få litt norskopplæring med det samme?
Skolelederforum 6. og 7. mars 2007- Læringsfremmende skoleledelse
Kjære skoleleder,
Skolens resultater er ofte svært avhengig av virksomhetens ledelse og
fokus. Skolesektoren står foran viktige veivalg og implementering av
nye
arbeidsmetoder. Derfor har Norsk Skolelederforbund og Confex utviklet
Skolelederforum 2007.
Du får inspirasjon, faglig påfyll og nyttige verktøy for oppn=E5 bedre
resultater av Kunnskapsløftet. Se frem til møte kollegaer fra hele
landet
og utvide ditt nettverk.
Du blant andre høre D8ystein Djupedal, Thomas Nordahl, Sølvi Lillejord
og
Liliane Kjelman.
Tema det blir satt spesielt fokus på er:
* Du som leder blir bevisst din rolle som leder i en
kompetansevirksomhet og lærer hvilken lederstil som fremmer bedre
læring og endringsvilje
* Hører praktiske erfaringer ved Programfag til valg og Prosjekt til
fordypning
* Få anvendbare metoder for håndtere umotiverte og utagerende
elever
* Hører positive erfaringer fra skoleledelse i Finland
Du finner hele konferanseprogrammet her