Slik spør Alfred Oftedal Telhaug i en lengre historiserende artikkel i Lektorbladet, som bærer tittelen Gudmund Hernes som dissident. Telhaugs svar er ja. Gudmund Hernes hadde rett til feil tid. Han kan dermed karakteriseres som en dissident, konkluderer Telhaug.
Fra Information: Reformpædagogik - hvad var det nu, det var? av Ellen Nørgaard. Kronikkforfatteren skriver blant annet: "Reformpædagogikkens kærne var en kritik på barnets og samfundets vegne. Spørgsmålet er imidlertid om reformpædagogikken er bundet til afskaffelsen af datidens sorte skole?"
Det finnes mange grunner til at politisk engasjement er lite utbredt, og gjerne varer kort. En faktor kan være at den politiske fantasien ikke har tilstrekkelig spillerom i form av språk, betydninger og mening. Den gresk-franske filosofen Cornelius Castoriadis (1922-1997) har utviklet begreper som kan lede vår forståelse i denne retning, og danne grunnlag for en radikal politisk praksis. Hans betydelige tenkning vitner om stor originalitet, noe som gjorde hans innflytelse langsiktig. Hans verker er fortsatt under utbredelse, og er i dag i ferd med å oppdages av nye generasjoner. Samtidig var Castoriadis en av de ytterst få filosofer som har fått æren av å ha inspirert et politisk opprør, nemlig Mai ’68 i Paris.
"Det er litt av et paradoks at det offentlige norske skolevesenet, som betrakter hjemmeskole nærmest som et halvkriminelt overgrep, nå langt på vei baserer seg på hjemmeundervisning", skriver forfatteren Kaj Skagen i et velskrevet og tankevekkende essay i siste nummer av Morgenbladet. Temaet for essayet er den norske ungdomsskolen, og Skagen gjør seg sine refleksjoner ut fra erfaringen som far.
Avisa Klassekampen gir spalteplass til en diskusjon om heldagsskolen. Avisas spaltist Linn Stalsberg og førsteamanuensis i pedagogikk Christian Beck (PFI) har publisert kritiske innlegg. Becks kronikk kan lastes ned her: Download file
I dag intervjues forskergruppas Trude Evenshaug. Se her.
I intervju med VG gjør Djupedal retrett i forhold til egen skolepolitikk. SV har hatt feil i sin vektlegging av trivsel framfor kunnskap. Nå skal fokuset rettes mot sentrale kunnskaper i norsk, matte og engelsk, bl.a. gjennom kartlegging. At Høyre nærmer seg SV når det gjelder skolefridisordningen, legger grunnlaget for et bredt skolepolitisk samarbeid mener Djupedal.
Det blir stadig vanskeligere å finne alternative posisjoner i skolepolitikken. Er det et uttrykk for standardisering?
I kronikken Hip'okrater og merkevarer stiller komponist Helge Iberg spørsmålet hva er dannelse? Han skriver: "Seriøse forsvarere av dannelsesbegrepet vil [...] hevde at virkelig dannelse handler om et personlig frigjøringsprosjekt, og vise til at dannede mennesker er tolerante og nysgjerrige. Dette er nok også sant for de ganske få, men for brorparten av den opplyste middelklassen handler dannelse om å tilpasse seg en rådende samstemmighet i tiden, altså tidsånden, samt å signalisere til omverdenen at de er i stand til å reprodusere noe av denne samstemmigheten." Nøkkelen til å forstå denne tilstanden finner Iberg i et begrep om distanse: "Når det vulgære blir herlig ironi, vold blir iscenesettelse, og sladder betyr å nyte det lave som bad taste blant dannede mennesker, har vi imidlertid funnet nøkkelen til den globale kulhetsideologien, nemlig distanse." Konsekvensen av distanseperspektivet er visstnok dramatisk idet det reduserer "mennesker, handlinger, ulykker og gleder til 'ting'."
Bloggen oppdages av stadig flere. Dessverre i tiltakende grad også av søppelsendere, som gjør sitt ytterste for å spre møkka si som kommentarer til innleggene i bloggen. Til nå har vi hatt fri publisering av kommentarer kombinert med søppelfilter. Dette har virket greit så langt, men ikke lenger. Sterkere filter fører til at seriøse kommentatorers ytringer havner i søpla.
Derfor: Heretter må du autoriseres som kommentator for å få kommentarer på lufta. Det gjøres ved å opprette en TypeKey Identity. Denne kan også brukes i andre blogger som har samme funksjon innstallert. Kommentering krever etter dette en kjapp innlogging. TypeKey Identity lager du her.
Strever du med frasparket? Er det vanskelig å komme i gang med skriving og kreativitet? Ta noen minutter og se på denne!
Det utdanningsvitenskapelige fakultet markedsfører seg selv på Åpen dag - for elever i den videregående skole - som et fakultet for læring, under merkelappen Guru.
Det står en del interessante spørsmål om læring som skal appellere til mulige studenter. Men er det riktig å redusere vårt fakultets virksomhet til å omtales som læring? Hva skjer med humaniorastudier når dette er overskriften? Er det OK når alt annet vi arbeider med blir underkategorier til læring? Bør vi kanskje insistere på at det står læring og danning?
I Morgenbladet i dag tar Rune Slagstad til orde for at profesjonsutdanningene bør ut av Universitetet i Oslo (UiO). UiO bør bli landets eneste eliteuniversitet med vekt på forskning i humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Høyskolen i Oslo bør gjøres om til profesjonsuniversitet og overta utdanningen av prester, jurister, lærere, leger og medievitere, mener Slagstad.
Utvalgsleder Steinar Stjernø bifaller Slagstads forslag og hiver det obligatoriske lokaliseringsspørsmålet opp i lufta umiddelbart: UiO og HiO bør bytte plass! Forskningsuniversitetet bør til Bislett mens profesjonsutdanningene inntar Blindern, foreslår Stjernø.
- Det forslaget er en ballong det bare er å skyte ned med en gang, repliserer rektor Ellingsrud...
Av Nina Volckmar, førsteamanuensis NTNU
Kunnskapsdepartementet la kort tid før jul fram St. meld. nr. 16 … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Den slår fast at det norske utdanningssystemet til tross for sin uttalte målsetting gjennom hele etterkrigstiden om å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene, fremdeles reproduserer og kanskje til og med forsterker de sosiale forskjellene elevene kommer til skolen med. Det er vel 30 år siden Gudmund Hernes og Knud Knudsen kom til samme konklusjon i NOU 1976: 46 Levekårsundersøkelsen. Utdanning og ulikhet.
Continue reading "Sosial utjevning gjennom resultatkontroll" »
LO-leder Gerd-Liv Valla hevder at Ingunn Yssens beskrivelser av LO-lederens lederstil og personalhåndtering ikke har rot i virkeligheten. Det samme uttrykket bruker Dagblad-redaktør Anne Aasheim i dag i en kommentar til Klassekampens oppslag om Dagbladets opplagstall. Det er som kjent mye rot i virkeligheten, særlig etter at den viste seg som en konstruksjon med heller tvilsom ontologisk status. Når det kommer til historiefortelling - særlig om andres erfaringer og opplevelser, bør en kanskje være noe varsom med å påberope seg rotfeste i selveste virkeligheten. Selv såvidt håndfaste saker som opplagstall har en tendens til å ende opp i assorterte narrativer med ymse slagside. Følg med når de offisielle opplagstallene kommer om ikke lenge! Selv tall må tolkes.
Nettstedet MercatorNet presenterer denne uken "sannsynligvis vår tids mest overbevisende etiske teori" - Utilitarismen. Artikkelen er ment å gi en innføring i og et overblikk over utilitaristisk tenkning. Hvordan forfatteren hånderer og forklarer det utilitaristiske grunnprinsipp - av Jeremy Bentham formulert som den største mulige lykken til det største mulige antall mennesker - i forhold til verdens tilstand idag får stå for dennes regning.
Følgende leserinnlegg trykkes - har jeg blitt lovet - i Klassekampen fredag 5. 1. Det kan, hvis man vil, leses som en respons på A.O. Telhaugs etterlysning i samme avis, tirsdag 3. jan., etter svar fra pedagogikkens venstreside i debatten han prøver å reise med jevne mellomrom (selv om jeg skrev innlegget før Telhaugs kronikk kom). I kronikken står det bl.a. at den "hegemoniske pedagogikken" er slapp, preget av "bløt kynisme", og har sviktet de svake elevene (en Bernstein-inspirert kritikk, ser det ut for).
Elevene som skolens målestokk
I KK den 27. desember har Lars Olle Engaas et interessant debattinnlegg under tittelen «Pedagogisk mishandling», der har prøver å plassere filosof Arne Johan Vetlesen som en pedagogisk konservativ, borgerlig elitist. Vetlesen kan svare for seg selv, og jeg går ikke inn på diskusjonen mellom disse to. Det som interesserer meg i Engaas’ innlegg er det positive program han selv foreslår for skolen, som har en umiskjennelig gjenklang fra skoledebatten på 1970-tallet. Innlegget byr derfor på en anledning til å komme med noen generelle betraktninger om radikal pedagogisk praksis. Det er nemlig ingen lenger, i de pedagogiske fagmiljøene, som snakker om at pedagogikkens mål skal være samfunnsforandring. Å si noe slikt vil være en billett til historiens skraphaug, et sted Engaas også nevner. I den grad pedagogikken er samfunnsorientert i dag, strekker den seg kun til å spørre «hvordan kan vi leve sammen, med våre kulturelle forskjeller?». Den er integrerende, men ikke radikal. Derfor er det både forfriskende og betimelig at Engaas kobler skolen til reproduksjon av kapitalistiske strukturer. Men spørsmålet er om ikke den medisin han foreskriver, likevel bidrar til å holde pasienten syk.
Jon Elsters mening om norsk forskning har omsider også nådd NRK. På morgennyhetene i dag oppgis pedagogisk forskning igjen som eksempel på verdiløs forskning - i godt selskap med litteraturvitenskap. Det er skattebetalerne som får svi, får vi vite.
Gudmund Hernes holdt Helga Eng-forelesningen i forbindelse med det Utdanningsvitenskapelige fakultets 10-års jubileum. Der var det så ymse, noe klokt og mye kjent og enkelt. Det som slo meg mest, er Hernes' samfunnsvitenskapelige tro på at samfunnet er noe som kan styres, og i prinsippet gripes med forståelsen. Dette vitner om en farlig naivitet.
Continue reading "Én mann, én skole - eller: kan samfunnet styres?" »
Morgenbladet trykker i dag flere innlegg i diskusjonen som Jon Elster dro i gang om norsk forskning generelt og pedagogisk forskning spesielt - og om franske teoretikere. Anders Fjeld trekker opp spørsmålet om talerens autoritet i sitt innlegg Elsters teater. Elegant gjort.
Birgit Brock-Utne går mer rett på sak og nagler kollega Arild Tjeldvoll opp som taler uten autoritet. "Arild Tjeldvoll gjør ikke noe for å bygge opp det institutt han vitterlig er ansatt ved og mangler slik enhver troverdighet når han kritiserer oss som deltar i forskningsgrupper og leder store og mangeårige forskningsprosjekt", skriver Brock-Utne i artikkelen Å skite i eget reir og i andres.
Se også Bjørg Gundems innlegg Telhaugs ensidighet
Jeg har nylig hatt den store glede av å oppdage J.F. Herbarts pedagogiske filosofi, i forbindelse med et par forelesninger om danning og oppdragelse jeg har holdt. Herbart har veldig mye klokt å si, ikke minst var det tilfredsstillende at han står midt i det pedagogiske feltet av kompleksitet og indeterminasjon, moralitet og ansvar.
Diskusjonen om Læringslabens faglige virksomhet og rolle i norsk skole fortsetter. Post.doc. Camilla Schreiner ved Naturfagsenteret UiO har vurdert Læringslabens rapport nr 17/06. I artikkelen En fagkritikk av Læringslaben går hun i dag detaljert til verks, og lesningen må kunne sies å bygge opp uder Sjøbergs kritikk. Vi skylder vel å gjøre oppmerksom på at Sjøberg og Schreiner har publisert faglige arbeider sammen - uten at det trenger å gjøre kritikken mindre berettiget.
Helge Ole Bergesen skriver i forbindelse med sin nye bok Kampen om Kunnskapsskolen, en artikkel i siste nummer av Samtiden der han redegjør for prosessen i utvikling av ny læreplan for den norske skolen. I til dels dramatiske vendinger forteller han hvordan kampen om skolen er vunnet, ikke bare ideologisk men også fornuftsmessig.
Stipendiat Janicke Heldal Stray ved Pedagogisk forskningsinstitutt mener det er verdt å merke seg at Bergesen bruker uttrykk som ”kampen om virkeligheten (var) langt på vei vunnet”. Hun mener Bergesen viser hvordan statsråd Clemet og han selv systematisk har fremstilt en virkelighet fremfor alternative virkelighetsforståelser, og den virkelighetsforståelsen som nå er dominerende i norsk skolepolitikk formuleres i Stortingsmeldingen Kultur for læring.
UiO, Civita og Universitetsforlaget inviterer til bokseminar i forbindelse med utgivelsen av tidligere statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesens bok Kampen om kunnskapssksolen.
Last ned invitasjon her: Download file
Jurgen Habermas ble i høst tildelt Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen. Og i takketalen for tildelingen av denne prisen lanserer Habermas tanken om innvandring som nøkkelen til europeisk enhet. Talen kan lese i Kölner Stadtanzeiger.
I Morgenbladet 17.-23. november skriver Alfred Oftedal Telhaug i et tilsvar til Løvlies innlegg uken før noe som virker merkelig:
"Når [Løvlie] viser til 'den såkalte Evalueringskomiteen' fra 2004, så påkaller han jo ikke annet enn uttalelser fra sympatiserende kamerater". Første merkverdighet: Telhaug indikerer, ved å sette anførselstegn rundt 'den såkalte Evalueringskomiteen' at Løvlie er ironisk overfor tituleringen, ved å bruke anførselstegnene som hermetegn (det som på engelsk kalles "scare quotes"). Mens jeg forstår passasjen kun som en saksopplysning om hvilken instans det her var snakk om. Har ikke Telhaug forstått teksten han kritiserer?
Andre del av Telhaugs kommentar - som framstiller seg som en avvisning av Løvlies innlegg en bloc - er mer alvorlig, ved å hevde at Løvlies innlegg bare pynter på virkeligheten ved hjelp av (inhabile) kollegers uttalelser om tilstanden pedagogisk forskning. Da begynner jeg å lure på om Telhaug i det hele tatt har lest innlegget han kritiserer, eller om han kastet seg over skrivemaskinen litt for hurtig. For Løvlie sier jo nettopp - mot Tjeldvoll! - at det ikke står så godt til med den pedagogiske forskningen som man kunne ønske, i hvert fall på enkelte områder.
I kronikken Det innestengte demokratiet skriver Per Wirten - redaktør for tidsskriftet Arena - at alt er blitt globalisert. Alt bortsett fra demokratiet. Derfor vil kampen om og for demokratiet i tiden fremover måtte være internasjonal.
Har familiens læringsmottager fått ranselpost med hjem fra gruppens kunnskapsleverandør, spør Aftenposten i en ingress i dag. Hvilket skal være utlagt: Har eleven fått melding med hjem?
Førstelektor Kirsten Sivesind tar debatten professor Svein Sjøberg startet med kronikken Hva kan vi lære av Læringslabben? videre. Sjøberg kritiserte mangelen på kvalifisert forskning i det hyppig brukte firmaet Læringslabens rapporter om norsk skole. Han kritiserte også Utdanningsdirektoratet for ukritisk bruk av Læringslabens tjenester.
I artikkelen Hvem styrer skolen? hevder Kirsten Sivesind at vi er i ferd med å endre prinsippene for hvordan skolen skal styres. Hun mener debatten Sjøberg reiser er viktig fordi den diskuterer forholdet mellom forskning og konsulentvirksomhet, og fordi den utfordrer til diskusjon om hvem som skal være styringsagenter i utdanningssamfunnet.
Sjøbergs kritikk av Læringslaben nådde både Dagsrevyen og NRKs nettider onsdag 11. november.
Les Læringslabens Jarl Inge Wærness og Yngve Lindvigs svar til Sjøberg her og Utdanningsdirektoratets direktører Hege Nilssen og Anne-Berit Kavlis respons her
Kunnskapsløftet er en påminnelse til det pedagogiske fagmiljøet om at man ikke oppnår noe ved å sove i timene, skrev stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Janicke Heldal Stray, i en kronikk som ble trykket i Morgenbladet i august. Den er aktuell fortsatt.
Les kronikken her: Kunnskap, løfter og løft
Deborah W. Meier - New York University's Steinhardt School of Education - oppfordrer i foredraget Undermining Democracy intellektuelle og praktiserende lærere til sammen å diskutere utdanningsspørsmål. Og oppfordringen er konkret rettet: vi kan ikke misbruke den muligheten skole og utdanning representerer til å videreføre demokratiske idealer, skriver Meier.
I et intervju i Morgenbladet i forrige uke uttalte Jon Elster og Arild Tjeldvoll seg begge sterkt kritisk om pedagogisk forskning, og særlig om den som drives på Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) ved Universitetet i Oslo. Professor ved PFI, Lars Løvlie, svarer dem begge i et innlegg i Morgenbladet i dag:
I artikkelen The Trouble with Tolerance drøfter litteraturteoretikeren Stanley Fish i hvilken grad privatisering og essensialisering av ulikhet/forskjellighet forhindrer politiske og sosiale løsninger på de problemene ulikhet representerer lokalt og globalt. Artikkelen står i The Chronicle of Higher Education
Verken de sekulære eller de katolske universitetene i USA er universiteter lenger, hevder filosofen Alasdair MacIntyre i en artikkel i magasinet Commonweal . Både forskningen og undervisningen er fragmentert. Spesialisering og uoverstigelig oppsplitting i fag og disipliner tvinger studentene til å foreta valg de ikke har forutsetninger for å kunne ta, hevder MacIntyre. Artikkelen The End of Education. The Fragmentation of the American University etterspør en gammel kjenning, nemlig et begrep om en høyere allmenndanning, både ved universitetene og i offentligheten. Da må både læreplaner og struktur ved universitetene endres, skriver MacIntyre.
Alasdair MacIntyre underviser i filosofi ved the University of Notre Dame, Indiana, USA.