"Det er litt av et paradoks at det offentlige norske skolevesenet, som betrakter hjemmeskole nærmest som et halvkriminelt overgrep, nå langt på vei baserer seg på hjemmeundervisning", skriver forfatteren Kaj Skagen i et velskrevet og tankevekkende essay i siste nummer av Morgenbladet. Temaet for essayet er den norske ungdomsskolen, og Skagen gjør seg sine refleksjoner ut fra erfaringen som far.
Avisa Klassekampen gir spalteplass til en diskusjon om heldagsskolen. Avisas spaltist Linn Stalsberg og førsteamanuensis i pedagogikk Christian Beck (PFI) har publisert kritiske innlegg. Becks kronikk kan lastes ned her: Download file
I dag intervjues forskergruppas Trude Evenshaug. Se her.
Stipendiatstilling tilknyttet forskergruppa Humaniorastudier i pedagogikk er utlyst innen feltet nyere norsk utdanningshistorie. Se her. Søknadsfristen er 26. juni.
NTNU utlyser forøvrig en stipendiatstilling i pedagogisk filosofi. Søknadsfrist 1. august.
I Morgenbladet i dag tar Rune Slagstad til orde for at profesjonsutdanningene bør ut av Universitetet i Oslo (UiO). UiO bør bli landets eneste eliteuniversitet med vekt på forskning i humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Høyskolen i Oslo bør gjøres om til profesjonsuniversitet og overta utdanningen av prester, jurister, lærere, leger og medievitere, mener Slagstad.
Utvalgsleder Steinar Stjernø bifaller Slagstads forslag og hiver det obligatoriske lokaliseringsspørsmålet opp i lufta umiddelbart: UiO og HiO bør bytte plass! Forskningsuniversitetet bør til Bislett mens profesjonsutdanningene inntar Blindern, foreslår Stjernø.
- Det forslaget er en ballong det bare er å skyte ned med en gang, repliserer rektor Ellingsrud...
Av Nina Volckmar, førsteamanuensis NTNU
Kunnskapsdepartementet la kort tid før jul fram St. meld. nr. 16 … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Den slår fast at det norske utdanningssystemet til tross for sin uttalte målsetting gjennom hele etterkrigstiden om å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene, fremdeles reproduserer og kanskje til og med forsterker de sosiale forskjellene elevene kommer til skolen med. Det er vel 30 år siden Gudmund Hernes og Knud Knudsen kom til samme konklusjon i NOU 1976: 46 Levekårsundersøkelsen. Utdanning og ulikhet.
Continue reading "Sosial utjevning gjennom resultatkontroll" »
Utvalget som vurderer skolens formålsparagraf, legger i dag fram fire foreløpige forslag til diskusjon. To for skolen og to for barnehagen. I det ene forslaget til ny formålsparagraf for skolen, heter det at opplæringen skal bygge på verdier "frå kristen og humanistisk tradisjon". I det andre forslaget er disse signalordene ute. Det er også andre interessante forskjeller på forslagene. Utvalget som ledes av Universitetet i Oslos viserektor, Inga Bostad, ferdigstiller sin innstilling i juni 2007.
Følgende leserinnlegg trykkes - har jeg blitt lovet - i Klassekampen fredag 5. 1. Det kan, hvis man vil, leses som en respons på A.O. Telhaugs etterlysning i samme avis, tirsdag 3. jan., etter svar fra pedagogikkens venstreside i debatten han prøver å reise med jevne mellomrom (selv om jeg skrev innlegget før Telhaugs kronikk kom). I kronikken står det bl.a. at den "hegemoniske pedagogikken" er slapp, preget av "bløt kynisme", og har sviktet de svake elevene (en Bernstein-inspirert kritikk, ser det ut for).
Elevene som skolens målestokk
I KK den 27. desember har Lars Olle Engaas et interessant debattinnlegg under tittelen «Pedagogisk mishandling», der har prøver å plassere filosof Arne Johan Vetlesen som en pedagogisk konservativ, borgerlig elitist. Vetlesen kan svare for seg selv, og jeg går ikke inn på diskusjonen mellom disse to. Det som interesserer meg i Engaas’ innlegg er det positive program han selv foreslår for skolen, som har en umiskjennelig gjenklang fra skoledebatten på 1970-tallet. Innlegget byr derfor på en anledning til å komme med noen generelle betraktninger om radikal pedagogisk praksis. Det er nemlig ingen lenger, i de pedagogiske fagmiljøene, som snakker om at pedagogikkens mål skal være samfunnsforandring. Å si noe slikt vil være en billett til historiens skraphaug, et sted Engaas også nevner. I den grad pedagogikken er samfunnsorientert i dag, strekker den seg kun til å spørre «hvordan kan vi leve sammen, med våre kulturelle forskjeller?». Den er integrerende, men ikke radikal. Derfor er det både forfriskende og betimelig at Engaas kobler skolen til reproduksjon av kapitalistiske strukturer. Men spørsmålet er om ikke den medisin han foreskriver, likevel bidrar til å holde pasienten syk.
Helge Ole Bergesen skriver i forbindelse med sin nye bok Kampen om Kunnskapsskolen, en artikkel i siste nummer av Samtiden der han redegjør for prosessen i utvikling av ny læreplan for den norske skolen. I til dels dramatiske vendinger forteller han hvordan kampen om skolen er vunnet, ikke bare ideologisk men også fornuftsmessig.
Stipendiat Janicke Heldal Stray ved Pedagogisk forskningsinstitutt mener det er verdt å merke seg at Bergesen bruker uttrykk som ”kampen om virkeligheten (var) langt på vei vunnet”. Hun mener Bergesen viser hvordan statsråd Clemet og han selv systematisk har fremstilt en virkelighet fremfor alternative virkelighetsforståelser, og den virkelighetsforståelsen som nå er dominerende i norsk skolepolitikk formuleres i Stortingsmeldingen Kultur for læring.
UiO, Civita og Universitetsforlaget inviterer til bokseminar i forbindelse med utgivelsen av tidligere statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Ole Bergesens bok Kampen om kunnskapssksolen.
Last ned invitasjon her: Download file
Monthly Review anmelder Peter McLarens siste bok Rage and Hope: Interviews with Peter McLaren on War, Imperialism and Critical Pedagogy. Derfra sakser vi: "In his latest book, McLaren continues to serve as a powerful antidote to the notion that a Marxist analysis belongs in the dustbin of history. As the subtitle of his book suggests, his topics of discussion are wide-ranging."
McLaren er professor ved Graduate School of Education and Information, University of California, LA.
I Morgenbladet 17.-23. november skriver Alfred Oftedal Telhaug i et tilsvar til Løvlies innlegg uken før noe som virker merkelig:
"Når [Løvlie] viser til 'den såkalte Evalueringskomiteen' fra 2004, så påkaller han jo ikke annet enn uttalelser fra sympatiserende kamerater". Første merkverdighet: Telhaug indikerer, ved å sette anførselstegn rundt 'den såkalte Evalueringskomiteen' at Løvlie er ironisk overfor tituleringen, ved å bruke anførselstegnene som hermetegn (det som på engelsk kalles "scare quotes"). Mens jeg forstår passasjen kun som en saksopplysning om hvilken instans det her var snakk om. Har ikke Telhaug forstått teksten han kritiserer?
Andre del av Telhaugs kommentar - som framstiller seg som en avvisning av Løvlies innlegg en bloc - er mer alvorlig, ved å hevde at Løvlies innlegg bare pynter på virkeligheten ved hjelp av (inhabile) kollegers uttalelser om tilstanden pedagogisk forskning. Da begynner jeg å lure på om Telhaug i det hele tatt har lest innlegget han kritiserer, eller om han kastet seg over skrivemaskinen litt for hurtig. For Løvlie sier jo nettopp - mot Tjeldvoll! - at det ikke står så godt til med den pedagogiske forskningen som man kunne ønske, i hvert fall på enkelte områder.
Har familiens læringsmottager fått ranselpost med hjem fra gruppens kunnskapsleverandør, spør Aftenposten i en ingress i dag. Hvilket skal være utlagt: Har eleven fått melding med hjem?
Førstelektor Kirsten Sivesind tar debatten professor Svein Sjøberg startet med kronikken Hva kan vi lære av Læringslabben? videre. Sjøberg kritiserte mangelen på kvalifisert forskning i det hyppig brukte firmaet Læringslabens rapporter om norsk skole. Han kritiserte også Utdanningsdirektoratet for ukritisk bruk av Læringslabens tjenester.
I artikkelen Hvem styrer skolen? hevder Kirsten Sivesind at vi er i ferd med å endre prinsippene for hvordan skolen skal styres. Hun mener debatten Sjøberg reiser er viktig fordi den diskuterer forholdet mellom forskning og konsulentvirksomhet, og fordi den utfordrer til diskusjon om hvem som skal være styringsagenter i utdanningssamfunnet.
Sjøbergs kritikk av Læringslaben nådde både Dagsrevyen og NRKs nettider onsdag 11. november.
Les Læringslabens Jarl Inge Wærness og Yngve Lindvigs svar til Sjøberg her og Utdanningsdirektoratets direktører Hege Nilssen og Anne-Berit Kavlis respons her
Kunnskapsløftet er en påminnelse til det pedagogiske fagmiljøet om at man ikke oppnår noe ved å sove i timene, skrev stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Janicke Heldal Stray, i en kronikk som ble trykket i Morgenbladet i august. Den er aktuell fortsatt.
Les kronikken her: Kunnskap, løfter og løft
Deborah W. Meier - New York University's Steinhardt School of Education - oppfordrer i foredraget Undermining Democracy intellektuelle og praktiserende lærere til sammen å diskutere utdanningsspørsmål. Og oppfordringen er konkret rettet: vi kan ikke misbruke den muligheten skole og utdanning representerer til å videreføre demokratiske idealer, skriver Meier.
I artikkelen The Trouble with Tolerance drøfter litteraturteoretikeren Stanley Fish i hvilken grad privatisering og essensialisering av ulikhet/forskjellighet forhindrer politiske og sosiale løsninger på de problemene ulikhet representerer lokalt og globalt. Artikkelen står i The Chronicle of Higher Education
Verken de sekulære eller de katolske universitetene i USA er universiteter lenger, hevder filosofen Alasdair MacIntyre i en artikkel i magasinet Commonweal . Både forskningen og undervisningen er fragmentert. Spesialisering og uoverstigelig oppsplitting i fag og disipliner tvinger studentene til å foreta valg de ikke har forutsetninger for å kunne ta, hevder MacIntyre. Artikkelen The End of Education. The Fragmentation of the American University etterspør en gammel kjenning, nemlig et begrep om en høyere allmenndanning, både ved universitetene og i offentligheten. Da må både læreplaner og struktur ved universitetene endres, skriver MacIntyre.
Alasdair MacIntyre underviser i filosofi ved the University of Notre Dame, Indiana, USA.