Stortinget > Referater > Møte 9.11.05 > Sak nr. 4

Møte onsdag den 9. november kl. 10 2005 (2005-2006)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.

Sak nr. 4

Ordinær spørretime

TALERE:

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

Endringene var som følger:

Spørsmål 3, fra representanten Siri A Meling til utenriksministeren, vil bli tatt opp av Finn Martin Vallersnes.

Spørsmålene 13 og 14, fra henholdsvis representantene Line Henriette Holten Hjemdal og Martin Engeset til nærings- og handelsministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 4.

Spørsmål 21, fra representanten Jan Arild Ellingsen til justisministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål 22, fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av justisministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra kommunal- og regionalministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1



Video Hans Olav Syversen (KrF) [11.46.50] : Det blir en overgang til de nære ting, men det regner jeg med at kommunalministeren ikke har noe imot.

«Under kapittelet By og land i Soria Moria-erklæringen heter det: «Regjeringen vil gjennomføre tiltak for områder i storbyene som har særlige utfordringer, slik som Groruddalen i Oslo.»

Vil Regjeringen fremme en egen sak som omhandler satsing i Groruddalen?»


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

Video Statsråd Åslaug Haga [11.47.31] : Regjeringa vil føre en offensiv politikk for byene våre for å utvikle byenes fortrinn, kvaliteter og muligheter. Enkelte områder har særlige miljømessige og sosiale utfordringer, og Regjeringa vil gjennomføre tiltak for å bedre situasjonen i slike områder. Groruddalen er et område med stor variasjon og mange kvaliteter, men området har også en rekke utfordringer. Deler av dalen er belastet med miljøproblemer som forurensing, lite tilrettelegging for myke trafikanter og mye trafikk. Groruddalen er flerkulturell, noe som er en ressurs, men som også kan kreve en egen politisk innfallsvinkel. Enkelte områder har også hatt en negativ levekårsutvikling, og dette kan forsterkes ytterligere av ensidig boligmasse, mangel på møteplasser, kulturelle tilbud og servicetilbud. Jeg må likevel få presisere at dette på langt nær gjelder alle deler av dalen. Det er også viktig å peke på at også andre områder har utfordringer, og at Groruddalen ikke står i en særklasse med større utfordringer enn andre områder på alle felter.

Regjeringa vil utrede nærmere hvordan det bør satses i Groruddalen og andre områder med særskilte utfordringer. Vi ønsker bl.a å videreføre erfaringene fra Handlingsprogrammet for Oslo indre øst og det gode samarbeidet som en der har hatt med Oslo kommune. Regjeringa kommer til å legge fram en egen hovedstadsmelding. Vi vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av hvordan denne saken skal følges opp i meldinga.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [11]

VideoHans Olav Syversen (KrF) [11.49.23] : Takk for svaret!

Jeg er enig med statsråden i at ikke alle områder i Groruddalen har særskilte utfordringer. Det er mange gode boområder også i Groruddalen. Men som statsråden også var inne på, har deler av dalen særskilte utfordringer.

Så var statsråden innom indre øst-satsingen, som nå går mot sin avslutning, et tiårig samarbeid mellom stat og kommune. Kan jeg forstå statsråden dit hen at hun ser for seg at det vil bli en oppfølging av det tiårige samarbeidet, men nå med vekt på Groruddalen, eventuelt andre områder i Oslo by som står overfor noenlunde de samme utfordringene?


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

VideoStatsråd Åslaug Haga [11.50.13] : Den forståelsen som representanten Syversen har, er helt korrekt. Vi nærmer oss nå avslutningen av Handlingsprogrammet for Oslo indre øst - et program som vi oppfatter som meget vellykket. Jeg sier ikke at det ikke vil være utfordringer også i den bydelen framover, men vi ser det som naturlig at vi nå trekker på de erfaringene som vi har gjort i Oslo indre øst, og på Handlingsprogrammet for Oslo indre øst, og prøver å anvende noe av den erfaringen og kunnskapen vi har, også på Groruddalen.

Det er ikke nødvendigvis noen automatisk overføring her, men vi har med oss noe erfaring som vi mener er anvendbar i en viss forstand. Derfor vil vi ta initiativ overfor Oslo kommune, slik at vi kan komme inn i den gode dialogen med Oslo kommune om Groruddalen, som jeg opplever man har hatt gjennom disse åra når det gjelder Oslo indre øst.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [11]

VideoHans Olav Syversen (KrF) [11.51.12] : Takk for svaret!

Da forstår jeg svaret slik, og det vil jeg bare be om en bekreftelse på, at det nærmere opplegget for hvordan denne satsingen skal skje, vil Stortinget få seg forelagt i en egen hovedstadsmelding.

VideoStatsråd Åslaug Haga [11.51.26] : Det er en korrekt forståelse. Det kan hende at vi ønsker å komme tilbake til Stortinget med noe før det, men jeg er innstilt på at hovedstadsmeldinga skal komme så raskt som mulig. Vi vil i hvert fall få anledning til å drøfte dette i hovedstadsmeldinga.

Det har allerede vært en god del tenkning omkring hvordan en kan tilnærme seg utfordringene i Groruddalen. Det har bl.a samferdselsministeren vært inne på. Det ligger derfor allerede en del tankearbeid der. Vi vil sjølsagt bygge videre på det, men utvide med et mer helhetlig program enn det bl.a samferdselsministeren så for seg, som var veldig rettet inn mot det samferdselspolitiske området. Så vi går inn i en dialog med Oslo kommune og håper å få til et bredt program, og vi kommer tilbake til Stortinget seinest i hovedstadsmeldinga.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [11]

Spørsmål 2



Video Kari Lise Holmberg (H) [11.52.35] : Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Etter anmodning fra de parlamentariske lederne fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble avtaleinngåelsen om evalueringen av dagens fylkeskommune avlyst rett før regjeringsskiftet.

Vil statsråden ta opp igjen dette arbeidet og gjennomføre den planlagte evalueringen av fylkeskommunen?»


[Neste innlegg av Kari Lise Holmberg]

Video Statsråd Åslaug Haga [11.53.15] : Dagens fylkeskommune er under press, og debatten om et framtidig regionalt nivå har pågått i svært lang tid. Det foreligger en rekke utredninger fra de siste åra hvor temaet har vært forvaltningsstruktur og ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. Jeg kan nevne Oppgavefordelingsutvalget, Effektutvalget, Distriktskommisjonen og ikke minst det arbeidet som har vært gjort innenfor rammen av KS, og de utredningene som ligger der. Alle disse utvalgene har vært samstemte i sin konklusjon, nemlig at vi trenger et sterkt folkevalgt mellomnivå i det offentlige forvaltningssystemet.

Regjeringa er derfor av den oppfatning at vi har tilstrekkelig grunnlag for å treffe en beslutning om at det skal være tre folkevalgte nivåer i Norge, og i Soria Moria-erklæringen definerte vi helt klart at Regjeringa ønsker at det skal være tre forvaltningsnivåer. Regjeringa mener derfor at det er sløsing med ressurser å iverksette en bred og forskningsbasert evaluering av dagens fylkeskommune. Det er i stedet på høy tid å vise handlekraft og fatte de beslutninger som er nødvendige for å få gjennomført en regionreform.

Det vil framover sikkert bli en opphetet debatt om bl.a framtidig regioninndeling. Dette verken kan eller skal hindre oss politikere fra å ta ansvar for at det raskt fattes beslutninger i spørsmålet om framtidige regioner. Regjeringa vil med andre ord prioritere en rask, men god og forsvarlig framdrift av regionreformen.

I forbindelse med det kommende meldingsarbeidet om regionreform vil jeg vurdere hvorvidt det på noen enkeltområder kan være aktuelt å innhente ytterligere kunnskap, og jeg utelukker ikke at det kan være et behov vi erfarer ligger der. Så jeg vil altså ikke utelukke at enkelte avgrensede problemstillinger som også var skissert i det utarbeidede konkurransegrunnlaget for evaluering av dagens fylkekommune, kan bli nærmere belyst gjennom eksterne utredninger. Men en bred evaluering ser vi ikke behov for.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [11]

VideoKari Lise Holmberg (H) [11.55.58] : Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er godt kjent med hva som står i Soria Moria-erklæringen om tre forvaltningsnivåer. Jeg synes likevel det er forunderlig, og jeg stiller meg spørrende til noe av det som det blir gitt uttrykk for fra kommunalministerens side. Vi får altså ikke anledning til å ta debatten om to eller tre nivåer.

For det første velger regjeringspartiene med åpne øyne å avstå fra å skaffe seg mer eksakt kunnskap om hvordan dagens fylkeskommune løser sine oppgaver, for det var det mandatet var, å se på hvordan de tre nivåene i dag løser sine oppgaver.

For det andre synes jeg det er underlig at kommunalministeren sier stopp og mener at en har kunnskap nok. Men en har altså hentet inn anbud for mer kvalifisert viten bl.a om fylkekommunens legitimitet.

For det tredje ligger det klart i mandatet at man skal basere seg på de tre nivåene.

Er det slik at kommunalministeren velger å lukke øynene av frykt for eventuelle negative resultater av en evaluering? Kan det være mulig at man ikke tør å ta en åpen diskusjon om noe så viktig som antall forvaltningsnivåer?


[Neste innlegg av Kari Lise Holmberg]

Presidenten: Presidenten ber både spørrer og svarer, særlig spørrer, om å følge med på klokken til høyre på talerstolen. Når klokken viser 00.00, er taletiden over.

Video Statsråd Åslaug Haga [11.57.30] : Spørsmålet om hvor mange forvaltningsnivåer vi skal ha i Norge, har vært diskutert svært lenge. Det er ingen tvil om at det er uenighet mellom partiene om hvorvidt vi skal ha to eller tre forvaltningsnivåer.

Når det gjelder de tre partiene som nå sitter i regjering, er ikke vi i tvil om hva det er klokt å ha av forvaltningsnivåer. Vi mener at vi skal ha tre forvaltningsnivåer. Det mener vi er meget godt dokumentert gjennom alt det utredningsarbeidet som har vært gjennomført i de seinere åra. Oppgavefordelingsutvalget, Effektutvalget, Distriktskommisjonen, KS' arbeid - alt dette underbygger at det er klokt å ha tre forvaltningsnivåer, og derfor tar vi det som utgangspunkt.

Jeg tror ikke vi kommer noe lenger i disse diskusjonene. Nå er tida kommet for handling, og den handlingen ønsker vi å omsette til praktisk politikk, med utgangspunkt i tre forvaltningsnivåer.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [11]

VideoKari Lise Holmberg (H) [11.58.39] : Alt ved begynnelsen av forrige stortingsperiode var det klart at det skulle foretas en evaluering av fylkeskommunen. Den prosessen som så langt er gjennomført, har en klar basis i et flertall på Stortinget. Mange selskaper har dessuten nedlagt betydelige ressurser i forarbeidet til denne evalueringen.

Er ikke kommunalministeren redd for at man undergraver både tilliten til demokratiet og respekten for andres arbeid, når en velger å se bort fra både vedtak og påbegynt arbeid?

VideoStatsråd Åslaug Haga [11.59.11] : Regjeringa skal bygge det som måtte bli det endelige resultatet når det gjelder forvaltningsstruktur, også på regionnivå, på kunnskap, og vi mener at vi har et godt kunnskapsnivå allerede i dag for å mene noe om at det er klokt å ha tre forvaltningsnivåer.

Så har jeg sagt at jeg utelukker ikke at vi kan komme til å se på enkelte sider av virksomheten til fylkeskommunene, men den brede gjennomgangen som en ble forespeilet i dette utredningsarbeidet, mener vi det ikke er grunnlag for. Vi mener snarere at det å sette i gang det brede utredningsarbeidet vil være sløsing med offentlige ressurser. Er det noe vi ikke ønsker oss, så er det at vi skal kaste bort offentlige penger på noe som i utgangspunktet er unødvendig, og som til dels allerede er gjennomført.

Presidenten: Vi går da over til spørsmål 22.

Spørsmål 22

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten André Oktay Dahl til justisministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av justisministeren, som er bortreist.



Video André Oktay Dahl (H) [12.00.27] : Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Den senere tiden har det i media fremkommet påstander om uheldig praksis knyttet til utstedelse av nødpass, og at polititjenestemenn har formidlet disse videre til kriminelle miljøer.

Kan statsråden redegjøre for omfanget av utstedelse av nødpass og utviklingen av praksis de senere årene, og for hvilke tiltak statsråden vil iverksette for å sikre at slike pass ikke kommer i hendene på kriminelle?»


[Neste innlegg av André Oktay Dahl]

Video Statsråd Åslaug Haga [12.01.04] : La meg først si at jeg ikke kan kommentere ytterligere den underliggende saken som spørsmålet refererer til, ettersom etterforskning nå pågår.

Når det gjelder omfanget av nødpass, utstedes det om lag 40.000 nødpass pr. år. Innføringen av maskinlesbare pass fra 2004 med lengre produksjonstid enn tidligere har ført til en økning av passøkere som møter for seint på passkontoret i forhold til produksjonstida. Dette har gitt en økning i utstedelse av nødpass.

Nødpass utstedes fortsatt for hånd på uutfylt blankett, såkalt passbok. Kontrollen med at nødpass ikke blir utstedt til feil person, eller at blankettene havner hos uvedkommende, ligger hos passmyndighetene, dvs. landets politistasjoner samt norske utenriksstasjoner. I noen tilfeller utstedes nødpass også av norsk honorær konsul eller et annet nordisk lands utenriksstasjon hvor Norge ikke er representert. Samtlige av disse myndighetene har en beholdning av passblanketter. Kontrollen ligger i dag i at det føres et regnskap over utfylte passblanketter, og at disse sikres mot bl.a tyveri. Kontrollen av at nødpasset utleveres til rett person, ligger i den administrative kontrollen hos de utstedende myndigheter, dvs. politistasjoner eller utenriksstasjonene.

Dagens utstedelse av ordinære pass innebærer en omfattende prosess som involverer flere personer enn tidligere. Dette innebærer en større grad av kontroll, og rutiner i produksjonsprosessen vil hindre at pass utstedes til feil person.

En eventuell innføring av nødpass med maskinlesbar tekst og biometri vil kunne underbygge en sikrere forvaltning av nødpass. Nødpass med maskinlesbar tekst og biometri er allerede i produksjon i Sverige.

Justisdepartementet vil sikre at man også i framtida har en forsvarlig praksis for oppbevaring og utstedelse av nødpass. Justisdepartementet vil kontakte Politidirektoratet for å kartlegge hvorvidt det er nødvendig med en gjennomgang av kontrollrutinene rundt oppbevaring av uutfylte blanketter og utstedelse av nødpass.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [12]

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Video André Oktay Dahl (H) [12.03.41] : Jeg takker statsråden for svaret, og forstår reservasjonene. Uten å foregripe noen av alle de sakene vi har sett komme til overflaten enten det gjelder kreative vannverk, benådninger eller nå pass, har det vel i sum vært en erkjennelse blant flere at Norge ikke er et jomfruelig kardemomme-land, for å si det slik.

Med forbehold om at spørsmålet i dag er utenfor statsrådens ansvarsområde og at denne konkrete saken er under etterforskning, vil jeg stille et spørsmål, på bakgrunn av det statsråden tok opp i forhold til det man har innført i Sverige. Enkelte advokater har sagt i media at det var en ubetenksomhet at disse nødpassene ble delt ut av den polititjenestemannen det gjaldt.

Kan statsråden forvisse Stortinget om at man vil innføre den type ordning man har i Sverige, og ikke er ubetenksomme - noe man har vært i Soria Moria-erklæringen, som omtrent ikke nevner organisert kriminalitet med ett ord? Kan statsråden forvisse Stortinget om at man vil komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig med en tilbakemelding om hvordan dette arbeidet foregår?


[Neste innlegg av André Oktay Dahl]

VideoStatsråd Åslaug Haga [12.04.46] : For det første må jeg ta avstand fra de antydninger som her kommer fra representanten Dahl om at Regjeringa ikke er opptatt av organisert kriminalitet. Er det noe vi er opptatt av, og i stadig økende grad, er det nettopp hvordan vi skal evne å bekjempe den.

Jeg vil gjenta det jeg har sagt om at vi vil ta kontakt med Politidirektoratet for å sikre at rutinene pr. i dag er så gode som det overhodet er mulig å få til.

Når det gjelder spørsmålet om vi skal gå i retning av det samme systemet som man har i Sverige, kan jeg bekrefte at vi vil foreta en vurdering av om det er klokt å gå i den retningen som svenskene har gjort - altså ta i bruk maskinlesbar tekst og biometri også når det gjelder nødpass. Vi vil se på de svenske erfaringene. (Presidenten klubber.) Der var tida ute.


[Neste innlegg av Statsråd Åslaug Haga [12]

VideoAndré Oktay Dahl (H) [12.05.54] : Bare et kort oppfølgingsspørsmål: Kan statsråden si noe om tidsperspektivet på det, det er ganske interessant for mange i disse dager å få vite.

VideoStatsråd Åslaug Haga [12.06.04] : Jeg kan ikke si noe eksakt om det. Det er et faktum at den svenske ordningen ble innført fra 1. november, og skal vi greie å se på erfaringene fra Sverige, må det ta noe tid. Men vi erkjenner, som jeg tror representanten forstår ut fra det jeg har sagt, at dette er et problem, og at det er ting her det er behov for å gå nøyere inn i.

Men det jeg også kan si, ikke minst med egen erfaring fra utenriksstasjoner, er at det vil være bortimot utenkelig å utruste alle norske utenriksstasjoner med utstyr for slik produksjon, fordi det vil forutsette utplassering av tung og kostbar infrastruktur. Da må vi i det minste ha hatt en grundig gjennomgang på forhånd av hvordan vi kan være sikre på at vi vil utnytte også ressursene godt nok, om vi skulle tenke i den svenske retningen.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.

Spørsmål 3

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Siri A Meling til utanriksministeren, vil bli teke opp av representanten Finn Martin Vallersnes.



Video Finn Martin Vallersnes (H) [12.07.17] : På vegne av representanten Siri A Meling vil jeg stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«En 19-årig trebarnsmor ble i fjor dømt til døden for «umoralske handlinger» i Iran. Den unge kvinnen er mentalt tilbakestående, ble tvunget til prostitusjon som barn og ble utsatt for en serie grove overgrep. Både daværende statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Jan Petersen engasjerte seg i saken, og sterkt internasjonalt press gjorde at dommen ble omgjort til 99 piskeslag og fengsel.

Hvordan vil Regjeringen reagere mot denne dommen?»


[Neste innlegg av Finn Martin Vallersnes]

Video Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12.07.57] : Det er helt uakseptabelt at Leyla Mafi har blitt dømt til piskeslag. I tillegg er det svært alvorlig at en kvinne som har blitt tvunget til prostitusjon, og som har vært utsatt for overgrep helt fra hun var barn, blir idømt fengselsstraff. Dette strider mot internasjonal rettsoppfatning. Norge har, som representanten nevnte, ved flere anledninger protestert mot Irans bruk av brutale og umenneskelige straffemetoder, og Regjeringen vil fortsette å ta dette opp med iranske myndigheter. Jeg vil selv bruke anledningen til dette når den byr seg. Vi samarbeider nært med likesinnede land når det gjelder menneskerettighetsspørsmål i Iran. Utviklingen går dessverre i gal retning, bl.a har flere mindreårige blitt dømt til døden. Dette er selvfølgelig fullstendig uakseptabelt, og det gir vi uttrykk for.

Iran har sluttet seg til FNs barnekonvensjon. Til tross for dette hevder iranske myndigheter at den islamske loven står over de konvensjoner landet har sluttet seg til. Dette tar vi også sterkt avstand fra, og vi bruker de anledningene vi har, for å gjøre det synet kjent direkte overfor Iran og i internasjonale fora.

VideoFinn Martin Vallersnes (H) [12.09.08] : Som i alle mulige andre sammenhenger står en sterkere når en står sammen med andre, og særlig sammen med dem som en har felles verdigrunnlag med. I denne typen saker har Norge ved andre anledninger gjort felles sak med EU. Spørsmålet er: Vil en fortsatt gjøre det, og er det andre internasjonale fora eller samarbeidspartnere en kan jobbe sammen med for å styrke denne saken?
[Neste innlegg av Finn Martin Vallersnes]

VideoUtenriksminister Jonas Gahr Støre [12.09.35] : Det er en klar norsk linje å bruke de anledningene vi har i internasjonale fora, til å gjøre felles sak med andre. I slike utenrikspolitiske spørsmål er det helt vanlig at vi slutter oss til uttalelser og resolusjoner fra EU. Og byr den muligheten seg for oss, vil jeg se det som naturlig at vi slutter oss til en slik uttalelse, i tillegg til det vi markerer på egen hånd.
[Neste innlegg av Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12]

VideoFinn Martin Vallersnes (H) [12.10.00] : Med utgangspunkt i denne konkrete saken kan det være av interesse å få en vurdering fra utenriksministerens side av hvor store brudd på menneskerettigheter Norge skal tåle før det får ytterligere konsekvenser for andre bilaterale relasjoner til vedkommende land.

VideoUtenriksminister Jonas Gahr Støre [12.10.21] : Når det gjelder Iran, er forholdene mange. Jeg kan jo også nevne at iranske myndigheter anser at den kriminelle lavalder for jenter er 9 år, og at den for gutter er 15 år, mens FNs barnekonvensjon peker på at den skal være langt høyere. De er forpliktet til at personer under 18 år skal regnes som barn.

Når det gjelder dialogen vår med land, og måten å påvirke på, mener jeg det er en løpende balansegang hvor den norske linjen har vært å mene at når vi griper inn i andre land og samarbeider på flere områder, gir det påvirkningsmuligheter til å ta opp brudd på menneskerettighetene. De kanalene vi har til Iran, må vi bruke på den måten. Men det er også klart at land hvor menneskerettighetene brytes systematisk og på den groveste måten, ikke er land det er naturlig å utvikle veldig nære forbindelser med. Vi må også velge flere arenaer for å påvirke utviklingen, og det gjelder også Iran.


[Neste innlegg av Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12]

Spørsmål 4



Video Peter Skovholt Gitmark (H) [12.11.31] : Dette og det foregående spørsmålet har en sterk synergi. Mitt spørsmål til utenriksministeren er:

«Siden 1979 har regjeringen i Iran fratatt bahaier adgang til høyere utdannelse, som et ledd i en bredere forfølgelsesstrategi. Bahaiene er den største religiøse minoriteten i Iran, og utsettes for omfattende religiøs diskriminering. Bahaiene har blitt lovet tilgang til universiteter og høyskoler om de bare erklærer seg som muslimer.

Vil Regjeringen reagere mot at denne gruppen fratas retten til religionsfrihet og høyere utdannelse, og hvilke reaksjoner vil være aktuelle?»


[Neste innlegg av Peter Skovholt Gitmark]

Video Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12.12.13] : Som jeg sa i det forrige svaret, følger Norge nøye med på utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Iran. Dette betyr også at vi har fokusert på hvordan situasjonen for bahaiene har utviklet seg i landet, og tidligere regjeringer har gjort det. Norge har flere ganger protestert mot behandlingen av bahaiene overfor iranske myndigheter, bl.a ble Irans ambassadør kalt inn til Utenriksdepartementet i august i år. Da ble bahaienes situasjon særlig trukket fram. Det er en type reaksjonsmønster som jeg støtter, og som vi også vil kunne benytte oss av.

Vi er spesielt oppmerksomme på at bahaiene fratas retten til høyere utdannelse i Iran. Iranske myndigheter har over lengre tid krevd, som representanten sa, at bahaiene erklærer seg som muslimer for at de skal få adgang til offentlige og private universiteter. Av samvittighetsgrunner vil de ikke gå med på dette, og kravet er dessuten et alvorlig brudd med deres rett til religionsfrihet.

Norge er videre medforslagsstiller til en resolusjon om menneskerettighetssituasjonen i Iran som skal framlegges på årets generalforsamling i FN. I denne resolusjonen legges det opp til en særskilt fokusering på bahaienes situasjon, og det uttrykkes bekymring for at de fratas retten til høyere utdannelse. For øvrig kan jeg nevne at Norge har vært medforslagsstiller til alle de resolusjonene som er blitt fremmet i generalforsamlingen vedrørende menneskerettighetssituasjonen i Iran.

VideoPeter Skovholt Gitmark (H) [12.13.40] : Jeg takker for svaret, og takker også for at utenriksministeren nå signaliserer en videreføring av den tidligere regjeringens oppfølging av den dårlige menneskerettighetssituasjonen som finnes i Iran og andre steder i verden. Opposisjonen står her i en felles kamp med Regjeringen for demokrati og for menneskerettigheter i hele verden, og den videreføringen er jeg veldig glad for.

Jeg vil også legge til at i sitt svar på det foregående spørsmålet kom utenriksministeren med en meget riktig henvisning til at religiøse lover ikke skal stå over internasjonale erklæringer. Og menneskerettighetserklæringen sier at retten til utdannelse er allmenn. Er det særskilte reaksjoner man kan ha overfor Iran som et land som har gått med på å undertegne menneskerettighetserklæringen, men samtidig ikke respekterer den?


[Neste innlegg av Peter Skovholt Gitmark]

VideoUtenriksminister Jonas Gahr Støre [12.14.40] : For det første: Som representanten Skovholt Gitmark sier, er det en styrke at vi har bred enighet om disse prinsippene i Norge og i denne sal. Det gir også en styrke for Regjeringen med hensyn til å holde en begrunnet profil på menneskerettighetssiden.

Når det gjelder spesielle reaksjoner, er det ikke slik at vi har for hånden sanksjonsmidler som griper direkte inn i det iranske samfunn. Men de kanalene som jeg har nevnt, at vi som land reagerer diplomatisk, at vi tar det opp i FN-organene, og at vi bruker de multilaterale mulighetene som måtte by seg for oss for å markere de synene, er en linje Norge har fulgt og vil fortsette å følge. Det tror jeg er det beste virkemidlet vi har for å presse på i riktig retning.


[Neste innlegg av Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12]

VideoPeter Skovholt Gitmark (H) [12.15.28] : I den siste presidentvalgkampen i Iran var det flere moderate kandidater som ble nektet å stille, eller hadde problemer med å stille, og det var også en såkalt hardliner som til slutt vant valget.

Er det utenriksministerens oppfatning at det etter det siste presidentvalget nå foregår en sterkere religiøs forfølgelse og en enda sterkere undertrykking av demokratiet i Iran?

VideoUtenriksminister Jonas Gahr Støre [12.15.55] : Det som er klart etter det siste presidentvalget, er at situasjonen i Iran er uoversiktlig. Det har fra høyeste religiøse hold vært grepet inn når det gjelder maktfordelingen mellom det øverste religiøse hold og presidenten. Situasjonen er derfor uklar. Det som er helt sikkert, er at dette tjener ikke situasjonen for menneskerettighetene og utviklingen av et demokratisk mangfold i det iranske samfunn.

Mitt svar er derfor at situasjonen gir grunn til bekymring. Og som det framgikk av mitt tidligere svar i dag, og av svaret til representanten Skovholt Gitmark, er det eksempler på at menneskerettighetssituasjonen går i negativ retning, at de demokratiske institusjonene taper i innflytelse, og at situasjonen for et demokratisk styresett som finner sted innenfor iransk kultur, svekkes og går i gal retning. Det gir grunn til dyp bekymring.

Presidenten: Vi tek så opp spørsmåla 13 og 14.

Spørsmål 13



Video Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12.16.59] : «Styret i Diplom-Is anbefalte på sitt møte den 13. oktober å legge ned produksjonen og 55 lokale arbeidsplasser i Rakkestad. Regjeringspartienes tiltredelseserklæring legger opp til et aktivt statlig engasjement, i samarbeid med næringslivet og arbeidstakerne. Regjeringspartiene viste også et stort engasjement for å bevare arbeidsplassene ved Union i Skien.

Hva vil statsråden nå gjøre for å opprettholde arbeidsplassene ved Diplom-Is i Rakkestad, eller hvilken omstillingspakke kommer eventuelt på plass?»



Video Statsråd Odd Eriksen [12.17.52] : Jeg er kjent med at Tines heleide datterselskap Diplom-Is har arbeidet med sikte på å strukturere virksomheten i Norge for å bidra til framtidig lønnsom iskremproduksjon. I den forbindelse synes det også å være utsikter til at fabrikken i Rakkestad i Østfold kan bli nedlagt. Saken er ute på høring i selskapet. Så vidt jeg kjenner til, tar styret i Diplom-Is sikte på å ta endelig stilling til dette spørsmålet den 25. november i år.

Jeg har så langt ingen indikasjoner på noe annet enn at Diplom-Is har gjennomført en ryddig og ordentlig prosess i denne saken. Diplom-Is har ansvaret for å foreta forretningsmessige vurderinger som bidrar til fortsatt lønnsom iskremproduksjon. En eventuell nedleggelse i Rakkestad synes å kunne innebære behov for å øke antallet ansatte noe på Gjelleråsen utenfor Oslo og i Brevik i Porsgrunn kommune. Det ser derfor ikke ut til å være aktuelt å flytte produksjonen av iskrem ut av Norge.

På det nåværende tidspunkt er det vanskelig å ha noen klar oppfatning om hvorvidt en eventuell nedleggelse av iskremproduksjonen i Rakkestad vil innebære behov for et særskilt offentlig engasjement og i tilfellet på hvilken måte. Etter mitt syn er det viktig at en først får en god oversikt over de regionale og samfunnsmessige konsekvensene en eventuell nedleggelse av iskremproduksjonen i Rakkestad vil kunne medføre. Når en slik oversikt foreligger, ser jeg det som naturlig at lokale og regionale myndigheter sammen med bl.a arbeidskraftmyndighetene og virkemiddelapparatet for øvrig vurderer behovet for mulige tiltak.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Eriksen [12]

VideoLine Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12.19.42] : Jeg takker for svaret.

Det har vært en ryddig prosess fra Diplom-Is' side. Det er også opplagt at Diplom-Is har et selvstendig ansvar for å vurdere og foreta forretningsmessige beslutninger knyttet til virksomheten ved avdelingen i Rakkestad. Men det undrer meg at statsråden svarer i litt generelle vendinger, for det var jo ikke mangel på engasjement i statsrådens parti tidligere i høst når det gjelder liknende saker. Vi har nok av saker vi kan trekke fram, der staten helt konkret har gått inn med virkemidler når hjørnesteinsbedrifter har vært truet av nedleggelse eller blitt lagt ned. Jeg ber derfor om litt mer konkretisering.

Hvis Diplom-Is' styremøte skulle ta den endelige beslutningen om å legge ned avdelingen i Rakkestad, kan statsråden antyde noe om størrelsesordenen på den omstillingspakken det kan være snakk om, når den oversikten som statsråden vil ha på bordet først, foreligger?


[Neste innlegg av Line Henriette Holten Hjemdal]

VideoStatsråd Odd Eriksen [12.20.46] : Det er vanskelig for meg å forskuttere styrets endelige beslutning når det gjelder iskremproduksjon i Rakkestad. Men det er helt åpenbart at Regjeringen, sammen med regionale og lokale myndigheter, vil se på mulige tiltak for å avbøte ulemper i lokalsamfunnet, dersom bedriften mot formodning skulle legges ned. Dette er tiltak som man eventuelt må komme tilbake til når endelig beslutning er fattet, og man får en oversikt over konsekvensene av den beslutningen.
[Neste innlegg av Statsråd Odd Eriksen [12]

VideoLine Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12.21.21] : Jeg takker igjen for svaret.

Det har i dag blitt kjent at Diplom-Is kanskje vurderer å legge ned også lageret i Rakkestad. Det vil si at det dreier seg om 40 arbeidsplasser til som eventuelt kan gå tapt.

Som statsråden er kjent med, har Diplom-Is tilbudt en del av de ansatte som mister plassen sin i Rakkestad, å flytte videre i konsernet - kanskje opptil åtte til Oslo og seks til Brevik. Men dette er jo ingen optimal løsning. For det første fører det til mer sentralisering av arbeidsplasser til Oslo, og det fører også til økt pendlervirksomhet.

Men jeg er glad for at statsråden antyder, både i hovedsvar og i tilleggssvar, at det vil være et samarbeid mellom lokale og regionale myndigheter ved endringer på arbeidsmarkedet i Rakkestad-området. Men jeg ønsker og håper at det vil bli et aktivt statlig engasjement, som det står i regjeringserklæringen.

VideoStatsråd Odd Eriksen [12.22.26] : Jeg kan bekrefte at det vil være et aktivt statlig engasjement. Jeg er også enig med representanten i at det ikke er noen optimal løsning at en virksomhet legges ned, verken for lokalsamfunnet eller for de ansatte. Det er helt åpenbart at lokale, regionale og sentrale myndigheter skal fokusere på og ha et engasjement i forhold til de konsekvensene som en eventuell nedleggelse vil måtte få.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Eriksen [12]

Spørsmål 14



Video Martin Engeset (H) [12.23.13] : Jeg vil få stille nærings- og handelsministeren følgende spørsmål:

«Den tradisjonsrike industribedriften M. Peterson & Søn AS» - som etter hvert har skiftet navn til Peterson Linerboard AS - «i Moss med sine 330 ansatte står i fare for å bli nedlagt grunnet bl.a svært strenge miljøkrav og høye elektrisitetsavgifter. Videre skaper eksisterende jernbanetrasé betydelige problemer for bedriften. Ved sin tiltredelse uttalte næringsministeren at han hadde sin politiske verktøykasse full av virkemidler han ville ta i bruk.

Hva vil statsråden konkret gjøre for å trygge den viktige industribedriften i Moss?»


[Neste innlegg av Martin Engeset]

Video Statsråd Odd Eriksen [12.24.01] : Regjeringen vil føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringslivet og arbeidstakerne. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Når det gjelder M. Peterson & Søn AS i Moss, har de en utslippstillatelse som medfører at bedriften innen 30. oktober 2007 må ha installert biologisk renseanlegg. Kravet er begrunnet ut fra resipientforholdene i Mossesundet.

Bedriften har søkt SFT om fristutsettelse på fem år med hensyn til rensing. Bedriften begrunner søknaden bl.a med at den sliter økonomisk. Kostnadene ved å installere biologisk renseanlegg er av bedriften anslått til 155 mill. kr. Dette beløpet er langt høyere enn tidligere antatt - da kalkulert til 85 mill. kr. Bedriften vil spare 20 mill. kr ved å kunne etablere renseanlegg der jernbanelinjen går gjennom fabrikkområdet, og bedriften ønsker derfor å avvente en omlegging av jernbanelinjen.

For en sak som denne er SFT i utgangspunktet forpliktet til å gi allmennheten anledning til å uttale seg før vedtak treffes. Høringsfristen skal være minst fire uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.

SFT vil nå sende søknaden ut på høring og har opplyst at de regner med å kunne treffe en avgjørelse i saken rett over nyttår. Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Når det gjelder jernbanetraseen som representanten Engeset viser til, er jernbaneprosjektet Sandbukta-Moss stasjon viktig for by- og næringsutvikling i Moss kommune. Realisering av prosjektet vil føre Østfoldbanen i tunnel gjennom Moss og vil frigjøre arealer ved dagens jernbanespor som bl.a går gjennom M. Peterson & Søn AS' bedriftsområde. Det er gitt en utfyllende redegjørelse om status for dette prosjektet i Samferdselsdepartementets St.prp.nr.1 (2005-2006), på sidene 159-161. Regjeringen vil aktivt følge opp dette prosjektet, bl.a i dialog med Østfold fylkeskommune og Moss kommune, i lys av Soria Moria-erklæringens formuleringer om økt jernbanesatsing.

Når det gjelder den kraftinstensive industrien og treforedlingsindustrien, står disse overfor særskilte utfordringer, bl.a som følge av at kraftavtalene med Statkraft på myndighetsbestemte vilkår i all hovedsak løper ut i årene framover. Regjeringen vil arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien, og samtidig tilfredsstiller dagens EØS-regelverk.

Treforedlingsindustrien betaler i utgangspunktet den gjeldende minimumssats for elavgift, som i dag er 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer åpner imidlertid for fritak fra denne minstesatsen dersom bedriftene gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen. NVE har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter i denne sammenheng.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Eriksen [12]

Video Martin Engeset (H) [12.27.43] : Jeg takker statsråden for svaret.

Det er slik at Peterson i Moss er en minst like viktig industribedrift for Moss og Østfold som Union er, og var, for Skien og Telemark. I forhold til det engasjement som ble vist, ikke minst i valgkampen, fra statsrådens parti, og det som da ble sagt og beskrevet som en meget aktiv næringspolitikk, må jeg si at svaret fra næringsministeren ikke på langt nær var så konkret som jeg nok hadde regnet med.

Jeg registrerer imidlertid med tilfredshet at han signaliserer at Regjeringen aktivt vil følge opp jernbanesporet, det såkalte alternativ 2B, under Moss. Jeg vil følge opp med et tilleggsspørsmål: Når kan vi få Regjeringens svar på hva som konkret ligger i formuleringen «aktivt følge opp» denne jernbanesporløsningen?


[Neste innlegg av Martin Engeset]

VideoStatsråd Odd Eriksen [12.28.49] : Til det siste: Representanten vil ikke få det konkrete innholdet i saken på nåværende tidspunkt. Som sagt er dette omtalt i St.prp.nr.1, og vi vil måtte komme tilbake til det mer konkrete innholdet. Dessuten ligger dette til samferdselsministerens og Samferdselsdepartementets område. Jeg er sikker på at vi vil komme tilbake til det konkrete innholdet etter hvert.

Ellers er jeg enig med representanten i at bedriften er viktig for Moss kommune, og det vil være interessant også for meg å følge opp utviklingen for bedriften framover.

Så viser representanten til aktiviteten rundt Union i perioden før valget. Jeg er veldig glad for at den forrige regjeringen og den forrige næringsministeren viste et tydelig engasjement, sammen med de partiene som i dag utgjør regjeringsflertallet.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Eriksen [12]

VideoMartin Engeset (H) [12.29.58] : Jeg vil understreke at jeg har respekt for at de ulike statsrådene har ansvar for hver sine porteføljer, og jeg forstår at næringsministeren er litt tilbakeholden i forhold til å tråkke i andre statsråders bed - det har jeg full forståelse for. Men siden han i sitt svar til meg var såpass konkret inne på to elementer som åpenbart kommer inn under andre statsråders ansvar, føler jeg at det på en måte er rimelig å følge opp også i tilleggsspørsmålet.

Til slutt, med basis i svaret fra næringsministeren: Når det gjelder denne søknaden som bedriften har levert i forhold til utsettelse på renseanlegget, er poenget at her haster det. Det jeg er opptatt av, er at bedriften skal få et raskt og positivt svar på sin søknad. Hvor raskt kan man forvente at et slikt svar vil foreligge?

VideoStatsråd Odd Eriksen [12.30.53] : Jeg viste til de fristene som SFT er pålagt å følge i denne type saker. Jeg har ikke mottatt signaler fra bedriften eller fra Moss kommune om at saken har dratt unødig ut. Det vil jeg eventuelt måtte komme tilbake til.

Når det gjelder oppfølgingen av tiltakene knyttet til jernbanedelen av spørsmålsstillingen, vil dette også bli fulgt opp i nært samarbeid med Østfold fylkeskommune og Moss kommune.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 5.

Spørsmål 5



Video Per Roar Bredvold (FrP) [12.31.48] : Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Samtidig som vi ønsker å satse på et stort militært nærvær i våre nordområder, er det nå en beordring på at Hæren skal bytte ut sine strids- og stormpanservogner med Mercedes-jeeper i panserbataljonen på Setermoen i Troms.

Støtter statsråden en slik omfattende omlegging, og hva vil statsråden gjøre hvis hun ikke er enig i en slik radikal omlegging?»


[Neste innlegg av Per Roar Bredvold]

Video Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12.32.15] : Som det fremgår av Stoltenberg II-regjeringens tiltredelseserklæring, vil nordområdene være Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene framover. Dette innebærer økt operativ virksomhet i Forsvaret i nord, og omfatter både sjø-, luft- og landstyrkene. Jeg viser i den forbindelse til Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006, som legges fram i morgen.

Når det gjelder Hæren, gav Stortinget sin tilslutning til den strukturen som ble foreslått i St.prp.nr.42 (2003-2004) om den videre moderniseringen av Forsvaret. Jeg viser i den forbindelse til Innst.S.nr.234 (2003-2004). Formålet med omleggingen er å styrke Forsvarets operative evne. Endringen innebærer en kvalitativ forbedring av strukturen ved at Hærens styrker blir mer anvendbare og tilgjengelige.

Når det gjelder materiell, ble det i samme proposisjon også signalisert en målsetting om å gjøre Hærens avdelinger lettere og mer fleksible.

Disse målene ligger fast.

Som en del av arbeidet med å realisere ovennevnte målsettinger og redusere kostnader innenfor stramme økonomiske rammer planlegger generalinspektøren for Hæren, som en midlertidig løsning, å prøve ut Mercedes feltvogner ved Panserbataljonen på Setermoen i Troms i 2006. Vognene vil bli tatt i bruk som et tillegg til eksisterende pansrede kjøretøyer. Sistnevnte omfatter bl.a stormpanservogner.

Når det gjelder stridsvogner, er for øvrig Leopard 1, i tråd med langtidsplanen for 2005-2008, ikke lenger en del av hovedmateriellet i Brigade Nord. Vognene er derfor tatt ut av drift, men er fortsatt lagret i Nord-Norge.

Utprøvingen på Setermoen vil gi Forsvaret viktige erfaringer som del av grunnlaget for den videre utviklingen av Hæren. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med gjennomarbeidete, helhetlige anbefalinger om Forsvarets framtidige struktur, herunder også Hæren, senest i forbindelse med fremleggelsen av neste langtidsplan for Forsvaret.

Jeg vil understreke at Regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i den omstillingen som startet opp under Stoltenberg I-regjeringen, og som er bredt forankret her i Stortinget. Videreføringen vil bli vurdert opp mot målsettingen om et høyt nivå på Forsvarets tilstedeværelse i nord. Det er Regjeringens ambisjon at en betydelig del av en modernisert og framtidsrettet hær blir lokalisert til Nord-Norge.

VideoPer Roar Bredvold (FrP) [12.34.53] : Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden sier at nordområdene skal være vårt strategisk viktigste satsingsområde i årene framover. Der er vi enige. Men når det gjelder måten man satser der oppe, kan vi kanskje være noe uenige. Personlig synes jeg at det å gå fra pansrede vogner til militære jeeper er å gå noe for langt. Dette er en type jeeper som en nesten finner på annethvert gårdsbruk, og annenhver person har en slik bil. Jeg vet virkelig ikke om det vil være noe særlig avskrekkende å kjøre rundt i noe slikt. Det står at man skal beholde ti stormpanservogner, men Leopard-stridsvognene skal fjernes. Det er jo ikke lenge siden vi kjøpte disse Leopard-stridsvognene. Det er i underkant av ett år siden vi fikk de siste, og mange av dem er ennå ikke ombygd.

Synes ikke statsråden dette vil gi signaler om at vi nettopp prøver å nedbygge Forsvaret i nordområdene, i stedet for å satse på det, som Fremskrittspartiet ønsker?


[Neste innlegg av Per Roar Bredvold]

VideoStatsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12.35.59] : Som jeg sa i svaret mitt, ønsker Regjeringen å ha en høy tilstedeværelse av Forsvaret i nord, og at nordområdene er det viktigste satsingsområdet for oss.

Når det gjelder disse feltvognene som blir prøvd ut, er det den samme type feltvogner som brukes av våre styrker i Afghanistan. Det er også denne type vogner som man har vurdert vil være mest fleksible og mest operative for det trusselbildet vi ser i dag. Dersom det skulle bli trusler mot Norge, vil det høyst sannsynlig, hvis det skulle skje, være terroranslag. Hvis det skulle skje mot f.eks infrastruktur, vil det være viktig at man har kjøretøyer som er fleksible, operative og hurtige.


[Neste innlegg av Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12]

VideoPer Roar Bredvold (FrP) [12.36.55] : Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

Når det spesielt gjelder det at det skal være lette panservogner, lette jeeper og at disse er ettertraktet i internasjonale operasjoner, håper jeg virkelig ikke at vi skal tømme Nord-Norge for utstyr hvis det skulle være behov for den type utstyr ellers ute i verden. Jeg tror og mener helt bestemt at det utstyret vi har i Nord-Norge, skal være i Nord-Norge nettopp for å trygge det vi har der oppe. Og det er mye.

I tillegg snakker vi om at vi skal beholde materiell og styrke nærområdene våre i nord, men samtidig så sier vi at Garnisonen i Porsanger kanskje skal legges ned, Heggelia skal legges ned, og Skjold skal kanskje legges ned. Og hva er det da igjen? Altså: Jeg synes at det er en faretruende retning vi beveger oss i nå, at det som er i Nord-Norge, skal samles på ett sted, og i tillegg at det utstyret vi skal ha, skal være lett utstyr, og ikke avskrekkende i det hele tatt. Og da kan vi jo stille spørsmål ved om dette er på grunn av økonomi eller om det er av militærfaglige grunner.

VideoStatsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12.38.02] : Som jeg sa: Det skal fremdeles være betydelig materiell i Nord-Norge, også det materiellet som representanten Bredvold etterspør. Det som er gjort i denne saken, er en klar oppfølging av St.prp.nr.42 (2003-2004). Dette er en utprøving, og så vil vi komme tilbake og se på erfaringene med disse vognene.

Spørsmål 6



Video Ulf Erik Knudsen (FrP) [12.38.40]) : Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:

«Det er store protester lokalt når det gjelder deponering av store mengder forurenset masse i Dramstadbukta, Drammensfjorden. Fremskrittspartiet har tatt til orde for en alternativ deponering.

Hvilket initiativ har statsråden tenkt å ta i denne forbindelse?»


[Neste innlegg av Ulf Erik Knudsen]

Video Statsråd Helen Bjørnøy [12.39.07] : Regjeringen legger stor vekt på opprydding i gamle forurensninger, og vil bl.a legge fram en handlingsplan for å sikre opptrapping i arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn i fjorder og havner.

Forurensninger fra tidligere tiders utslipp har gjort at det er store mengder forurenset sjøbunn langs kysten. Noen steder er det behov for at disse massene tas opp, f.eks for å øke seilingsdybden eller fordi oppvirvling gir spredningsfare. Dette gir utfordringer, bl.a knyttet til deponering av store mengder forurensede masser. Bruk av dypvanns- eller gruntvannsdeponier med god overdekning kan være egnet for håndtering av slike masser.

Den konkrete saken som representanten Knudsen tar opp, dreier seg om deponering av ca 70.000 m3 med forurensede bunnmasser i et dypvannsområde i Dramstadbukta i Drammensfjorden. Massene skal tas opp for å gi økt seilingsdybde inn til en tørrdokk i Fredrikstad.

Statens forurensningstilsyn har gitt tillatelse til å deponere massene på rundt 100 meters dyp i Dramstadbukta. Deponistedet er tomt for oksygen og derfor tilnærmet tomt for plante- og dyreliv. Massene som deponeres her, skal dekkes over med et metertykt lag med rene masser, som vil fungere som et lokk og hindre videre utlekking eller opptak av forurensninger. Området har allerede i to vintersesonger vært benyttet til deponering av vesentlig større mengder masser fra et annet mudringsprosjekt i Svelvikstrømmen. Overvåkingsprogrammet for denne deponeringen viser at det er liten spredning av partikler, under selve deponeringen og i tiden etterpå.

De nødvendige tillatelsene til deponeringen ble gitt under forrige regjering. Det endelige vedtaket er fattet av Statens forurensningstilsyn, som har vurdert at deponeringen kan skje uten vesentlig fare for spredning av forurensning, og tidsfristen for overprøving etter forvaltningslovens regler er utløpt.

Statens forurensningstilsyn kan på vanlig måte ta opp en sak til vurdering dersom det skulle være kommet nye momenter som er relevante for saken. Jeg vil be Statens forurensningstilsyn om å gå gjennom saken på nytt.


[Neste innlegg av Statsråd Helen Bjørnøy [12]

VideoUlf Erik Knudsen (FrP) [12.42.06] : Dette var et delvis positivt svar. Det er et faktum at det offentlige har brukt store ressurser på å rense Drammensvassdraget, og da fortoner det seg for meg meningsløst at man skal fortsette å dumpe forurensede masser i området, uansett om det faktisk er slik at man har dumpet noe der fra før.

Det angjeldende området er også mye benyttet til fritidsaktiviteter, til bading, båtliv osv., og derfor er det etter mitt syn viktig at man ser på alternativet til deponering på land. Jeg forstår statsråden dit hen at hun konkret vil gå inn i en dialog med Statens forurensningstilsyn for å se på dette alternativet.


[Neste innlegg av Ulf Erik Knudsen]

VideoStatsråd Helen Bjørnøy [12.42.58] : Representanten Knudsen har oppfattet meg helt riktig.
[Neste innlegg av Statsråd Helen Bjørnøy [12]

VideoUlf Erik Knudsen (FrP) [12.43.06] : I den lokale debatt har det fremkommet uenighet om hvor forurenset de massene som foreligger i Fredrikstad og er tenkt flyttet til Dramstadbukta, er. Man har hatt prøveresultater fra Statens forurensningstilsyn, fra bedriften og fra Bellona som til dels har vært direkte motstridende. Det har også vært hevdet andre resultater fra aksjonsgruppen. I den politiske og samfunnsmessige debatt om slike saker er det viktig at man har tillit til de prøvene som tas av Statens forurensningstilsyn. Hva vil statsråden gjøre for å kunne sørge for at vi i fremtiden har skikkelig kvalitetssikrede prøver, slik at vi kan ha en konsensus om de faktiske forhold i samfunnsdebatten når lokale politiske og sentrale politiske myndigheter skal ta stilling til sakene?

VideoStatsråd Helen Bjørnøy [12.44.06] : Jeg har full tillit til at Statens forurensningstilsyn har kompetanse og utfører prøvetaking med god kvalitet. Derfor har jeg full tillit til at de prøvene som Statens forurensningstilsyn foretar, er av god kvalitet, og det vil jeg også bygge videre på i beslutningen som jeg skal ta i tiden framover.


[Neste innlegg av Statsråd Helen Bjørnøy [12]

Spørsmål 7



Video Gunnar Kvassheim (V) [12.44.51] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«En eiendom på 146.000 dekar på Hardangervidda er for salg. En rekke organisasjoner har i likhet med Venstre bedt Regjeringen forsøke å få hånd om eiendommen, bl.a for at allmennheten kan sikres tilgang til jakt og fiske. Miljøverndepartementet ved statssekretær Henriette Westhrin sa 28. oktober til TV 2 at dette var uaktuelt. Den 2. november sa statssekretæren til TV 2 at departementet vil se på saken på ny.

Kan statsråden avklare Regjeringens syn og om staten vil forsøke å få kjøpt denne verdifulle eiendommen?»


[Neste innlegg av Gunnar Kvassheim]

Video Statsråd Helen Bjørnøy [12.45.34] : Regjeringen er opptatt av å sikre denne og kommende generasjoners tilgang til gode naturopplevelser. Allemannsretten er en bærebjelke for utøvelse av et aktivt friluftsliv og sikrer at utmarksområder - enten de er i privat eie eller i offentlig eie - er tilgjengelige for allmennheten.

Eiendommen Vestre Vollene, som i sin helhet ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark, er i dag i privat eie.

Allmennheten har etter friluftsloven adgang til fri ferdsel, til rasting, telting og høsting av bær på eiendommen. Grunneierens muligheter for kommersiell utnytting av eiendommen begrenses av nasjonalparkens vernebestemmelser, som sikrer det offentlige kontroll med mulige ønsker om utbygging eller andre inngrep i naturen.

Retten til jakt og fiske er i utgangspunktet en eksklusiv grunneierrett. Allmennhetens adgang til jakt og fiske vil derfor være avhengig av at grunneierne ønsker å gi tilgang til allmennheten, og at prisen er overkommelig for folk flest.

I dag er det slik at allmennheten har rimelig tilgang til jakt og fiske på all statsgrunn og i alle statsallmenninger. I tillegg er store områder gjort tilgjengelig for allmennheten ved samarbeid mellom private grunneiere og lokale myndigheter og/eller lokale jeger- og fiskeforeninger.

Etter min vurdering er det ingen løsning at staten generelt går inn som grunneier for å sikre allmennheten rimelig adgang til jakt og fiske i større utmarksområder. Men dersom anledningen og vilkårene ligger til rette for det, bør staten i spesielle tilfeller kunne kjøpe, enten via Miljøverndepartementet eller Statskog SF.

Jeg er kjent med at Vinje kommune er i dialog med selger om eiendommen Vestre Vollene. Jeg ser det som svært positivt, og avventer resultatet av denne dialogen.

Dersom eierne skulle være villige til å selge til det offentlige for en akseptabel pris, vil Regjeringen selvsagt vurdere det seriøst.


[Neste innlegg av Statsråd Helen Bjørnøy [12]

VideoGunnar Kvassheim (V) [12.48.11] : Jeg vil takke for svaret, som ikke var så oppklarende som jeg hadde håpet.

Regjeringen viste - nær sagt før den tiltrådte - i forbindelse med en Bygdøy-eiendom at den var handlekraftig. Her har det som har skjedd, vært preget av nøling. Senest for noen få dager siden sa statsråden at det var uaktuelt å kjøpe denne eiendommen. Da er det nå fare for at denne nølingen kan resultere i at det offentlige ikke får hånd om denne eiendommen.

Mitt spørsmål er: Hva er grunnen til at en ikke vil sette Statskog eller Norsk Utmark i stand til å kjøpe denne eiendommen, som er av en så stor og unik verdi, og som så mange organisasjoner som representerer brukere, anbefaler blir i statlig eie?


[Neste innlegg av Gunnar Kvassheim]

VideoStatsråd Helen Bjørnøy [12.48.56] : Det er viktig å framheve allmennhetens rettigheter til utmark. Det er naturlig for oss, som jeg også sa i mitt svar, at vi vurderer kjøp i dialog med Vinje kommune. Vi følger prosessen nøye. Vi vil vurdere et eventuelt kjøp, enten sammen med Vinje kommune eller på eget initiativ.
[Neste innlegg av Statsråd Helen Bjørnøy [12]

VideoGunnar Kvassheim (V) [12.49.27] : Så det som tidligere er sagt om at det er uaktuelt for staten å kjøpe denne eiendommen, er ikke politikken på det nåværende tidspunkt? Det var det ene spørsmålet.

Så til spørsmål nr. 2. Heidi Sørensen, som er SVs miljøpolitiske talsrepresentant i Stortinget, har sagt at dette er en viktig prinsippsak for SV. Er det også det for Regjeringen?

VideoStatsråd Helen Bjørnøy [12.49.49] : Jeg har lyst til å understreke det som jeg har sagt i mitt svar, at generelt er det ingen løsning at staten skal gå inn som grunneier for å sikre allmennheten rimelig adgang til jakt og fiske. Men i visse spesielle tilfeller kan det være aktuelt. Vi vil fortløpende vurdere om det er aktuelt for oss å foreta et kjøp, enten i samarbeid med Vinje kommune eller via Miljøverndepartementet eller eventuelt Statskog.

Spørsmål 8



Video Torbjørn Andersen (FrP) [12.50.35] : Jeg har følgende spørsmål til landets olje- og energiminister:

«NVE har pr. 1. januar 2005 beregnet det totale tekniske og økonomiske utbyggbare vannkraftpotensial i Norge til 205 TWh, innenfor bestemte grenser for investeringskostnader. Denne beregningen representerer en vesentlig oppjustering av vannkraftpotensialet i forhold til oversikten av 1. januar 2004. Beregningen fra NVE viser et gjenværende utbyggbart potensial på rundt 42 TWh. Rundt 25 TWh ligger innenfor rammen av småkraftverk.

Hva vil statsråden konkret foreslå for å realisere økt utbygging av småkraftverk i Norge?»


[Neste innlegg av Torbjørn Andersen]

Video Statsråd Odd Roger Enoksen [12.51.28] : Fra naturens side er vi i Norge meget godt utrustet for å produsere fornybar energi. Det gjelder selvsagt vannkraft, som står for 99 % av elektrisitetsproduksjonen vår i dag, og det gjelder i tillegg vind, bølger, tidevann, bioenergi m.m.

Jeg vil legge til rette for at vi tar i bruk disse mulighetene, men det må skje på en miljømessig forsvarlig måte. Selv om fornybar energi har mange plusser i et miljøregnestykke, medfører utbygging av fornybar energiproduksjon også negative miljøvirkninger og brukerkonflikter.

Miljøpåvirkning og brukerkonflikter varierer betydelig mellom de ulike teknologier og prosjekter. Utfordringen er å legge til rette for at det blir realisert prosjekter som samlet sett er gunstige for samfunnet.

Gjennom det etablerte konsesjonssystemet og de samlede økonomiske rammevilkår har vi et godt utgangspunkt allerede. Med grunnlag i Soria Moria-erklæringen vil jeg arbeide for å videreutvikle det samlede virkemiddelapparatet der det er behov for det, for å kunne realisere utbygging av et betydelig potensial fornybar energi.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [12]

Carl I Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Video Torbjørn Andersen (FrP) [12.52.40] : Det var et svar som, etter mitt syn, ikke var helt egnet til å skape den store optimismen på dette felt.

Statsråden nevner Soria Moria-erklæringen. I Soria Moria-erklæringen, som er Regjeringens plattform, er det slik - så vidt jeg har forstått det - at småkraftverk synes å være unntatt denne eventuelt framtidige ordningen med et grønt sertifikatsystem. Det er veldig mange som har søkt om å realisere småkraftverk land og strand rundt, og de stiller seg nå svært undrende til dette. Mange av disse prosjektene kommer i en vanskelig situasjon.

Har statsråden en god forklaring på hvorfor nettopp småkraftverk eventuelt skal være unntatt et framtidig elsertifikatsystem i Norge?


[Neste innlegg av Torbjørn Andersen]

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [12.53.33] : Også småkraftverk representerer et betydelig potensial. I Soria Moria-erklæringen er det utvetydig slått fast at det potensialet som ligger innenfor småkraftverk, minikraftverk og mikrokraftverk, skal realiseres for å styrke produksjonen av fornybar energi.

Regjeringen har nå tatt fatt på et arbeid også med å utforme grønne sertifikat, og der gjenstår det en god del arbeid, som jeg vil tro representanten har forståelse for, tatt i betraktning at det er knapt én måned siden Regjeringen tiltrådte. På et senere tidspunkt vil vi presentere innretningen for grønne sertifikat for Stortinget.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [12]

VideoTorbjørn Andersen (FrP) [12.54.10] : Jeg skjønner at statsråden ikke vil svare meg konkret på mitt spørsmål, men jeg kan kanskje spørre på en litt annen måte.

Når det gjelder å stimulere til økt produksjonskapasitet innenfor vannkraft, er nettopp grønne sertifikater og et elsertifikatsystem et virkemiddel som alle partier er enige om kan brukes. Men etter mitt syn ville det også være fornuftig å gjøre dette systemet teknologinøytralt.

Jeg vil også utfordre statsråden på at dette systemet med grønne sertifikater bør inkludere all ny vannkraftproduksjon, og ikke være begrenset til f.eks mikrokraftverk og 1 MW. Hva er statsrådens kommentar til det? Skal vi få noen fart på dette og få større kapasitet og produksjon i Norge, tror jeg det må, som i Sverige, innbefatte all ny produksjonskapasitet når det gjelder vannkraft.

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [12.55.09] : Min kommentar til det er at jeg selvsagt tar med meg alle fornuftige innspill i forhold til innretningen på et framtidig regime for grønne sertifikat.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [12]

Spørsmål 9



Video Tord Lien (FrP) [12.55.33] : Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Under Statnetts høstkonferanse 1. november advarte Statnett om at kraftsituasjonen i Midt-Norge er i ferd med å bli prekær. Dette til tross for et stort uutløst kraftpotensial i regionen. Jeg nevner: utbygging av Vefsna, minikraftverk i Gaulas sidevassdrag, gasskraft på Skogn og Tjeldbergodden og utbygging av vindkraft langs kysten. Statnett mener at man vil nå kritisk nivå innen 2010.

Hva vil statsråden gjøre for å unngå at man må innføre kraftrasjonering i Midt-Norge?»


[Neste innlegg av Tord Lien]

Video Statsråd Odd Roger Enoksen [12.56.14] : I Soria Moria-erklæringen slår Regjeringen fast at Norge skal ha en tryggere og bedre energiforsyning. En sikker kraftforsyning består av en kombinasjon av gode overføringsmuligheter for kraft og tilstrekkelig produksjon.

Regjeringen vil satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass for å øke tilgangen på energi. Som representanten sier, er Midt-Norge et område hvor det er særlig nødvendig å fokusere på mulighetene for økt energitilgang, og det vil også bli gjort fra Regjeringens side.

Når det gjelder kraftoverføring, er det Statnett som systemansvarlig nettselskap som skal sikre et effektivt og sikkert overføringsnett for kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Statnett skal investere i overføringsnett etter samfunnsøkonomiske prinsipper for å sikre forsyningssikkerheten.

Statnett har, som representanten nevner, et spesielt fokus på situasjonen i Midt-Norge. Forbruket i regionen vil i de nærmeste årene øke, bl.a som følge av Hydros utvidelse av aluminiumsverket på Sunndalsøra og Ormen Lange-utbyggingen. Statnett foretar nå flere større nettinvesteringer i området konkret knyttet til disse prosjektene.

Midt-Norge opplever også en generell vekst i forbruket til allmenn forsyning. Statnett analyserer flere hovedvarianter av nye nettforsterkninger for å sikre forsyningssikkerheten i Midt-Norge. Analysene viser ifølge Statnett at nytten av en forsterkning er stor. Videre viser analysene at det vil være betydelige nettmessige besparelser knyttet til etablering av ny produksjon i området. Dette er tiltak som på lengre sikt vil være med på å bedre forsyningssikkerheten i Midt-Norge.

Samlet sett mener jeg at vi har rammer som skulle sikre en tilfredsstillende forsyningssikkerhet framover også i Midt-Norge.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [12]

VideoTord Lien (FrP) [12.58.00] : Jeg takker for svaret.

Jeg konstaterer at statsråden er veldig opptatt av nettutbygging, noe som selvfølgelig er viktig. Men jeg synes at jeg må få lov til å gjøre oppmerksom på at strømledningen ikke produserer strøm, noe Statnetts egen direktør også påpeker.

Vi vet at vi har en nasjonal underdekning på 9 TWh i et normalår og 22 TWh i et tørrår. Vi må ha ny produksjon på plass. Alternativet, frykter jeg, kan være at vi vil se en nedlegging av den industrien som har vokst fram i Midt-Norge, fra Møre i sør til Mosjøen i nord.

Statsråden er også inne på ny utbygging i regionen i sitt svar i dag. Nå lurer jeg på: Hvilken utbygging er det statsråden ser for seg? Og når vil den kunne være på plass? Innen 2010, som tydeligvis er et kritisk årstall?


[Neste innlegg av Tord Lien]

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [12.59.02] : Det er vanskelig å svare på når ny kapasitet vil være på plass. Som vi vet, ble det for snart seks år siden - tror jeg - gitt konsesjon til bygging av flere gasskraftverk. Når vi først i dag ser begynnelsen på det første gasskraftverket, skyldes ikke det mangel på tillatelse til å bygge gasskraftverk, men nettopp at de kommersielle aktørene som skal bygge ut, ikke har sett lønnsomhet i å foreta denne utbyggingen. Det er én av utfordringene som vi står overfor.

Regjeringens ambisjon er at vi skal legge til rette for å øke bruken av fornybar energi, i form av vind, hvor vi har mange spennende prosjekter på bordet som til sammen kan gi et betydelig potensial i form av økt produksjon, i form av bioenergi, hvor vi har et stort potensial, i form av bølgekraft og ikke minst i form av småkraftverk, minikraftverk og opprustning av eksisterende kraftverk. Dette er blant de oppgaver som Regjeringen nå har tatt fatt på, og som vil gjøre at vi vil få økt forsyningssikkerhet.



Video Tord Lien (FrP) [13.00.07] : Det kan være mange årsaker til at man ikke har fått bygd gasskraftverkene på Skogn og Tjeldbergodden. En av dem er den infrastrukturen som skal til for å transportere gassen, noe man må være villig til å bidra til finansieringen av, noe Regjeringen også har signalisert at den ønsker å bidra til. Det kunne ha vært interessant hvis statsråden kunne komme med et signal om hvor stort det bidraget skal være.

En annen ting som vi har diskutert i dag, er WTO og bortfallet av inntekter for norske bønder. En ny inntektskilde for bøndene er at man eventuelt kunne gi en tillatelse til utbygging av mikro- og minikraftverk i de vernede vassdragene i Midt-Norge, og for så vidt i Nord-Norge. Jeg kan særlig nevne Vefsna, som vil bli vernet, hvor man har en god del sidevassdrag. Likeens har man en del sidevassdrag i Gaula som egner seg for mikro- og minikraftutbygging. Er det noe statsråden vil se på muligheten for?

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.01.08] : Generelt sett vil utbygging av mini- og mikrokraftverk ha et stort fokus, først og fremst gjennom arbeidet med å legge til rette for grønne sertifikater, som er den første oppgaven som Regjeringen vil ta fatt på. Det er en sak hvor flere departementer og flere etater er involvert med hensyn til hvor det skal gis tillatelse til å bygge ut denne typen kraftverk.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

Spørsmål 10



Video Øyvind Halleraker (H) [13.01.50] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«I Soria Moria-erklæringen heter det at også gasskraftverket på Kårstø skal ha fullskalaanlegg for CO2-fjerning innen 2009. Merkostnadene har statsråden i et skriftlig svar til undertegnede og i mediene sagt at utbyggerne må bidra økonomisk til. Det er fra Naturkraft AS opplyst at merkostnader for rensing og komprimering er 1,5 mrd. kr. I tillegg kommer kostnader til eventuell lagring, distribusjonssystem og injeksjon.

Hvor stor andel av kostnadene på 1,5 mrd. kr er det Regjeringen ser for seg at Naturkraft skal dekke?»


[Neste innlegg av Øyvind Halleraker]

Video Statsråd Odd Roger Enoksen [13.02.32] : Som det framgår av Soria Moria-erklæringen, er Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft, basert på at gitte konsesjoner står ved lag, og at produksjonen av gasskraft skal inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.

Regjeringens mål er at Norge skal bli ledende i miljøvennlig bruk av gass. Gjennom bruk av økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen realisere løsninger for CO2-fjerning og skape en verdikjede for CO2. Dersom det blir aktuelt å ta i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn og Kollsnes, vil Regjeringen også bidra til CO2 -fjerning ved disse.

Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2 -fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Det er en målsetting å realisere fangst av CO2 fra gasskraftverket på Kårstø innen 2009.

Regjeringen vil videre at et statlig selskap får ansvar for å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal også bidra økonomisk til å realisere dette.

Regjeringen vil nå så raskt som mulig sette i gang oppfølgingen av de målsettingene som ligger i Soria Moria-erklæringen. La meg tilføye at dette vil bli et høyt prioritert område for denne statsråden.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

VideoØyvind Halleraker (H) [13.03.50] : Jeg takker for svaret.

Problemet er at Regjeringen med dette uavklarte forholdet bidrar til å skape en betydelig usikkerhet fordi man ikke er klar med hensyn til hva som blir kostnadsfordelingen mellom staten og Naturkraft AS - de er som kjent i gang med å bygge. Naturkraft AS har sagt klart fra at man ikke kan påta seg kostnader utover det som ligger i kalkylen for selve kraftverket, med tillegg av 5 % av kvoteprisen, eller ca 20 mill. kr pr. år. Vi vet at kostnadene ved å etablere rensing, fangst og komprimering beløper seg til 1,5 milliard kr. Nåverdien av 20 mill. kr er ca 280 mill. kr eventuelt utbetalt fra Naturkraft som et engangsbeløp. Det betyr 1,2-1,3 milliarder kr for staten. Hvordan ser statsråden på dette konkrete kostnadsbildet?


[Neste innlegg av Øyvind Halleraker]

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.04.44] : Det er mange kompliserte forhold som skal avklares før man har på plass et regime som kan håndtere dette på en fornuftig måte.

Jeg tror en av de store mulighetene er knyttet til nettopp økt oljeutvinning på sokkelen, som i neste omgang skal bidra til en positiv håndtering i forhold til CO2, og dermed gi en CO2 -kjede som kan gi noe igjen i den andre enden, for dermed skape et positivt økonomisk bidrag også i form av bedre ressursutnyttelse. Det betyr at det er et komplisert arbeid vi er i gang med, hvor alle elementer, alle kostnader, må inngå i de beregninger som skal gjøres som grunnlag for de beslutningene som Regjeringen skal ta. Jeg ber om forståelse for at dette både er et stort arbeid og et arbeid som vi så vidt har startet på, og at vi vil trenge noe mer tid for å gi nøyaktige signaler om kostnadsfordeling.

Så er det også slik at fordeling av kostnader mellom kommersielle aktører og staten alltid vil ha preg av forhandling og dermed være vanskelig å gi signaler om på et tidlig tidspunkt.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

VideoØyvind Halleraker (H) [13.05.48] : Det er riktig som statsråden sier, at i tillegg kommer kostnader og samarbeid i forhold til lagring, distribusjon, rørsystem og injeksjon i et klarert felt, og det mest sannsynlige feltet er Gullfaks. Her er imidlertid problemet at den ene millionen tonn med CO2 som Kårstø eventuelt kan produsere, bare er 20 % av hva som må injiseres hvert år. I tillegg må dette, som statsråden sier, avklares med oljeselskapene og være på plass innen 2009. Kostnaden ved denne delen av tiltaket er langt større enn de 1,5 milliarder kr vi tidligere har snakket om, og dette er jo høyst uavklart mellom partene.

Mitt siste spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden garantere at fremdriften på Kårstø-kraftverket ikke vil forsinkes - med konsekvenser for kraftsituasjonen, sysselsetting og aktivitet i denne regionen - på grunn av disse mange uavklarte forhold som Regjeringen ved erklæringen bidrar til?



Video Statsråd Odd Roger Enoksen [13.06.49] : Ansvaret for framdrift og bygging av gasskraftverk på Kårstø er det utbyggeren som har, ikke Regjeringen. Regjeringen har sagt at de eksisterende konsesjoner står ved lag. Regjeringen har ikke til hensikt å legge noen hindringer i veien for utbygger som allerede er i gang med å realisere det prosjektet. Jeg forutsetter at utbyggeren selv tar hånd om det på en forsvarlig og fornuftig måte.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

Spørsmål 11



Video Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13.07.32] : Jeg ønsker å stille olje- og energiministeren følgende spørsmål:

«Det foreligger i dag en rekke vindkraftprosjekter rundt i landet, og i den forbindelse oppstår det ofte betydelige lokale konflikter med hensyn til miljøinteressene. I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen vil «øke utbyggingen av miljøvennlig vindkraft og gjennom konsesjonssystemet sørge for en god regional og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen».

Betyr dette at statsråden nå vil utarbeide en samlet plan for vindkraftutbygging, slik man har gjort for vannkraft?»


[Neste innlegg av Ketil Solvik-Olsen]

Video Statsråd Odd Roger Enoksen [13.08.04] : Jeg har ikke planer om å få utarbeidet en samlet plan for vindkraft, slik det er gjort for vannkraft. Stortinget avviste dette i 2004, og jeg finner ingen grunn til å endre på dette nå.

Antallet mulige lokaliteter for vindkraftutbygging langs kysten vår er meget stort. Dersom en samlet plan for vindkraftutbygging skulle hatt noen verdi, måtte det foretas grundige vindmålinger i terrenget over svært store arealer i landet. En slik vindkartlegging forutsetter oppsetting av et meget stort antall vindmålemaster langs kysten over en lengre tidsperiode. Kostnadene ved slike vindmålinger er betydelige.

I tillegg til å sikre vinddata for et meget stort antall mulige lokaliteter, måtte kapasitet og kostnader for kraftoverføring fra anleggene beregnes, og det måtte foretas vurderinger av infrastruktur som f.eks veier og kaianlegg. Først når dette arbeidet var gjennomført, ville en kunne starte opp arbeidet med å vurdere konsekvensene for miljøet og andre viktige samfunnshensyn.

Det ville også være en betydelig fare for at en slik samlet plan nokså fort ville bli utdatert. Vindkraftteknologien er i sterk utvikling, noe som påvirker kostnader og produksjonsmuligheter.

Utbyggingsprosjekter for vindkraft blir i dag underlagt grundige vurderinger. Alle meldte vindkraftprosjekter gjennomgår en omfattende behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven. For vindkraftprosjekter er det i utgangspunktet krav til konsekvensutredning der interesseorganisasjoner og berørte myndigheter trekkes inn, og alle viktige aspekter av utbyggingsplanene blir belyst. Normal behandlingstid for vindkraftprosjekter, fra forhåndsmelding til endelig vedtak av konsesjonsmyndighetene, er i dag på fra to til tre år.

I tillegg til den omfattende behandlingen som følger av den etablerte konsesjonsprosessen, er det i år utarbeidet et system for tematiske konfliktvurderinger av vindkraftprosjekter. Utvalgte sektormyndigheter foretar der en nærmere gradering av konfliktnivå for det enkelte prosjekt.

Videre er det nå startet opp arbeid med å lage retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg.

De tematiske konfliktvurderingene og de kommende retningslinjene vil styrke den regionale og nasjonale koordineringen av vindkraftutbyggingen, slik det er nedfelt i Soria Moria-erklæringen.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

VideoKetil Solvik-Olsen (FrP) [13.10.13] : Jeg takker for svaret.

Noen av de samme problemene som en peker på for vindkraft, er noe en også opplever for vannkraft. Det finnes veldig mange bekker rundt i landet som kunne vært utbygd, men likevel har en altså tatt seg arbeidet med å lage en samlet plan for vannkraft.

Litt av problemstillingen illustrerer Statnett som på høstkonferansen sin forrige uke, der statsråden var til stede, understreket behovet for milliardinvesteringer i sentralnettet hvis det blir bygd ut så mye vindkraft som en kan anta ut fra planer i Nord-Norge. Det står også i Kraftrapporten deres 01.05 at hvis en får en betydelig utbygging av vindkraft i Nord-Norge, vil en måtte risikere en investering på opp til 6 milliarder kr. Dette må en se i forhold til om en f.eks hadde bygd ut gasskraftverk der en trenger strømmen.

Dette understreker behovet for at myndighetene ser på kraftutbyggingen som en helhet, noe også Sosialistisk Venstreparti støttet i fjor. Nå sitter de i regjering. Burde ikke statsråden da vurdert om ikke SVs holdninger også skulle vært gjeldende for Regjeringen på dette området?


[Neste innlegg av Ketil Solvik-Olsen]

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.11.25] : All utbygging av kraft medfører konflikter på ulike områder, og ikke minst medfører det at mange ulike typer hensyn må tas. Det er også slik at utbygging av ny produksjonskapasitet ofte vil utløse behov for nettforsterkning for å kunne føre fram kraft til forbrukerne. Det er også tilfellet i forhold til en omfattende utbygging av vindkraft, at vi står overfor utfordringer på nettsiden.

Så har det seg slik at vindkraft er en fornybar energikilde som må utnyttes, og som Regjeringen har til hensikt å utnytte innenfor miljømessig fornuftige rammer.

Det vil selvsagt bli foretatt vurderinger og nøye konsekvensutredninger av dette, som jeg allerede i mitt første svar har gitt uttrykk for, i forbindelse med de enkelte prosjekter som kommer.

Men det er jo ikke slik at det er laget en samlet plan for vannkraft for hver enkelt bekk i dette landet som kan bygges ut til et mikrokraftverk. Den samlede planen har hatt andre hensyn å ivareta enn den type hensyn som representanten Solvik-Olsen spør om.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

VideoKetil Solvik-Olsen (FrP) [13.12.34] : Når det gjelder behovet for mer kraft, var også statsråden inne på det i sitt innlegg på Statnetts høstkonferanse.

Situasjonen for kraftbalansen er bekymringsfull. Det understreket også statsråden. Statnett påpekte at det kan faktisk bli kritisk i år 2010 hvis vi ikke får gjort noe spesielt i Midt-Norge.

Samtidig vet vi at potensialet for bygging av småkraftverk av NVE er anslått til ca 25 TWh. Opprusting av kraftverk og større vannkraftverkprosjekter har et potensial på inntil 18 TWh. Dette har som regel en lavere utviklingskostnad enn vindkraft.

Den forrige regjering tallfestet et mål på vindkraften på 3 TWh innen 2010. Det har utløst prosjektforslag på 15 milliarder kr i vindkraft. Hvilke målsettinger har denne Regjeringen for vindkraft, og anslagsvis hvor mye penger er den villig til å bruke for å nå målet som den har satt?

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.13.31] : Det er først og fremst slik at det er de enkelte aktører som tar stilling til hva som er fornuftig å bygge ut, ut fra et kommersielt synspunkt. Det er grunn til å tro at opprusting av eksisterende vannkraftverk og utbygging av småkraftverk, som har en rimeligere kostnad enn utbygging av vindkraft, vil bli realisert først hvis man legger rent kommersielle hensyn til grunn.

Vi har i den senere tid sett at strømpriser har økt en del. Vi vet at vi har underdekning. Det synes også derfor som om den kommersielle interessen for å øke produksjonskapasiteten er større nå enn den har vært tidligere. Det forutsetter jeg - og jeg vil anta at det også gjelder aktørene innenfor vindkraft - og at vi derfor får se en større grad av opprusting av eksisterende vannkraft. Det vil være positivt å ta i bruk det potensialet som ligger også der i forhold til modernisering og fornying på de områder hvor det er miljømessig fornuftig å gjøre det.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

Spørsmål 12



Video Øyvind Korsberg (FrP) [13.14.50] : Jeg vil stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ifølge Finansavisen 3. november så spår Verdensbanken og Deutsche Bank en mangedobling i prisen for CO2-kvoter. Det vil drive norske og europeiske kraftpriser i været og svekke konkurranseevnen til norsk industri i forhold til land som ikke er med i kvotesystemet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norsk energiintensiv industri ikke tvinges til å flytte til land utenfor kvotesystemet?»


[Neste innlegg av Øyvind Korsberg]

Video Statsråd Odd Roger Enoksen [13.15.25] : Jeg er overbevist om at representanten og jeg er enige om at industrien har stor betydning for oss som nasjon. Vi har utvilsomt gode forutsetninger for å utvikle industri både gjennom de naturressurser som finnes, og gjennom den høye kompetansen vi har i befolkningen og innenfor industrien.

På bakgrunn av dette er det altså Regjeringens klare ambisjon å legge til rette for at norsk industri skal kunne få utvikle seg og bidra til sysselsetting også i framtiden.

Når det gjelder industriens framtidige rammevilkår, er Regjeringens mål beskrevet i Soria Moria-erklæringen. Vi ønsker som sagt å videreutvikle og samtidig bidra til å utvikle ny industriell virksomhet. Både gjennom sentrale og lokale virkemidler vil vi gjøre dette, og på den måten sikre industrien fornuftige og langsiktige rammevilkår som kan legge til rette for at industrien skal kunne utvikle seg.

Jeg har selvsagt også merket meg den bekymring industrien har for økende kraftpriser, bl.a med referanse til økt pris på CO2-kvoter. Dette er ikke et særnorsk problem. Det er et europeisk problem, som representanten også peker på. Regjeringen vil arbeide for å finne ordninger som sikrer industrien, og som også tilfredsstiller dagens EØS-regelverk. Samtidig med dette vil Regjeringen også arbeide for en mer omfattende og ambisiøs internasjonal klimaavtale som skal etterfølge Kyoto-avtalen.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

Video Øyvind Korsberg (FrP) [13.16.59] : Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er helt enig i at man skal legge forholdene til rette for norsk industri og sørge for at de får gode rammebetingelser i forhold til land man konkurrerer med, både i Europa og andre deler av verden.

Jeg har i den forbindelse lyst til å minne statsråd Enoksen om det engasjementet som var i Union-saken i valgkampen. Da var det ikke måte på hva disse regjeringspartiene som nå har dannet regjering, skulle gjøre. Man klagde på at den forrige regjeringen hadde en tom verktøykasse i så måte.

Jeg vil utfordre statsråden på følgende: Hva vil Regjeringen nå gjøre for å legge forholdene til rette for Union og en del andre industribedrifter, der de kritiserte den forrige Regjeringen?

Kan statsråden vise noen av de verktøyene som Regjeringen har?


[Neste innlegg av Øyvind Korsberg]

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.18.00] : Jeg kan love representanten at Regjeringen vil ha det samme høye engasjementet i tiden framover for å sikre norsk næringsliv og norsk industri utviklingsmuligheter og en framtid i Norge, bl.a gjennom å bidra til at vi også skal ha et framtidig regime for kraft som gjør at denne type industri skal ha forutsigbarhet og langsiktighet i sin energiforsyning, noe som er vesentlig nettopp for å opprettholde denne typen industri.

Så er det viktig å peke på - og der vil jeg jo håpe at Fremskrittspartiet innser at tiden nå er kommet for å følge den linjen - at man også er avhengig av å jobbe for mer omfattende internasjonale klimaavtaler som sikrer at vi skal unngå nettopp det som representanten Korsberg pekte på, at industrien flytter til land som ikke har denne typen avtaler. Det er nødvendig ut fra et klimahensyn at alle land omfattes av klimaavtaler, og jeg vil i den forbindelse bare peke på de prognoser som IEA har lagt fram i forhold til økt energiforbruk og økte utslipp av klimagasser i de neste 20 år, som er noen av de store klimapolitiske utfordringene vi står overfor.


[Neste innlegg av Statsråd Odd Roger Enoksen [13]

VideoØyvind Korsberg (FrP) [13.19.07] : Jeg takker nok en gang statsråden for svaret, som var lite konkret.

Jeg vil minne statsråden om et ønske fra papirindustrien da vi forhandlet ratifiseringen av Kyoto-avtalen, at de ønsket å gå inn på kvotesystem og ikke ha en avgift i dag. Det kan jo statsråden avklare ganske konkret her og nå, om de vil få anledning til å etterkomme sitt ønske i så måte.

Ellers har jeg også registrert at statsråden er positiv til en gassrørledning til Grenland og Østfold. Her vil jeg hilse statsråden velkommen etter, siden Fremskrittspartiet fremmet dette som forslag i forrige periode, altså i vår. Jeg skjønner at statsråden ikke kommer til å svare konkret på hvor mye som ligger inne i budsjettet, så spørsmålet blir da: Ligger det så mye inne i budsjettet at man kan forvente at man setter i gang fysisk å bygge denne gassrørledningen?

VideoStatsråd Odd Roger Enoksen [13.20.09] : Det er ingen tvil om at også Fremskrittspartiet kan ha gode forslag. Realiseringen av et gassrør til Grenland er et prosjekt som har hatt betydelig oppslutning i denne sal fra flere partier over lang tid, også fra Fremskrittspartiet.

Gassco arbeider med å utrede mulighetene for dette røret. De skal avlevere en rapport innen nyttår til mitt departement. Men det som vel allerede nå er klart, er at den kommersielle interessen for å delta i et rør til Grenland med forgreninger inn til Oslo og også til Vest-Sverige, er av en slik størrelsesorden at det ser ut til at dette kan bli et svært interessant prosjekt som skal ha store muligheter til å la seg realisere. Det synes jeg vi alle sammen skal være svært godt fornøyd med.

Presidenten: Spørsmålene 13 og 14 er besvart tidligere.

Spørsmål 15



Video Arne Sortevik (FrP) [13.21.07] : Jeg konstaterer at dette er første spørsmål til en nyutnevnt samferdselsminister, så la meg da få lov til å begynne med å gratulere og ønske lykke til i et viktig embete.

Så til spørsmålet: «Blant flere viktige samferdselsprosjekter i Hordaland er Jondalstunnelen det som får minst statlig støtte. Det er bevilget 30 mill. kr til dette gjenværende store fylkesvegprosjektet, som har kort tid til byggestart, kort byggetid, lav risiko og investeringssum på ca 500 mill. kr. Andre og større Hordalands-prosjekter er alt fremlagt for Stortinget gjennom egne proposisjoner.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre rask fremdrift og rask byggestart for prosjektet Jondalstunnelen i Hordaland?»


[Neste innlegg av Arne Sortevik]

Video Statsråd Liv Signe Navarsete [13.21.56] : Først vil eg takke representanten Sortevik for lukkeønsket. Det kjem alltid vel med.

Eg kan forsikre representanten Sortevik om at arbeidet med å fremje prosjektet Jondalstunnelen er i full gang. Det er både rett og viktig med ekstern kvalitetssikring i regi av staten i tillegg til den kvalitetssikringa som er gjord i regi av Statens vegvesen, Region vest. Arbeidet med å førebu dette er alt sett i gang.

Eg har lagt opp til at saka skal kunne fremjast for Stortinget så tidleg som råd i vårsesjonen.

VideoArne Sortevik (FrP) [13.22.34] : Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at det nå ser ut til å være en bevegelse igjen i saken. Etter det jeg kjenner til, ble endelig bompengesøknad, som altså etter bearbeiding i departementet skal til videre behandling og godkjenning i Stortinget, sendt fra Statens vegvesen, Region vest, tidlig i juli måned. Man har altså brukt fire måneder på å få saken videre til politisk behandling i departementet. Den siste meldingen fra den avgåtte statsråden var at saken ikke var kommet fra embetsverket til videre politisk behandling i departementet. Er dette god etatsstyring? Skal vi ha såpass sen behandling av viktige saker?


[Neste innlegg av Arne Sortevik]

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.23.24] : Det er viktig med grundig sakshandsaming. Òg for dei som er tilhengjarar og særdeles opptekne av å få dette prosjektet realisert, er det ikkje minst viktig at me får eit godt grunnlag å byggje ei avgjerd på. Eit slikt arbeid vil nødvendigvis ta noko tid.

Som eg sa i det første svaret mitt, er det bestemt at me skal ha ei ekstern kvalitetssikring, men eg legg opp til at det skal gjerast så raskt og effektivt som mogleg. Eg har sett fullt trykk på saka. Som sagt ventar eg at saka skal verte lagd fram så tidleg som mogleg i vårsesjonen.


[Neste innlegg av Statsråd Liv Signe Navarsete [13]

VideoArne Sortevik (FrP) [13.24.04] : Jeg takker igjen for svaret og deler forventingen om at vi nå får saken til behandling i løpet av senhøsten 2005.

Like fullt er det slik at systemet for og ordningen med obligatorisk ekstern kvalitetssikring av prosjekter i størrelsesorden over 500 mill. kr først og fremst gjelder statlige investeringsprosjekter. Det prosjektet som er gjenstand for etterlysing, er et fylkesveiprosjekt, et av de få gjenværende store fylkesveiprosjekter der statens andel er meget liten, og der det er fylkeskommunen som bærer den store risikoen sammen med kommuner, private aktører og næringsliv i regionen som også går inn med midler. Er det da riktig å bruke den obligatoriske ordningen på et prosjekt som faktisk ikke er et statlig prosjekt?

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.25.06] : Det vil alltid vere eit diskusjonstema om ein skal bruke den eksterne kvalitetssikringa i eit prosjekt som i dette tilfellet er eit fylkesvegprosjekt. No er likevel staten inne med nokre midlar i prosjektet. Det er viktig for å få eit godt prosjekt som lèt seg gjennomføre på ein solid måte, at me er sikre på tala som me byggjer vedtaka våre på. Difor har me altså bestemt at det skal vere ei ekstern kvalitetssikring. Eg legg som sagt vekt på at ho ikkje skal forseinke prosjektet meir enn absolutt høgst nødvendig.


[Neste innlegg av Statsråd Liv Signe Navarsete [13]

Spørsmål 16



Video Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13.25.57] : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Mange pendlere i Akershus ønsker å benytte seg av AS Gardermobanens avganger for å komme raskere og enklere til og fra arbeid i Oslo. NSBs avganger er svært fulle i rushtiden, samtidig som Gardermobanen har ledig kapasitet. For å utnytte ledig kapasitet innen tognettet i Akershus må AS Gardermobanen tilby pendlere mulighet for overgang/tillegg med ordinært månedskort. Fylkestinget i Akershus har flere ganger vedtatt dette enstemmig.

Vil statsråden utrede en slik mulighet?»



Video Statsråd Liv Signe Navarsete [13.26.34] : Eg gjer merksam på at NSB Gardermobanen AS er avvikla, og at selskapet no heiter Flytoget AS.

Forvaltinga og eigarskapet av selskapet ligg i dag til næringsministeren, og eigarspørsmål angåande Flytoget må i det vidare rettast til han. Eg har difor lagt spørsmålet fram for næringsministeren.

Spørsmålet om Flytoget kan ta med vanlege pendlarar, er teke opp fleire gonger og er godt utgreidd. Næringsministeren ser difor ikkje grunnlag for å utgreie dette nærare. Eg sluttar meg til dette. Eg vil òg vise til at det er styret i selskapet sitt ansvar å ta opp spørsmålet dersom ein finn det bedriftsøkonomisk lønsamt.

Flytoget har til føremål å sikre eit høgt tal med kollektivreisande til og frå flyplassen. Dersom selskapet vert pålagt å ta med pendlarar, vil dette kunne føre til eit dårlegare tilbod, som vil kunne redusere den høge kollektivdelen til flyplassen. Flytoget har i dag ein marknadsandel på 33 % av alle reisande til og frå Oslo Lufthamn. Det tek i dag 51 minutt frå Asker til Oslo Lufthamn og 19 minutt frå Oslo S. Forretningsideen til Flytoget er å ha det beste transporttilbodet til og frå flyplassen, med vekt på tryggleik, punktlegheit og service. Kundane er godt nøgde med Flytoget, og merkevareverdien er difor stor. Ein endra forretningsmodell der Flytoget vert pålagt å drive ordinær persontransport på strekninga med dei same togsetta, vil føre til dårlegare togtilbod for dei reisande til og frå flyplassen, med m.a. lengre reisetid.

VideoHans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13.28.18] : Bakgrunnen for at jeg stiller dette spørsmålet til samferdselsministeren, er nettopp at det dreier seg om den totale avviklingen av kollektivtrafikken i Norges tettest befolkede område. Jeg beklager at jeg tok feil av navnet.

Det er klart at slik som situasjonen nå er når det gjelder NSBs avganger, er irritasjonen svært stor hos pendlerne og hos de daglige brukerne, som er de mest trofaste brukerne av kollektivtilbudet. Jeg vil minne om at staten har slettet over 7 milliarder kr av Flytogets gjeld. Det betyr at staten må utnytte de store investeringer som er blitt gjort innen kollektivtrafikken i dette området, slik at man tilfredsstiller de behov som brukerne har.

Vil statsråden i sin gjerning ta kontakt med lokale myndigheter når det gjelder å få en best mulig avvikling av kollektivtrafikken i dette området?


[Neste innlegg av Hans Frode Kielland Asmyhr]

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.29.29] : Det er særdeles viktig for denne regjeringa og for statsråden med ansvar for kollektivtrafikken å ha eit godt samarbeid med dei lokale instansane. Eg vil difor i mitt vidare arbeid leggje vekt på at eg skal ha god kontakt og dialog med dei som har eit lokalt ansvar for å leggje til rette for dette.

Eg vil òg føye til at spørsmålet om passasjertrafikk på Flytoget har vore utgreidd før. Asplan Viak og Ernst & Young utførte i 2000-2001 og i 2004 omfattande analysar av problematikken rundt dette spørsmålet. Eg kan eventuelt kome tilbake til dei resultata.


[Neste innlegg av Statsråd Liv Signe Navarsete [13]

VideoHans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13.30.14] : Investeringer i jernbane er svært kostbart. Da gjelder det å utnytte disse på en best mulig måte. Vil statsråden gjennomgå det totale jernbanetilbudet i dette området, slik at man får utnyttet kapasiteten på en best mulig måte?

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.30.36] : Prioriteringane som eg legg til grunn for mitt arbeid med utbygging av eit godt jernbanetilbod i Noreg, ligg i Nasjonal transportplan, og mitt mål er å halde meg til dei prioriteringane på ein best mogleg måte, slik at innbyggjarane skal få eit best mogleg tilbod.


[Neste innlegg av Statsråd Liv Signe Navarsete [13]

Spørsmål 17



Video Borghild Tenden (V) [13.31.07] : Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Omstilling og konkurranse på veisiden gjør at vi årlig vil spare 850 mill. kr til flere og bedre veier. Konkurranseutsetting av Gjøvikbanen, der et datterselskap av NSB vant anbudet med over 30 % bedre tilbud til over 10 % lavere pris, viser et stort potensial også på jernbanen. NSB er selv tilhenger av konkurranse og mener konkurransen har gjort selskapet bedre og gitt passasjerene et bedre tilbud.

Mener statsråden det er riktig å stoppe moderniseringen og konkurransen på jernbanen?»


[Neste innlegg av Borghild Tenden]

Video Statsråd Liv Signe Navarsete [13.31.50] : Regjeringa ønskjer å modernisere jernbana. NSB AS skal levere meir attraktive tenester til dei reisande, og dette skal skje gjennom ein stadig meir effektiv produksjon. Ytterlegare konkurranse er ikkje det beste verkemiddelet for å modernisere jernbana. Det er store synergi- og nettverksfordelar forbunde med å ha ei samla og integrert drift og produksjon av personstransporttenester med tog. Ved å dele inn den samla produksjonen til NSB AS i trafikkpakka, som det så skal lysast ut konkurranse om, står ein i fare for å miste nettverks- og synergifordelane, t.d. fordelar som knyter seg til å ha eit stort fagleg miljø kring rullande materiell. Dette vil gå ut over staten som kjøpar og dei reisande som brukarar av togtenestene.

For å nå dei sentrale transportpolitiske målsetjingane til Regjeringa, m.a. måla om å utvikle NSB som selskap og å modernisere og styrkje jernbana, vil eg i staden for konkurranse bruke direktekjøpsavtala mellom Samferdselsdepartementet og NSB om persontrafikk som eit vesentleg verkemiddel. Gjennom dette legg eg opp til å sikre ei framleis sterk modernisering utan å få dei negative konsekvensane som er forbunde med konkurranseutsetjing. Eit viktig utgangspunkt er naturlegvis at me stiller krav til NSB AS om å levere attraktive transporttenester gjennom mest mogleg rasjonell og effektiv drift.

Samferdselsdepartementet sin fireårige rammeavtale for direktekjøp frå NSB går ut i 2006. Arbeidet med å forhandle fram ei ny avtale, som etter alt å dømme vil vare lenger enn dagens, er allereie i gang. Eg ønskjer å få på plass ei ny direktekjøpsavtale med NSB som gir dei reisande eit endå betre tilbod enn dei har i dag. Samferdselsdepartementet vil vere oppteke av kvaliteten på og omfanget av transporttilbodet og NSB si evne til å forbetre produktiviteten. Eg vil drøfte ei avtaleform som gjer at ein større del av kjøpsvolumet vert incentiv- og målstyrtbasert, at det ligg inne ei forventning om at effektiviteten vert betre, og at det i større grad vert opna for tilpassingar til kundane sine ønske. Departementet vil i samband med avtaleutforminga byggje på røynslene til andre styresmakter som driv med direktekjøp.

VideoBorghild Tenden (V) [13.34.14] : Jeg takker statsråden for et grundig svar.

Jeg viser til noe hun sa om negative konsekvenser. De researchene jeg har gjort, viser at både kunder, de som driver dette og de som jobber der, er svært fornøyde, så jeg vil be om å få vite mer utfyllende hvilke negative konsekvenser statsråden viser til her.


[Neste innlegg av Borghild Tenden]

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.34.43] : Konkurranseutsetjing betyr at ein pressar kravet til effektivitet. Det er ingen tvil om at det på enkelte område kan føre til at me set tryggleiken i fare. Det har vist seg i andre land. Røynsler som ein har frå andre land, syner at ein no enkelte stader reverserer dei privatiseringsforsøka - skal vi kalle det det - som har vore gjorde, nettopp fordi ein ser at det her er negative konsekvensar som ein ikkje såg då ein sette i gang ei omfattande privatisering og konkurranseutsetjing.
[Neste innlegg av Statsråd Liv Signe Navarsete [13]

VideoBorghild Tenden (V) [13.35.27] : Jeg takker igjen statsråden for svaret, og jeg har hørt statsråden snakke om dette med sikkerhet flere ganger. Mitt spørsmål er da: Stoler ikke statsråden på andre enn det offentlige når det gjelder å ivareta sikkerhet?

VideoStatsråd Liv Signe Navarsete [13.35.46] : Statsråden har stor tillit til at òg private selskap varetek tryggleikskrav, men i konkurranse vil private selskap verte pressa til å gå ned på pris for å sikre seg anbodet. Eg seier ikkje at dei alltid gjer det, men røynsler frå andre land viser at det kan få følgjer for tryggleiken når det å få redusert prisen vert det overordna i ein konkurranse om å få eit anbod der det er mange som kjempar om det same anbodet.

Spørsmål 18



Video Odd Einar Dørum (V) [13.36.32] : Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«9. november er årsdagen for nazistenes krystallnatt mot jødene.

Hvilke initiativ vil statsråden ta for å kartlegge norske elevers kunnskaper om Holocaust og for å sikre videreføringen av denne viktige historiske kunnskapen?»


[Neste innlegg av Odd Einar Dørum]

Video Statsråd Øystein Djupedal [13.36.53] : Jeg er sterkt opptatt av at norske elever skal kjenne til nazistenes overgrep og forfølgelse av jødene. Som kunnskapsminister ser jeg det som en nøkkeloppgave å utruste elevene med kunnskap i kampen mot rasisme, diskriminering og nazisme.

Kunnskap om historien er viktig for å forhindre at folkemord og rasisme satt i system gjentar seg. Alle norske elever skal ha kunnskap om jødeutryddelse og nazistenes generelle overgrep. Skolen arbeider med temaet menneskerettigheter, demokrati og bekjempelse av diskriminering og rasisme på mange måter og innenfor mange fag. Kunnskapsrike elever som tenker kritisk og viser sosialt engasjement og omsorg, er et godt utgangspunkt.

Arbeidet mot rasisme og diskriminering er integrert i det helhetlige og langvarige arbeidet skolen gjør for å sikre et godt og inkluderende arbeidsmiljø. I tillegg er en rekke tiltak iverksatt for å øke elevenes spesifikke kunnskap om Holocaust. Det er utarbeidet ulike undervisningsopplegg, nettressurser, lærerressurser og en samling av erfaringer fra skolen, som jobber godt med dette. Jeg kan nevne at skolen hvert år markerer minnedagen for Holocaust 27. januar. Markeringen brukes til kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Benjaminprisen deles ut denne dagen. Prisen er innstiftet til minne om Benjamin Hermansen og deles ut til en skole som har utmerket seg i arbeidet mot rasisme. Prisen har blitt en fin markering av Holocaust-dagen, som trekker linjene mellom fortid og nåtid, og som engasjerer elevene.

Utdanningsdirektoratet har under utarbeidelse en bok kalt «Reisen til Holocaust». Boken er et samarbeid med Hvite busser og Aktive Fredsreiser, og inneholder korte faktatekster om Holocaust samt dikt laget etter ca 30 reiser med skoleklasser til konsentrasjonsleirer. Denne boken er snart ferdig, og den vil bli sendt ut til alle ungdomsskoler. Faktadelen vil også bli lagt ut på nett.

Det er mange institusjoner og organisasjoner som har et arbeid rettet mot skolen på dette området, som Røde Kors, Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet m.fl. Utdanningsdirektoratet legger til rette for å samordne denne innsatsen. Direktoratet og organisasjonene arbeider nå med opprettelse av regionale fredssenter, slik at elevene i hele landet skal få muligheten til besøk. Skolene samarbeider godt med disse organisasjonene, og jeg ønsker å oppmuntre til enda tettere samarbeid. Det er viktig at alle gode krefter samarbeider for å gjøre en målrettet og virkningsfull innsats.

Jeg vil spesielt trekke fram Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge, kalt Holocaustsenteret, og deres arbeid. Arbeidet er i all hovedsak finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet. Senteret skal arbeide for økt refleksjon og innsikt i temaer som Holocaust og andre folkemord, krig og menneskerettslige spørsmål samt minoritetsspørsmål. Senteret åpner sine dører for publikum 23. august 2006 og har en egen undervisningsavdeling. Det vil tilbys ulike besøksopplegg for skoleklasser, utvikling av en nettbasert kunnskapsbase og forskjellige lærerkurs.

Jeg har bedt Utdanningsdirektoratet foreta en gjennomgang av de undersøkelser som foreligger om norske elevers holdning til nazisme og rasisme, samt internasjonale undersøkelser på området. Dette materialet vil danne grunnlag for en vurdering av om det er behov for ny kartlegging av kunnskapsstatusen blant norske elever. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å tro at unges benektelse av jødeutryddelse er økende, og vi har støtte fra Holocaustsenteret i denne vurderingen.

Det viktige for meg i dag er likevel de tiltakene vi gjør for å bedre elevenes og lærernes kunnskap. Jeg kan forsikre representanten Dørum og alle andre at dette arbeidet har høyeste prioritet.


[Neste innlegg av Statsråd Øystein Djupedal [13]

VideoOdd Einar Dørum (V) [13.40.37] : Bakgrunnen for spørsmålet har en trist side, nemlig at Antirasistisk Senter, Hvite busser og Holocaustsenteret må mane til ettertanke. Den gode siden er at statsråden svarer både med engasjement og med sterk vilje til å gjøre noe. Det synes jeg er svært viktig.

Jeg vil understreke de tiltakene statsråden har vist til. Jeg vil nok be ham vurdere veldig nøye, selv om han nå skal få noen til å gjennomgå hva slags kunnskapsgrunnlag vi har, faktisk å foreta en oppdatert undersøkelse. Jeg tror dessverre han kan ha rett i at kunnskapsgrunnlaget ikke er bedre. Men jeg tror at vi trenger den vekkeren som ligger i en slik gjennomgang, ikke for at statsråden og jeg skal rivalisere om det, men for at vi i fellesskap kan mobilisere det beste i vårt samfunn, for her er det slik at hver generasjon må kjempe for å bekjempe ondet - om igjen og om igjen. Så jeg vil be statsråden sterkt vurdere, selv om han foretar en kunnskapsgjennomgang, faktisk å se på dette med ny kunnskapsundersøkelse nettopp i lys av at vi skal mobilisere for en ny generasjon og en ny tid.


[Neste innlegg av Odd Einar Dørum]

VideoStatsråd Øystein Djupedal [13.41.43] : La meg starte litt uvanlig og takke Dørum for spørsmålet, for jeg setter pris på at denne saken igjen reises i offentligheten. Dørums engasjement rundt dette er prisverdig, og vi deler akkurat den samme grunnholdning, at det til enhver tid og særlig på denne dagen er nødvendig at offentligheten gjøres oppmerksom på de uhyrligheter som skjedde på krystallnatten tilbake i 1938. Jeg synes det er en fin anledning til å si fra kunnskapsministeren og fra vår regjering at vi skal gjøre det vi kan, og det som står i vår makt, for at nye generasjoner med ungdommer selvfølgelig skal vite om disse uhyrlighetene, og at vi som nasjon har en plikt til å lære nye generasjoner om dette for å hindre den typen totalitær tenkning som nazismen representerer.

Jeg skal selvfølgelig gå nøye igjennom det materialet som Utdanningsdirektoratet vil forelegge departementet, og hvis det finnes det aller minste vi kan gjøre for å styrke kunnskapen om dette i norsk skole, skal Dørum være forsikret om at det skal vi gjøre. Etter det jeg i dag vet, er det vel ikke grunnlag for å si at norske ungdommers kunnskap har blitt mindre. Men hvis det antydes at det kanskje er situasjonen, skal vi gjøre det vi kan.


[Neste innlegg av Statsråd Øystein Djupedal [13]

VideoOdd Einar Dørum (V) [13.42.55] : Det er slik at vi møter denne saken med felles alvor, og det er dessverre nødvendig.

Jeg skal selv i kveld, for sjette gang, være med på det sjuende arrangementet i Indre Østfold hvor russen ved to videregående skoler i Mysen og Askim, nettopp fordi nynazistene marsjerte i Indre Østfold for noen år siden, hvert år på krystallnattdagen har samlet ca 400-500 skoleungdommer for å bruke situasjonen, for å ta fram historien, for å lære av den, for å måle det mot samtiden og for å si at det er noen holdninger vi ikke vil ta med oss videre. Selv ser jeg på dette som et svært prisverdig og positivt tiltak som skjer blant ungdom. Det har blitt en liten tradisjon, og det har også blitt en liten tradisjon at jeg deltar. Det er mitt håndslag til en ny generasjon å gjøre det.

Jeg nevner bare dette tiltaket som et eksempel for kunnskapsministeren, og vil takke for hans skikkelige og ordentlige svar. Men jeg vil nok si at jeg tror det kan være pedagogisk klokt å få en ny undersøkelse, rett og slett fordi det gir oss en anledning til på nytt å skjerpe alle de tiltakene som han beskrev på en veldig ordentlig og grundig måte i sitt svar til meg. Jeg tror dessverre at holdningene ikke går i arv. De må vinnes om igjen og om igjen.

VideoStatsråd Øystein Djupedal [13.44.01] : Det siste vil jeg selvfølgelig si meg hjertens enig i. Det er ikke sånn at kampen mot totalitær tenkning vinnes en gang for alltid. En må slåss hver dag overalt der man møter den. I et demokrati er dette selve fundamentet. Det gjelder både i denne sal og utenfor denne sal.

Det viktigste oppfatter jeg som kunnskapen gjennom skolen, gjennom foreldre, gjennom lag og foreninger, og jeg synes det er et prisverdig tiltak som representanten Dørum her henviser til. Det er veldig positivt. Det at han i kraft av å være stortingsrepresentant drar og deltar på dette, er positivt. Det er et holdningsskapende arbeid som selvfølgelig er uendelig verdifullt.

Det viktigste for meg er at denne kunnskapen er i skolen, at skolen tar det alvorlig, og at man bruker tid på dette. Vi har mange markeringer, som jeg allerede har nevnt i mitt svar. Hvis det er nødvendig med mer kunnskap i skolen, oppfatter jeg det som det sentrale for meg som kunnskapsminister.

Så er det selvfølgelig sånn at hvis det viser seg at kunnskapen er for dårlig blant ungdom generelt, og det vil den undersøkelsen direktoratet nå skal foreta for oss, vise, skal vi selvfølgelig gjøre noe. Men jeg må si at det viktigste til syvende og sist ikke er en undersøkelse om kunnskap. Til syvende og sist vil det viktigste være kunnskapen om nazismen og rasismen og de overgrep som skjedde.


[Neste innlegg av Statsråd Øystein Djupedal [13]

Spørsmål 19



Video Bjørg Tørresdal (KrF) [13.45.39] : Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

«Regjeringen har varslet at maksimalprisen i barnehagen skal senkes til 2 250 kr pr. måned fra 1. januar 2006.

Vil Regjeringen opprettholde dagens mulighet til å ta foreldrebetaling utover maksimalpris hvis kvaliteten i barnehagen ellers vil rammes, også etter 1. januar 2006?»


[Neste innlegg av Bjørg Tørresdal]

Video Statsråd Øystein Djupedal [13.45.48] : I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at vi skal innføre ny maksimalgrense på 2 250 kr pr. måned fra 1. januar 2006 og 1 750 kr pr. måned senest ved utgangen av 2007. Dette vil bety en betydelig reduksjon i foreldrebetalingen og en klar forbedring i forhold til det forslaget til statsbudsjett som Bondevik II-regjeringen la fram, som foreslår økt maksimalgrense på 2 830 kr pr. måned.

Når det gjelder spørsmålet om kriterier for unntak fra maksimalgrensen, vil Regjeringen foreløpig videreføre dagens regelverk.


[Neste innlegg av Statsråd Øystein Djupedal [13]

VideoBjørg Tørresdal (KrF) [13.46.25] : Jeg takker statsråden for svaret. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av både å bygge ut nok plasser til alle, få en lavere pris og få en god kvalitet i form av pedagogisk kompetanse og voksentetthet. Hvordan vil statsråden og Regjeringen i fortsettelsen sikre at kvaliteten ikke rammes når man skal bygge ut enda raskere og få ned prisen enda mer? Er ikke kvaliteten det aller viktigste?
[Neste innlegg av Bjørg Tørresdal]

VideoStatsråd Øystein Djupedal [13.46.57] : Jeg er selvfølgelig hjertens enig med spørreren i at kvalitet i barnehagen er viktig. Derfor vil vi selvfølgelig ikke sette i verk noe tiltak som kan forringe kvaliteten - tvert imot.

I Soria Moria-erklæringen understrekes det pedagogiske grunnlaget i barnehagen veldig tydelig . Derfor har vi også valgt å flytte barnehagen administrativt over til mitt departement, der den naturlig hører hjemme, som en frivillig start på et langt utdanningsløp.

Vi vet at det går an å bygge ut plasser videre og redusere prisen, samtidig som en opprettholder kvaliteten. Den historien vi har bak oss, der SV og også andre partier her i Stortinget i opposisjon fikk gjennomført en stor barnehagesatsing, delvis mot Regjeringens vilje, viser jo at det er mulig. Kvaliteten i barnehagene er ikke blitt forringet, selv om det har vært den største satsing på barnehager noensinne i norsk historie gjennom de siste tre år. Det er jeg veldig stolt av å ha bidratt til, og jeg er også stolt av at regjeringen som da satt, Bondevik II-regjeringen, fulgte opp Stortingets vedtak.


[Neste innlegg av Statsråd Øystein Djupedal [13]

VideoBjørg Tørresdal (KrF) [13.47.55] : Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at han i dag sier at han skal videreføre unntaksbestemmelsen som gir barnehagene mulighet til å kunne ta en høyere foreldrebetaling i helt spesielle tilfeller og i samråd med foreldrene i barnehagen. Det er viktig at strenge kriterier må være oppfylt, for at en skal få denne muligheten. Men kan vi være sikre på at det i fortsettelsen vil være en forståelse i Regjeringen for at barnehager i overgangsperioder kan ha høyere utgifter, høyere kostnader, og at de da kan ha en garanti fra Regjeringen om at det vil bli forstått når en videreutbygger maksprisordningen?

VideoStatsråd Øystein Djupedal [13.48.33] : Den unntaksbestemmelsen som ligger i loven, er at en i helt spesielle tilfeller kan dispensere fra maksprisen. Grunnen til at det skal være i helt spesielle tilfeller, er selvfølgelig at en generell adgang til dette ville gjøre at maksprisen ikke var reell. Vi er innstilt på å videreføre denne inntil videre, men det vil fortløpende være en vurdering i departementet av det. I dag må dette forankres i foreldregruppen, og hvis man er uenig i dette, må det ankes til fylkesmannen. Den prosedyren mener vi er tilfredsstillende, og vi kan ikke i dag si at det finnes noen grunn til å endre bestemmelsen. Men det er klart at en regjering som har barnehager så høyt på dagsordenen som vi har, til enhver tid må vurdere lovverket som barnehager er lagt inn under.

Det jeg kan forsikre representanten Tørresdal om, er at det engasjementet som ikke minst jeg som kunnskapsminister har for barnehager, skal videreføres under en revidering.

Spørsmål 20



Video Bent Høie (H) [13.49.36] : «Jeg viser til Regjeringens politiske plattform, Kapittel 17, Innvandring og integrering. Her foreslås det å etablere ventemottak for dem som har fått endelig avslag, men foreløpig ikke har returnert.

Hva er forskjellen mellom ventemottak, som her foreslås, og det allerede foreslåtte utreisesenteret i Lier?»


[Neste innlegg av Bent Høie]

Video Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13.50.08] : Begrepet ventemottak ble brukt av SVs representanter Heikki Holmås, Geir-Ketil Hansen og Karin Andersen da de i oktober i fjor fremmet et privat forslag om å etablere ventemottak for personer med endelig avslag på asylsøknaden, men som ikke har forlatt landet. Alle de tre nåværende regjeringspartiene støttet dette forslaget. Etter først å ha sagt at det ikke var ønskelig å opprette denne type statlige botilbud, kom regjeringen Bondevik II tilbake med en beslutning om å opprette det de kalte et utreisesenter. For de tre regjeringspartiene er ventemottak et innarbeidet begrep, noe som avspeiles i regjeringserklæringen fra Soria Moria.

Innholdsmessig er det ingen forskjell mellom et utreisesenter og et ventemottak. I begge tilfellene er det snakk om et åpent og frivillig botilbud til personer som til nå har vært omfattet av ordningen med bortfall av botilbud i ordinære asylmottak etter et endelig avslag på asylsøknaden.

Jeg ønsker å videreføre arbeidet med det konkrete prosjektet som den forrige regjeringen påbegynte, altså at det etableres et ventemottak i Buskerud sivilforsvarsleir i Lier kommune, med de økonomiske konsekvensene som ble lagt til grunn for dette. Dette skal være et nøkternt tilbud om kost og losji og informasjon knyttet til retur. Det skal være egne helsetjenester på stedet. For å bekjempe kriminalitet og for at de ansatte på ventemottaket til enhver tid er kjent med hvem som oppholder seg i ventemottaket, legges det opp til adgangskontroll.

Jeg ønsker at ventemottaket blir etablert snarest mulig. Inntil et ventemottak åpnes, vil Regjeringen la personer som til nå har vært omfattet av bortfallsordningen, bli boende i ordinære asylmottak. Dette innebærer altså at ingen skal kastes ut av mottakene. For å signalisere at det fortsatt forventes at personer med endelig avslag på søknad om asyl skal forlate landet, skal det fortsatt fattes vedtak om bortfall av botilbud i asylmottak. Det skal imidlertid gå klart fram at vedtakene ikke skal iverksettes før ventemottaket er åpnet.

Personer som allerede er kastet ut, eller som har reist fra mottak på bakgrunn av bortfall av mottaksplassen, kan også få et nytt midlertidig botilbud i et asylmottak inntil et ventemottak er etablert. Disse må melde seg for Utlendingsdirektoratet. De som i dag er unntatt fra bortfallsordningen, skal fortsatt få tilbud om plass i ordinære asylmottak. De skal ikke overflyttes til ventemottak. Dette gjelder enslige mindreårige, barnefamilier, personer som samarbeider om frivillig retur, og personer med ulike sykdommer som etter en individuell vurdering fortsatt får bo i ordinære asylmottak.

VideoBent Høie (H) [13.53.06] : Jeg takker for et godt og utfyllende svar, men må likevel konstatere at når det gjelder begrepet, har altså SV fått gjennomslag for ordet, mens Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for innholdet. For det er nemlig slik at et flertall i komiteen i innstillingen til Dok.nr.8-forslaget fra SV beskrev utreisesenteret, som den daværende kommunalministeren hadde foreslått i brevs form til komiteen, mens et flertall inkludert Arbeiderpartiet og de daværende regjeringspartiene helt klart gav uttrykk for at de ikke ønsket et utreisesenter med de nye juridiske rettighetene som SV foreslo at de som bodde her, skulle få. Så jeg vil be statsråden bekrefte at dette forslaget er innholdsmessig likt det som den forrige regjeringen har foreslått, mens begrepet er SVs.
[Neste innlegg av Bent Høie]

VideoStatsråd Bjarne Håkon Hanssen [13.54.03] : Det jeg kan bekrefte, er at det ventemottaket som vi er i ferd med å få etablert i Lier, har det innholdet Regjeringen ønsker at det skal ha.

Det som er situasjonen der, er at vi i Regjeringen har vurdert spørsmålet om hvorvidt vi skal la proposisjonen fra den forrige regjeringen om etablering av utreisesenter ligge videre i Stortinget. Det har vi valgt å gjøre. Det betyr altså at Regjeringen er enig i innholdet, men slik som jeg har forstått regjeringspartienes representanter, vil man i tråd med regjeringserklæringen, Soria Moria-erklæringen, i behandlingen i Stortinget omgjøre navnet til et ventemottak.


[Neste innlegg av Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13]

VideoBent Høie (H) [13.54.51] : Det mest overraskende i svaret var imidlertid at statsråden her gav uttrykk for at de personene som oppholder seg ulovlig i Norge, og som selv aktivt har motarbeidet utreise, skal bli ønsket velkommen tilbake igjen i asylmottakene. Da vil jeg spørre statsråden om han vil igangsette tiltak - når disse melder seg til UDI, som han skisserte i sitt svar - for å få disse til frivillig å bli med på å arbeide for en hjemreise. For det er jo ikke slik at disse er ureturnerbare. De er ureturnerbare fordi de selv motarbeider retur, mens de som er reelt ureturnerbare, allerede har et tilbud om å bo i asylmottak. Det har aldri vært noen diskusjon om det.

VideoStatsråd Bjarne Håkon Hanssen [13.55.41] : At svaret er spesielt overraskende, har jeg vanskelig for å forstå, for det lå jo også i den forrige regjeringens holdning, som jeg forstod at Bent Høie var svært godt fornøyd med, at de personene som vi ikke var i stand til å få ut av landet fordi de ikke samarbeidet, skulle ikke bare skape problemer for kommunene. De skulle tilbys et statlig opplegg kalt et utreisesenter. Det mener jeg er nøyaktig logikken bak det jeg har sagt, at inntil dette utreisesenteret er på plass, må vi allikevel ta hensyn til kommunenes situasjon. Det er begrunnelsen for å etablere utreisesenteret, og da er den logiske konsekvens av det at de som fram til nå er bortvist, må få lov til å være på et mottak inntil utreisesenteret/ventemottaket står klart, slik at man på den måten tar hensyn til kommunenes situasjon.

Spørsmål 21

Fra representanten Jan Arild Ellingsen til justisministeren:

«Ifølge underdirektør Sissel Kofoed i Justisdepartementet skal man ha hatt en praksis tidlig på 90-tallet om bruk av benådning for å få redusert soningskøen.

Mener statsråden at en slik praksis var akseptabel, og vil statsråden forsikre Stortinget om at en slik praksis ikke gjeninnføres?»

Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 22 er besvart tidligere.

Spørsmål 23



Video Sonja Irene Sjøli (H) [13.57.05] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«En undersøkelse publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening 3. november 2005 viser at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder behandling av hjertelidelser i Norge, og at kvinner får dårligere behandling enn menn.

Hva vil statsråden foreta seg for å få slutt på denne diskrimineringen?»


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

Video Statsråd Sylvia Brustad [13.57.31] : Jeg vil med en gang fastslå at slike forskjeller skal vi ikke ha.

De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby likeverdige tjenester til regionens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet har i bestillerdokumentet til helseforetakene for inneværende år slått fast at det forutsettes likeverdig behandling av kvinner og menn for samme typer plager. Spesielle utfordringer knyttet til kvinners eller menns helse må møtes med tilstrekkelig kunnskap og med ressurser. Det er ikke akseptabelt at kvinner og menn med samme type hjertelidelse får ulikt tilbud om utredning og behandling. Regjeringen vil følge opp Helse- og omsorgsdepartementets kvinnehelsestrategi hvor kunnskapsøkning og bedret pasientbehandling er viktige elementer. Regjeringens tiltredelseserklæring fastslår at det skal igangsettes et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. Dette er viktig.

Jeg er glad for at forskning i helseforetakene bringer fram opplysninger som er viktige for å bedre helsetilbudet til befolkningen. Kjønns- og likestillingsperspektivet er helt nødvendig for å nå målet om et best mulig behandlingstilbud til alle. De regionale helseforetakene må derfor ta konsekvensen av ny forskning i medisinsk praksis, og jeg har forsikret meg om at de følger opp dette, også de siste opplysningene.

Generelt sett kan man si at forskjellene i sykdomsmønsteret mellom kjønnene utjevnes. Kvinner utgjør nå en større andel av pasientene med hjerteinfarkt. Dette har antakelig sammenheng med at livsstilen endrer seg. Det kan derfor ta litt tid før innarbeidede oppfatninger om kjønnsforskjeller endres, både i lærebøker, i undervisning og i tilnærming til pasientene. Men jeg gjentar at det skal ikke være forskjellsbehandling av kvinner og menn, og jeg kommer personlig til å følge dette veldig nøye.

Helse- og omsorgsdepartementet har kvinnehelse som et eget satsingsområde, og en strategiplan for kvinners helse ble presentert i St.meld.nr.16 (2002-2003), som het «Resept for et sunnere Norge». Kvinnehelsestrategien skal sørge for økt forskning og bedre medisinsk behandling. Derfor skal kjønnsperspektivet være sentralt i helsetjenesten, både i forhold til forskning, politikkutforming, forebyggingsstrategier og helsetjenester.

Oppfølgingen av dette er konsentrert om to områder spesielt. Det ene er å inkludere et kjønnsperspektiv i all virksomhet hvor dette er relevant. Det andre er å fokusere spesielt på medisinsk behandling og helsetjenestenes tilbud til kvinner. Dette er ivaretatt gjennom de signaler som er gitt til de regionale helseforetakene og til Norges Forskningsråd og nedfelt i rådets nye programplaner. Norges Forskningsråd har utarbeidet en statusrapport for forskning - foretatt gjennom rådets virksomhet - på kvinners helse, hvor det pekes på behov for ytterligere forskning på en rekke områder. Dette skal vi også følge opp.

VideoSonja Irene Sjøli (H) [14.00.32] : Jeg vil takke statsråden for et godt svar. Jeg har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger opp dette - den medisinske forskjellsbehandlingen som har kommet fram i denne undersøkelsen, er svært alvorlig. Det viser at det er en systematisk underbehandling av kvinner med hjerteinfarkt. Det er vel grunn til å tro at det også omfatter andre deler av helsetjenesten, og det er uakseptabelt.

Jeg er glad for at den nye regjeringen vil følge opp satsingen på forskning på kvinnehelse, slik Stortinget flere ganger har vært inne på, og som Samarbeidsregjeringen også la grunnlaget for. Men jeg har lyst til å spørre statsråden om hun i sitt styringsdokument til de regionale helseforetakene kan gjenta og presisere det ansvar som helseforetakene og fagfolk har for å følge opp en likeverdig behandling. Dette handler tydeligvis om holdninger. Vil statsråden ta et initiativ overfor fagmiljøet for å bidra til å endre holdningene?


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

VideoStatsråd Sylvia Brustad [14.01.38] : Svaret på det er et klart ja. Jeg kommer til å bruke alle de kanaler jeg har, og sørge for å gi helt klare signaler om at kvinner og menn skal behandles likt i helsevesenet vårt. Det gjelder på alle områder, selvfølgelig også i forhold til det som har kommet fram de siste dagene. For det er alvorlig når det kommer fram at kvinner får dårligere medisiner og dårligere behandling fordi de er kvinner. Da er jeg enig med representanten Sjøli i at dette også må handle om holdninger. Derfor er holdningsskapende arbeid dessverre helt nødvendig.

Jeg tror også en må se på utdanningsbiten. Da må en få inn både det med holdninger og arbeidet rundt det, og det at flere må skjønne at symptomene kanskje kan være ulike for kvinner og menn. Det er snakk om forskjellige kropper, og det kan også være ulike symptomer på like sykdommer. Så her kommer mitt departement - og jeg personlig - til å gjøre det vi kan for å følge opp og hindre at det skal være ulikheter mellom kvinner og menn.


[Neste innlegg av Statsråd Sylvia Brustad [14]

VideoSonja Irene Sjøli (H) [14.02.37] : Jeg er fornøyd med det svaret som jeg har fått fra helse- og omsorgsministeren, og jeg har som sagt tillit til at dette blir fulgt opp. Dette er jo, som jeg sa, et spørsmål som Stortinget også har vært opptatt av i mange, mange år.

Jeg kunne ønske at statsråden kunne sørge for at Stortinget på en egnet måte får en total gjennomgang av de tiltak som er satt i verk, og som vil bli satt i verk, for å bedre kvinnehelse og behandling. Det er et stort engasjement her i huset når det gjelder disse spørsmålene, og jeg håper som sagt at statsråden kan orientere Stortinget i en egen sak, eller hvordan hun velger å gjøre det, f.eks i løpet av neste år.

VideoStatsråd Sylvia Brustad [14.03.26] : Jeg er klar over at Stortinget har hatt, og har, et stort engasjement også i denne saken, og jeg kan gjerne orientere Stortinget mer konkret om hva vi gjør, og hva vi har tenkt å gjøre, på dette viktige området. Det vil jeg gjerne komme tilbake til.

Presidenten: Sak nr. 4 er dermed ferdigbehandlet.

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.