Stortinget > Referater > Møte 2.2.06 > Sak nr. 2
Møte torsdag den 2. februar kl. 10 2006 (2005-2006)
Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.
Klikk på 
-symbolene under for å se opptak av
innlegg.
Sak nr. 2
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om
grunnlovsforslag fra Ågot Valle, Martin Engeset, Kjell
Engebretsen, Carl I Hagen og Modulf Aukan om endring av
Grunnloven § 100 (ytringsfrihet) (Innst.S.nr.75
(2005-2006), jf. Dok.nr.12:21
(2003-2004))
TALERE:
Video
Svein Roald Hansen (A) [10.08.50]
(ordfører for saken):
Vi retter for så vidt også opp en feil i tredje ledd her, «Det» erstattes med «Der», men hovedsaken er å gjøre en endring i annet ledd første punktum.
Når vi behandler denne saken så tidlig i denne stortingsperioden, og så kort tid etter at Stortinget behandlet Grunnloven § 100 sist, nemlig 30. september 2004, er det for å rydde av veien enhver misforståelse om det vern § 100 skal gi ytringsfriheten.
Ved forrige behandling ble det reist spørsmål om uttrykket «på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrunnlag» i annet ledd kunne tolkes mer innsnevrende enn den betydning det var enighet om i denne sal. Debatten sist viste at det ikke var noen uenighet om at den nevnte formulering utelukkende var ment å skulle hjemle de alminnelige taushetspliktsregler som det er bred enighet om må gjelde, det være seg sensitive personopplysninger, forhold knyttet til rikets sikkerhet eller forretningshemmeligheter.
Debatten viste også at det er enighet om at slike taushetspliktsregler like gjerne kan hjemles ut fra formuleringen senere i annet ledd, nemlig «( ...) lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse». Dermed blir de ordene som ved voteringen i dag forhåpentligvis tas ut av § 100 annet ledd, å anse som overflødige. Slik vil også grunnlaget for mistolkninger av Stortingets intensjoner være fjernet. Det faktum at forslaget om denne endringen er tverrpolitisk, og at innstillingen i dag er enstemmig, vil fjerne enhver tvil på dette punktet.
Med dette vil også en grundig debatt omkring og en bred behandling av ytringsfriheten forhåpentligvis være brakt til en omforent slutt når det gjelder utformingen av Grunnloven § 100, da med unntak av mulige språklige feil.
Ytringsfrihet er jo ikke noe de politiske myndigheter gir landets borgere. Det er noe folk har. Stortingets rolle er å sikre denne rett nødvendig vern i Grunnloven og i annet lovverk, samtidig som det settes de nødvendige rammer der ytringsfriheten måtte støte an mot andre grunnleggende prinsipper i et demokrati, som individets rett til å hegne om sensitive opplysninger om egen person, om rikets sikkerhet eller om forretningshemmeligheter.
Den tvil som sist ble reist rundt ordene «på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag», var særlig knyttet til ansattes ytringsfrihet. Det var altså ikke tanken å så tvil om at ytringsfriheten også gjelder ansattes rett til å uttale seg, også om egen arbeidsplass. Tvert imot ble det fra flere i debatten sist, også av daværende justisminister Odd Einar Dørum, pekt på at den nye § 100 styrket beskyttelsen av de ansattes ytringsfrihet. Det ble vist til uttrykket i tredje ledd, «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte», og at begrensningen for denne ytringsfriheten kun skal kunne gjelde der «særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarlig holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser».
Arbeids- og integreringsdepartementet har for øvrig sendt på høring forslag til lovformulering i arbeidsmiljøloven om ansattes ytringsfrihet som skal bygge på Grunnlovens bestemmelser, slik § 100 nå blir vedtatt her i dag.
Med dette anbefaler jeg Stortinget å slutte seg til forslaget til vedtak.
Video
Carl I Hagen (FrP) [10.12.32] : Jeg finner,
nettopp på grunn av det siste som saksordføreren
nevnte, grunn til å påpeke at den endringen som
skjedde i Grunnloven sist, og som for så vidt blir
stadfestet nå, som også saksordføreren sier,
skjedde for å styrke ytringsfriheten, og også
når det nå er på tale med en ny
arbeidsmiljølov, som har vært på
høring, med en «whistle-blower»-paragraf, er i
hvert fall vår holdning at vi ønsker å styrke
de ansattes rettigheter. Jeg håper at Regjeringen,
når den skal vurdere høringsuttalelser og komme til
Stortinget med en lovendring, også ser til Sverige og er
lydhør for en del bemerkninger, bl.a fra pressens organer,
når det gjelder utformingen av endringene i
arbeidsmiljøloven. Det er en debatt i forbindelse med
høringen hvor noen har tolket noen av Regjeringens forslag
som innskrenkende, istedenfor det som kanskje var Stortingets
holdning sist, i hvert fall Fremskrittspartiets holdning, å
styrke ansattes vern mot represalier hvis de finner å ville
si fra om kritikkverdige forhold. Så jeg vil gjerne
anbefale Regjeringen å se litt til Sverige og være
lydhør, slik at vi ikke får en ny debatt om at det
som skal inn i arbeidsmiljøloven, vil bli oppfattet som en
innsnevring av de ansattes rettigheter.
Så finner jeg også grunn til å si at jeg er helt enig i det saksordføreren nevner når det gjelder utgangspunktet for ytringsfriheten og de sterke begrensninger det er på innskrenkninger i ytringsfriheten. Jeg slutter meg helt til det saksordføreren sa, at det er tre forhold som medfører innskrenkninger i ytringsfriheten: Det er rikets sikkerhet, det er personvern, og det er forretningshemmeligheter. Andre hensyn, andre forhold, som diskuteres nå om dagen, medfører ikke innskrenkninger i ytringsfriheten. Ytringsfriheten er altså fullt ut gjeldende for alle andre saksområder enn rikets sikkerhet, personvern og forretningshemmeligheter. Den ytringsfriheten skal vi slå ring om, og vi skal sørge for at de som har andre synspunkter på dette, ikke vinner frem. Det er en bærebjelke i et demokrati og i det norske samfunn at det er kun de tre forholdene, rikets sikkerhet, personvern og forretningshemmeligheter, som kan medføre innskrenkninger i ytringsfriheten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1217)