Stortinget > Referater > Møte 23.5.06 > Sak nr. 2

Møte tirsdag den 23. mai kl. 10 2006 (2005-2006)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.


Sak nr. 2
Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og oppgaver (Innst.S.nr.145 (2005-2006), jf. St.meld.nr.42 (2004-2005))

TALERE:

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 85 minutter, og at taletiden foredeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen og tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.



Video Anne Marit Bjørnflaten (A) [13.49.38]
(komiteens leder og ordfører for saken):

Aller først vil jeg takke komiteen for det gode samarbeidet vi har hatt i arbeidet med politirollemeldingen.

Særlig er jeg glad for at en enstemmig komite er enig i at vi skal ha et nært og sterkt politi med tjenestesteder over hele landet, at tryggheten i samfunnet er et velferdsspørsmål og derfor et offentlig ansvar, og at målet er å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. En bred politisk enighet om disse sentrale punktene er viktig for å sikre politiet den legitimitet og tillit som etaten er avhengig av for å kunne utføre sitt virke. Jeg vi også gi honnør til organisasjonene som har bidratt med gode og konstruktive innspill i forbindelse med høringen.

Politirollemeldingen, som vi i dag behandler, ble i sin tid lagt fram av regjeringen Bondevik II. Komiteen slutter seg i hovedsak til grunnlinjene i meldingen.

Hva slags politi vil vi ha? Det var det sentrale spørsmålet Politirolleutvalget stilte seg da de fikk i mandat å gjennomgå oppgavene til politiet. I 1987 avsluttet utvalget sitt arbeid og definerte ti grunnprinsipper for det norske politiet. Disse prinsippene er først og fremst et uttrykk for hvilke grunnleggende verdier politiet skal forvalte, men de gir også retninger for politiets organisering, hvordan politiet skal opptre og hvilke midler og metoder politiet skal velge å bruke. Dette er gode prinsipper for organisering av det norske politiet, men samfunnsutviklingen og endring i kriminalitetsbildet har utfordret dagens politirolle. Derfor er debatten i dag om hvordan etaten skal utvikle seg videre, viktig.

Det første - og kanskje viktigste - grunnprinsippet er at politiet skal avspeile samfunnets idealer. Både proaktivt og reaktivt skal politiet bekjempe overgrep mot andres liv, helse eller eiendom - eller fellesskapet. Dette skal bygge på de demokratiske og humanistiske idealene som vår samfunnsform og vårt styresett er bygd på. Dette stiller store krav til politiet.

Jeg velger å tolke den høye tilliten folk i Norge har til politiet, som et uttrykk for at politiet lever opp til disse forventningene. Ved behandlingen av en slik sak som denne, tror jeg det er viktig å erkjenne hvor unik den norske politimodellen er, og hvor høy kunnskap og kompetanse det norske politiet har sammenlignet med politiet i andre land. Vi har en politiutdanning som er i verdensklasse og som blir videre utbygd samt tilpasset de nye kravene et mer komplekst samfunn stiller.

Det neste grunnprinsippet er at politiet skal være desentralisert. Vi skal ha et nært og sterkt politi med lensmanns- og tjenestesteder over hele landet, slik at vi sikrer befolkningen et mest mulig tilgjengelig politi. Gjennom en lokal forankring øker vi folks trygghet, og dette var også et av de viktigste hovedmålene med politireformen.

Videre heter det at politiet skal være et enhetspoliti, og at politikvinnen skal være en generalist. Det at vi har et enhetspoliti betyr at politioppgavene er samlet innenfor en og samme organisasjon. Dette er en unik organisering av politietaten. Fordelen med den norske modellen er at vi får utnyttet kompetansen i alle ledd av politiet bedre, noe som gir en ressurseffektiv og hensiktsmessig organisering.

En viktig forutsetning for at vi både skal ha et desentralisert politi og et enhetspoliti, er at politikvinnen er en generalist. Skal vi sikre at politiutdanningen er en generalistutdanning, må vi også sikre god rekruttering fra hele landet. Det er en viktig forutsetning for å sikre tilstrekkelig tilgang og høy kvalitet på framtidig politipersonell. Politikorpset skal ha god representasjon av begge kjønn, og vi må sikre oss at personer bosatt i Norge, men med en annen kulturell bakgrunn enn norsk, blir en naturlig del av politistyrken.

Den sannsynligvis viktigste endringen i kriminalitetsbildet de siste årene er globaliseringen og internasjonaliseringen. En globalisert verden preges av rask og omfattende flyt av varer, kapital, personer, informasjon og følgelig også kriminalitet. Organiserte kriminelle nettverk opererer i flere land og stiller kriminalitetsbekjempelsen lokalt så vel som sentralt overfor nye utfordringer. Prostitusjonen i Tana, eller på Karl Johan, overgrepsbilder av barn på pc-er til pedofile i Tromsø, eller minibanksvindel i Stavanger viser at den organiserte kriminaliteten skjer i våre egne lokalmiljøer. Dette stiller nye krav til at politiets kompetanse, ressurser og metoder må utvikles slik at politiet kan være i forkant av kriminalitetsutviklingen.

Politiet må prioritere bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten. Store og raske penger er den viktigste drivkraften for all organisert kriminell virksomhet. Derfor er det avgjørende å gå etter pengene som finansierer og driver virksomheten fram.

En samlet komite understreker at innsatsen mot økonomisk kriminalitet må intensiveres, og det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, bl.a hvitvasking, må styrkes.

Politiet må i større grad få anledning til å samarbeide på tvers av landegrensene, og det må arbeides for å begrense virkninger av hindringer for internasjonal kriminalitetsbekjempelse, som forskjeller i rettssystem, lovgivning og manglende utleveringsavtaler.

En politi- og lensmannsetat med et sivilt preg løser sine oppgaver med minimal bruk av makt. Samtidig må det være rom for tydeligere maktbruk når dette trengs, stilt overfor råere og bedre organisert kriminelle. Derfor har Stortinget understreket at politiet skal ha mulighet for å ha våpen tilgjengelig i gitte situasjoner, såkalt framskutt lagring.

Politidirektoratet må også følge opp politidistriktene knyttet til investering i verneutstyr og siktemidler for å sørge for trygghet for politipersonell i skarpe oppdrag.

Ved siden av å bekjempe den organiserte kriminaliteten skal politiet også redusere hverdagskriminaliteten. Dette er utfordringer som krever ulik tilnærming, men som skal løses innenfor samme organisasjon.

Komiteen understreker at politiet må prioritere det forebyggende arbeidet. Politiet må møte ungdom på skolen og i fritiden, politiet skal være til stede i bysentrene på en helgekveld, og samarbeidet med barnevernet må bedres.

I Oslo er det opprettet en egen gatepatrulje som konkret arbeider opp mot unge misbrukere og unge kriminelle. Målet er å stoppe en begynnende kriminell løpebane, og enheten samarbeider nært bl.a med Barnevernsvakten. De to første månedene i 2006 ble det fra gatepatruljen utarbeidet i overkant av hundre bekymringsmeldinger til barnevernet. Dette er et godt eksempel på politiets viktige forebyggende arbeid. Komiteen ønsker også at det skal utvikles nye metoder og målkriterier for det kriminalitetsforebyggende arbeidet, slik at dette arbeidet får høyere prioritet.

Kriminaliteten har ofte en lokal forankring, og politiets forebygging, etterforskning, påtale og iretteføring skjer i hovedsak lokalt. Derfor ønsker komiteen at kommunene i samarbeid med politiet skal etablere politiråd, slik at kommunene og politiet i fellesskap kan lage forebyggingsstrategier og reagere aktivt dersom de mener det er behov for det. Dette er også en oppfølging av et forslag som er fremmet av Politiets Fellesforbund i forbindelse med arbeidet med meldingen.

Jeg startet innlegget mitt med å vise til det viktige og prinsipielle arbeidet som Politirolleutvalget gjorde i forhold til å definere hva slags politi vi skal ha i Norge. Det var daværende justisminister Inger Louise Valle som nedsatte Politirolleutvalget og gav det dets mandatet. Derfor synes jeg det er på sin plass å vie noen ord nettopp til Inger Louise Valle - på en dag som i dag, i en debatt som denne.

Det var med sorg vi i helgen mottok budskapet om at Valle har gått bort. Det viktigste hun etterlot seg i justispolitikken, var evnen til å se at kriminalitet som oftest har en årsak, og at den beste måten å bekjempe kriminalitet på er gjennom forebygging. Det samfunnet vi skaper, skaper også den kriminaliteten vi får. Derfor tok hun initiativet til Det kriminalitetsforebyggende råd, som i sin tur er forløperen til SLT-prosjektene og nå politirådene, som vi i dag vedtar skal etableres i kommunene. Hun var en foregangskvinne når det gjaldt forståelsen av at skal man komme kriminaliteten til livs, holder det ikke bare å fengsle folk, man må rehabilitere dem og gi livene deres et annet innhold.

«Hvor er det blitt av Inger Louise Valle?» spør dikteren Odd Børretzen i sin vise «Anorakkene», og synger om justisministeren som trodde at det fantes andre midler mot kriminalitet enn å bure folk inne i firkantet armert betong. Inger Louise Valle satte kriminalpolitikken inn i en større sosial sammenheng. Det var nytenkende, og det var omstridt. Hun møtte sterke motkrefter, men i dag ser vi at ideene hennes er gjennomført i norsk justispolitikk. Hun var også opptatt av at det måtte være helhet i straffesakskjeden, og at de tiltakene vi iverksetter for å bekjempe kriminalitet, må bunne i kunnskap og humanisme, prinsippene som vi bygger demokrati og rettssikkerhet på. Derfor vil jeg avslutte med et dikt av Arne Garborg, som Inger Louise Valle siterer i sin selvbiografi:

Men vita skal me og vone visst,

at ånd må vinne på troll til sist,

og vit på den varge villskap.


[Neste innlegg av Anne Marit Bjørnflaten]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [13.59.45] : Jeg ønsker å stille representanten Bjørnflaten et enkelt spørsmål.

Jeg ønsker å få vite hvilke feilvurderinger den nåværende justisministeren gjorde for et år siden, da han og Arbeiderpartiet nedstemte forslaget om å opprette politiråd. Jeg vil gjerne høre hva som er årsaken til at Arbeiderpartiet her snur totalt i forhold til tidligere politikk.


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

VideoAnne Marit Bjørnflaten (A) [14.00.07] : Det er helt feil å si at Arbeiderpartiet har snudd når det gjelder politiråd. Arbeiderpartiet fremmet i sin tid et forslag i kommunalkomiteen om å vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i kommunene - et forslag som Stortinget senere har vedtatt, og som vi følger opp i dag ved å vedta på nytt at det skal etableres politiråd i de enkelte kommunene.
[Neste innlegg av Anne Marit Bjørnflaten]

VideoElisabeth Aspaker (H) [14.00.39] : I dagens Aftenposten skriver lederen av justiskomiteen, representanten Bjørnflaten:

Det rødgrønne flertallet vil intensivere arbeidet mot kyniske bakmenn for trafficking.

Jeg tror at hvis vi går ut på kveldstid i denne byen - fra den bygningen vi befinner oss i nå - kan vi med det blotte øye kan se at den aktiviteten som det har vært litt av tidligere, vokser nærmest fra dag til dag. Vi hører om et Oslo-politi som roper om kriminalisering - vi kan nesten få inntrykk av at de har abdisert. I Trondheim derimot har man angrepet saken på en vesentlig annen måte.

Jeg vil at representanten Bjørnflaten skal utdype hva hun mener med intensivering. Betyr det i så fall at Oslo-politiets innsats skal anta en langt mer aktiv karakter, at de skal nærme seg dette på en mer aktiv måte enn de har gjort til nå?


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

VideoAnne Marit Bjørnflaten (A) [14.01.32] : Det hadde vært enkelt å svare bare ja på spørsmålet fra representanten Aspaker - jeg mener politiet skal gjøre det.

Komiteen er i sine merknader veldig tydelig på at politiets innsats mot nettopp trafficking må intensiveres. I dag har politiet et regelverk både for å kunne vise bort personer som forstyrrer ro og orden, og for mer aktivt å kunne gripe inn med hensyn til bakmenn slik at man forhindrer trafficking, som er det virkelig alvorlige problemet.

Jeg ønsker at politiet mer aktivt skal bruke det lovverket som eksisterer i dag, og jeg forstår det slik at også komiteen ønsker det, gjennom den enstemmighet som kommer fram av innstillingen.

Trafficking er et veldig alvorlig problem - kanskje en av de mest kyniske formene for organisert kriminalitet vi ser. Det er organisert menneskehandel, og det er særdeles viktig at politiet aktivt bekjemper denne type menneskehandel.


[Neste innlegg av Anne Marit Bjørnflaten]

VideoJan Arild Ellingsen (FrP) [14.02.38] : I politirollemeldingen er det mange gode, nye innspill, og komiteen er i all hovedsak samlet om dem.

Som Arne Johannessen, lederen av Politiets Fellesforbund, mange ganger har påpekt, har ting en kostnad. I innstillingen fra flertallet viser man til at det skal man komme tilbake til i de årlige budsjettene - det er måten Stortinget håndterer dette på. Det er i og for seg greit, men ville det ikke ha vært ryddig at flere her hadde sagt noe mer om satsing og tydeliggjort hva slags ønsker man har med hensyn til økonomisk styrking - mer enn gode intensjoner og, jeg hadde nær sagt, håp om god bedring?


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

VideoAnne Marit Bjørnflaten (A) [14.03.17] : Jeg synes innfallsvinkelen til Fremskrittspartiet når det gjelder politiets økonomi, blir veldig forenklet. Jeg tror ikke at vi kan måle politikraft bare ut fra hvor mye penger vi bruker på politiet. I den forstand har den rød-grønne regjeringen virkelig gjort et løft i forhold til Bondevik-regjeringen. Vi har lagt inn 130 mill. kr i årets budsjett til en styrking av politiet.

Det å bekjempe kriminalitet gjøres på mange flere områder enn bare gjennom økte bevilgninger til politiet. Ett viktig felt er f.eks barnevernet. Jeg har registrert at Fremskrittspartiet ønsker å kutte i midler til dette. Det tror jeg vil ha veldig uheldige virkninger med hensyn til det å forebygge kriminalitet. Fremskrittspartiet ønsker å kutte i midler til integrering. Det vil også ha veldig negative virkninger med hensyn til kriminaliteten. Og - ikke minst - dersom Fremskrittspartiets alkoholpolitikk skulle blitt gjennomført fullt ut, tror jeg ikke vi ville sett noe som ville ha gitt en kraftigere økning i kriminaliteten her i landet. Så jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til å se litt mer helhetlig på den biten.


[Neste innlegg av Anne Marit Bjørnflaten]

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [14.04.46] : Det er ikke tvil om at den debatten som skal skje i salen nå, er viktig. Politiet er en av de viktigste og mest spesielle verktøyene samfunnet har, fordi de bl.a har adgang til å utøve makt overfor enkeltborgere. I så måte har politiet krav på å ha et spesifikt fokus på seg, og vi som lovgivere er pliktige til å sørge for at lovverket er fornuftig, velfungerende og godt, både av hensyn til den jobben vi forventer at politiet skal gjøre, og ikke minst ut fra samfunnets behov. I så måte er denne meldingen viktig.

Som representanten Bjørnflaten var inne på, er det godt å se at komiteen i all hovedsak er enig. Man har en grunnlinje og en bunnholdning som man i all hovedsak er enig om, og det er en kvalitet. Det er det viktig å ta vare på her, for det betyr at om det politiske flertallet skulle bli endret, vil man i all hovedsak videreføre en politisk linje overfor politiet. Det tror iallfall jeg er bra.

Det har vært en bred og god debatt i komiteen. Det har vært drøftinger på mange ulike nivåer, men i all hovedsak har man - som sagt - konkludert i fellesskap. Utfordringen vil være: Vil man være i stand til å følge opp dette økonomisk? Selv om representanten Bjørnflaten påpeker at penger ikke er alt, er penger, midler, en vesentlig faktor når man skal gjøre noe. Hvis det ikke er midler, nytter det ikke med gode ord - det hjelper ikke når man mangler folk til å rykke ut.

Jeg har i dag med interesse lest om en påstått krise i Hedmark der man mangler ressurser og stillinger er ledige. Jeg vet ikke om politifolkene i Hedmark da er fornøyd med å høre at penger ikke er alt. Når folk skal ha hjelp og man forventer at politiet skal rykke ut, må politiet ha rammer og økonomi til å gjøre det.

Samtidig tror jeg komiteen kan være enig om og være stolt av at norsk politi innehar utrolig mange kvaliteter. Vi har et politi som vi kan være stolte av, og som gjør en særdeles god jobb. Det er mange fasetter her. Norsk politi som er med og bygger opp velfungerende demokratier i utlandet, er ett eksempel. I f.eks. Afghanistan er norske politifolk med og gjør en god jobb. Det samme gjelder systemet med nordiske sambandsmenn som jobber ute og bidrar til forebygging. De forhindrer mulig kriminalitet her i landet samtidig som de ivaretar og viser kvaliteten ved bl.a norsk politi. Det tror jeg er viktig, for det har noe med omdømme å gjøre - det viser en del av de kvalitetene de som politifolk har fått med seg, når de skal utøve sin rolle internasjonalt. Det er heldigvis slik at Norge er med i andre organisasjoner som bekjemper kriminalitet internasjonalt, f.eks. Europol og Interpol, og kriminalitet er - selv om man kan si at den er lokal - i veldig mange sammenhenger også grenseoverskridende. Da nytter det ikke at man sitter alene på sin politistasjon, i sin by, i sitt fylke, i sitt land. Da er vi nødt til å jobbe i lag. Kun ved å jobbe i lag kan vi forhindre at kriminaliteten øker, og kun ved å stå samlet vil vi kunne gjøre det på en best mulig forsvarlig måte. Jeg synes det er bra å kunne være stolt av den jobben som gjøres, og jeg tror meldingen vil være med på å underbygge denne biten.

Samtidig er det ikke tvil om at det også er store utfordringer med hensyn til politirollen, ikke minst når det gjelder forholdet mellom politi og psykiatri. Der har vi en gråsone som har vært diskutert i denne salen i årtier, og vi sliter ennå med å finne optimale løsninger. Politiet føler seg, tror jeg, i mange sammenhenger ubekvemme med enkelte ting de må være med på, samtidig som psykiatrien har en annen oppfatning av sin rolle enn politiet kanskje har i forhold til det de synes psykiatrien burde ha gjort. Dette er et skjæringspunkt som jeg iallfall håper at justisministeren vil fortsette å ta tak i, og som jeg er sikker på at justiskomiteen og Stortinget kommer til å være opptatt av.

Et annet dilemma for oss er forholdet til rusmidler - lovlige rusmidler og konsekvensen av bruken av dem og, ikke minst, ulovlige rusmidler og hvordan man skal forholde seg til det.

For Fremskrittspartiets del er det viktig å vise at vi satser på politiet. Politiet er for oss et av de viktigste - og kanskje beste - verktøyene når det gjelder å forebygge kriminalitet. Synlig politi er utvilsomt bokstavelig talt en fartsdemper i mange sammenhenger. Vi tror det er viktig å ha en slik tilnærming, bl.a fordi man selvfølgelig kan påstå at folk ikke trenger å være utrygge, men man kan ikke ta fra folk en følt utrygghet. Det er mulig at det er irrasjonelt å være utrygg, men det er altså en følelse som folk har, og det må vi ha respekt for.

En annen ting som Fremskrittspartiet har påpekt i denne saken, er at vi ønsker å utrede et mulig krav til utrykningstid for politiet. Det er slik at andre etater har et utrykningskrav på seg, men politiet har det ikke. Det må selvfølgelig være slik at man vekter det i forhold til geografi og befolkningssammensetning og i forhold til muligheter for ulykker og andre episoder der politiet bør bidra. Men vi bør iallfall utrede, for å se sammenhenger og konsekvenser politifaglig og økonomisk. Hvis ikke synes jeg vi unndrar oss et ansvar som det etter mitt skjønn er helt klart at vi skal ta.

En annen del av denne debatten er politiets sikkerhet. Med jevne mellomrom dukker det opp hendelser som viser at politifolk som står i fremste rekke, kanskje ikke føler seg godt nok ivaretatt, det være seg lovmessig eller i forhold til personlig verneutstyr. Hvis vi ønsker et politi som skal stå fremst når det smeller som verst, må vi vise at de har ryggdekning hos oss. Da må Stortinget ta dette ansvaret ved å sørge for at de har et lovverk som gjør politiet i stand til å stå fremst og vite at de har dekning for det de gjør, og at de ikke minst får det beste av verneutstyr. Vi har en økonomi som gjør at Norge utvilsomt bør ha verdens beste politi. Spørsmålet er: Har vi det? Etter mitt og Fremskrittspartiets skjønn har vi mye å gå på.

En annen ting som vi også må fortsette å se nyansene i, er forholdet mellom Forsvaret og politiet. Også her er det gråsoner og ting som man etter mitt skjønn bør ta tak i videre for å sikre at den dagen vi har behov for det, skal retningslinjene og forholdene være avklart.

Et annet moment er forholdet mellom politi og private aktører. Flertallsregjeringen har nå bestemt at man skal avvikle prøveordningen med privat vaktselskap til fangetransport, og mener at det skal være en offentlig oppgave. Jeg respekterer det, men mener ikke nødvendigvis at det er en god ressursutnyttelse å gjøre det slik. Men det er altså politisk bestemt, og det skal vi selvfølgelig bøye oss for. Men jeg må jo si at oppslaget i TV 2-nyhetene om folk som kjørte matpakker fra et politikammer og opp til et fengsel, synes jeg ikke gav noen honnør til de politifolkene som gjør jobben. Og jeg tror ikke de føler seg særlig bekvemme med det. Slik ønsker ikke vi å ha det. Vi ønsker at man skal ha en gjennomgang, og at politiet skal ta det rent politioperative. Så kan andre bidra med å avlaste politiet der det er forsvarlig og fornuftig.

Når det gjelder politireformen, mener jeg også det må være betimelig å si noen ord om den - som den forrige store drøftingen av politiet i Norge. Intensjonen med den var god. Spørsmålet er om man føler at den har truffet. Hvis man spør ledelsen i politiet, tror jeg den vil være godt fornøyd. Spør vi publikum, tror jeg vi vil få et helt annet svar. Publikum føler at det som ble sagt om politireformen, i etterkant ikke er blitt levert. Og det vil være en utfordring for oss, siden noe av hovedintensjonen den gang var et mer synlig politi, et mer serviceminded politi. Jeg tror folk i dag opplever at man mye oftere kommer til stengte dører enn til åpne dører, og det er en utfordring for oss alle.

Hverdagskriminalitet, som komitelederen var inne på, er et annet gjennomgående problem. Det er selvfølgelig ikke den verste kriminaliteten når det gjelder alvorlighetsgrad, men det er kanskje den mest plagsomme. Det å få hjemmet sitt invadert av andre, gjør noe med folk. Hvis noen tråkker på din private sfære, tror jeg du føler det ille. Selv om det kan være minimalt som er tatt eller stjålet, må vi allikevel gjøre noe med det. Her har vi utvilsomt en jobb å gjøre.

Dette betyr altså at det ikke finnes noen enkle svar, og at det som ligger i justispolitikken, er veldig sammensatt. Men skal vi ha et politi som gjør de tingene vi forventer at de skal gjøre, er vi nødt til å sørge for at det ressursmessige grunnlaget er til stede. Hvis ikke blir dette kun et ønske om en fin framtid for norsk politi, og om å gjøre det beste ut av situasjonen. Det synes ikke jeg de har fortjent. Så her har vi en del å gjøre. Etter mitt skjønn må det være slik at det politiet skal ha, er ryddige politiske avklaringer. De skal vite hvor lovverket er, og hvor Stortinget står. De er nødt til, og de er forpliktet til, å ha tillit hos befolkningen hvis de skal kunne gjøre jobben sin, og de må ha et lovverk som er velfungerende i forhold til det vi ønsker at de skal gjøre. Det hadde vært fristende å vise til politiloven § 1, gjennom å stille spørsmål ved om den oppfylles i dag, og - i forlengelsen av det - om bevilgningene er store nok til å innfri bl.a denne paragrafen i politiloven. Av og til føles det helt klart som om det er et avvik mellom § 1 og den virkeligheten folk opplever, og de tilbakemeldingene man får fra folk.

Så tror jeg det er én ting til vi må tørre å gjøre: Det er å være kritisk til måten man bruker midlene på. For det kan umulig være noe poeng å kaste gode penger etter dårlige penger. Så når vi skal styrke politiet, skal vi forsikre oss om at midlene blir brukt på en god og forsvarlig måte, for kun det vil tjene kriminalitetsbekjempelsen i ytterste konsekvens.

Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag. Samtidig vil jeg gi beskjed om at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslaget fra Venstre og forslaget fra Kristelig Folkeparti.


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Video Anne Marit Bjørnflaten (A) [14.15.14] : Norge har trolig en av verdens beste politiutdanninger, og en enstemmig komite sier at dette er nødvendig for å bevare generalistprinsippet. Derfor er det med undring jeg har lest Fremskrittspartiets særmerknader om hva slags politiutdanning vi skal ha i Norge. På den ene siden sier Fremskrittspartiet at man vil ha en god grunnutdanning, men at det

«kan likevel være et spørsmål om man trenger høyskole for å «lempe fyll» i helgene».

På den andre siden framstår det som om utdanningen ikke gir tilstrekkelig kompetanse når Fremskrittspartiet skriver at

«det er tvilsomt at tre års politihøgskole gjør deg kvalifisert til å kunne være dataingeniør, revisor, jurist, kjemiker, laborant mv.».

Slik jeg har forstått det - i parentes bemerket - trengs det altså fem års universitetsutdanning for å ta juridikum.

Kan representanten Ellingsen klargjøre hva slags utdanning Fremskrittspartiet mener politiet i Norge skal ha for at vi fortsatt skal ha en av verdens beste grunnutdanninger for politifolk?


[Neste innlegg av Anne Marit Bjørnflaten]

VideoJan Arild Ellingsen (FrP) [14.16.11] : Jeg takker for spørsmålet. Jeg synes det var betimelig.

Det må jo være slik at det hele tiden er en pågående prosess om kvaliteten på innholdet i utdanningen. Det vi har påpekt, er noen paradokser. Med det mener vi selvfølgelig at man kanskje hadde hatt behov for en gradert utdanning, f.eks i forhold til det som representanten var inne på - å lempe flatfyll. Jeg tror nødvendigvis ikke at du trenger en treårig høyskoleutdanning for å gjøre det. Jeg tror kanskje ikke du trenger det for å sitte vakt i et tinghus, eller for å kjøre matpakke fra punkt A til punkt B.

Det vi gjør gjennom å hevde disse tingene, er å vise at vi tør å ta debatten om dette. Vi har ikke låst oss til at dagens system er det beste. Vi tør å utfordre det og er villig til å ta debatten om det videre.


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

VideoAndré Oktay Dahl (H) [14.17.03] : En interessant politisk allianse har sett dagens lys i form av at Fremskrittspartiet og SV har møtt hverandre på en hittil ny og overraskende måte. I merknadene uttaler Fremskrittspartiet med bred penn at det viktigste er en rask reaksjon, at det ikke er så farlig med straffens innhold overfor unge lovbrytere.

Jeg kunne tenke meg å spørre Fremskrittspartiet om bakgrunnen for at man nå mener at det ikke er så farlig med en reaksjon hvor man tar på alvor det behovet samfunnet og et offer for eksempelvis grov vold har. Hva er grunnen til dette? Og ikke minst vil jeg spørre om denne nye holdningen til kriminalitet som Fremskrittspartiet varsler, også skal gjelde overfor innvandrerungdom som deltar i f.eks gjengkriminalitet. Da vil i så fall Fremskrittspartiets kompaniskap med SV ikke bare være interessant, men nærmest en justispolitisk revolusjon.


[Neste innlegg av André Oktay Dahl]

VideoJan Arild Ellingsen (FrP) [14.17.47] : Man kan selvfølgelig lese en merknad på mange måter, og det står det representanten Dahl fritt å gjøre.

Det som har vært viktig for oss, er selvfølgelig at vi er tilhengere av bruk av konfliktråd der det er fornuftig. Det betyr ikke at man gir en blankofullmakt til at noen etter eget forgodtbefinnende skal kunne iverksette og bruke konfliktråd i alle sammenhenger.

Hvis representanten Dahl hadde lest innstillingen til ny straffelov, den generelle delen, ville han ha sett den drøftingen som foregikk der. Samtidig har jeg selvfølgelig ingen problemer med å akseptere og innestå for at for oss er det også viktig med en rask reaksjon. Der det er snakk om unge lovbrytere og det er fornuftig å gjøre det, skal vi kunne bruke en reaksjon som f.eks konfliktråd.


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

VideoOlav Gunnar Ballo (SV) [14.18.39] : Ellingsen nevnte at politiet er en særdeles viktig faktor i forhold til forebyggende tiltak. Det er SV enig med Ellingsen i når det gjelder sekundær forebygging. Når det gjelder den primære forebyggingen, handler det om å tilrettelegge for et samfunn der folk i utgangspunktet ikke begår kriminelle handlinger, ikke er avhengig av at politiet er til stede for å hindre at kriminelle handlinger foregår.

Ser Ellingsen at f.eks bruken av alkohol, av rusmidler, i et samfunn - og liberaliseringen med hensyn til bruk - også påvirker hva slags kriminelle handlinger som begås? Blant annet har veldig mange som soner straffer, et avhengighetsforhold til rusmidler - ser han at utformingen av alkoholpolitikken har noe å si hvis man skal hindre at kriminelle handlinger blir begått?


[Neste innlegg av Olav Gunnar Ballo]

VideoJan Arild Ellingsen (FrP) [14.19.33] : Til representanten Ballo skal jeg i utgangspunktet svare: Ja, absolutt - selvfølgelig er det en sammenheng i ting. Jeg tror at en hovedforskjell her er at Fremskrittspartiet faktisk aksepterer den forskjellen og har en avklart bevissthet i forhold til at med vår alkoholpolitikk er det mulig at forbruket vil gå opp. Men den burde bekymre representanten Ballo like mye den smuglingen som skjer i dag, som betyr at man har en gråsone som man ikke har oversikt over i det hele tatt.

Med et system med lavere alkoholavgift, ville mye mer av dette ha vært synlig, og man kunne kanskje ha bekjempet det på en mye bedre måte enn med den ordningen som er i dag. I dag foregår det en massiv smugling til Norge. Det skyldes bl.a et avgiftsnivå som handler mer om å få penger inn i statskassa for de rød-grønne, enn faktisk å bekjempe en type kriminalitet som foregår i stor stil.


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Video Elisabeth Aspaker (H) [14.20.43] : Sakens ordfører har på vegne av komiteen på en god måte presentert sentrale utfordringer for politiet. Politiet angår folk, politiet engasjerer folk. Politiet er, etter mitt skjønn, også blitt flinkere til å kommunisere med folk. Politiets betydning for folks trygghet i hverdagen er det ingen uenighet om. Derfor har vi også klare forventninger til politiets tilstedeværelse og evne til å handle når kriminalitet begås. Mange er med rette opptatt av og etterlyser et mer synlig politi. Fra Høyres side vil vi understreke viktigheten av at også dette aspektet vies oppmerksomhet i den pågående evalueringen av politireformen.

Høyre er opptatt av at politi- og lensmannsetaten skal videreutvikles med utgangspunkt i en lang tradisjon med lokalt forankret tjeneste, og den styrke som ligger i inngående kjennskap til lokalsamfunnet.

Økende mobilitet har medført endringer i bosettingsmønsteret, og folks ferie- og fritidsvaner gir nye utfordringer knyttet til variasjoner i folketall til ulike tider av året. Høyre mener bemanningen i politiet må ha en fleksibilitet som fanger opp store sesongmessige svingninger i folketall, enten vi snakker om sommeren på Sørlandet eller vinteren i Hallingdal. Vi kan ikke forvente at lokalt politi og lensmenn uten videre skal kunne takle en tidobling av folketallet. Derfor etterlyser Høyre en fornyet tilnærming til bemanning, slik at både lokalbefolkning og gjester kan ha trygghet for at politiet faktisk har kontroll i slike situasjoner.

Når samtlige partier er enige om å be Regjeringen utrede responstid for politiet, skjer det i erkjennelse av at tiden det tar før politiet kommer, kan være kritisk om liv og helse står på spill. Høyre mener det er hensiktsmessig å ta hendelsens alvorlighetsgrad, geografi og tid med i vurderingen av hva som er rimelig responstid. Slike hensyn må siden legges til grunn ved fordeling av ressurser. Lange avstander i distriktene er en kompliserende faktor det også må tas hensyn til.

Den raske samfunnsutviklingen stiller stadig større krav til politiets kompetansenivå. Ambisjonen må alltid være at politiet skal ligge i forkant av kriminalitetsutviklingen. Dette gjelder ikke minst på det teknologiske området, hvor kriminaliteten tar stadig nye og mer alvorlige former. Det stiller oss overfor tilsvarende utfordringer i forhold til politiets metodebruk. Vi må være meget bevisste på hvor grensene for lovlige metoder går. En oppdatert politi- og lensmannsetat på dette feltet vil til syvende og sist være avgjørende for enkeltindividets rettssikkerhet.

Høyre imøteser behandlingen av den spesielle delen av straffeloven neste år, og mener det faller naturlig med en fornyet vurdering av metoder opp mot strafferammer og lovbruddets art. Høyre vil ha en særskilt vurdering av overgrep mot barn, og hvordan politiet fra sitt ståsted kan bidra til å styrke barns rettslige stilling. Høyre mener det nå er viktig å rette oppmerksomhet mot offerets situasjon fordi justissektoren for ensidig har fokusert på gjerningspersonen.

Politiet står i fremste rekke når det gjelder å møte og ivareta personer som ofte er i en svært sårbar situasjon, enten det er voksne eller barn som blir ofre for kriminalitet. Fornærmedeutvalgets utredning inneholder en serie forslag til styrking av fornærmedes og etterlattes stilling i straffesaker. En egen arbeidsgruppe skal videre vurdere mer praktiske aspekter ved pårørendes og offerets møte med politi og rettsapparat. Siden dette av mange oppleves problematisk, forutsetter Høyre at justisministeren vil gi denne problemstillingen høy prioritet og sørge for at Stortinget så snart som mulig får seg forelagt en sak om de ulike forslagene, i den hensikt å lette ofrenes og pårørendes situasjon i møte med politi og rettsvesen.

Politiet har forebygging som en av sine mest sentrale oppgaver. Barn og unge er en særlig viktig gruppe. Målet er å holde de yngste unna kriminalitet og fange opp og snu dem som er i ferd med å innlede en kriminell løpebane. Samfunnets reaksjon må være rask og tydelig. Mange kommuner har med suksess adoptert SLT-modellen og etablert et forpliktende samarbeid med politiet og andre aktører i lokalmiljøet. Hensikten er åpenbar: å forebygge bedre og hjelpe barn og unge som trenger det. Forslaget om et politiråd i alle kommuner må ses på som en videreutvikling av SLT-samarbeidet og ikke komme i tillegg til dette.

For å sikre politiets framtidige slagkraft må det legges enda bedre til rette for lederutvikling og kompetanseheving i politietaten. Svikt i søkningen til Politihøgskolen kombinert med større avgang fra politikorpset i årene framover gjør det nødvendig med forsterket innsats for å sikre nyrekruttering til politistyrken. Det er et faktum at deler av Distrikts-Norge allerede i dag sliter med å få besatt ledige politi- og lensmannsstillinger. Da er det frustrerende å oppleve at Politidirektoratet har stoppet den populære stipendordningen initiert av Vest-Finnmark politidistrikt for andre års politistudenter. Høyre er tilfreds med at en samlet komite nå likevel ber Regjeringen utrede ulike rekrutteringsvirkemidler. Vi mener det haster med å få på plass og få klargjort hva slags verktøy politidistriktene kan benytte i rekrutteringsøyemed.

Politiets evne til å handle er også et spørsmål om å gi politiet ressurser, utstyr og metoder som matcher samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Kampen mot organisert kriminalitet, barneporno, overgrep mot barn via nettet og hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger setter høye krav til et kompetent politi hva angår utstyr og kunnskap, ikke minst om de nye mediene. Politiets grunnutdanning og etter- og videreutdanning må løpende tilpasses de nye behovene. Den profesjonsrettede forskningsinnsatsen må trappes opp, og resultatet fra forskningen - og det er viktig - må formidles slik at politi- og lensmannsetaten kan nyttiggjøre seg slik ny kunnskap.

Oslo er landets fremste ansikt utad, og byen skal oppfattes som trygg å oppholde seg i. Økt antiterrorinnsats må ikke få overskygge Oslo-politiets oppgaver knyttet til forebygging, bekjempelse av hverdagskriminalitet og organisert kriminalitet med Oslo som innfallsport. Høyre deler byrådslederens bekymring over utviklingen i gatebildet i Oslo. Her kreves tett samarbeid mellom kommunen og politiet. For å motvirke en oppblomstring av tigging, aggressiv prostitusjon, menneskehandel og annen uønsket aktivitet, støtter Høyre forslaget fra byrådet om at det i politivedtektene gis en adgang for politiet til å kunne vise bort personer som er til vesentlig sjenanse og opptrer aggressivt overfor andre. Politiet i våre største byer må være i stand til å prioritere innsatsen mot organisert menneskehandel og tigging. Oslo-politiet må på samme måte som i Trondheim sette ressurser inn på å ta bakmennene for å stoppe utbyttingen av et økende antall kvinner. Dette handler om menneskeverd, og vi kan ikke sitte stille og bare akseptere at problemet i Oslo øker i omfang. Det er i hvert fall slik det oppleves.

Høyre har i ulike sammenhenger vært opptatt av hvordan vi best mulig kan utnytte politiressursene. Det betyr at vi vil la andre overta oppgaver som ikke krever politimyndighet så lenge utførelsen av oppgavene likevel skal stå under politikontroll. Ressursbruken i politiet til transporter til og fra fengsel er ubehagelig høy om vi tenker på hva slags alternativ bruk vi kunne hatt av denne ressursen. Høyre har videre tatt til orde for en vurdering av om ulike politioppgaver bør lede til en mer differensiert utdanning i Norge. I en situasjon med sviktende rekruttering kan det i framtiden være et virkemiddel for å øke tilgangen på personell raskere.

Høyre har også vist til ordningen med frivillig politi, slik vi ser i England og i Nederland. Her hjemme er Natteravnene et velkjent fenomen, og spørsmålet er om det kan være flere lignende aktiviteter vi som vanlige borgere kan involveres og engasjeres i for å bidra til økt trygghet i hjemmemiljøet vårt.

Sist, men ikke minst: Høyre og Fremskrittspartiet har pekt på planene om å opprette en godt utdannet og utrustet nasjonal politireserve på 2.000 mannskaper. Dette vil kunne utgjøre en betydelig ressurs som kan settes inn og forsterke politiet i visse situasjoner. Jeg har med en viss undring merket meg at regjeringspartiene ikke har kommentert politireserven overhodet, og etterlyser disse partienes holdning. Slik som innstillingen nå foreligger, kan dette tolkes dit hen at de rød-grønne rett og slett vil droppe en videreføring og satsing på politireserven.

Til slutt vil jeg si at Høyre vil støtte forslaget fra Venstre og forslaget fra Kristelig Folkeparti.


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Ingrid Heggø (A) [14.29.55] : Høgre er jo til å kjenna igjen når dei begynner å snakka om privatisering. Det er sikkert godt for dei som er Høgre-folk, at dei kjenner seg igjen.

Men har representanten Aspaker i det heile ikkje nokon innvendingar til at rike kan kjøpa seg ein ekstra runde med etterforsking, der det ikkje berre vert fokusert på å få fram alle fakta og begge sider av ei sak, men der ein betaler for å få fram det som er fordelaktige argument i si spesielle sak? Vil Høgre verkeleg ha eit samfunn der det er lommeboka som avgjer om ein får sikkerheit, eller bør dette vera eit offentleg ansvar? Kor går eigentleg grensa for Høgre når det gjeld offentlege myndigheiter si utøving av makt?



Video Elisabeth Aspaker (H) [14.30.52] : Jeg vil understreke det jeg sa, at når vi har tenkt å overlate visse typer oppgaver innenfor politiet til andre, er det en forutsetning at disse skal stå under politimessig kontroll. Det er altså ikke slik at vi har tenkt å gi slipp på det selvsagte ansvaret som det offentlige må ha for denne type oppgaveløsninger.


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Video Olav Gunnar Ballo (SV) [14.31.38] : Jeg kan huske fra min barndom lensmannen som bygdas kanskje viktigste og mest betydningsfulle øvrighetsperson. Hvis jeg tenker tilbake til da jeg var sju-åtte år, vil jeg ikke klare å huske navnet på ordføreren den gangen, men jeg husker godt navnet på lensmannen. Han het Trygve Schanche. Det var en myndig, men rettferdig lensmann, som man ikke la seg ut med, og som man så først i toget 1. mai og 17. mai, da han hadde på seg uniformen sin. Jeg tror at i veldig mange kommuner i Norge er det fortsatt sånn at lensmannen har en nøkkelrolle å spille, og man oppfatter det som viktig at det fins en lensmann.

Samtidig ser vi at det fra krigens dager har skjedd en utvikling i samfunnet som har gått gradvis. Flere og flere bor i byer, og færre og færre bor på landsbygda. Politiets oppgaver endrer karakter som en konsekvens av dette, både fordi befolkningen bor andre steder enn før, og fordi befolkningen er mye mer sammensatt. Gjennom innvandring og gjennom ulike kulturer opplever vi at bildet forandres ikke bare i Norge, men også i andre land, og dermed endres også politiets oppgaver. Det gjør at man trenger nye metoder for å bekjempe kriminalitet, og at politiet trenger andre typer ressurser for å gjøre det samme.

Det er jo likevel sånn at de fleste kriminelle handlinger fortsatt skjer lokalt og begås av mennesker som har sin forankring i det lokalsamfunnet der lovbruddet begås. Det medfører at politiets rolle fortsatt er viktig. Det som også er viktig å understreke, er at nettopp fordi politiet har en lokal forankring, skaffer de seg kunnskaper lokalt. Når en forbrytelse har skjedd, vet de ofte, eller har i hvert fall mistanke om, hvem som kan ha begått den, og omstendighetene rundt dette. Ofte kan man kanskje også hindre at kriminalitet skjer, nettopp fordi man ser et mønster gjennom kunnskap om et lokalsamfunn.

Samtidig ser vi også at det særlig i mindre lokalsamfunn er blitt vanskeligere å rekruttere polititjenestemenn. Det medfører flere utfordringer. Vi ser at det kan være vanskelig også for personer som kommer fra et lokalsamfunn, å vende tilbake og arbeide i det samme lokalsamfunnet - kanskje nettopp fordi man opplever å være alene i et lite lokalsamfunn. Det blir stor belastning med hensyn til vakter, og færre å fordele oppgavene på.

Derfor er det viktig å se på virkemidlene også ved utdanning av politipersonell ved Politihøgskolen, og måter å klare å rekruttere personell på. En samlet komite har da også understreket behovet for å se på høyskolestudiet og på et rekrutteringsgrunnlag i statlig regi. Her kan en bidra både gjennom positive virkemidler og gjennom bindingstid etter studiet, noe som kan virke geografisk utjevnende.

Det kan også være viktig å se på virkemidler når studiet er endt, slik at ikke den enkelte kommune står alene, at ulike kommuner konkurrerer med hverandre, eller at ulike politidistrikter konkurrerer med hverandre om å rekruttere de samme personene. Erfaringer fra helsevesenet viser at det virker uheldig. Man kan da få en lønnsspiral der det enkelte politidistrikt kommer uheldig ut. Derfor er det viktig at man løfter blikket - det er en statlig oppgave å se til at virkemidlene er målrettede, og at de virker geografisk utjevnende.

Det som også er viktig i en ny tid, er å se på det arbeidet som politiet utfører lokalt i et videre perspektiv enn bare det lokale. Vi vet at én årsak til at man ikke klarer å rekruttere lokalt, er at noen vil oppleve oppgavene som såpass begrensede at man heller søker seg til et stort politidistrikt, der man kan få andre oppgaver. Men det er det mulig å motvirke ved at man tildeler ulike oppgaver i ulike distrikter eller ved lokale kontorer - oppgaver som kan favne utover det kontoret. Det kan f.eks være spesialiserte oppgaver knyttet til bekjempelsen av kriminalitet på Internett.

Her står vi overfor en rekke utfordringer, enten det er økonomisk kriminalitet, eller - som noen har vært inne på - organisert, internasjonal virksomhet med prostitusjon, trafficking osv., der vi i dag ser at kompetansen innenfor politiet, i hvert fall på en del områder, kan være mangelfull. Det gir oss en utfordring både når det gjelder utdannelsen innenfor høyskolesystemet, og når det gjelder å ta i bruk den kompetansen noen har, eller sikre dem tilleggskompetanse etterpå.

Derfor er det bra at komiteen samlet nettopp har påpekt at det både skal være muligheter for differensierte arbeidsoppgaver for polititjenestemenn rundt omkring i Norge, og at man bør se på hele utdanningen innenfor politihøyskolesystemet med tanke på at man bringer inn nødvendig kunnskap når det gjelder Internett-basert kriminalitet.

Et annet tema som komiteen har beskjeftiget seg med, er spørsmålet om responstid. Alle partier, utenom Fremskrittspartiet, har understreket at det er viktig at det er et rimelig samsvar mellom den tiden politiet bruker på å rykke ut til et sted når det er behov for det, og den hendelsen som har funnet sted. Samtidig har flertallet i komiteen understreket at det å ha en fast responstid, uavhengig av bosettingsmønstret, vil være uheldig. Det er jo åpenbart for de fleste at dersom man skulle hatt samme responstid f.eks til Bjørnøya som til det sentrale Oslo-området, så ville det gitt seg helt barokke utslag med hensyn til ressursbruk, som ikke ville kunne forsvares. Det er likevel viktig at man får en gjennomgang med hensyn til responstid. Komiteen har bedt om en slik gjennomgang i regi av departementet, og ser fram til at man kommer tilbake til det i løpet av neste stortingsperiode.

Samspillet mellom politi og helsevesen er viktig, og vi ser innenfor det psykiske helsevernet at politiet må brukes i en rekke tilfeller, spesielt der hvor det kan være fare for voldshandlinger fordi mennesker er i mental ubalanse. Samtidig finnes det mange eksempler på at politiet settes inn som om de skulle ha en helsefaglig kompetanse, istedenfor at det er helsepersonell som foretar vurderingene. Det er en uheldig utvikling som komiteen har påpekt, og det er derfor viktig å gjennomgå bruken av politiets ressurser ut fra at de skal bistå helsepersonellet og ikke overta helsepersonellets rolle. Det vil bli en gjennomgang av det, som vi ser fram til å få tilbake.

Mye av den kriminaliteten som begås, spesielt når det gjelder voldshandlinger, begås dessverre også blant mennesker som kjenner hverandre fra tidligere. Vi ser at det er til dels betydelig vold også i en del hjem. Fra 1. juli 2002 er det etablert en ordning med familievoldskoordinatorer ved hvert av landets 27 politidistrikt, og mange steder har disse fungert godt. Likevel ser vi at det er store geografiske forskjeller, og det er viktig å få til den ordningen over hele landet. Komiteen har derfor bedt Justisdepartementet om å kartlegge situasjonen for familievoldskoordinatorene i de ulike politidistriktene, og vurdere tiltak for å forsterke ordningen der den ikke fungerer tilfredsstillende. Komiteen har også påpekt at Vestfoldmodellen har vært et eksempel på en modell som har fungert godt, og som med stor sannsynlighet vil kunne nyttiggjøres andre steder i landet.

Så har jeg lyst til å påpeke et forhold der vi ser at politiet i stadig større grad må bidra, nemlig de naturkatastrofene som nå skjer med stadig større hyppighet. Jeg kan huske at jeg leste rapporten etter katastrofen 2. juledag 2004, knyttet til forholdene i Tyskland. Der fikk man veldig raskt etablert et koordineringssentrum, man engasjerte polititjenestene, og allerede samme kveld, altså den 26. desember 2004, var lokale lensmannsbetjenter/politibetjenter rundt omkring på småsteder i Tyskland og informerte pårørende som hadde mistet noen av sine så langt unna som i Thailand. Vi vet at i Norge fungerte dette på langt nær så tilfredsstillende. Skylden for det kan ikke ligge hos politiet, men mer i den måten man organiserte dette på sentralt. Samtidig illustrerer dette den nøkkelrollen som politiet ofte spiller rundt omkring i lokalsamfunnene, både for å forebygge at flere blir rammet av selve katastrofen, i de tilfellene hvor man har naturkatastrofer i Norge, og for å sikre at informasjonen kommer riktig ut overfor pårørende på en måte som er med på å lette deres byrde når først katastrofen har skjedd.

Til slutt har jeg lyst til å berømme saksordføreren for hennes innlegg - hun kom inn på langt flere forhold enn jeg har hatt tid til i dette innlegget - ikke minst fordi hun trakk fram Inger Louise Valle. Jeg må si at jeg husker veldig godt perioden da Inger Louise Valle var justisminister. Hun er et eksempel på hvordan en politiker ved å sette en ny type dagsorden som hadde humanismen som fokus, klarte å forandre norsk justispolitikk på en måte som man husker tilbake på med varme og glede, så mange år etter at hun var justisminister.


[Neste innlegg av Olav Gunnar Ballo]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Thore Aksel Nistad (FrP) [14.41.52] : Jeg vil ta fatt i en liten merknad som SV har i innstillingen. SV viser til at

«politiet bruker mye ressurser til transport av varetektsinnsatte til fremstillinger for retten, lege/tannlege og andre fremstillinger og transporter. Flertallet mener derfor at det er viktig å se på alternative offentlige løsninger slik at politiet får frigjort ressurser til prioriterte politioppgaver».

Hvorfor vil SV at alt på død og liv skal være offentlig? Kan man ikke bruke Securitas, som er et privat selskap, eller andre selskaper, til å kjøre innsatte fram og tilbake? En vil altså her bemerke at dette skal være offentlig og ikke privat.

Er ikke hensikten egentlig at man skal få frigjort ressurser, slik at politiet heller kan utføre de prioriterte oppgavene i samfunnet?

VideoOlav Gunnar Ballo (SV) [14.42.56] : Jeg må først få si at jeg ser med glede fram til den dagen det sitatet kunne vært korrekt, nemlig at SV sitter med rent flertall. Men det gjør vi jo ikke. Vi utgjør en del av det flertallet som har skrevet denne merknaden, og støtter helt opp om den. Det som er tanken bak merknaden, er at så følsomme ting som å anholde personer eller transportere dem mot deres vilje, må være et offentlig ansvar. I det øyeblikket man også overlater det til private, kan det få en rekke uheldige utslag, ikke minst når det gjelder personvern. Vi har tillit til at politiet - og for den saks skyld også helsepersonell eller annet fagpersonell som er ansatt av det offentlige - nettopp gjennom den utdannelsen de får, kan sikre dette personvernet, eller at de, dersom personvernet ikke sikres, kan korrigere det på en måte som er mer tillitvekkende enn dersom man skulle sette slike ting eksempelvis ut på anbud, med risiko for at man har for lite personell og for dårlig utdannet personell til å ivareta de veldig følsomme oppgavene på en faglig forsvarlig måte.
[Neste innlegg av Olav Gunnar Ballo]

VideoAndré Oktay Dahl (H) [14.44.10] : En enstemmig komite er ekstremt positiv til den såkalte Hammerfestmodellen i Vest-Finnmark politidistrikt, hvor studenter får betalt for annet studieår mot en bindingstid på to år i politidistriktet etter endt utdanning. Alle er enige om at dette er et godt eksempel på et positivt distriktstiltak, som bygger kompetanse i politietaten, som Ballo var inne på. Men denne lovprisningen passer for så vidt veldig godt med hovedregelen i politikk, nemlig at man pleier å høre de vakreste ordene først når noen har gått av, eller aller helst gått bort. Denne enstemmige merknaden er i realiteten en nekrolog over et prosjekt som for kort tid siden ble nedlagt. På bakgrunn av den hornmusikken som vi alle har i brystet i forhold til dette prosjektet, som regjeringspartiene også har valgt å støtte verbalt - når kan representanten Ballo love at dette kommer på plass igjen, etter at det til studentenes store overraskelse nærmest uten forvarsel ble fjernet?


[Neste innlegg av André Oktay Dahl]

Video Olav Gunnar Ballo (SV) [14.45.06] : Kombinasjonen av nekrolog og hornmusikk skurrer litt i mine ører.

Vi er nødt til å se framover her, og merknaden peker nettopp framover. Det vi har understreket, er jo at vi skal ta tak i rekrutteringen - ikke minst i mitt eget fylke, Finnmark - på en slik måte at man bidrar til lettere å få polititjenestemenn til distriktene. Da har vi trukket fram den modellen man har brukt i Vest-Finnmark som en god modell. Men det som er viktig å understreke, er at man ikke må overlate til de enkelte politidistrikt alene å utvikle disse modellene. Som jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, må man unngå en situasjon der man skrur opp lønninger eller tar i bruk virkemidler i konkurranse med hverandre. Man bør ha en statlig koordinering av det, og det har vi tydeliggjort i merknadene. Det er grunn til å være glad for at også Høyre ser fornuften i den tilnærmingen, men det er synd hvis Høyre ser på det som en nekrolog og ikke som et framtidsrettet tiltak.


[Neste innlegg av Olav Gunnar Ballo]

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Video Hans Olav Syversen (KrF) [14.46.12] : Da er tiden kommet for de partiene som ikke er representert i justiskomiteen. Men for å vise at vi har stor interesse for justispolitikk, har vi også sørget for å levere diverse Dok.nr.8-forslag slik at komiteen har noe å arbeide med.

Når vi skal diskutere denne meldingen som ligger til grunn for innstillingen, kan det være greit å slå fast at norsk politi nyter stor tillit. Dermed bygger også meldingen på et faktum som ikke alle land kan smykke seg med. Det sier noe om den tilliten politiet har opparbeidet over tid, det sier noe om rettsstaten Norge, og det sier noe om den stabilitet som faktisk preger vårt samfunn. Det er jo også utgangspunktet når vi skal se inn i glasskulen fem-ti år, som det sies i meldingen, med hensyn til hvilken politirolle vi ser for oss.

For å bevare den store tilliten som politiet har, er det for Kristelig Folkeparti helt grunnleggende at vi må ha nærhet mellom politiet og de politiet skal tjene. Vi ønsker ingen svekkelse av politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Det, kombinert med en økende globalisering også når det gjelder kriminalitet, kan gi en stor utfordring i tiden framover. Vi har et politi som er generalister. Og så er spørsmålet: I hvilken grad må vi som følge av den kriminalitetsutvikling vi har, få en større grad av spesialisering? Jeg vil tro at det kanskje er en av de største utfordringene som ligger i politirollen i tiden framover.

Vi ønsker et kompetent politi. Vi har en god politiutdanning. Behovet for etterutdanning vil antakelig også bli større i årene som kommer i takt med et stadig skiftende kriminalitetsbilde - det er bare å se på kriminalitet knyttet til Internett overfor barn og unge, vi har NOKAS-saken, som viser en helt annen situasjon når det gjelder hvilke virkemidler kriminelle er villige til å bruke, og vi har i denne byen sett en stadig økende utvikling når det gjelder trafficking og menneskehandel. Alt dette skjer i en raskere fart enn før, og disse endringene krever mer av politiet enn tidligere.

På fem minutter er det ikke så mye man rekker å komme innom, men jeg har lyst til å trekke fram noen forhold i tillegg. Da har jeg lyst til å utfordre justisministeren på følgende, som for så vidt er tatt opp i merknadene, nemlig grensesnittet mellom politi og forsvar. Noe vi ser som en utvikling i våre nære områder, er større fare for terroranslag. Hvordan bruker vi de samlede ressursene best mulig i så måte, og hvordan er grensesnittet mellom politiets og Forsvarets oppgaver slik at vi står best rustet den dagen et slikt anslag måtte komme? Jeg vet det er kontakt, selvfølgelig, mellom politi og forsvar i så måte, men med de betydelige ressursene vi legger inn ikke minst i Forsvaret, er det god grunn til å spørre hvordan vi bruker disse ressursene best mulig i den konteksten jeg nevnte.

En god politietat skapes ikke av økonomiske ressurser alene. Vi har mange dedikerte ansatte som gjør en stor innsats når det gjelder trygghet og sikkerhet for den norske befolkning. Det er det grunn til å trekke fram og takke for i dag.

Jeg vil til slutt ta opp det forslaget vi fremmer:

Stortinget ber Regjeringen be Politidirektoratet om å innføre en ordning med barnevernkonsulent i alle politidistrikter.

Det har å gjøre med et forebyggende arbeid, det har å gjøre med å ta vare på barn og unge, og det har å gjøre med en utvikling innenfor den voldsbruk i familien som dessverre er økende, men hvor politiet har satt inn større ressurser enn tidligere, og vi håper forslaget også kan få bifall her i salen.


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han har referert.

Det blir replikkordskifte.

Video Olav Gunnar Ballo (SV) [14.51.35] : Jeg har lyst til å stille samme spørsmål til Kristelig Folkeparti som jeg gjorde til Fremskrittspartiet i sted, fordi jeg oppfatter jo at de i sum utgjør en opposisjon her på Stortinget som eventuelt skal føre en annen - alternativ - politikk enn det Regjeringen gjør. Det handler om konsekvensene av bruk av rusmidler med hensyn til kriminelle handlinger. Fremskrittspartiet var jo, bare for å repetere det, inne på at politiets forebyggende oppgave blir det sentrale her, mens mitt poeng var at man må jo gå skrittet før det og se på konsekvensene av en veldig liberal rusmiddelpolitikk - det gjelder familievold, det gjelder vold utenfor utesteder, og det gjelder vinningskriminalitet knyttet til bruk av rusmidler i den hensikt å skaffe seg midler nok til å fortsette sitt rusmiddelbruk. Jeg spør: Ser Kristelig Folkeparti behovet for tiltak knyttet til omsetting av rusmidler for å forebygge kriminelle handlinger?


[Neste innlegg av Olav Gunnar Ballo]

VideoHans Olav Syversen (KrF) [14.52.42] : Jeg tror ikke det vil komme som noen stor overraskelse for representanten Ballo eller andre at vi ser en sammenheng mellom ruspolitikk og kriminalitet. Jeg har jo også sett at det er et flertall i innstillingen som peker på det samme, ikke minst på at 60 % av voldsrelatert kriminalitet begås i alkoholrus.

Jeg kan vel ikke si at det er en samlet opposisjon når det gjelder rusmiddelpolitikken. Det vil være å ta litt for hardt i. Det er vel en viss avstand mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i så måte. Vi ser absolutt behovet for en restriktiv alkoholpolitikk og ruspolitikk - det gjelder ikke minst i denne byen hvor vi nå er. Og jeg må si at også Sosialistisk Venstreparti med fordel kunne se på hvordan man i de siste tider har hatt innflytelse over skjenkepolitikken i denne byen.


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

VideoThomas Breen (A) [14.53.50] : Jeg føler behov for å be Kristelig Folkeparti forklare litt om behovet for forslag nr. 7, som de har fremmet. Det er begrunnet bl.a med en økende familievold. Nå har vi sagt i innstillingen at vi skal innføre familievoldskoordinator i distriktene. I tillegg har vi sagt at vi nå innfører politiråd for nettopp å få større samhandling mellom kommunale sektorer og politiet.

På den bakgrunn føler jeg at forslaget blir litt smør på flesk, og jeg har lyst til at Kristelig Folkeparti skal begrunne sitt eget forslag litt mer fyldig.


[Neste innlegg av Thomas Breen]

VideoHans Olav Syversen (KrF) [14.54.29] : Vi bygger jo på de gode erfaringene, som ikke minst er fra denne byen, hvor det har vært barnevernskonsulenter ved enkelte politikamre. Det har rett og slett å gjøre med at det gir et høyere fokus og en bedre kvalitet på den delen av politiets arbeid som er knyttet til oppgaver rundt barn og barn som er voldsutsatt. Derfor håper vi også at Arbeiderpartiet kunne tenke seg å støtte forslaget.
[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Video Erling Sande (Sp) [14.55.22] : Det er vanskeleg å sjå føre seg landet utan politifolk og lensmenn. Etaten er avgjerande viktig for tryggleiken til oss som bur i dette landet, og vi veit òg at politiet nyt stor tillit blant innbyggjarane. Meldinga vi handsamar i dag, slår fast at vi har valt ei politiordning som både er hensiktsmessig og ressurseffektiv.

Senterpartiet stør fullt ut opp om målsetjinga om å førebyggje betre, oppklare meir, reagere raskare og rehabilitere betre. For å nå målsetjinga og for framleis å kunne rekruttere dyktige og motiverte personar til politiet er det viktig med tydelege politiske signal når det gjeld politiet si rolle og politiet sine oppgåver. Derfor er dagens tema viktig.

Senterpartiet ynskjer eit synleg og handlekraftig nærpoliti. Ein desentralisert politi- og lensmannsetat er med på å sikre førebygging og nedkjemping av vald og kriminalitet over heile landet. Det er såleis ein føresetnad for målsetnaden om likeverdig tenestetilbod uansett kor ein vel å busetje seg i landet. Eit synleg politi styrkjer tryggleikskjensla vår, i alle fall tryggleikskjensla til dei fleste av oss, og ho er i seg sjølv kriminalitetsførebyggjande.

Den lokale kunnskapen som politietaten sit inne med, gjer både førebygging og kriminalitetshandtering enklare. Eit desentralisert politi passar som hand i hanske med det busetnadsmønsteret vi har. Og det gjer sitt til at det bør liggje godt til rette for samarbeid mellom politi og lokale styresmakter. Med det som bakteppe er det viktig for oss i Senterpartiet å understreke at når komiteen snakkar om «justering i organiseringen lokalt med begrensede forsøk i utvalgte distrikter», handlar det ikkje om ei reversering av nærpolitiordninga, omfattande nedlegging av lensmannskontor eller sentralisering. Det er i alle fall ikkje ei utvikling som Senterpartiet kan gje si støtte til. Men vi ser ikkje bort frå at strukturen med fordel kan endrast i dei tilfella der det er brei semje om at det ikkje er hensiktsmessig å halde oppe eiga tenesteeining.

For dei fleste av oss er det stor tryggleik i å vite at ein har polititenester tilgjengeleg innan rimeleg tid dersom det skulle bli naudsynt. For Senterpartiet betyr likeverdig tenestetilbod at innbyggjarane ikkje skal oppleve urimeleg lang responstid sjølv om ein vel å busetje seg utanfor dei store byane. Vi er samde med komiteen i at ein ikkje kan vente den same responstida i tett folkesette område som i område utan fast busetnad. Likevel er det viktig for oss å understreke at responstida må vere på eit akseptabelt nivå, der den enkelte kan føle seg trygg på å få hjelp. Ein føresetnad for eit godt tenestetilbod i mange kystsamfunn, f.eks., er at politidistrikta langs kysten har ei tilfredsstillande sjøteneste.

Det er viktig for Senterpartiet at område med fast busetnad ikkje opplever at responstida vert vesentleg auka og tilbodet dermed gjort ringare.

Høve til kompetanseheving, etterutdanning og spesialisering for den enkelte tilsette innan politiet er viktig både for dei noverande tilsette og for rekrutteringa til etaten. Innanfor ein desentralisert struktur er det ei særleg utfordring å sikre at alle tilsette har høve til å opparbeide meir kunnskap på avgrensa felt, og ikkje minst at dei føler at dei får nytte den kompetansen dei har. Dette fordrar ikkje berre ein auka innsats på kompetanseheving, men òg auka fokus på samarbeid mellom ulike delar av etaten og samordning av ressursane innanfor politidistriktet.

Samtidig som kompetanseheving og interne prosessar er sentrale, er det viktig at dei tilsette føler at dei har tilstrekkeleg tid til å gjere jobben dei er sette til. Det er derfor viktig å finne den rette balansen mellom desse omsyna i instruksane opp mot politidistrikta. Vi har store forventingar til effektiv ressursbruk hjå politidistrikta rundt om i landet. Det er òg viktig at vi har store forventingar til effektivitet og ressursforvalting når det gjeld den statlege overbygginga.

Senterpartiet ynskjer å bruke meir av samfunnet sine samla ressursar på førebygging og mindre på reparasjon. Kriminalitetsførebygging er ein av politiet sine sentrale oppgåver. Senterpartiet ynskjer eit politi som er synleg i lokalsamfunnet, som er i kontakt med skulesystemet og frivillige organisasjonar og med ungdomsmiljøet - og aktivt i samarbeid med kommunane om førebyggjande arbeid. Meldinga peikar på at kriminaliteten utført av personar under 18 år aukar. Det uroar oss i Senterpartiet, fordi vi veit at fritidstilbodet til denne gruppa rundt om i landet har blitt svekt parallelt. Vi håpar at det løftet som er teke i kommuneøkonomien, skal vere med og betre det og også ha ein kriminalitetsførebyggjande effekt, sjølv om det ikkje er hovudmålet.

Sjølv om debatten i dag viser at det er nyansar i synet på politiet si rolle, er det eit samla storting som i dag viser vegen vidare for denne sektoren, og det er viktig.

Presidenten: Klokken er nå 15, og formiddagens møte er over. Vi tar en pause i forhandlingene fram til kl. 18.

Møtet hevet kl. 15.01.

Møte tirsdag den 23. mai kl. 18 2006

President: Carl I Hagen


Dagsorden

Sakene på dagens kart

Man fortsatte behandlingen av

(Innst.S.nr.145 (2005-2006), jf. St.meld.nr.42 (2004-2005))


Video André N. Skjelstad (V) [18.01.49] : Å sikre folk en trygg hverdag vil alltid ligge til grunn for politiets arbeid, uavhengig av samfunnsmessige endringer. Det som endrer seg, er på hvilken måte politiet skal klare å møte utfordringene som dagens og framtidens samfunn vil gi, for å sikre en trygg hverdag.

Da jeg vokste opp, ble vi i stor grad fortalt at hvis vi ikke var snille, ville politiet komme og ta oss. Dette hadde nok en preventiv virkning, men skal vi følge lov og orden på grunn av frykt eller på grunn av respekt? På enkelte politibiler her i Oslo står det: Vi er her - for en tryggere hverdag. Signaleffekten av å fronte politiet som en beskytter og ikke som en frihetsberøver, har stor betydning for folks tillit til politiet.

Et annet viktig element som skaper tillit, er den lokale forankringen norsk politi har og skal ha. Derfor er det gledelig at justiskomiteen ber departementet om en utredning av virkningene av Hammerfestmodellen. Politi- og lensmannsetat spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som også er viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig er politi- og lensmannsetat nødt til å forberede seg på ekstraordinære situasjoner og på et mer internasjonalt og organisert kriminalitetsbilde. Vi har sett et godt bilde på det i forbindelse med politiets innsats i NOKAS-saken.

Det er viktig at politiet har en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Derfor ber Venstre om en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv etter evaluering av politireformens fase 2 i 2007. Dette for å sikre at man har tilstrekkelig bemanning også i framtiden for å møte de utfordringene vi står overfor.

Enkelte typer, særlig grov og samfunnsskadelig organisert kriminalitet er i ferd med å blir stadig mer utbredt. Venstre mener det er viktig å formalisere, systematisere og analysere den kunnskapen politiet i dag sitter inne med om organisert kriminalitet. Forskningsinnsatsen på området må styrkes både i form av grunnforskning og anvendt forskning.

Bruk av ny teknologi og nødvendig omorganisering kan bidra til å flytte tidsbruk og ressurser i politiet over på rutinemessige kontoroppgaver til utadrettet tjeneste. Slik utadrettet tjeneste må også stimuleres lønnsmessig. Politiet må ha ressurser til å etterforske hverdagskriminalitet og mindre forbrytelser, slik at tilliten til politiet ikke svekkes.

For at politiet skal klare å møte de nye utfordringene som kommer, er et samarbeid mellom etater viktig. Den forrige regjeringen la mye vekt på dette i stortingsmeldingen.

Skal samfunnet klare å ta et oppgjør med ungdomskriminalitet og avskjære disse ungdommene fra en framtidig kriminell løpebane, må dette gjøres gjennom et samarbeid mellom barnevernet, skoleverket, foreldre og frivillige organisasjoner i nærmiljøet. Ungdommens egen delaktighet bør stå sentralt.

Når en vet at over 60 % av alle innsatte i norske fengsler har problemer med narkotika, sier det seg selv at etatene må samarbeide. Det samme gjelder forbrytelser begått av personer med psykiske lidelser og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Venstre vil styrke offerets rettigheter og plass i hele straffesakskjeden. Venstre mener det ikke er noen generell, opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og samfunnet en effektiv beskyttelse, særlig mot dem som begår alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere strengt overfor dem som begår grov kriminalitet. Hovedlinjen må være å videreføre en human og fleksibel straffeforfølgelse og straffegjennomføring.

Politiet skal konsentrere seg om myndighetsutøvelse og andre kjerneoppgaver. Derfor er vi enig med Høyre og Fremskrittspartiet i at politiet kan fritas fra oppgaver som kan utføres av andre. Venstre slutter seg også til Høyre og Fremskrittspartiets merknad om å beholde og styrke politireserven, og vi kommer til å støtte Kristelig Folkepartis forslag, som er lagt fram i dag.

Herved tar jeg opp Venstres forslag, som er omdelt i salen.


[Neste innlegg av André N. Skjelstad]

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp det forslag han refererte til.

Video Statsråd Knut Storberget [18.06.45] : Den politirollemeldinga som Stortinget i dag behandler, er skapt av den forrige regjering. Den har ligget over et stortingsvalg og behandles nå av et nytt storting. Det fortjener en melding som skal behandle så viktige og sentrale spørsmål i kriminalitetsbekjempelsen som en politirollemelding.

Det er sunt at vi kan ha en diskusjon i to forskjellige regjeringer om innholdet i politirollemeldinga og innholdet i politirollen. Det er også sunt med den store og brede enigheten vi ser danner seg bak Stortingets oppfatning om politirollen. Det er gledelig å se.

Det er to spørsmål som melder seg i forhold til meldingen: For det første, hva er egentlig politiets rolle i dag og i framtida? Og: Slik vi vurderer norsk politi, fyller de denne rollen? Det er som flere talere har vært inne på tidligere i dag, en krevende rolle som beskrives. Vi ønsker oss et nært politi med ansvar for global kriminalitet. Samtidig ønsker vi oss et generelt politi med ansvar for spesialisert kriminalitet. Når man begynner å analysere politiets virksomhet i landet Norge, må konklusjonen være at politiet i det alt vesentlige fyller sin rolle svært godt. Det ser vi bl.a på at kriminaliteten ikke bare er en voksende størrelse; vi ser på flere kriminalitetsområder i løpet av de siste årene, og dertil er det også noen geografiske variasjoner, at det faktisk også har vært en nedgang i forhold til en del kriminalitetstyper, som vi må ta med oss som gledelige størrelser.

Vi ser at politiet i Norge har gjort en utrolig jobb i forhold til det å ferdigarbeide gamle saker, restanser. Vi ser at saksbehandlingstiden til norsk politi er på vei ned. Det har nærmest vært en halvering i løpet av de siste ti årene. Vi ser også at det ikke er helsvart i forhold til spørsmålet om hva slags utstyr og bemanning norsk politi faktisk har i dag. Det har vært en investering i biler i løpet av inneværende år og fjoråret på nærmere en kvart milliard kroner, og i 2005 ble det investert i sikkerhetsutstyr for 25 mill. kr. Våpen står nå for tur til å få sin berettigede utskiftning. Jeg nevner dette, fordi det er en tendens til når politiets virksomhet skal beskrives i media, at det gjerne er det som går galt som danner grunnlaget for beskrivelsen. Det kan ofte gi en noe skjev innfallsvinkel i forhold til en debatt om politiet faktisk fyller sin rolle.

Hvis vi gjør et sveip landet rundt, ser vi at norsk politi i de nye rollene som framtrer, og med de nye utfordringene som ligger i kriminalitetsbildet, godt på vei har grepet om det å gå inn i og oppdage mer av den kriminaliteten som vi oppfatter som alvorlig.

I Oslo utfører politiet svært godt arbeid i forhold til forebyggende barne- og ungdomsarbeid i regi av andre organisasjoner, i regi av andre offentlige etater, og vi ser helt åpenbare resultater.

I Trondheim ser vi at politiet gjør en kjempejobb med å avdekke noen av de vanskeligste sakene i forbindelse med menneskehandel - trafficking. Der har man gått inn og tatt nettopp bakmennene, slik vi ønsker oss det når Stortinget behandler straffebestemmelser rundt dette.

I Kristiansand ser vi et politi som er svært våkent og oppgående i forhold til å etterforske vold mot barn i nære relasjoner. Dette er svært vanskelige og utfordrende saker, men man har der virkelig organisert seg, slik at man kommer i positiv posisjon i forhold til så vanskelige saker. Vi ser en NOKAS-etterforskning som faktisk har brakt resultater ved at man har pågrepet og domfelt mennesker, dog ikke rettskraftig. Vi ser også at den typen etterforskning har en effekt i forhold til den type kriminalitet som nettopp omfattes av den saken. Vi har en hvitvaskingsenhet i Økokrim som i løpet av de siste årene er gitt virkemidler både i form av teknisk utstyr og i form av ny lovgivning og nye mekanismer for å få inn meldinger om mistenkelige transaksjoner. Vi ser resultater nå når Økokrim i løpet av året er blitt noe mer opprustet og står klar for å avdekke bl.a hvitvasking.

Flere har også nevnt at hvis man beveger seg utenfor landets grenser, ser man norske polititjenestemenn og -kvinner som gjør en utrolig god jobb, f.eks innsatsen deres i Afghanistan og andre steder, hvor man lærer nye demokratier ro og orden og hvordan man skal kunne skape mindre kriminalitet.

Siden denne dagsordenen ofte preges av det negative, har jeg behov for ved en anledning som denne å gi ros til de mange tusen polititjenestemenn og -kvinner vi har rundt omkring i det ganske land. Når vi går inn i en politirolledebatt, må vi vite å verdsette den innsatsen som gjøres, både i politidistriktene og i politiets ledelse i Politidirektoratet. Dette er en av årsakene til at vi faktisk har en situasjon hvor politiet i Norge skårer nærmest høyest på tillitsbarometrene. Norsk politi har faktisk stor legitimitet og stor tillit. Det er noe de vil trenge også i framtida, særlig i forhold til de utfordringer som politiet nå står overfor. Det er jo det som danner sjølve grunnlaget for politirollen. Jeg skal ikke bredt gå inn på alle utfordringene, men jeg har lyst til å nevne tre eksempler på utfordringer som skaper behov for en vedvarende diskusjon rundt politirollen.

For det første vil jeg nevne den internasjonale organiserte kriminaliteten. Her kreves åpenbart nye grep både i forhold til metoder og i forhold til hvordan man tradisjonelt driver politiets etterforskningsarbeid. Det kreves også en helt ny tilnærming i forhold til hvordan man samarbeider internasjonalt både i Europol, Eurojust, Interpol og andre internasjonale organisasjoner, men også en tenkning om hvor man skal gå i framtiden for å skape et mer forpliktende politiarbeid. Det krever selvfølgelig mer kompetanse, og det krever også mer ressurser.

Den andre utfordringen jeg særlig har lyst til å nevne, er trafficking-utsatte kvinner og barn som kommer hit til landet, og de problemene de står overfor. Vi ser en helt særegen kriminalitet som det er mye vanskeligere å nå til bunns i enn det vi tradisjonelt opplever når vi står overfor kriminelle handlinger. I Trondheim har man vist at det absolutt er mulig å trenge inn i dette om man setter inn ressurser og bruker de metodene man har til rådighet.

Den tredje utfordringen jeg har lyst til å nevne, nevner jeg på bakgrunn av at vi nettopp har fått Fornærmedeutvalgets innstilling på bordet. Vi vil få en helt ny debatt rundt politiets rolle i forhold til de fornærmede. Det har flere vært inne på, men det går på mange måter på å møte dem som rammes av kriminelle handlinger, på en helt annen måte.

Etter Regjeringas oppfatning fordrer dette en politirolle som har en klarere avgrensning enn tidligere i forhold til det som faktisk ikke er politiets oppgaver - som psykiatri, en god del administrative gjøremål, eller transportoppgaver som en del har vært inne på - slik at vi faktisk får rendyrket det politimessige i innsatsen. Det krever også bedre forebygging, ikke bare fra politiets side, men også fra andre aktører i samfunnet. Vi vil ikke kunne reparere oss ut av alle kriminalitetstyper, og det handler etter Regjeringas mening om noe mer enn å avvikle drosjekøer i Oslo sene nattetider. Dette fordrer også, om vi skal møte disse nye utfordringene, et lokalt forankret politi med legitimitet og tillit i befolkningen, og fortsatt med sivile gjøremål som skaper en lokal forankring og lokal tilknytning. Det krever et godt samvirke med lokale myndigheter. Vi hilser velkommen etablering av politiråd der det er hensiktsmessig. Det kreves en aktiv tilnærming til egen organisasjon og effektivitet. Derfor hilser jeg velkommen debatten og også komiteens merknader om organisering, som åpner for justering av den lokale strukturen, som vi skal benytte med varsomhet, for å sikre bl.a rekruttering og et lokalt og effektivt politi. Dette er også bakgrunnen for at Regjeringa vil fortsette arbeidet med å se på mulighetene for samlokalisering med lokale servicekontorer, noe jeg er glad for at en samlet komite slutter opp om.

De nye utfordringene som det er pekt på, og den nye politirollen som vi alle er opptatt av skal være mest mulig effektiv, krever at vi tenker bredere enn bare ressurser til politiet. Økt politikraft vil som sagt være avhengig av bedre forebygging. Det vil være avhengig av bedre utstyr. Det vil være avhengig av bedre kompetanse. Det vil være avhengig av bemanningen. Det vil være avhengig av at vi nå skisserer nye metoder for framtiden. Regjeringa jobber med spørsmål bl.a om utvidelse av DNA-registeret, som jeg oppfatter som en særdeles viktig metodeutvidelse. Det krever at vi har hele strafferettskjeden med oss når vi skal tenke politikraft. Det at vi får bort soningskøen og stiller varetektsplasser og soningsplasser til disposisjon, er avgjørende for at vi får et sterkt politi. Det er meningsløst å oppdage mer kriminalitet hvis vi ikke kan reagere raskt.

Det er en styrke med en såpass samstemmighet fra Stortingets side i denne viktige saken. Jeg er glad for denne debatten og tar med meg innspillene. De innspillene som er kommet fra komiteen, vil vi selvfølgelig ta med oss. Jeg vil nå signalisere at Regjeringa hilser velkommen det forslaget som Venstre har fremmet, vedrørende de personalmessige behov som norsk politi har. Det er en jobb vi er klare til å gjøre.


[Neste innlegg av Statsråd Knut Storberget [18]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [18.17.10] : Jeg takker statsråden for redegjørelsen. Jeg ønsker å utfordre ham i forhold til to problemstillinger.

Den første er om statsråden som ansvarlig statsråd føler at han fullt ut leverer i henhold til første setning i politiloven § 1, som lyder som følger:

Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for.

Eller er det faktisk slik at samfunnet må akseptere det staten ser seg råd til av polititjenester?

Det andre som jeg kunne tenke meg å høre statsrådens synspunkt på, er alkohol og alkoholavgifter. Statsråden har jo en utrolig tro på at avgiftssystemet er nøkkelen til suksess. Hvis man ser på tallene fra i fjor, er det et faktum at Finland hadde en økning i omsetningen på sitt vinmonopol på 0,5 %, mens vi i Norge hadde 4,9 % økning. Er det da slik fra statsrådens ståsted at avgiftsregimet er det eneste saliggjørende i forhold til å oppnå suksess?


[Neste innlegg av Jan Arild Ellingsen]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.18.12] : Jeg skulle hatt lengre tid enn ett minutt til å svare på dette.

Politilovens intensjoner i § 1 er en god fane å gå etter. Bakgrunnen for at Regjeringa da den tiltrådte, i tilleggsproposisjonen valgte å styrke politibudsjettene utover Bondevik-regjeringens budsjett, var at vi mente det var behov for mer ressurser til norsk politi utover det nivået som også Fremskrittspartiet var med på å bidra til i tidligere budsjettrunder.

Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, mener jeg at økt politikraft helt åpenbart er avhengig av mer enn bare ressurser, deriblant det andre forholdet som representanten Ellingsen tok opp, at vi kan føre en restriktiv rusmiddelpolitikk. Det er helt åpenbart at hvis vi skulle legge oss på Fremskrittspartiets linje når det gjelder alkoholpolitikk, med den nedsettelsen av alkoholavgifter som foreslås, vil det innebære en betydelig økning av voldsrelatert problematikk. Jeg er glad for at alle andre partier i Stortinget innser det.

Når det gjelder Finland, har man nettopp det eksempelet at da man satte ned avgiften betydelig der, fikk man en drastisk økning i voldskriminaliteten. Det ønsker vi å forskåne innbyggerne i Norge for.


[Neste innlegg av Statsråd Knut Storberget [18]

VideoElisabeth Aspaker (H) [18.19.24] : Vi befinner oss i en by der kriminalitetsutviklingen dessverre har en del mer alvorlige trekk enn vi opplever ellers i Norge. Vi har gjengkriminalitet som involverer stadig yngre. Vi har mer og mer organisert tigging, og vi har menneskehandelen, som vi etter hvert vel må si virker veldig satt i system. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil justisministeren konkret gjøre for at Oslo-politiet skal bli bedre i stand til å ta tak i dette?

Det andre som jeg ønsker statsrådens kommentar til, er forslaget fra byrådet om en adgang i politivedtektene for politiet til å vise bort spesielt aggressive tiggere eller prostituerte.


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.20.06] : Det første jeg har lyst til å si, er at vi mente det var nødvendig å øke tilskuddet til norsk politi, også til Oslo politidistrikt, ikke kutte, slik som spørrerens parti gjorde ved siste budsjettrunde. Vi tror at det er en lite farbar vei for å styrke innsatsen mot kriminaliteten i Oslo.

Når det gjelder de regler som er blitt behandlet ganske nøye i Stortinget, i hvert fall i forhold til spørsmålet om tigging, er det min oppfatning at vi har hjemler i politiloven og i andre lover, bl.a i straffeloven, som kan ramme den atferd som spørreren nevner. Men det er også slik at Oslo kommune har under utarbeidelse nye politivedtekter. Vi har signalisert til Oslo kommune at vi ønsker å bidra til at man får et velfungerende lokalt regelverk i forhold til de problemer man ser her i dag.


[Neste innlegg av Statsråd Knut Storberget [18]

VideoHans Olav Syversen (KrF) [18.21.14] : Justisministeren hadde tre hovedutfordringer som han mente politiet stod overfor, som han nevnte i sitt innlegg. Det første var metodebruken. Da er mitt spørsmål: Indikerer justisministeren med det at Regjeringen tar sikte på å fremme for Stortinget en utvidet adgang for politiet til å bruke ulike metoder i forhold til dagens situasjon?

For det andre: Jeg tror justisministeren og Kristelig Folkeparti er enige om at forebyggende arbeid er viktig. Skal politiet også sørge for at man driver et godt forebyggende arbeid, kan det være grunn til at etatens måleindikatorer reflekterer dette. Hvordan ser justisministeren på en slik mulighet?



Video Statsråd Knut Storberget [18.22.09] : Når det gjelder spørsmålet om de eksemplene som jeg nevnte, hvor jeg kom inn på metodebruk, vil jeg allerede nå signalisere at når det gjelder de litt mer utradisjonelle metodene som politiet i dag rår over, er hovedutfordringen med disse etter Regjeringas oppfatning at de faktisk blir tatt i bruk, at man har nok ressurser til å bruke de metodene man allerede har fått innvilget. Det gjelder særlig spørsmål om romavlytting, telefonavlytting osv. Men metodebegrepet kan jo være så mangt. Når vi nå ønsker å gi politiet utvidet mulighet til å bruke DNA-register og utvide grunnlaget for registrering, er jo det en ny type metodikk, så det er ingen tvil om at Regjeringa vil komme til Stortinget med det innen kort tid.

Så vil jeg også si i forbindelse med metodebruken at det å verne kilder i forhold til det som nå avdekkes i metodene, også vil være avgjørende for oss. Det jobber vi med.


[Neste innlegg av Statsråd Knut Storberget [18]

VideoSolveig Horne (FrP) [18.23.25] : Vi kan lese i nyhetene i dag at pengemangelen i politiet er så stor at oppimot 350 stillinger står ledige rundt omkring i landet. Spesielt gjelder dette statsrådens hjemfylke, Hedmark.

Regjeringen og statsråden har satt seg store mål og snakker mye om økt fokusering på kriminalitetsbekjempelse, noe som ikke er mulig med dagens bevilgninger.

Vil Regjeringen og statsråden ta dette på alvor og følge opp med mer midler til politiet, slik at vi kan få besatt de stillingene som er ledige rundt omkring i landet?


[Neste innlegg av Solveig Horne]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.24.00] : Jeg kan ikke love mer enn det vi allerede nå gjør, i inneværende år. I tilleggsproposisjonen i fjor valgte vi å styrke norsk politi utover Bondevik-regjeringens forslag. Vi har også, i forbindelse med NOKAS-saken, i revidert nasjonalbudsjett lagt mer penger på bordet til norsk politi, slik at man har fått en betydelig styrking av innsatsen.

Så må jeg si at det faktagrunnlag som replikanten nå bruker, kjenner jeg godt til hvor kommer fra. Det er fra Politiets Fellesforbund, hvor det sies at det aldri har vært verre enn i år. Det er i så måte et godt tegn på at penger ikke virker, siden vi faktisk øker politibudsjettene. Men brorparten av de stillingene som står ledige, står ikke ledige på bakgrunn av kronemangel, men fordi man faktisk er ferd med å besette dem. Så jeg tror nok vi må lese disse tallene med en viss nyanse.


[Neste innlegg av Statsråd Knut Storberget [18]

VideoAndré N. Skjelstad (V) [18.24.59] : Jeg takker først statsråden for støtten til Venstres forslag.

Jeg kunne godt ha tenkt meg å høre litt mer om hvordan statsråden ser for seg det tverrfaglige samarbeidet for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet når det gjelder barn og unge.


[Neste innlegg av André N. Skjelstad]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.25.22] : Det er hevet over enhver tvil at Regjeringa mener at et av de viktigste forebyggende tiltakene vi kan ha, er å få intensivert det samarbeidet. Det er det som er bakgrunnen for at både Regjeringa og komiteen i dag velger å peke på et nytt instrument for å flette sammen det tverretatlige samarbeidet, nemlig politirådet lokalt. Det er også grunn til å si at en viktig utfordring i forhold til å utvikle politirollen er nettopp å gjøre både politistasjonssjefen og lensmannen i stand til å være en lokal aktør for trygghet, og at kanskje også de politiske organer tar justispolitiske spørsmål på alvor lokalt. Det er der mye av mulighetene ligger, og Regjeringas satsing når det gjelder bl.a kommuneøkonomi, mener vi skal bidra å gjøre dem bedre i stand til også å gjøre forebyggende arbeid i forhold til unge.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Video Solveig Horne (FrP) [18.26.39] : For ca to uker siden ble jeg og Fremskrittspartiet beskyldt for ikke å snakke om forebygging. Enkelte i denne sal gikk så langt som til å si at når de hørte et innlegg fra Fremskrittspartiet, var vår løsning våpen. Er det noe et parti som Fremskrittspartiet er opptatt av, er det forebygging.

Forebyggende arbeid og trygghet for den enkelte sikres best gjennom gode familierelasjoner og trygt oppvekstmiljø. Målrettet innsats blant barn og unge som har begynt med kriminalitet, er viktig - det å møte reaksjoner som gjør at de ikke fortsetter med kriminalitet.

Satsing på barn og unge er en investering i framtiden. Forebygging starter i hjemmet. Men det starter kanskje også på helsestasjonen. Hvem er det som er nærmest, om ikke helsesøster, til å se problemene når barn kommer til kontroll? Hun kan bidra med oppfølging og hjelp i hjemmet.

Integrering er også viktig. En undersøkelse viser at 93 % av innvandrerne ønsker å bli godt integrert, men de sier også selv at de må lære seg norsk, og de må respektere norske lover. Ofte er det mor i innvandrermiljøet som det er viktig å få tak i og få kontakt med.

Det er viktig at politiet er synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. Det øker også tryggheten i lokalsamfunnet. Politiet skal motvirke kriminell utvikling blant barn og unge. Politiet må ikke glemme hvor viktig det er at den - tilsynelatende - mindre hverdagskriminaliteten blir etterforsket og oppklart. Det er mange som starter sin kriminelle løpebane med hverdagskriminalitet. Mange starter også med hverdagskriminalitet for å få innpass i gjenger. Hvor enkelt er det ikke å fortsette hvis de ikke får reaksjon, får straff og oppfølging. Vi vet at dette krever ressurser, og det må prioriteres. Politiet må få de virkemidlene de trenger for å følge dette opp.

Fremskrittspartiet fremmet i siste periode forslag om et politråd i hver kommune, uten at dette fikk støtte. Derfor er det gledelig å se i dag at flertallet nå kommer etter. Det å etablere et forpliktende samarbeid mellom politiet og den enkelte kommune er viktig. Det er flott å se at en samlet komite går inn for opprettelse av et politiråd. Det er veldig mange kommuner, men ikke nok kommuner, som har et flott resultat å vise til ved at de har innført SLT-modellen. Opprettelsen av et politiråd sammen med SLT-samarbeid er en veldig viktig del av forebyggingen. Det involverer veldig mange deler av befolkningen og lokalsamfunnet at kommunen samarbeider med politiet om lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Kanskje skal politiet ha en fast person som har ansvar for sin skole. Kontaktmøter mellom politi, barnevern, oppsøkende tjeneste og skole, det å jobbe sammen på tvers av profesjonene og det å involvere politiet i et samarbeid med sentrale kommunale etater og ikke minst ulike private og frivillige aktører i kommunen er viktig for forebygging. Selv om vi nå er samlet om et politiråd og SLT, så er det også viktig med nærpoliti. Derfor har Fremskrittspartiet i sine merknader fokusert på nærpoliti. Ingenting er mer forebyggende enn synlig og desentralisert politi. Det er veldig synd at ikke det politiske flertall klarer å se seg råd til å finansiere et nærpoliti. Fremskrittspartiet mener at en kan forsvare de kostnadene som et nærpoliti krever. Nærpolitiet har et mye mer inngående kjennskap til lokalbefolkningen. De har god oversikt over de forskjellige miljøene, de kan målrette innsats mot risikogrupper, og de kan også hjelpe personer som er på vei ut på skråplanet. Et nærpoliti vil være holdningsskapende og effektivt forebygge kriminalitet.

Nå håper jeg at de som mener at Fremskrittspartiet ikke snakker om forebygging, har skiftet mening. Forebygging må være hovedfokuset til politiet. Det må få status å arbeide med forebygging internt i politiet. Det er viktig for både samfunnet og for det potensielle offeret at man unngår at det skjer en kriminell handling. Synlig, effektivt politi med raske og riktige straffereaksjoner virker forebyggende.

Det er enkelt for oss stortingspolitikere å stå her og snakke om forebygging, men det er viktig å sette kriminalpolitikk og forebygging i fokus hos våre lokalpolitikere i hele landet. Det er de som kjenner lokalmiljøene i sin kommune. Så får vi som sitter her på Stortinget, følge opp der det kreves ressurser.


[Neste innlegg av Solveig Horne]

Video Thomas Breen (A) [18.31.41] : I Soria Moria-erklæringens avsnitt om kriminalpolitikk handler de første kulepunktene om forebyggende tiltak. Det er selvfølgelig satt først fordi vi mener det er viktigst. Vi mener faktisk at det er bedre å forebygge enn å reparere. For hver kriminell handling vi klarer å forebygge, sparer vi mennesker fra å bli ofre. I tillegg unngår vi den kostnaden det er både økonomisk og menneskelig å etterforske, straffe og reintegrere en kriminell.

Det viktigste vi kan gjøre for å forebygge kriminalitet, er fortsatt å bygge ut velferdssamfunnet vårt. Dette kan forklares med at de som har ett eller flere levekårsproblemer, er overrepresentert på kriminalstatistikken. Men dette er selvfølgelig ikke nok. Vi må jobbe forebyggende på mange plan. Det er forebyggende hvis vi klarer å straffe bedre, slik at flere straffedømte klarer å stoppe sin kriminelle løpebane. Det er forebyggende hvis straffene vi måler ut, er strenge nok til å virke preventivt, samtidig som de kommer innen rimelig tid etter at en straffbar handling er gjort. Det er forebyggende hvis vi klarer å rehabilitere flere mennesker som sliter med narkotika eller har psykiske problemer, og det er forebyggende hvis de tiltak som barnevernet setter i gang, er så bra at ungdommen ikke starter eller fortsetter en kriminell løpebane.

Grunnen til at jeg har denne oppramsingen, er at jeg vil minne oss om at politiet ikke kan forebygge kriminalitet alene. Samtidig erkjenner vi i denne meldingen at proaktivt politiarbeid skulle vært mer i fokus. Etter min mening har politiet så langt hatt fokus på å etterforske og rettsforfølge allerede begåtte kriminelle handlinger, og det er i stor grad takket være oss politikere at det er blitt sånn. Politiet har etter min mening i altfor stor grad blitt målt i forhold til dette. Fokus på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent har ikke akkurat stimulert politiet til å jobbe forebyggende. Dette problemet tar vi opp i meldingen nå. Flertallet slår fast at vi ønsker å utarbeide nye måleparametere, som også måler det forebyggende arbeidet og effekten av det.

En annen viktig ting Stortinget i dag gjør, er å peke på de mulighetene politiråd har. Politirådssaken er opprinnelig et forslag fra Politiets Fellesforbund og en videreutvikling av det gode SLT-samarbeidet som er bygget opp i over 150 kommuner. Det som er viktig i denne sammenhengen, er at dette forankres på øverste nivå både i politiet og i kommunen. Det er helt nødvendig for å få handlekraft og gjennomslag. Kriminalitetens årsaker er mange og komplekse, og må bekjempes med en bred innsats både av det offentlige og av private aktører, og både lokalt og nasjonalt. Politiet verken kan eller har kompetanse til å bekjempe kriminaliteten alene, og i mange tilfeller har andre aktører vel så gode forutsetninger for å bidra til å løse oppgaven. Jeg tror at noe av det viktigste med politirådstanken er at vi kan utnytte de ressursene vi har, mer målrettet.

En bredere tverrsektoriell samhandling vil alle tjene på. La meg ta et eksempel på det. Hedmark politidistrikt så på ressursbruken de hadde i forhold til psykiatri i perioden fra 1. januar til 1. november 2005. De har anslått at dette distriktet alene bruker mellom seks og åtte årsverk på dette. Mye av dette kan nok tenkes å være riktig bruk av politiressurser, men som de selv påpeker, har de i utgangspunktet ikke utdanning til eller ansvar for å håndtere denne typen oppdrag, som tilligger helsevesenet. Jeg tror at en mye tettere dialog mellom politi og andre aktører for å gjøre ressursbruken mer målrettet vil gi stor gevinst. I tillegg til dette sier vi også at vi vil endre plan- og bygningsloven, slik at kriminalitetsforebyggende tiltak og de hensyn som der ligger, skal vektlegges i kommunal planlegging.

Jeg vil også si litt om de utfordringer vi står overfor når det gjelder rekruttering. Først vil jeg peke på de bekymringer komiteen har når det gjelder søkermassen til Politihøgskolen. I fjor var det 2.265 søkere, men bare 389 var kvalifisert. Dette tallet er for lavt, og vi må gjøre en innsats for å få flere kvalifiserte søkere.

Det som er gledelig med disse tallene, er at kvinneandelen er økende. Per i dag er 36 % av studentene ved Politihøgskolen kvinner.

Det som er den store mangelen på Politihøgskolen i dag, er studenter med flerkulturell bakgrunn. Her må det settes inn en målrettet innsats. Det kan også tenkes at vi må endre noen av opptakskriteriene. Meg bekjent har mange av de flerkulturelle søkerne strøket på opptaket på grunn av svømmekrav. Kanskje kan vi lempe på dette kravet, hvis det kan føre til flere studenter med flerkulturell bakgrunn.

Vi står også overfor en utfordring når vi skal rekruttere til distriktene. Her må vi tenke nytt. Jeg har som lokalpolitiker personlig stått overfor denne utfordringen mange ganger. En av de tingene som har vært vellykket i mitt distrikt når det gjelder rekruttering, er at vi har innført lokale stipendordninger som kan stimulere til lokal rekruttering.

Det er få - om noen - etater som har et til de grader bredt og sammensatt oppgavespenn som politiet. I tillegg har de medias søkelys på seg hver dag. Jeg tror at denne meldingen vil bidra til at politiet klarer å opprettholde sin store tillit ute i befolkningen, samtidig som vi får et politi som i større grad samhandler med andre aktører.



Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [18.37.13] : Jeg synes det har vært en god debatt, jeg synes det har vært en ryddig debatt, og jeg synes at i all hovedsak har fokuset gått i den retning det skal. Allikevel har det også i dette vært en debatt om rus og rusproblemer og holdningen til rus. Det er i og for seg greit nok, for det er en del av det samfunnet vi alle er en del av.

Det er da fristende å vise til dem som angrep Fremskrittspartiet for våre holdninger og vår moral når det gjelder rus, og til f.eks et forslag som ble fremmet i denne salen høsten 2004, da man senket aldersgrensen fra 20 år, som man hadde før, ned til 18 år for ferdigblandet alkoholholdig drikke. Det var et enstemmig storting - Arbeiderpartiet gjorde det, SV gjorde det, alle partiene gjorde dette. Det var altså korrekt. Men når Fremskrittspartiet har en annen ruspolitikk, er det umoralsk.

Så er det interessant å se at vår nåværende finansminister sier at nå skal vi se på taxfreekvotene. Det er mulig at det er umoralsk hvis vi foreslår det, men det er tydeligvis helt korrekt når det kommer fra regjeringshold. På nytt igjen er det politikk i praksis, og kanskje moral i praksis, eller kanskje sågar umoral i praksis - hva vet jeg? Dette er et holdningsmessig spørsmål. Når det kommer fra oss, er det et problem, når det kommer fra de andre, er det korrekt, og jeg registrerer at representanten Ballo har fått det med seg. Det synes jeg er bra.

Så må jeg også si at jeg er skuffet over at man ikke har snakket mer om økonomi her. Det er mange som har vært inne på ulike momenter, men jeg savner faktisk at vi snakker om økonomi. Selv om statsråden sier at midler alene er ikke noen nøkkel, er det et faktum at uten de samme midlene blir dette vanskelig. Jeg savner det, jf. den oppsummeringen som Fremskrittspartiet har foretatt bakerst i innstillingen, hvor vi sier noe om alle de gode ønskene som komiteen har. Da hadde jeg faktisk ønsket meg at man også sa litt om sine visjoner for egen del, fra regjeringspartiene primært da. Det gjør man altså ikke.

Så sa representanten Bjørnflaten i stad på min forespørsel om Arbeiderpartiet har snudd eller ikke, at det har de ikke gjort. Faktum er, enten representanten Bjørnflaten liker det eller ikke, at vår nåværende justisminister stemte imot et forslag i fjor vår om opprettelse av politiråd, fremmet av Fremskrittspartiet. Det er muligens sånn at det skyldes at forslagsstillerne var feil, at det ikke var passende. Men faktum er at det ble gjort, av Arbeiderpartiet, av SV, av alle andre. De ville altså ikke ha det. Så kom det tilbake i ny innpakning, og da var det perfekt. Men det er kanskje politikk i praksis.

Så har statsråden også snakket om økt politikraft, og det tror jeg er fornuftig, ut fra at utfordringene står i kø innenfor denne etaten. Noen av oss husker at for en tid tilbake var det et oppspill i svensk TV som ble kalt «Den tredje vågen», Den tredje bølgen, hvor kriminaliteten på en måte oversvømmer oss. Det var et tenkt scenario, men jeg tror det dessverre var basert på reell tenkning og reelle problemstillinger. Det betyr at vår utfordring er å kunne være i forkant av problemene, slik at vi slipper å komme etterpå og måtte lage løsninger som vi kunne ha brukt før for å forhindre kriminalitet.

I så måte synes jeg at NOKAS-saken er et eksempel. Etter NOKAS-saken - jeg skal ikke si at Stortinget våknet, men et stykke på vei gjorde vi det - var det plutselig om å gjøre å få inn pansrede kjøretøy, det var snakk om å komme inn med nye håndvåpen, og man tok altså tak i en del ting man oppdaget. Men beklageligvis er det sånn at noen betalte en høy pris for dette, og det synes jeg er urimelig. Jeg ønsker at vi skal være offensive, at vi skal være i forkant så langt som overhodet mulig. Da må man ha en helhetlig satsing på justissektoren.

En av utfordringene - og det har jeg ikke noen problemer med å ta innover meg - er at ulike politiske føringer medfører ulik prioritering. Det betyr vel også at man tidvis får ubalanse i dette. Men personlig føler jeg at hele justissektoren - det være seg politiet, det være seg domstolen eller kriminalomsorgen - fortsatt har behov for et løft. Det er ikke før vi kommer opp og finner balansepunktet mellom disse, at vi på en måte kan si at vi er à jour. Og til vi gjør det, er altså det vi ender opp med, et slags minste felles multiplum. Det er ikke godt nok etter mitt skjønn, det er det absolutt ikke.

Helt avslutningsvis: Det er ikke tvil om at norsk politi gjør en særdeles god jobb. Men jeg har allikevel lyst til å utfordre politiet på ett punkt. Et av de områdene innen justissektoren som jeg har aller mest respekt og sans for, er redningstjenesten. Redningstjenesten gjør en fantastisk jobb, med å jobbe i fellesskap for å finne optimale, gode løsninger i forhold til de oppdragene de skal utføre. Nå er politiet en del av det apparatet. Men jeg tror også at de kanskje med fordel bør skue enda mer henimot redningstjenesten og måten de jobber på, for de gjør en særdeles god jobb, og de har et ensidig fokus på å løse den oppgaven som primært står foran dem.



Video Hilde Magnusson Lydvo (A) [18.42.18] : Samfunnet er i stadig utvikling, og det gir oss utfordringer på flere områder. Politiet har også nye utfordringer å hanskes med. Jeg vil sette fokus på den organiserte kriminaliteten, herunder menneskehandel.

Organiserte kriminelle nettverk som opererer i flere land, stiller oss overfor store utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen. Det stiller nye krav til politiets kompetanse, ressurser og metoder, slik at man kan følge og være i forkant av kriminalitetsutviklingen. Denne type kriminalitet er ofte sammensatt, og flere tiltak må brukes for å bekjempe den.

Særlig medfører narkotikakriminalitet, prostitusjon og økonomisk kriminalitet bedrevet av godt organiserte nettverk store utfordringer. Dette krever etter hvert høy grad av spesialisering, og kan svekke grunnprinsippet om at politimannen skal være generalist.

Komiteen viser til at politiet de siste år har fått tilgang til nye metoder, nettopp i den hensikt å kunne møte denne type alvorlig og ofte organisert kriminalitet, og vil vurdere effekten av disse metodene.

Menneskehandel/trafficking er nå større enn narkohandelen. Jeg viser til straffeloven § 224, som hjemler straff for menneskehandel. Menneskehandel kjennetegnes ved at en person får kontroll over en annen ved hjelp av ulike former for vold, trusler, tvang, forledelse eller misbruk av sårbar situasjon. Denne kontrollen utnyttes slik at personen må utføre prostitusjon, tvangsarbeid, fjerne sine organer eller utføre krigstjeneste i fremmed land. Prostitusjon er altså en alternativ måte å bli utsatt for menneskehandel på, og er nok det vi kommer mest borti i Norge.

Det er først og fremst viktig at vi setter inn ressurser for å ta bakmennene - kyniske bakmenn. Det er mange triste menneskeskjebner, barn og voksne, og særlig da kvinner.

Menneskehandel er en type kriminalitet som i liten grad blir anmeldt. Som ved annen type ikke anmeldt kriminalitet vil politiets mulighet til bekjempelse være avhengig av informasjon om de straffbare forholdene og de kriminelle miljøene. Erfaring viser at kvinner utsatt for menneskehandel ofte blir truet på livet, og de tør derfor ikke bidra med informasjon. Dette gir politiet store utfordringer, da de i en rettssak i de fleste tilfeller er avhengig av vitner som står fram og forteller sin historie.

Vi må legge til rette for at kvinnene tør å stå fram og vitne. Det kan være vanskelig, da det ofte er kulturforskjeller. Jeg tenker på hvilken erfaring disse kvinnene har med offentlige myndigheter i sitt hjemland, som ofte er korrupte, og kanskje har myndighetene vært delaktige i at kvinnene har blitt offer for trafficking. Dette er jo ikke med på å styrke deres tro på at norsk politi vil hjelpe dem.

Videre er det ofte språkproblemer. Det er derfor viktig at de får hjelp så tidlig som mulig i prosessen av en bistandsadvokat eller en annen egnet støttespiller.

Vitnebeskyttelse er et annet virkemiddel, men det gir også store utfordringer i forhold til å beskytte disse jentene og deres familier i hjemlandet. Kanskje kan vi bruke mer anonyme vitner? Men dette må veies opp mot rettssikkerheten til den som er tiltalt.

45 dagers opphold er utgangspunktet for disse kvinnene som vitner. Dette høres kanskje lite ut, men flere av disse kvinnene vil kunne få opphold på humanitært grunnlag.

Jeg er svært skeptisk til å kriminalisere horekunder. For det første vil jeg avvente og se den rapporten som EU har bestilt om Sverige, for jeg er slett ikke sikker på at det er så vellykket i Sverige som noen vil ha det til. Det foreligger ikke noen offisiell dokumentasjon på tilstanden i Sverige etter lovendringen der i januar 1999. Jeg tror vi ville få et prostitusjonsmarked som i mye større grad er under jorda, og derfor vil være vanskelig for politiet å ha en viss kontroll med. Og for jentene vil det bli mye mer utrygt.

Et argument for å kriminalisere er en eventuell kriminalisering av horekunder i hele Norden. Men kan vi ikke snu på det og si at Norge, som er et ressurssterkt land, bør ta ansvar for å hjelpe kvinnene, som mest sannsynlig vil bli sendt til et annet land hvor det er lovlig, og hvor myndighetene ikke har vilje eller ressurser til å bekjempe problemet med trafficking?

Videre har jeg ikke som politiker et ønske om å lage lover som forbyr alt vi ikke liker, særlig ikke på et område hvor det blir vanskelig å håndheve loven, og der sanksjonene er bøter som blir vedtatt og betalt på stedet av dem som blir tatt.

Det er derfor jeg mener det er viktig å sette inn ressursene i politiet på andre områder, for å ta bakmennene. Hele straffesakskjeden er viktig i dette arbeidet, så her må politiet forsterke og intensivere arbeidet, etterforske og iretteføre, og domstolene må straffe gjerningsmennene.

Hvilke virkemidler har politiet i dag? De kan bruke hallikparagrafen, straffeloven § 202, og de kan også bruke politivedtektene, som gir mulighet til å bortvise ved forstyrrelse av ro og orden, i tillegg til det jeg har nevnt tidligere i innlegget.

Vi må også kunne legge et ansvar på dem som kjøper tjenestene, og opprettholder et marked. Holdningsskapende arbeid er viktig, men det vil ikke være nok.

Politirollemeldingen som behandles i dag, belyser problemstillingene jeg har nevnt, og Bondevik-regjeringen la fram en handlingsplan mot menneskehandel. Regjeringen Stoltenberg følger opp slik at planen gjennomføres.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.



Video André Oktay Dahl (H) [18.47.45] : Representantene Bjørnflaten og Magnusson Lydvo skal i likhet med resten av komiteen innom Amsterdam på komitereise til høsten, og der kan de mer spesielt interesserte besøke Red Light District. I Oslo i dag er det derimot slik at vi ikke behøver å være interessert i det hele tatt for å bli nærmest overfalt av utenlandske prostituerte. Vi har nemlig utviklet en egen form for Red Light District, for det står omtrent en prostituert ved hvert eneste røde lys i sentrum. Trekkspillere som har gått på den samme skolen, og spiller den ene sangen de kan, og roseselgere som er langt mer aggressive enn selv den mest iherdige valgkampmedarbeider for Arbeiderpartiet i en valgkamp, gjør at det er ganske slitsomt for både turister og andre å ferdes i denne byen, og det blir verre og verre.

Representanten Bjørnflaten ble tidlig i debatten utfordret på å definere hva man legger i begrepet «intensivere innsatsen» mot dette, og da var svaret: Bruke dagens lovverk mer aktivt. Men problemet er jo at dagens regelverk er utilstrekkelig, og hjemmelen er for uklar. Det er viktig og positivt at man er opptatt av å ta bakmennene, det gir vi full støtte til. Men det er også nødvendig å kombinere dette med å skape uro på gateplan i forhold til det som skjer hver eneste dag i Oslo by. Her finner jeg grunn til å gjenta spørsmålet som representanten Aspaker stilte til representanten Bjørnflaten, om å definere hva man egentlig har tenkt å gjøre, om man faktisk vil være med på å skjerpe hjemmelsgrunnlaget, slik at det blir klart og tydelig at man kan bortvise, noe politiet og lokale myndigheter i Oslo mener at man ikke har adgang til i dag.

Ellers har jeg lyst til å ta opp noe representanten Ellingsen var inne på, nemlig ulike gråsoner. Det er også vi opptatt av, men det er en gråsone i Fremskrittspartiets forslag i forhold til utnevnelse av sjefen for PST, og jeg kunne tenke meg å spørre om hva som er den prinsipielle begrunnelsen for at man skal legge denne utnevnelsesretten her. Er det også slik at man eventuelt, prinsipielt, vil gå inn for å gjøre det tilsvarende i forhold til forsvarssjefen? Det kunne være en interessant problemstilling å få avklart.

Ellers til slutt: Statsråden kommenterte ikke i sitt innlegg bakgrunnen for at regjeringspartiene overhodet ikke har kommentert planene om å opprette en godt utrustet og utdannet nasjonal politireserve. Jeg tillater meg derfor også å gjenta spørsmålet fra representanten Aspaker: Hvilken holdning har regjeringspartiene til dette? Har man noen holdning, og hva er egentlig synet?

Men så helt til slutt, midt oppe i alt dette vonde, har jeg lyst til å rose statsråden for å legge vekt på det som tross alt forener oss i norsk justispolitikk. Det er etter Høyres syn en veldig viktig verdi, og antakeligvis en av grunnene til at Norge tross alt er et av de aller tryggeste land å bo i, og fortsatt antakeligvis også kommer til å være det, hvis man justerer kursen noe.


[Neste innlegg av André Oktay Dahl]

Video Anne Margrethe Larsen (V) [18.50.50] : Politiets roller og oppgaver er et stort, alvorlig tema, men svært viktig for enkeltmenneskets møte med etaten. Nærhet og tillit til politiet blir behørig omtalt i innstillingen, likeledes trygghet som velferdsspørsmål. Å skape trygghet er et grunnleggende behov. Politiets rolle i et lokalt, desentralisert politi må være generalisten som skal være med i både forebygging og akuttsituasjoner.

Venstre mener at kampen mot vold må skje både i det offentlige rom og i hjemmet. Særlig viktig for menneskers trygghet er retten til å leve et liv uten frykt for eller erfaring med vold. Det er samfunnets ansvar å bidra til å forebygge vold, overgrep på gaten, arbeidsplassen og i nære relasjoner. Derfor er politi- og lensmannsetaten viktig for enkeltmennesket der det bor. På viktige områder har politireformen dessverre ikke ført til at enkeltmennesket lenger opplever den samme tryggheten i sitt distrikt, fordi politietaten er endret på grunn av omorganisering eller reduserte midler. Dette opplever noen enkeltmennesker i Agder, og særlig i Lister-regionen. For eksempel med halvert bemanning innen politietaten i Flekkefjord må enkeltmennesker vente til mandag før de får hjelp ved innbrudd i helgen. Brannfolk og forbipasserende må dirigere trafikken ved biluhell på E39.

Enkeltmennesket forstår ikke svære, flotte reformer, omorganiseringer og spesialisering i større byer. Enkeltmenneskets trygghet avhenger av respons, nærhet til etat og hjelp i en aktuell situasjon. Enkeltmennesket må ha trygghet for at politiet er på plass i sitt distrikt med tilstrekkelig bemanning, og jeg er glad for at statsråden støtter Venstres forslag i dag. Det er på tide å ta enkeltmenneskets opplevelser på alvor.



Video Kåre Fostervold (FrP) [18.53.33] : Det er gledelig, men kanskje ikke overraskende at det er en relativt samstemt komite som legger frem denne innstillingen til vedtak i Stortinget - gledelig fordi man understreker viktigheten av et velfungerende og tilstedeværende politivesen, men heller ikke overraskende, da innstillingen til Stortinget for det meste inneholder gode ord og meninger med få forpliktende lovnader om å styrke politiet gjennom bedre budsjetter, flere ansatte eller endrede oppgavefordelinger som vil frigjøre kapasitet til kriminalitetsbekjempelse.

Komiteen har i sine merknader lagt stor vekt på den viktige rollen nærpolitiet har i samfunnet, både for å forebygge og for å innfri de forventninger eller den trygghetsfølelsen man ønsker å gi befolkningen. Disse prioriteringer og intensjoner dannet jo også bakteppet for iverksettelse av politireformen, der man bl.a ønsket å frigjøre administrative ressurser til bruk i operative stillinger. Det er derfor å bemerke at den siste evalueringen av politireformen viser at mange av de ansatte i politiet i stor grad er misfornøyd med resultatet av reformen.

Signaler jeg har fått, viser til at kravene i reformen ikke er det som har ført til denne interne mistilliten, men at en stor del av de utfordringer som ikke er løst, begrunnes med manglende økonomisk oppfølging fra Stortinget, en oppfølging som burde ha kommet parallelt med gjennomføringen av reformen. Nå skal man igjen, etter at man har klargjort Stortingets samlede syn på viktigheten av et godt og effektivt nærpoliti, la det være opp til budsjettmessige prioriteringer om man skal gjennomføre alle disse gode intensjonene.

Dessverre viser historien at det kun er Fremskrittspartiet som er villig til å gi politiet det budsjettmessige løftet som trengs. Våre budsjettforslag, som ville gitt et synlig og effektivt nærpoliti, eller ville gitt politiet muligheten til å innta rollen som en sentral aktør i det forebyggende arbeidet, har gjentatte ganger blitt nedstemt av de andre partiene. Det er også et paradoks at når alle partiene er så fokusert på å ha et godt nærpoliti, er de andre partiene ikke villige til å gå inn for forslaget fra Fremskrittspartiet om å utrede en modell for reaksjonstid for politiet. Dette burde ikke være vanskelig, hvis alles forutsetning for den framtidige politimodellen er at det skal være politi i nærmiljøene. Allikevel forutsetter jeg at partiene følger opp sine merknader i budsjettbehandlingen til høsten, og går inn for en alvorlig styrking av politiets budsjetter.



Video Olav Gunnar Ballo (SV) [18.56.33] : Jeg hadde tenkt å holde et veldig forsonlig innlegg overfor Fremskrittspartiet, men dette siste innlegget gjorde det noe vanskeligere. Jeg skal likevel prøve.

Det som slår en med politirollemeldingen, er at det i veldig stor grad er enighet mellom alle partier om virkemidler. Man erkjenner at det er behov for et nærpoliti, og man erkjenner at det er behov for å ha ressurser til å opprettholde et nærpoliti. Man erkjenner at kriminalitetsbildet er endret, og at man må ta i bruk nye virkemidler for å kunne bekjempe den kriminaliteten, ikke minst også med å ruste opp politiet til å takle Internett-basert kriminalitet og til å bruke Internett som et hjelpemiddel for å avdekke kriminalitet.

Så registrerer jeg at Solveig Horne i sitt innlegg tok tak i kritikken som er kommet mot Fremskrittspartiet, i forhold til forebygging, og hun brukte nesten hele innlegget på å understreke betydningen av forebygging. Det er svært positivt. Jeg kan godt huske at jeg var en av dem som kritiserte Fremskrittspartiet for ikke å være opptatt av forebygging, bl.a i en interpellasjon i denne salen om kriminaliteten i Oslo. Jeg registrerer at Solveig Horne påpeker en rekke felter i samfunnet der det er viktig å sette inn forebyggende tiltak.

Det som allikevel er problematisk i forhold til Fremskrittspartiet, er at man får en så forskjellig erkjennelse av hva som virker, og hva som ikke virker når det gjelder forebyggende tiltak. Et eksempel er jo nettopp alkoholpolitikken. Jeg registrerte at Ellingsen i sitt innlegg brukte tallene for det norske Vinmonopolet, som viser en økning av omsetningen i Vinmonopolet, som et eksempel på at den norske alkoholpolitikken ikke skulle virke så godt som den finske. Men det er jo en total mistolkning av de tallene. Hensikten med norsk alkoholpolitikk er nettopp å øke omsetningen i Vinmonopolet på bekostning av annen omsetning, bl.a smugling. Hvis man klarer å få opp den omsetningen slik at folk bruker polordningen, er jo det bra.

Så registrerer jeg at Solveig Horne i sitt innlegg sa at strenge straffer virker forebyggende. Det er også en av de tingene som er problematisk i forhold til Fremskrittspartiets argumentasjon når det gjelder forebygging, fordi det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for den typen utsagn. Det betyr jo ikke at jeg lar meg provosere av dem. Jeg setter pris på at de kommer, og det gir en mulighet til å ha debatt om det.

Jeg var i Chicago for få dager siden. Bare byen Chicago med sine strenge straffer har ti ganger så mange drap i året som det Norge har til sammen. Noe av det som er tankevekkende, er at det man tror skulle virke, og som Fremskrittspartiet ofte argumenterer for at virker, ikke gjør det. Det er ikke dermed et argument for at man ikke skal sette folk i fengsel, og at man ikke skal ha soning. Men det er et veldig sterkt argument for sekundær forebygging, nemlig å styrke rehabiliteringen, styrke de tiltakene, styrke det humanitære arbeidet overfor dem som begår kriminelle handlinger. Der svikter ofte Fremskrittspartiet fordi man framstiller det som om bare det å være hard, det å ta noen hardt, i seg sjøl virker kriminalitetsforebyggende. Dessverre gjør det ikke det, men det er jo en kjempestyrke at Fremskrittspartiet nå begynner å diskutere forebygging, for da kan vi også begynne å diskutere innholdet i den.



Video Elisabeth Aspaker (H) [18.59.59] : Det er riktig, som det er sagt, at det har vært stor grad av enighet, og at vi har hatt en veldig god prosess i komiteen når vi har jobbet med meldingen, men jeg kan likevel ikke fri meg for å komme med en liten bekymring nå mot slutten av debatten, og det er knyttet til om politiet i dag får den nødvendige mulighet til å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Jeg skal begrunne det med følgende observasjoner og betraktninger: Da komiteen var i Troms rett etter jul og møtte Truls Fyhn, fortalte han at han til enhver tid hadde to politifolk på reise til og fra fengsler for å finne ledige plasser, der det var ledige plasser å oppdrive.

Det samme ser man i Midtre Hålogaland. Da jeg var i Mosjøen før helgen, kunne de berette at situasjonen der var nøyaktig like vanskelig. Da står vi altså igjen med en situasjon hvor de eneste som tjener på dette, er flyselskapet Widerøe, som til enhver tid har en rekke seter besatt med folk som burde ha vært hjemme på politikammeret sitt og enten drevet forebyggende arbeid eller oppklart kriminalitet.

Når det gjelder den køavviklingsplanen som statsråden nylig har framlagt, har jeg gjort meg den refleksjonen at det vel ikke akkurat er varetektsplasser og lukkede plasser som den planen inneholder mest av - så å si ingen. Så jeg vil i grunnen utfordre Storberget til å reflektere litt over hvordan vi skal løse den situasjonen som politiet er havnet i, for jeg tror vel ingen av oss ser for seg at det er en situasjon som kan vare ved over tid. Den tapper politiet for verdifulle ressurser som burde vært brukt på en langt mer fornuftig måte.


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

Video Rolf Terje Klungland (A) [19.02.06]:

Jeg vil begynne med å takke representanten Anne Margrethe Larsen fra Flekkefjord som tok opp situasjonen til politiet i Lister-regionen i Vest-Agder. Det var litt overraskende. Egentlig skulle en ønsket at representanten hadde vært her i forrige periode, da vi slet med justisministeren fra Venstre for at han i det hele tatt skulle være lutter øre med hensyn til de argumentene som kom fra Lister.

Når jeg hører på nåværende opposisjonspartier i debatten, må det jo være en befrielse å slippe å sitte i regjering. For de ordene de bruker, og det de sier her i salen, er noe annet enn den ansvarlighetslinjen som de stod for for et år siden. Jeg er derfor glad for at jeg, selv om vi sitter i regjering, fortsatt kan si det samme: Det må gjøres noe i Lister-regionen i Vest-Agder. Og så har vi faktisk etter dette valget vært så heldige at vi har fått en justisminister som skjønner alvoret, som tar situasjonen på alvor, og som har sørget for at Vest-Agder har fått mer midler til arbeidet for å få et mer effektivt nærpoliti. Og når justisministeren her sier at vi skal ha et nærpoliti med globalt perspektiv, er det jo bare vakkert å høre sammenlignet med de debattene jeg har vært med på angående politiet.

Vi kan ikke ha det slik at folk kan sage ned parkometre og ta dem med seg om natten fordi politiet ikke kommer. Vi kan ikke ha det slik at folk som blir voldtatt på fredagskvelden, får beskjed om å ringe tilbake mandag morgen. Vi kan ikke ha det slik at innbruddstyver kan gå fra bil til bil uten at politiet rykker ut. Derfor har også - og det vet jeg ikke hva som er bakgrunnen for - politiet i Flekkefjord fått beskjed om at de skal rykke ut fortere enn det de gjorde under den forrige regjeringen.

Jeg er veldig glad for at vi har startet på denne veien. Det er mye som gjenstår, men jeg er veldig glad for at vi har en justisminister som tar denne situasjonen på alvor, og som vil sørge for at politiet blir mer effektivt enn det har vært. Uten å snakke stygt om politiet, tror jeg også det ligger en god del i organiseringen av politiet som har ført til den situasjonen vi har kommet i.



Video Statsråd Knut Storberget [19.05.23] : Jeg er veldig glad for utfordringen fra representanten Elisabeth Aspaker, og jeg er helt enig: Når det gjelder spørsmålet om soningsplasser i Norge, er den situasjonen vi er i, ingen situasjon som kan vare ved over tid, som representanten uttrykte det. Problemet er jo at den situasjonen har vart gjennom hele forrige regjeringsperiode, i hvert fall fra 2001 og fram til i dag, hvor man altså har hatt en soningskø som har vært på over 2.000. Derfor skulle jeg mene at det er positivt at den nye regjeringa faktisk tar grep med en gang, og, som representanten også er vel kjent med, allerede nå, i framlegget til revidert nasjonalbudsjett, ønsker oss 250 nye plasser. Det er et betydelig løft.

Vi får totalt sett i år etablert 250 nye plasser. Det ligger inne at man skal sette i gang byggingen av Nye Halden fengsel, som vil innebære 251 plasser som skal stå ferdig i 2009, og som det står i denne planen: Det kan heller ikke utelukkes at det vil komme flere om det er behov for det. Så dette er jo ikke et totalt fravær av varetektsplasser, som eventuelt ivrige politimestre eller andre måtte ønske å bruke - snarere tvert imot. Det er jo slik at mange av disse plassene nettopp vil gjøre sitt til at vi får frigjort lukket fengselskapasitet. For det første får vi økt fengselskapasitet gjennom nybygging. Over halvparten av plassene som jeg nå har nevnt, er lukkede og kan brukes til varetekt. Vi får også frigjort mange lukkede plasser. Jeg nevner eksempelvis det man nå gjør ved Vestlandsheimen utenfor Bergen fengsel, som jo er et stort prosjekt, og som vil frigjøre lukkede plasser i områder hvor det er press. Og det er jo nettopp de vurderingene som Regjeringa gjør seg: Når man lager en samlet plan, ønsker man selvfølgelig å sette inn tiltak der det er størst press. Det er vår ambisjon at soningskøen skal nærme seg null når vi kommer til enden av denne stortingsperioden. Det er derfor vi også presser på, ikke bare med å bygge nye fengselsplasser, men vi presser også på i forhold til nå å øke opptaket av fengselsbetjenter på fengselshøyskolen drastisk.

Dette hører hjemme i politirolledebatten, fordi det er helt meningsløst for oss å diskutere et sterkere og mer rollebevisst norsk politi så lenge man ikke har til rådighet de mer tradisjonelle strafferettslige virkemidler som en varetektscelle og en soningscelle faktisk er. Denne utfordringen hilser jeg velkommen, men jeg må si at jeg stusser over at den kommer fra Høyre, som har hatt så rik anledning til å gjøre noe med denne problemstillingen.



Video Anne Marit Bjørnflaten (A) [19.08.34] : Debatten i dag har vist at det er bred enighet i Stortinget om de viktige utfordringer politiet står overfor, og i hvilken retning etaten bør utvikle seg videre. Som jeg sa i innlegget mitt tidligere i dag, er den brede oppslutningen og den brede enigheten om viktige punkter viktig for å sikre politiet tillit og legitimitet. Men debatten har også vist at det er klare politiske skillelinjer, og jeg har lyst til å komme inn på noen av disse sakene.

Solveig Horne fra Fremskrittspartiet hadde et innlegg hvor hun talte varmt for Fremskrittspartiets forebyggende politikk. Jeg bet meg særlig merke i det hun sa om at det først og fremst er de trygge familiene som er viktige for å sikre forebygging. Men problemet er at veldig mange ikke lever i trygge familier. Hvis vi f.eks ser på Fafo-rapporten, kan vi se at veldig mange av de innsatte i norske fengsler har vært eller burde ha vært i kontakt med barnevernet, fordi de har hatt så store problemer i sin oppvekst at det burde vært noen som fanget dem opp. Da er det veldig problematisk når Fremskrittspartiet foreslår å kutte nettopp i barnevernet.

Fremskrittspartiet har foreslått å kutte i integreringstiltak, og Fremskrittspartiet har foreslått å kutte i kultur. Det er ingen som har nevnt kulturpolitikk tidligere i debatten i dag. Det er mange som sikkert tenker at kulturpolitikk ikke har noe å gjøre i en justispolitisk debatt, men den beste måten å forebygge på er kanskje nettopp gjennom gode fritidstilbud for ungene våre. Ser ikke Fremskrittspartiet at dette faktisk får konsekvenser når det gjelder økningen i kriminaliteten?

Jeg bet meg også merke i at Fremskrittspartiet hevdet at vi ikke har et nærpoliti. For et par uker siden var jeg og besøkte Ibestad kommune, som er en bitte liten kommune på en bitte liten øy i Troms, og traff den lokale lensmannen - som gav meg et helt annet inntrykk enn det Fremskrittspartiet har gitt her i debatten i dag. De gav også uttrykk for at de var veldig glade for den satsingen som det rød-grønne flertallet har gjort, både økonomisk og gjennom politirollemeldingen.

Når det gjelder Høyre og spørsmålene i forhold til prostitusjon, mener jeg fortsatt at politiet kan bruke lovverket mye mer aktivt enn det de gjør i dag. Høyre viste jo selv til de gode erfaringene man har fra Trondheim. Vi har pr. i dag et lovforslag til behandling i komiteen som nettopp går på en del av problemstillingen rundt tigging. Trafficking er kriminalisert, så her mener jeg at politiet kan gjøre en sterkere innsats enn det de gjør, og der er komiteen også enstemmig.

Så vil jeg si helt til slutt at vi ikke kommer til å støtte Kristelig Folkepartis forslag. Det er et velmenende og godt forslag, men den viktigste utfordringen er at vi må få de to etatene, politiet og barnevernet, til å samarbeide. Mange steder ser vi i dag at barnevernsvakten er etablert på politistasjonene. Det gir veldig gode virkninger. Men den store utfordringen er å få etatene, både der og på andre områder, til å samarbeide.

Presidenten: Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Video Elisabeth Aspaker (H) [19.12.06] : Det var justisministerens stussing som fikk meg til å ta ordet, og jeg må si at jeg stusser, jeg også, over at man legger fram en plan for avvikling av soningskøen og ensidig satser på åpne plasser, når det åpenbart er lukkede plasser som er den kapasitet man trenger. Da ser jeg det slik, og leser planen slik, at man har tenkt å lempe ganske betraktelig på soningsvilkårene. Man foreslår tidligere løslatelse, og man går i en retning i kriminalpolitikken som Høyre ikke vil være bekjent av.

Så vil jeg si til statsråden at vi kan gjerne diskutere hvem som har gjort hva, men i den forrige perioden var det vitterlig den forrige regjeringen som tok initiativet til, og som igangsatte, byggingen av Halden fengsel, som kanskje vil være det største bidraget når det gjelder lukkede plasser, i årene som kommer. Hadde denne regjeringen fått fortsette, hadde det selvfølgelig også blitt flere fengselsplasser i inneværende stortingsperiode.



Video Solveig Horne (FrP) [19.13.21] : Det er jo gledelig at mitt innlegg her har skapt litt debatt om forebygging.

Det er sant som representanten Bjørnflaten sa, at jeg snakket om at trygge hjem er en viktig del av forebyggingen. Men jeg nevnte også helsestasjonen. Helsestasjonen er noe som Fremskrittspartiet har satset på, i hvert fall i kommunene. Hvem er det som er viktigere enn helsesøster, som kan klare å se problemene som er i de hjemmene hvor man ikke har det så godt, og kan gå inn og hjelpe og komme med tiltak overfor det enkelte hjem?

Så vil jeg peke på SLT-samarbeidet som er i de enkelte kommuner, og jeg snakket også om de involverte frivillige lag og organisasjoner i kommunene. Det er jo kulturpolitikk, som i hvert fall er viktig for Fremskrittspartiet, dette med de frivillige lag og organisasjoner og idrettslagene i kommunene.

Så vil jeg si velkommen etter til flertallet, og det gjelder familievoldprosjektet i Vestfold. Det er vi veldig stolte av at vi fikk til i budsjettavtalen i 2005. Men jeg ser nå at det er et flertall som har kommet etter her, og det gjelder også, som jeg nevnte, politirådet.



Video André Oktay Dahl (H) [19.14.43] : Jeg skal være kort.

I forhold til Fremskrittsparti- og indirekte også Høyre-kritikken som kommer fra komitelederen, om kutt i offentlige budsjettposter, er det faktisk sånn at Arbeiderpartiet med god hjelp av SV gjør alt de kan for å kutte i det personlige ansvaret den enkelte har for seg selv, og ikke minst for andre. Det skaper et kaldere samfunn, som gjør at vi faktisk får en verre kriminalitetsutvikling enn det vi ellers ville ha hatt.

Det må enten være sånn at komitelederen ikke skjønner spørsmålet, eller ikke ønsker å skjønne spørsmålet, når vi gjentatte ganger spør hva man har tenkt å gjøre i forhold til frontfigurene, som opererer på gateplan bl.a her i Oslo. Jeg er helt enig i at man må ta bakmennene, og det får Regjeringen for så vidt honnør for at man gjør. Men vi har ennå ikke fått svar på om man ønsker å skjerpe hjemmelsgrunnlaget som gjør det mulig å ta frontfigurene, og kombinere det med å slå hardt ned på bakmennene. Det har vi ennå ikke fått svar på i denne debatten. Jeg hadde håpet at vi kanskje skulle få det. Eventuelt får vi sende spørsmålet skriftlig ved en senere anledning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2

(Votering, se side 2347)

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.