Stortinget > Referater > Møte 31.5.06 > Sak nr. 1

Møte onsdag den 31. mai kl. 10 2006 (2005-2006)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.

Sak nr. 1
Spørretime

muntlig spørretime

TALERE:

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.



Video Siv Jensen (FrP) [10.02.58] : Den senere tid har det vært en serie hendelser som gjør at jeg finner grunn til å begynne å stille spørsmål ved lederskapet til den sittende regjering.

Først hadde vi lønnsoppgjøret, hvor det helt åpenbart var en underlig situasjon når statsministeren fant det for godt å gripe inn i deler av lønnsoppgjøret basert på at LO-lederen tok en telefon. Samtidig har Akademikerne og andre organisasjoner i næringslivet stilt spørsmål ved hvorfor ikke de får den samme behandlingen av denne regjeringen når de tar kontakt og ønsker den samme oppmerksomheten fra statsministeren og Regjeringen i forbindelse med sin del av lønnsoppgjøret.

Men det som kanskje har gjort saken enda mer alvorlig, er nattens hendelser. I går kunne vi se statsråd Enoksen ha et varmt forsvar for utnevnelse av Odfjell som styreleder i Statoil. Så kan vi altså i dagens nyhetsbilde se at også denne gang har LO-leder Gerd-Liv Valla ringt statsministeren, og plutselig er ikke Odfjell lenger kandidat som styreleder i Statoil. Dette begynner å få flere av oss til å stille noen spørsmål om hvem som egentlig leder dette landet - er det statsministeren, eller er det Gerd-Liv Valla? Det kan ikke være slik at hver eneste gang det kommer en situasjon hvor LO-lederen ikke liker utviklingen i Regjeringens politikk, tar hun en telefon til statsministeren, og så er alt i orden. Det er ganske alvorlig. I en situasjon hvor man skal utnevne styreleder til landets største bedrift, hvor staten er en dominerende eier, forventer jeg og mange med meg at Regjeringen har stilt seg bak utnevnelsen før den skjer.

Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Har ikke Regjeringen vært i kontakt med Odfjell på forhånd og stilt seg bak denne utnevnelsen?


[Neste innlegg av Siv Jensen]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.05.13] : Først om lønnsoppgjøret. Det mener jeg ble håndtert på en veldig god måte. Det bidrog til at vi har fått et lønnsoppgjør i havn, både for industrien, for kommunal sektor og for det meste av statlig sektor, som har sikret flere ting. For det første har det sikret ansvarlige rammer for lønnsoppgjøret, og det har sikret en god sosial profil. Og vi har fått et oppgjør som er forenlig med en fortsatt god utvikling i norsk økonomi. Det er helt riktig at Regjeringen har bidratt til det. Når det gjaldt oppgjøret i privat sektor, bidrog Regjeringen til at vi fikk en løsning i industrien, ved at vi sendte et brev om avtalefestet pensjon. Det at vi sendte det brevet, der vi gjorde det klart at vi ville videreføre avtalefestet pensjon til 2010, var et vesentlig bidrag, et ønsket bidrag, fra partene til at det ble enighet og man unngikk streik i privat sektor og fikk et ansvarlig oppgjør.

Det er også riktig at Regjeringen har bidratt til å få på plass en avtale i kommunal sektor. Det gjorde vi gjennom å gi et bidrag til å finne en løsning på lærernes arbeidstidsbestemmelser. Regjeringen har selvfølgelig også bidratt til å finne en løsning i statlig sektor, der det etter at meklingsmannens forslag var lagt fram, var nødvendig å gjøre noen justeringer basert på den skissen - noen mindre justeringer - som samlet sett gjorde at vi også unngikk streik for de aller fleste grupper i statlig sektor. Det er ikke noe nytt at Regjeringen bidrar på denne måten. Det er heller ikke noe nytt - og jeg mener det er en styrke ved det norske systemet - at en statsminister kan ha kontakt med LO-lederen, og jeg hadde det i forbindelse med oppgjøret i privat sektor og også i oppgjøret i offentlig sektor.

Jeg har også hatt kontakt med Akademikerne og de andre organisasjonene. Jeg har møtt dem. Jeg er villig til å møte dem om igjen. Men vi har lang tradisjon i landet for at vi ikke møter organisasjoner som er i streik, så møtene får skje på et annet tidspunkt.



Video Siv Jensen (FrP) [10.07.23] : Det er usedvanlig at en statsminister griper inn i lønnsoppgjøret når det fortsatt er i bevegelse hos Riksmeklingsmannen. Det er ingen tvil om at mange har stilt spørsmål om den håndteringen som Regjeringen har.

Jeg forstår at det åpenbart er viktig for statsministeren å respondere når LO-lederen ønsker det. Men det er altså andre ledere, i andre organisasjoner, som føler seg urettferdig behandlet, som føler at det er LO til enhver tid som blir prioritert av landets statsminister, mens Akademikerne og en rekke andre faktisk har bedt om tilsvarende oppmerksomhet og ikke fått noen. Vi får bare ta til etterretning at det er en politikk som denne Regjeringen fører.

Men det er fortsatt slik at vi har en alvorlig situasjon knyttet til styreleder for Statoil. Jeg registrerer at statsministeren ikke svarer på spørsmålet når det gjelder det. Har Regjeringen vært i kontakt med Odfjell eller har den ikke?


[Neste innlegg av Siv Jensen]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.08.22] : Jeg vil gjerne svare på det.

Men jeg skal avslutte det med lønnsoppgjøret først. Det har for flere i Regjeringen vært vanlig å ha kontakt med partene, også med LO. Jeg har møtt Akademikerne, men det er lang tradisjon for at man ikke møter en organisasjon som er i streik. Jeg diskuterte flere spørsmål med Akademikerne før lønnsoppgjøret, men i en streikesituasjon møter vi dem ikke. Våre bidrag førte til at vi fikk gode lønnsoppgjør i havn uten streik for de aller fleste grupper.

Når det gjelder Statoil, har Johan Fredrik Odfjell meddelt valgkomiteen i Statoil at han ikke lenger er kandidat som styreleder i selskapet. Valgkomiteen trer nå i funksjon og vil fremme en ny innstilling overfor bedriftsforsamlingen. Det har selvsagt vært kontakt mellom valgkomiteen, Olje- og energidepartementet og statsråden. Det har vært samtaler med Odfjell tidligere, det har vært samtaler også i det siste. Jeg mener at den beslutningen Odfjell har tatt, er en riktig beslutning, som tjener selskapet og Statoils interesser.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål - først Erna Solberg.

Video Erna Solberg (H) [10.09.43] : De viktige spørsmålene er hva slags kontakt Regjeringen har hatt med Odfjell i denne prosessen tidligere, og hva som har skjedd i løpet av natten.

Er det slik at statsministeren mener at det har fremkommet ting som man tidligere ikke har visst, i løpet av de siste dagene eller i løpet av denne natten, eller som olje- og energiministeren, da han var på TV i går kveld og varmt forsvarte utnevnelsen og forslaget til utnevnelse av ny styreleder i Statoil, ikke visste?


[Neste innlegg av Erna Solberg]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.10.22] : Situasjonen har vært den at man på vanlig måte har hatt en valgkomite der også departementet har vært representert. Odd Roger Enoksen har også snakket med Odfjell og på et tidlig tidspunkt bedt ham om å stille. Det har vært kontakt med dem gjennom de siste dagene også, både med valgkomiteens leder og med Odfjell. På bakgrunn av de samtalene har Odfjell tatt den beslutningen at han ikke lenger er kandidat til styreledervervet i Statoil, og valgkomiteen har bestemt seg for å fortsette sitt arbeid.

Det er ut fra en vurdering av at etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, har det oppstått mye uro, mye usikkerhet. Det er uheldig for selskapet. For å bidra til ro rundt Statoil, for å bidra til at man får en best mulig utvikling i selskapet, har Odfjell i samråd med valgkomiteen kommet til at han ikke lenger er kandidat. Det er en beslutning jeg mener er en riktig beslutning.

Presidenten: Dagfinn Høybråten - til oppfølgingsspørsmål.

Video Dagfinn Høybråten (KrF) [10.11.35] : Jeg tror det er nødvendig å gå dypere i denne saken fordi Regjeringen har gått veldig høyt på banen og annonsert en ny og aktiv eierskapspolitikk, og et av de områdene der man skulle utøve den, var i forhold til styreverv i statlig eide eller statlig dominerte selskaper. Nå ser vi det første eksempel på hvordan dette nye eierskapsprinsippet utøves i praksis. Jeg synes ikke det har vært en særlig imponerende forestilling.

Det spørsmålet som henger i luften her, er om statsråd Enoksen, da han bad Odfjell om å stille som styrekandidat og lederkandidat, hadde Regjeringen i ryggen, og om det er slik at Regjeringen på det tidspunktet hadde tillit til Odfjell som lederkandidat, men at Regjeringen nå har mistet den tilliten.

Kan statsministeren svare klart på det?


[Neste innlegg av Dagfinn Høybråten]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.12.41] : Enoksen handlet på vegne av Regjeringen. De kontaktene som har vært, har selvsagt vært på vegne av Regjeringen. En statsråd opptrer på vegne av en regjering, det gjorde også Enoksen.

Det er ikke slik at Regjeringen har noe mer eller mindre tillit til en styrelederkandidat, det er valgkomiteen som har foreslått en styrelederkandidat. Valgkomiteen har i samråd med kandidaten og etter samtaler med statsråden kommet til at han ikke lenger er kandidat. Odfjell har selv meddelt at han ikke lenger er kandidat, og jeg mener det er en riktig beslutning.

VideoLars Sponheim (V) [10.13.29] : En kommentar og to spørsmål.

Helt siden i slutten av mars, da Regjeringen gjennom statsråd Enoksen var i kontakt med Odfjell og overtalte ham til å stille som styreleder med forsikringer om at statsministeren stod bak en slik overtalelse, er det blitt bekreftet - senest i går - av statsråd Enoksen at man åpenbart stod fast på dette. Så har det skjedd noe i løpet av natten.

Jeg skal ikke stille spørsmål eller hefte ved det forhold at i en slik situasjon burde en olje- og energiminister definitivt vurdere sin stilling, etter å ha blitt behandlet slik av sin egen regjering. Jeg skal ikke spørre om det, og jeg skal heller ikke være så frekk å spørre om statsministeren er feig som leder.

Jeg skal stille to spørsmål: Kan statsråden bekrefte at han i løpet av det siste halve døgnet, les: siste natt, personlig har vært i kontakt med Odfjell og satt ham under press for å trekke seg? Kan han avkrefte det som står i dagens VG om at det er kontakt denne uka med Gerd-Liv Valla som har ført til denne triste konklusjonen på dårlig lederskap?


[Neste innlegg av Lars Sponheim]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.14.29] : Jeg kan bekrefte at statsråden, altså olje- og energiministeren, har vært i kontakt med Odfjell, også i løpet av kvelden i går og i dag morges, fordi det er viktig for Statoil, for selskapet, og for arbeidet at Odfjell nå meddeler at han ikke lenger er kandidat. Det har vært kontakt mellom statsråden, Odfjell og valgkomiteen om dette, også det siste døgnet.

Jeg kan avkrefte at det er en telefon eller noen samtale med Gerd-Liv Valla som gjør at Odfjell nå velger å trekke seg som kandidat.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Video Erna Solberg (H) [10.15.20] : Dette hovedspørsmålet vil nok følge det forrige hovedspørsmålet, for statsministeren unngår behendig å si noe om hva som har skjedd som gjør at Regjeringen og statsministeren åpenbart har skaffet seg en annen vurdering enn den vurderingen som ble gitt overfor Odfjell. Odd Roger Enoksen ringte 23. mars i år og oppfordret Odfjell - med utsagn om at han hadde statsministerens støtte - til å ta på seg vervet som styreleder, etter at han hadde vegret seg fordi han ikke var sikker på om profilen passet i forhold til det.

Valgkomiteen har vært fullstendig klar over arbeidsavtalen med Vesta, som også departementet var orientert om. Det er altså ingen nye saker som har kommet opp, og da er det av interesse for Stortinget å få vite - når det gjelder landets største selskap hvor staten eier 80 % - hva som har foregått, og hvem som styrer disse prosessene? Hva var begrunnelsen for at Regjeringen aktivt i natt gav andre beskjeder enn det de hadde gitt tidligere? Når det er grunn til å tro at det er fordi bl.a. Gerd-Liv Valla og andre har ringt, er det fordi historien til landets statsminister for øyeblikket er at han skifter prinsipper og standpunkter til stadighet når Gerd-Liv Valla gir uttrykk for noe eller tar kontakt. Derfor bør statsministeren legge kortene på bordet. Hva er det som har skjedd som gjør at man har trukket tilbake støtten fra Regjeringen når det gjelder det arbeidet valgkomiteen har gjort?


[Neste innlegg av Erna Solberg]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.17.10] : Først, for ordens skyld: Det er ikke alt som står i avisene om denne prosessen, som er riktig. For det andre mener jeg det er galt av meg å gå inn på alle enkeltheter i saksbehandlingen mellom departement, regjering, og mellom departement og valgkomite. Men det avgjørende og sentrale er hele tiden følgende: Det er riktig at valgkomiteen, med støtte fra Olje- og energidepartementet, og med støtte fra statsråden som handler på vegne av Regjeringen, var tilhenger av og anbefalte at Odfjell skulle stille som kandidat som styreleder i Statoil. Det er helt riktig. Det er essensen, og det har vært klart hele tiden etter at valgkomiteen la fram sin innstilling.

Det som også er klart, er at etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, har det oppstått en uro og usikkerhet både om prosessen og om dette var en tjenlig løsning for Statoil. Så har valgkomiteen i samråd med Odfjell kommet til den konklusjonen at det beste for selskapet er at Odfjell ikke lenger er kandidat, og Odfjell har da meddelt at han trekker seg som kandidat til vervet som styreleder i Statoil. Valgkomiteen har meddelt at den fortsetter sitt arbeid.

Når det gjelder påstandene om at det stadig er en endring av prinsipper, mener jeg det er en veldig alvorlig sammenblanding av følgende: Det er viktig å ha dialog, og det er viktig å forsøke å finne samlende løsninger, men det er ikke det samme som ikke å være opptatt av å stå for en sammenhengende, helhetlig og ansvarlig politikk, enten det er lønnsoppgjør eller det er forvaltning av statlige eierandeler.

Når det gjelder lønnsoppgjøret, er det lang tradisjon - også for regjeringer som ikke har deltakelse fra Arbeiderpartiet - for at man har kontakt med partene. Jeg hadde det i alle oppgjørene i denne runden og bidrog til å få gode løsninger.

VideoErna Solberg (H) [10.19.22] : Jeg tror ikke man finner mange eksempler på maken til kontakt, eller hvordan kontakten var initiert, som i dette lønnsoppgjøret.

Det vesentlige spørsmålet er at når Regjeringen hadde annonsert at deres aktive næringspolitikk dreier seg om aktivt eierskap, må det også være aktiv gjennomsiktighet i hva som har skjedd i disse prosessene. Det er en del av forutsetningene for et demokrati at vi vet når Regjeringen utøver sin makt, og hvordan Regjeringen utøver sin makt. Det statsministeren for øyeblikket gjør, er å forsøke å gjøre det diffust - fjerne det og fjerne innsikten i hvordan han styrer og hvem som er premissmakeren for det.

Den uroen som har vært, har vært knyttet til enkeltrepresentanter i Stortinget, til partiet SV i regjering og til LO. Det er de som har stått for den såkalte uroen. Da er det ikke uten grunn at vi stiller spørsmål ved om statsministeren kan stå fast på det han har ment, eller om han dingler rundt når det blir mediediskusjon om den typen standpunkter.

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.20.33] : Jeg står fast på det jeg hele tiden har ment, og det er at vi må finne den beste løsningen for Statoil. Jeg mener, etter å ha samtalt med valgkomiteens leder og olje- og energiministeren, at den løsningen som valgkomiteen og Odfjell har kommet fram til, er den beste løsningen for Statoil. Det mener jeg på bakgrunn av den uroen og de problemene som har oppstått etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, og alle de elementene som er brakt inn i debatten både når det gjelder innholdet i forslaget og prosessen fram til forslaget. Det er full åpenhet om det. Det har vært en stor og åpen debatt om alle de elementene, og det er en samlet vurdering av de elementene som gjør at Odfjell nå har meddelt at han ikke lenger er kandidat. Regjeringen har sagt - både gjennom olje- og energiministeren og gjennom meg - at vi er enige i den beslutningen, og at det er en beslutning som vi mener er riktig, og som tjener Statoils interesser.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål - først Siv Jensen.

Video Siv Jensen (FrP) [10.21.51] : Jeg tror jeg skal minne statsministeren om at han nå svarer på spørsmål i landets nasjonalforsamling. Jeg registrerer at det åpenbart er ubehagelig for statsministeren å svare på spørsmål om ganske alvorlige beskyldninger knyttet til saken om styrelederutnevnelsen i Statoil. Men jeg regner med at statsministeren også mener at Stortinget har rett til å få vite hva som faktisk har skjedd i denne saken, all den tid Stortinget er lovgiver for det som skjer i nasjonen. Da synes jeg statsministeren kan være ryddig nok til å svare på de spørsmålene han nå har blitt stilt, og som han ennå ikke har besvart.

Oppfordret Regjeringen Odfjell til å gå av, eller har han gjort dette helt frivillig uten noen som helst form for press fra Regjeringen etter at statsråd Enoksen var på TV i går og fremstilte dette på en helt annen måte enn saken ser ut i dag?

Og spørsmål to: Har Gerd-Liv Valla ringt statsministeren og lagt press på ham i forbindelse med samme sak?


[Neste innlegg av Siv Jensen]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.22.55] : Som jeg tidligere har redegjort for - og jeg kan godt gjenta det - er Odfjells beslutning tatt etter at det har vært samtaler med valgkomiteen, med valgkomiteens leder og med Odd Roger Enoksen. I de samtalene har man kommet fram til at det er det beste for selskapet at man finner den løsningen man nå finner, og Odd Roger Enoksen har gitt uttrykk for støtte til den løsningen i de samtalene.

Jeg har også samtalt med valgkomiteens leder, og jeg har gitt uttrykk for at jeg også mener at det er en riktig beslutning valgkomiteen og Odfjell nå har tatt. Det er det som er kjernen. Og det som er situasjonen, er at det selvsagt har vært samtaler, og at vi har gitt uttrykk for at vi er enig i at man nå velger den løsningen man velger i valgkomiteen.

Jeg har selvsagt også snakket med veldig mange andre. Jeg har snakket med mange i LO-systemet om dette, men det er ikke slik at det er noen telefoner derfra eller beslutninger derfra som gjør at Regjeringen nå har tatt denne beslutningen.

(Statsminister Jens Stoltenbergs mobiltelefon ringer - latter i salen)

Siv Jensen (FrP) (fra salen):

Kanskje hun ringer nå!


[Neste innlegg av Siv Jensen]

Presidenten: Dagfinn Høybråten - til oppfølgingsspørsmål.

Video Dagfinn Høybråten (KrF) [10.24.19] : Det er jo helt riktig, som statsministeren sier, at det tas telefoner i mange retninger.

Det som er alvoret i saken, er at statsministeren nå gjennom sitt svar til Siv Jensen tydelig bekrefter at det har vært lagt press på en styrelederkandidat fra høyeste hold i Regjeringen om å trekke seg - en styrelederkandidat som ble oppfordret av den sammen regjering, med statsministerens støtte, til å ta vervet, og som ble gitt de beste attester av ansvarlig statsråd så sent som i Dagsrevyen i går kveld.

Jeg vil spørre statsministeren om denne saken etter hans oppfatning er et uttrykk for hvordan Stortinget kan vente at Regjeringen vil utøve sitt erklærte nye, aktive eierskap i forhold til statseide og statsdominerte selskaper i framtiden.


[Neste innlegg av Dagfinn Høybråten]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.25.23] : Vi er opptatt av å være en eier som bidrar til å sikre selskapenes interesser der vi er eiere, enten det er minoritetseiere, det er heleide statlige selskaper eller det er der vi har flertallet av aksjene. Det betyr jo at vi også kommer til å jobbe i valgkomiteen med sikte på å finne løsninger som er samlende, og som kan forene og bidra til at styret har den tillit som et styre bør ha.

Det har skjedd før, og det kommer helt sikkert til å skje igjen, at etter at en valgkomite legger fram sin innstilling, eller etter at det legges fram et forslag i ulike bedrifter - enten staten er medeier eller ikke - kommer det reaksjoner på forslaget fra valgkomiteen før en generalforsamling eller før en bedriftsforsamling, og at det så skjer endringer enten fra valgkomiteen eller i bedriftsforsamlingen. Vi snakker her om en valgkomite som legger fram et forslag, om en valgkomite som får reaksjoner på det, om en kandidat som får reaksjoner, og som så - etter at de reaksjonene har kommet på forslaget fra valgkomiteen - kommer til at det forslaget ønsker de ikke å stå på. Det kommer til å skje igjen, i både private og statlige bedrifter.

Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.

Video Lars Sponheim (V) [10.26.35] : Statoil er vårt største og kanskje viktigste selskap. Det er vel ikke noe enkeltselskap i Norge som bærer så mye av vår velferd som Statoil gjør, og det er også slik at det med 80 % eierandel er det norske folks eiendom. Det er så viktig at Statoil er noe vi alle har tillit til og har et forhold til, og det er hevet over det som måtte være politisk kiving.

Jeg ser nå at det er en tendens til å lage en kamp mellom den politiske venstresiden og den politiske høyresiden om å ta makt i Statoil. Det er en tragedie for Norge, og nær sagt for alle oss som ikke står på noen av fløyene i politikken, men vil ha et Statoil for alle borgere. Det som nå skjer, er et forsøk på å stigmatisere politisk en hedersmann, en ren forretningsmann og et sosialt innstilt menneske som Odfjell - som vi har sett - og som nå skal erstattes av en representant for den politiske venstreside. Det ser jeg på som en tragedie for Statoil.

Vil statsministeren nå bruke all sin innflytelse til å sørge for at det blir et styrelederskap, et styre og forhold rundt Statoil som gjør at alle borgere kan ha tillit til Statoil framover?


[Neste innlegg av Lars Sponheim]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.27.49] : Det er nettopp det hensynet Lars Sponheim legger vekt på, nemlig at alle borgere kan ha den nødvendige tillit til Statoil, som gjør at jeg mener at den beslutningen valgkomiteen og Odfjell har tatt, er en riktig beslutning. Jeg mener at når Odfjell og valgkomiteen har tatt den beslutningen de har tatt, er det et uttrykk for et ønske om å finne en løsning som gjør at vi får en ledelse i Statoil og en styreleder i Statoil som har den brede, samlende funksjon som en styreleder i Statoil bør ha.

Så det er nettopp de hensynene som Sponheim understreker, som er en av grunnene til at vi har støttet og er enig i den beslutningen valgkomiteen har tatt.

Presidenten: Stortinget går videre til neste hovedspørsmål.

Video Dagfinn Høybråten (KrF) [10.28.38] : Jeg vil skifte tema, men jeg antar at det temaet som vi har befattet oss med til nå, kommer vi til å komme tilbake til i annen sammenheng.

Det er helt nødvendig med et tverrpolitisk løft i eldreomsorgen i tiden som kommer. Fram mot 2050 får vi dobbelt så mange personer over 67 år som det vi har i dag, og tallet på de aller eldste, dvs. 90 år og oppover, vil bli mellom tre- og seksdoblet i samme periode. Det er stor grunn til å tro at nye generasjoner eldre vil ha helt andre forventninger og krav til innholdet i omsorgstilbudet.

Vi har gjennomført en vellykket eldreplan med tverrpolitisk innsats, og brukt 40 milliarder kr de siste årene på det. Det har gitt oss mange nye, flotte sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det er nå behov for en satsing minst på høyde med dette i årene framover, med fokus på kvaliteten i tjenestene, med fokus på nok personell og med fokus på innholdet i det som skal være framtidens omsorg for de aller eldste. Kristelig Folkeparti har tatt initiativ til en tverrpolitisk satsing på dette, og har fått positiv respons fra Regjeringen og fra alle de andre partiene. Vi har alle partier gitt våre innspill til helse- og omsorgsministeren. Derfor er det med en viss undring vi registrerer at til tross for at statsministeren så sent som 6. mai i Dagsavisen erklærte at Regjeringen ville komme med denne saken til Stortinget før sommeren, har vi nå fått et brev om at saken dessverre er utsatt til høsten, fordi man må se den i sammenheng med andre planer som Regjeringen jobber med. Det kan det sikkert være gode grunner til, men jeg vil spørre statsministeren: Kan vi nå forvente en konkret og forpliktende plan, med penger, til Stortinget til høsten, eller er det nå nye utredninger og nye forsinkelser på gang?


[Neste innlegg av Dagfinn Høybråten]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.30.47] : For det første mener jeg at det er veldig bra at representanten Høybråten er opptatt av at vi skal få bred politisk enighet om satsingen for å hjelpe de eldre, sikre god eldreomsorg. For det andre er jeg også enig med representanten Høybråten i at det er gjort mye bra, og at det er veldig viktig å være stolt av det man har oppnådd gjennom de tiltak som er iverksatt de senere årene, fra 1990-tallet og fram til i dag, ikke minst bygging av mange omsorgsboliger, og at det gjøres en formidabel innsats i denne sektoren av alle de som jobber der i dag. Det er viktig å lære av de gode erfaringene når vi nå skal gå løs på de gjenværende problemene.

De gjenværende utfordringene i eldreomsorgen er dels knyttet til at det fortsatt er mangler når det gjelder plasser på en del områder, f.eks når det gjelder sykehjemsplasser, men først og fremst er det knyttet til kvalitet og innhold i tilbudene. Det handler om hender. Det handler om antall ansatte som kan gi det kvalitetstilbudet vi er opptatt av å gi de eldre. Derfor er det ikke slik at det ikke skjer noe med eldresatsingen i påvente av en egen stortingsmelding. Det er jo en kraftig opptrapping på gang allerede, som iverksettes ved at den nye regjeringen og det nye flertallet har sørget for at bevilgningene til eldreomsorg har økt kraftig med det som kom i budsjettet for 2006. Av det som er lagt inn i kommuneproposisjonen for 2007, er anslagsvis om lag 8 milliarder kr ekstra bevilget til kommunene. Vi vet at rundt 40 % av det går til omsorg og helse. Det er en betydelig økt innsats for de eldre.

Så har vi ment at det er riktig å lage en plan som ses i sammenheng med de ting vi for øvrig gjør, også det vi gjør i forhold til statsbudsjettet for 2007. Derfor kommer meldingen tidlig på høsten, ikke sent på sommeren. Jeg kan ikke skjønne at det spiller noen vesentlig rolle for Stortingets behandling, fordi Stortinget ikke ville jobbet med dette i sommerferien uansett.

VideoDagfinn Høybråten (KrF) [10.32.50] : Det er nok store deler av Stortinget som gjør en betydelig arbeidsinnsats også i løpet av sommeren.

Poenget mitt og spørsmålet mitt var knyttet til om vi får en forpliktende plan med penger knyttet til, eller om vi får en stortingsmelding som har mer karakter av en utredning.

Det er riktig at det er bevilget penger i årets budsjett. Pengene i neste års budsjett er for øvrig foreløpig ikke bevilget. Det er fortsatt slik at Stortinget bevilger dem, selv om Regjeringen har gitt sine signaler. Veldig mye av de midlene som er bevilget til kommunene, vil nå gå til økte lønninger. Det er det mange som jobber i kommunene, som blir glad for, men det vil ikke nødvendigvis bli bedre og flere tjenester for de eldre som følge av det.

Jeg gjentar spørsmålet mitt til statsministeren: Er det slik at Regjeringen kommer med en forpliktende eldreplan knyttet til statsbudsjettet som det følger penger med, slik at vi nå kan få et kraftig løft à la det vi hadde med de 40 milliardene i de foregående perioder?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.33.58] : Det kommer til å komme penger til opprustning av eldreomsorgen. Hvordan vi vil formulere dette i stortingsmeldingen, er vi jo ikke ferdig med, for vi er ikke ferdig med stortingsmeldingen. Men det som er helt sikkert, er at denne regjeringen kommer til å sørge for ikke bare en plan og ikke bare en stortingsmelding hvor vi bebuder penger, men vi kommer til å sørge for at det faktisk bevilges penger. Det er viktigere enn akkurat hvordan vi formulerer dette i en stortingsmelding. Vi har sørget for at det kom penger i 2006-budsjettet. Vi har foreslått at det vil komme nye penger i 2007-budsjettet. Vi snakker om vesentlig mer penger enn det den forrige regjeringen la opp til å avsette til eldreomsorgen i 2006, fordi man la opp til en vesentlig mindre innsats i kommunene, og nesten halvparten av det går til eldre og helse.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål - først Harald T Nesvik.

Video Harald T Nesvik (FrP) [10.34.59] : Statsministeren unnlater nå helt klart å svare på spørsmålet knyttet til om det vil komme penger i forbindelse med den planen som man skal legge fram til høsten. Statsministeren sier her i sitt svar til Høybråten at det spiller ingen rolle om denne kommer tidlig på høsten eller sent på sommeren. Jo, det spiller en stor rolle, fordi det har med kommunenes evne og mulighet til å planlegge de tiltakene som eventuelt skal komme, å gjøre.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil man også i forbindelse med dette se på selve finansieringssystemet knyttet til eldreomsorgen? Det har jo veldig liten hensikt bare å komme med en pott penger til kommunene og skissere en del tiltak, uten å konkretisere dette og sørge for at pengene går til de formålene som storting og regjering ønsker at de skal gå til, jf. eldreplanen som i stor grad ble en boligreform og ingen omsorgsreform. Vil statsministeren sørge for at det her vil bli en form for øremerking, slik at innbyggerne i kommunene er sikret at pengene blir brukt til det de er ment å brukes til?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.36.07] : Vi arbeider med hva slags virkemidler vi mener er best, hvordan tiltakene skal utformes, og hvordan ansvarsfordelingen skal være mellom kommuner og staten, og det er nettopp derfor vi skal legge fram en stortingsmelding. Og før vi legger fram den, har vi ikke konkludert på disse punktene, fordi det er det vi arbeider med og vil presentere for Stortinget når stortingsmeldingen er klar.

Det jeg sier, er at enten stortingsmeldingen legger opp til virkemiddelbruk på den måten eller på den måten, er vi helt sikre på at det kommer til å være behov for mer penger. Derfor har vi ikke bare varslet at vi kommer til å komme med planer om mer penger, men vi har 1: sørget for vesentlig mer penger i år enn det partiene på borgerlig side har fått til i tidligere budsjetter, og 2: varslet nye ytterligere opptrappinger for 2007. Det er penger som i stor grad går til eldreomsorg. Jeg har ikke truffet en eneste kommunepolitiker som er imot god eldreomsorg. Problemet er at de har for lite penger. Nå har de fått mer penger. Vi har masse, masse eksempler på hvordan eldreomsorgen er styrket, i hvert fall der den har vært svekket, som et resultat av de ekstra pengene som er kommet fra Regjeringen.

Presidenten: Inge Lønning - til oppfølgingsspørsmål.

Video Inge Lønning (H) [10.37.13] : Jeg har en følelse av at statsministeren på dette tidspunkt kan trenge en liten oppmuntring. Jeg kan oppmuntre ham ved å opplyse om at de nyeste KOSTRA-tallene viste at i 2005 var det en økning i antall årsverk på 2.000 i pleie- og omsorgssektoren. Det betyr at hans regjering har fått et ganske godt utgangspunkt. Det er også gjort et meget omfattende arbeid fra den forrige regjering med den stortingsmeldingen som man nå annonserer er blitt forsinket. Alt lå faktisk ferdig da Stoltenbergs regjering overtok.

La meg også minne statsministeren om at i valgkampen i fjor ble det talt store ord om at det skulle skinne av eldreomsorgen, antagelig like mye som av Soria Moria. Da er det jo grunn til å undre seg litt over at man ikke er i stand til å holde løftet til Stortinget om å legge frem denne kvalitetsmeldingen før sommeren, med en konkretisering av hva de berømmelige 10.000 årsverkene, som man hele tiden har brukt som mantra, egentlig skal være for noe, med hensyn til kompetanse, hvor de skal komme fra, hvilken utdanning - alt det vi har spurt om nå i et halvt år uten å få svar.

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.38.33] : Det avgjørende er jo hva som faktisk gjøres. Og det jeg nå har understreket i to svar, er følgende: Det gjøres allerede mye for å styrke eldreomsorgen. Det at vi nå sørger for at kommunene kan ansette flere i eldreomsorgen, er en styrking av eldreomsorgen, av kvaliteten i eldreomsorgen, både når det gjelder innhold og når det gjelder antall plasser. Det at vi i revidert budsjett fikk på plass en del penger til å styrke opplæring innenfor eldreomsorgen, helseopplæring, har også bidratt til å styrke eldreomsorgen. Vi er allerede i gang, vi gjør allerede mange ting. I tillegg har vi varslet en stortingsmelding der vi har en helhetlig gjennomgang av virkemiddelbruken. Men uavhengig av den stortingsmeldingen vet vi allerede i dag at det er behov for mer penger, og pengene er allerede bevilget.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Video Odd Einar Dørum (V) [10.39.27] : Skal man drive god eldreomsorg, trenger man varme hender. Men skal man ha varme hender, må man også ha ledige hender, og denne regjeringen har lagt til rette for at man skal trenge mange som lærere, som førskolelærere og som skal stå for det omsorgsarbeidet som er temaet her. Jeg har etter hvert tatt opp dette temaet både med statsministeren og en del av hans statsråder, og det går i all enkelhet på følgende: Hvor skal disse ledige hendene komme fra? Er statsministeren villig til på en varm, direkte og klar måte å si til medborgere innenfor EØS-området at de er hjertelig velkommen til Norge? Vi vil faktisk gjøre vårt ytterste for å sørge for at varme og ledige hender kan få en jobb i landet vårt. Er statsministeren villig til å sørge for at mennesker på den måten får en sjanse til å bygge gode liv for norske medborgere, men også for seg selv? Er han med andre ord villig til å rekke ut en raus og utstrakt hånd, selv om vi vet at LO og fagbevegelsen på dette punktet også har sine randbemerkninger?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.40.37] : Svaret på det spørsmålet er ja. Vi ønsker selvsagt hjertelig velkommen borgere fra de andre EØS-statene. Det er mange, og det er jo nye medlemmer. De er velkommen til å arbeide i Norge enten direkte innen eldreomsorgen eller på andre områder som kan frigjøre etnisk norsk arbeidskraft til eldreomsorgen. Uansett, arbeidsinnvandring bidrar til å styrke norsk økonomi, og til at vi kan løse oppgavene i eldreomsorgen bedre enn vi ellers kunne ha gjort. Og det er jo grunnen til at vi også er tilhengere av dette. Vi ønsker arbeidsinnvandring fra EØS-området, men ikke at man skal gå på akkord med norske lønns- og arbeidsvilkår. Derfor sier vi ja til arbeidsinnvandring fra EØS-området, men nei til sosial dumping, og har lagt fram en rekke forslag om det. Da får vi varme hender i eldreomsorgen, men vi får også gode og anstendige arbeidsvilkår for alle som skal arbeide i eldreomsorgen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Video Lars Sponheim (V) [10.41.48] : Jeg vil benytte denne anledningen, ved siste direktemøte med statsministeren i Stortinget før sommeren, til å reise noe av det som kan bli sommerens viktigste sak, nemlig WTO-forhandlingene, som nå står for tur. Vi vet at her må det skje betydelig gjennombrudd i løpet av denne sommeren, skal man komme i mål og få en løsning på et så viktig område for verdenssamfunnet som nye og moderniserte regler for verdenshandelen.

La meg være så formildende i en litt hard spontanspørretime å si ut fra mange års politisk arbeid og erfaring at mitt personlige syn rundt WTO og Norges nødvendige innrømmelser og plass i dette tror jeg langt på vei er sammenfallende med det som er statsministerens syn, og også vår nye utenriksministers syn, slik jeg har sett at han har gitt uttrykk for det. For eksempel: Skal Norge være i stand til å bidra positivt til å få en løsning, må man gi reelle innrømmelser på landbruksområdet, men det er også slik at man ikke har mandat fra dette hus til å forhandle bort norsk landbruk. Det er ikke svart-hvitt som er alternativet, det er et stort handlingsrom mellom disse ytterpunktene.

Selv om vi allerede har sett innrømmelser Norge har gitt så langt, er det kommet smerteskrik fra Bondelaget og Senterpartiet. Det er, viser det seg, smerteskrik som ville ha fått rødt kort på fotballbanen - det er spill. Man har ennå ikke kommet til det punkt at man gir reelle innrømmelser i den forstand at det fører til økt import til Norge. Det er «luft» i tollmurer, slik det på en glimrende måte er avslørt i artikler i Bergens Tidende de siste dagene og også referert i NTB i går, der landbruksministeren truer med bråstopp for frihandel og varsler at det kan være aktuelt for Norge å stoppe nye runder i WTO hvis ikke dette blir godt nok for Norge, les: at en må gi reelle innrømmelser, og at en ikke slipper med å forhandle bort «luft» i tollmurene. Mitt spørsmål er: Vil statsministeren forsikre Stortinget om at vi snakker om reelle innrømmelser, altså økt import til Norge f.eks gjennom økte kvoter, og kan statsministeren garantere at det ikke er aktuelt for Norge å obstruere, stoppe, WTO, melde seg ut eller hindre en avtale?


[Neste innlegg av Lars Sponheim]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.43.58] : Det som er Regjeringens forhandlingsgrunnlag i WTO-forhandlingene, er det grunnlaget som det er redegjort for i detalj i Stortingets organer, og som har bred tilslutning i Stortinget. En har gått gjennom i detalj både tollsatser, andre typer importbegrensninger, ulike typer gule og grønne bokser osv., slik at når det gjelder det konkrete opplegget for WTO-forhandlingene som Regjeringen selvsagt står bak, og som er forankret i Stortinget, er det redegjort for i detalj, og det er det som vi forhandler på grunnlag av. Kort fortalt er hovedessensen at vi er beredt til å gjøre innrømmelser, og det er innrømmelser som kommer til å ha betydning for norsk landbruk. Samtidig er vi opptatt av å få til en balansert avtale som gjør at vi kan sikre norske landbruksinteresser, og at vi kan sikre andre interesser, som f.eks fiskeriinteressene. Og på dette grunnlaget forhandles det. Det er krevende og vanskelige forhandlinger. Vi håper at det er mulig å få til en slik balansert avtale, men det er det for tidlig og ikke mulig å si med sikkerhet, fordi det er for mye i dag som er uklart i WTO-forhandlingene. Men jeg håper at det er bred enighet om norske posisjoner i WTO-forhandlingene. Regjeringen står på dem og slåss for dem.

VideoLars Sponheim (V) [10.45.24] : Jeg tolker svaret til statsministeren dit hen - og jeg deler den tolkningen - at i det mandatet som Regjeringen har fra Stortinget, skal det være reelle innrømmelser. Og reelle innrømmelser i WTO-forhandlingene i denne sammenhengen er at det faktisk gir økt import til Norge, ikke minst fra den tredje verden. Det er det mulig å kombinere med å beholde mye norsk landbruk - men det skal være reelle innrømmelser.

Det som har kommet fram de siste dagene om at det holder med å gi bort luft, ikke realiteter, det forstår jeg slik at statsministeren sier at det ikke er aktuelt for Norge. Jeg er glad for det, og jeg er innstilt på at dette må følges opp gjennom sommeren. Jeg vil også overfor statsministeren gi uttrykk for det synspunkt at jeg tror vi fra opposisjonen og medlemmer av den utvidede utenrikskomite er klare når som helst i sommer til å stille for å gi nødvendige mandat og innrømmelser og for å ha en dialog. For statsministeren har den fordelen at han har en samlet opposisjon bak seg for å finne dette balansepunktet, og slipper unødvendig skrik og støy om ikke-realiteter i WTO-forhandlingene.


[Neste innlegg av Lars Sponheim]

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.46.30] : Jeg er glad for at opposisjonen er konstruktiv og stiller seg bak Regjeringen, slik at det er mulig å etablere felles forhandlingsposisjoner for Norge som et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak. Det gir Norge økt styrke i disse viktige forhandlingene.

Vi har lagt opp til at vi skal kunne gi innrømmelser i tråd med det som er forankret i Stortinget. Hva som er luft og hva som er reelt, kan man sikkert ha en lang debatt om. Det avgjørende er - enten man kaller det luft eller reelt, eller en kombinasjon av luft og reelt - at Regjeringen forhandler på grunnlag av det som Stortinget har gitt sin tilslutning til, og at det er det Regjeringen står bak at vi skal være innstilt på å godta i forhandlingene.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål - først Hans Frode Kielland Asmyhr.

Video Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10.47.34] : Faktumet er vel når det gjelder de norske tollsatsene, at de er forholdsvis romslige, og at det kan foretas ganske store kutt i de norske tollsatsene før dette får betydning for inntektene til bøndene og prisnivået her hjemme. Bøndene beholder altså inntektene sine selv med betydelig større tollkutt enn det Regjeringen har lagt opp til.

Derfor er det litt bekymringsfullt hvordan den norske WTO-debatten har utviklet seg, ved at både landbruksministeren og aktører som har stor innflytelse på denne regjeringens politikk, f.eks. Norges Bondelag, har et veldig ensidig bilde med hensyn til denne debatten.

Mitt spørsmål er: Vil statsministeren engasjere seg i denne debatten, og vil statsministeren bidra til et mer nyansert bilde i den norske offentlige debatten når det gjelder hvilke muligheter Norge har i WTO?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.48.39] : Jeg mener at det er veldig viktig at vi også ser på mulighetene innenfor WTO-samarbeidet. Det gjelder både for landbruk og selvfølgelig for andre norske næringer: Fisk er ett område, tjenesteytende sektor er et annet, og andre norske industrivarer. For det første er det muligheter på andre områder enn landbruk vi må sørge for å ivareta og sikre gjennom WTO-forhandlingene, og for det andre kan også WTO-avtalen gi oss muligheter innenfor landbruk.

Det er nettopp derfor - og det bidrar jeg også til å snakke om når jeg reiser rundt - at vi må satse på verdiskapingsprogrammet i landbruket, at vi må satse på å utvikle nye produkter, kvalitetsprodukter, og at vi også har eksportpotensial for en del norske landbruksprodukter. Da må vi satse på kvalitet, på nisjeproduksjon og på andre særegne norske muligheter, og gjennom det vil vi også kunne utnytte muligheter som WTO-avtalen gir. Samtidig må vi erkjenne at det selvsagt vil være en del krevende omstillinger basert på de forhandlingsposisjoner Norge har inntatt, og hvis de blir reflektert i avtalen, vil det også bety omstilling for norsk landbruk.

Presidenten: Torbjørn Hansen - til oppfølgingsspørsmål.

Video Torbjørn Hansen (H) [10.49.53] : Bergens Tidende har i en serie oppslag vist hvordan den norske posisjonen i de pågående WTO-forhandlinger i begrenset grad vil bidra til å øke handelen for fattige land, og at vi har et tollsystem med så mye luft at vi i praksis vil tåle betydelige reduksjoner uten at landbruket påvirkes i stor grad.

I artikkelserien retter også forskere kritikk mot Norge i forhold til at vi har gått fremst i rekken med hensyn til å sette de nåværende tollsatser så høyt at eventuelle framtidige kutt vil ha liten effekt. De høyeste tollsatsene er f.eks. 600 %, og reduksjoner i disse vil ha liten betydning.

Regjeringens utspill i forhandlingene om å øke eksisterende importkvoter istedenfor å innføre kvoter i forhold til årsforbruk er, ifølge ekspertene, et nytt forsøk på å begrense frihandelen for de fattige landene. Og når landbruksministeren i Bergens Tidende nå truer med at hvis ikke resultatet blir godt nok for bøndene i denne omgang, vil Norge melde seg ut av WTO-forhandlingene, er mitt spørsmål om vi her ser Regjeringens reelle politikk i forhold til internasjonal solidaritet og frihandel for fattige land.

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.50.59] : Jeg mener jo at det viktigste her er hva som faktisk er de norske posisjonene. Selv om det er en del diskusjon, er det jo slik at når det gjelder norske forhandlingsposisjoner, hvilke tolltak vi er åpne for å gjøre noe med, hva vi ikke er interessert i å gjøre noe med, hva slags endringer i norsk landbrukspolitikk vi er åpne for osv., er det enighet. Det er i detalj, både fra den forrige regjeringen og denne regjeringen, redegjort for de posisjonene. De er justert og utviklet gjennom både den forrige og den nåværende regjeringen, og det har vært tilslutning i Stortingets organer til de norske posisjonene.

Derfor føler jeg at det blir en litt underlig debatt når opposisjonen kritiserer Regjeringen for forhandlingsposisjonene i WTO, som det er tilslutning til fra så godt som et enstemmig storting. Det er de posisjonene vi søker å ivareta, det er de posisjonene som skal prøve å sikre en balansert avtale, og det er de posisjonene vi forhandler for å forsøke å få til.

Presidenten: Bjørg Tørresdal - til oppfølgingsspørsmål.

Video Bjørg Tørresdal (KrF) [10.51.56] : Kristelig Folkeparti er opptatt av at det forhandles videre i WTO ut fra det som er sagt i denne debatten til nå, med sikte på både at fattige land skal få en økt markedsandel, og at en skal sikre norske landbruksinteresser.

I høst sa stortingsrepresentant Lundteigen fra Senterpartiet at Soria Moria-erklæringen betyr at et tap for bøndene vil bli kompensert krone for krone med overføringer fra staten. Og det ble sagt i et svar tidligere her at det blir omstillinger for jordbruket, og at en må satse på nye nisjer for å kunne opprettholde et jordbruk i Norge. Men kan en regne med at Soria Moria-erklæringen fortsatt betyr at en fra statens side vil ha overføringer på det nivået som er i dag, etter at WTO-forhandlingene er sluttført?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.52.50] : Først vil jeg bare presisere at jeg mener at norsk landbruk må satse på mer enn nisjeprodukter, men det er én av flere muligheter. Jeg mener at verdiskapingsprogrammet som har vært i landbruket, viser at det er potensial på en god del områder, og vi må prøve å utvikle det videre.

Samtidig er det klart at det vil være omstillinger. Det har vært betydelige omstillinger gjennom flere tiår, under skiftende regjeringer.

Det som Soria Moria-erklæringen sier, og som jeg også opplever at det er tilslutning til fra f.eks. Kristelig Folkeparti og andre partier her på Stortinget, er at de sysselsatte i landbruket, bøndene, skal ha en inntektsutvikling på linje med andre grupper. Det står fast. Det arbeider Regjeringen etter. Samtidig er vi forberedt på at WTO-avtalen vil kunne legge begrensninger på hva slags type støtte en kan gi i framtiden, og det vil vi måtte se på i lys av hva slags avtale som faktisk blir inngått.

Presidenten: Stortinget går til siste hovedspørsmål i den muntlige spørretimen - Jan Tore Sanner.

Video Jan Tore Sanner (H) [10.54.04] : Jeg vil vende tilbake til spørsmålet om statsministerens og Regjeringens håndtering av styrelederposisjonen i Statoil.

Når dette blir en sak, har det ikke noe med Odfjell som person å gjøre, men det har å gjøre med hvordan et statlig medeierskap i et selskap som også har private eiere, skal håndteres.

I løpet av denne debatten har statsministeren bekreftet tre forhold. Han har bekreftet at statsråd Odd Roger Enoksen den 23. mars ringte Odfjell og bad ham om å påta seg jobben som styreleder i Statoil, og bekreftet at Odfjell hadde statsministerens tillit. Dernest har statsministeren bekreftet at det ikke har fremkommet nye opplysninger fra Odd Roger Enoksen ringte til Odfjell den 23. mars og frem til i dag. Det tredje er at statsministeren har bekreftet at statsråd Odd Roger Enoksen ringte Odfjell i natt, og at resultatet er at Odfjell har trukket sitt kandidatur.

Statsministeren har ikke svart på om statsråd Enoksen la press på Odfjell i sin samtale i natt, og statsministeren har vært uklar på sin kontakt med LO og Gerd-Liv Valla i denne saken.

Det som gjenstår, er en begrunnelse fra statsministeren med hensyn til at det har vært uro i Arbeiderpartiets egne rekker, uro i LO og uro i SV i forhold til Odfjells kandidatur.

Mener statsministeren at det er utøvd godt lederskap fra statsministeren og fra staten som medeier i Statoil i denne saken, når man uttrykker sterk tillit til en kandidat den 23. mars, når det er bekreftet at det ikke har fremkommet nye forhold frem til i dag, og når det er uro i Arbeiderpartiets venstreside, SV og LO som er årsaken til at Regjeringen åpenbart har endret standpunkt?


[Neste innlegg av Jan Tore Sanner]

Video Statsminister Jens Stoltenberg [10.56.12] : La meg først for ordens skyld si at den framstillingen som Jan Tore Sanner nå gir av hva jeg har bekreftet og ikke har bekreftet, av hva jeg sagt og ikke har sagt, av hva jeg er klar på, og hva jeg er uklar på, er jeg ikke enig i. Jeg mener det ikke er en fyllestgjørende framstilling. For det andre mener jeg at representanten bør forholde seg til hva jeg selv sier.

La meg kort gjenta følgende: Det jeg selvsagt kan bekrefte, er at Johan Fredrik Odfjell har meddelt valgkomiteen i Statoil at han ikke lenger er kandidat. Det andre jeg selvsagt kan bekrefte, og som har vært bekreftet mangfoldige ganger, er at statsråd Enoksen har snakket med Odfjell, både i det siste og tidligere, at han har bedt ham om å stille, og at han nå i det siste døgnet har hatt samtaler med Odfjell der han har uttrykt at han er enig i beslutningen om at Odfjell ikke lenger er kandidat. Det er begrunnet med at det etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, har oppstått usikkerhet og uro, det har blitt reist tvil ved om dette er den beste løsningen for Statoil, det har vært reist spørsmål knyttet til om han kan ha den samlende funksjonen som en styreleder i Statoil bør ha, og det har vært en del spørsmål knyttet til selve prosessen. Alt dette har gjort at man i valgkomiteen har kommet til, og at Odfjell har kommet til, at det som tjener selskapet best, er at han ikke lenger er kandidat. Det er det som er situasjonen.

Så har jeg avkreftet - og jeg kan gjerne gjenta det for Jan Tore Sanner - at det er Gerd-Liv Valla som har gitt beskjed om dette. Dette er et resultat av at Odfjell har kommet til at han mener at selskapet er best tjent med at han ikke lenger stiller, at valgkomiteen har meddelt at den vil fortsette sitt arbeid, og at alle samlet sett mener at det er den løsningen som tjener selskapet best.

VideoJan Tore Sanner (H) [10.58.13] : Hadde ikke saken vært så alvorlig, hadde jeg sagt at statsministerens fremstilling var ganske komisk.

Jeg slo fast at statsministeren har bekreftet at det var en telefon fra Odd Roger Enoksen til Odfjell den 23. mars. Det har statsministeren bekreftet. Statsministeren har også bekreftet at det har vært en telefon i natt fra Odd Roger Enoksen til Odfjell, og statsministeren har bekreftet at det ikke har fremkommet nye forhold siden den 23. mars og frem til i dag. Dermed er det uroen i statsministerens egne rekker som må være den direkte årsaken til at Regjeringen og statsministeren åpenbart har skiftet mening.

Jeg vil gjenta mitt spørsmål om statsministeren mener at dette er godt lederskap, både i forhold til egne rekker og ikke minst i forhold til staten og statens posisjon som medeier i Norges største selskap.

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [10.59.11] : Det som er godt lederskap, er å ta ansvar for selskapet. Og det som er å ta ansvar for selskapet i denne situasjonen som nå er, er å uttrykke at det er riktig, at det er en beslutning jeg er enig i, det Odfjell nå gjør. Det gjør han fordi han tar ansvar for Statoil. Jeg er enig i og mener det er riktig det som valgkomiteen nå gjør, nemlig å ta ansvar for selskapet ved å fortsette sitt arbeid.

Det som er lederskap, er nettopp å gjøre det som tjener Statoil best. Og det Regjeringen nå gjør, det valgkomiteen nå gjør, og det Odfjell nå gjør, er alt begrunnet i hva som tjener Statoil best.

Jeg vil gjenta at Sanners framstilling av hva jeg sier og ikke sier, får stå for Sanners regning. Jeg mener at det er viktigere å høre på hva jeg faktisk sier, og ikke på Sanners utlegning.

Det er uomtvistelig slik at etter at valgkomiteen la fram sin innstilling, har det blitt en diskusjon om både prosess og innhold i innstillingen, som har gjort at Odfjell og valgkomiteen har kommet til at de mener det riktige nå er at Odfjell ikke lenger er kandidat. Og det har selvsagt vært kontakt mellom statsråden, Odfjell og valgkomiteen om dette både det siste døgnet og i ukene forut for det.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål - først Siv Jensen.

Video Siv Jensen (FrP) [11.00.29] : Statsministeren bekrefter jo at Regjeringen har hatt mye involvering og kontakt i denne saken, så jeg synes det er litt underlig at statsministeren her skyver valgkomiteen foran seg, all den tid Enoksen faktisk på vegne av Regjeringen - for det bekreftet statsministeren i stad - både har oppfordret Odfjell til å stille og vært behørig involvert i prosessen hele veien. Det fremstår som så underlig at jeg faktisk tror at dette bør vies noe mer oppmerksomhet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Det er også nå grunn til å spørre statsministeren om prosessen videre. Hva slags kriterier og kvalifikasjoner mener statsministeren skal ligge til grunn for valg av styreledere i viktige selskaper i Norge når man er i ferd med å politisere dette? Skal det være partiboka som skal avgjøre hva slags personer som skal bekle denne type verv? Eller er det andre typer kvalifikasjoner statsministeren mener er avgjørende viktig for å kunne være styreleder i Statoil og andre viktige selskaper?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [11.01.37] : For det første tror jeg det er viktig å minne om at det også i andre bedrifter og organisasjoner vil være slik at etter at en valgkomite har lagt fram et forslag og det kommer opp en diskusjon, en uro, en usikkerhet, som gjør at valgkomiteen ser at forslaget ikke har den samlende funksjonen man håpet at det skulle ha, har valgkomiteer, kandidater eller begge deler også før endret innstilling og forslag. Det har skjedd i bedrifter før. Det har skjedd i organisasjoner før. Det er vel kanskje bare i Fremskrittspartiet det aldri skjer, men ellers skjer det altså i de aller fleste organisasjoner og bedrifter jeg vet om, at en valgkomite kan endre sitt forslag når det oppstår debatt om forslaget fra valgkomiteen. Det er det som nå skjer i Statoil, og det er det som også kommer til å skje igjen i norske bedrifter, enten de er privat eller offentlig eid.

Så er det selvsagt at det er kvalifikasjoner som skal være avgjørende for hvem som bekler ulike verv i Statoil. Verken de årene Statoil har vært deleid statlig eller heleid statlig, har vi hatt noen partipolitisering av Statoil, og vi vil heller ikke ha det i framtiden.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal - til oppfølgingsspørsmål.

Video Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11.02.49] : Kravet om ny styreleder i Statoil kobles i debatten til ønsket om en aktiv eierskapspolitikk fra statens side. Det skal tas mer hensyn til samfunnsøkonomiske interesser, hevdes det.

Dagens kunngjøring reiser flere spørsmål, men ett av dem er: Hvilken eierskapspolitikk er dagens skifte et uttrykk for? Skal Statoil selge billigere gass til norske gasskraftverk? Skal Statoil slutte å ta kommersielle hensyn? Skal Statoil tone ned sine internasjonale oppdrag? I det hele tatt ønsker jeg da å lande på spørsmålet: Hvilken eierskapspolitikk er dagens skifte et uttrykk for?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [11.03.45] : Statoil skal fortsatt være et selskap som drives forretningsmessig, som er opptatt av å forvalte de ressurser selskapet har på en best mulig måte og skaffe inntekter til eierne, staten og de private eierne. Det er selvsagt Statoils oppgave, og jeg kan overhodet ikke se for meg at noe styre i Statoil vil mene noe annet enn det. Nå er det valgkomiteen som skal fortsette sitt arbeid. Det vil valgkomiteen gjøre, basert på at man ønsker å finne en kandidat som best mulig ivaretar Statoils interesser. Det er ikke noe opplegg for å endre de grunnleggende målene vi har for Statoil som selskap.

Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.

Video Lars Sponheim (V) [11.04.30] : Så sent som i går kveld, under Dagsrevyen og sendinger i TV 2, tror jeg mange av oss var vitne til å se en rakrygget og sterk olje- og energiminister som på oppdrag fra Regjeringen forsvarte Odfjell som styreleder. Det er slik at med bråk i egen leir - i dette tilfellet i Arbeiderpartiet og SV - er det tøft å stå rakrygget opp for det som internt er et upopulært standpunkt. Det er tøft. Mange av oss var imponert over den måten olje- og energiministeren stilte opp for statsministeren og Regjeringen på i denne sammenhengen.

Fra disse nyhetssendingene i går kveld og fram til nå har det altså skjedd noe som har snudd dette fullstendig rundt. Dessverre klarer ikke jeg å se annet enn en sterkt svekket olje- og energiminister, som er tatt ned av statsministeren i denne situasjonen. Det er selvsagt et problem for Regjeringen og statsministeren, men også et problem for Norge, som i denne sammenhengen har fått en sterkt skadeskutt og svekket olje- og energiminister.

Spørsmålet blir vanskelig, men la meg spørre: Ser statsministeren at han har et problem?

VideoStatsminister Jens Stoltenberg [11.05.47] : Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen gjør en utmerket jobb. Han har forvaltet det statlige eierskapet på en god måte, og han har bidradd til at vi nå får en løsning som jeg mener tjener selskapet. Det har Odd Roger Enoksen gjort i nær dialog med meg, i nær dialog med Regjeringen, og han gjør det fordi han er opptatt av å sikre en samlende løsning, en løsning der ledelsen i Statoil og styret der kan fungere best mulig for selskapet. Derfor har han også uttrykt at han er enig i de vurderinger Odfjell har gjort, og i de vurderinger valgkomiteen har gjort. Alt dette gjør Enoksen fordi vi er enige om at dette er den beste måten å ivareta Statoils interesser på.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.