Stortinget > Referater > Møte 24.10.06 > Sak nr. 2

Møte tirsdag den 24. oktober 2006 kl. 10 (2006-2007)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.


Sak nr. 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om nordisk samarbeid (Innst.S.nr.11 (2006-2007), jf. St.meld.nr.26 (2005-2006))



Sak nr. 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2005-1. halvår 2006 (Innst.S.nr.10 (2006-2007), jf. Dok.nr.7 (2006-2007))



TALERE:

Video Anne Margrethe Larsen (V) [14.42.00] (ordfører for sakene):

Innledningsvis vil jeg vise til det gledelige i at alle partier representert på Stortinget synes enige om den store betydningen av det nordiske samarbeidet. Jeg sporer et genuint ønske om å videreføre samarbeidet og tilpasse det til nye utfordringer som man står overfor.

Etterkrigstiden har vist oss at felles språk, felles verdier og like samfunnsmodeller utgjør et godt grunnlag for samarbeidet. Gjennom sitt rolige og solide arbeid har Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd i årenes løp gitt betydelige, om enn ikke alltid oppsiktsvekkende, resultater.

Dette bør ikke nødvendigvis oppfattes som et problem. Mange av resultatene har vi tatt for gitt, som f.eks mulighetene for å reise fritt - uten pass - mellom de nordiske landene, et fritt arbeidsmarked og rett til helsevern og sosial trygghet for nordiske borgere som bor i et annet nordisk land. Videre kan Nordisk Ministerråd vise til et fruktbart samarbeid på områder som miljø, likestilling og integrasjon samt kultur, utdanning og, ikke minst, demokratiutvikling i Norden og i statene rundt Østersjøen.

Jeg har lyst til å understreke at samarbeidet i stor grad er basert på å betjene og involvere et bredt spekter av enkeltmennesker, store og små bedrifter og organisasjoner. Konkrete problemer knyttet til den enkeltes hverdag har ofte stått i fokus. Det nordiske samarbeidet har med andre ord ikke vært et prosjekt forbeholdt politikere eller en liten elite. Nettopp dette har gitt det nordiske samarbeidet en enestående god forankring i befolkningen, som jeg tror gjennomgående forbinder dette med noe solid og trygt. Dertil kommer at det nordiske samarbeidet har et svært godt omdømme langt utenfor Nordens grenser. Mange ser til Norden for å lære og for å la seg inspirere av vår samarbeidsmodell - og, ikke minst, av den nordiske velferdsmodellen.

Alt dette utgjør en betydelig politisk kapital. Det representerer verdier som vi bør ta med oss i arbeidet for å effektivisere det nordiske samarbeidet og tilpasse det til nye utfordringer. Jeg vil her understreke at dette arbeidet ikke bør ses på som et skippertak som skal tas nå, for å ta igjen et etterslep, men ses på som en del av en kontinuerlig prosess.

Vi lever i en omskiftelig verden, hvor utviklingen går i raske skritt, noe som krever en vedvarende fokusering på tilpasning. Noen sentrale stikkord er «fremme av en bærekraftig utvikling», «nye krav til sosiale velferdsordninger» og «stabilitet i våre nærområder». Videre gjør globalisering og internasjonalisering at vi bør tenke igjennom vår nordiske identitet og vår kulturelle samhørighet.

En sentral utfordring for oss vil være å ta mer av kapitalen akkumulert i det nordiske samarbeidet i bruk, slik at den ikke forvitrer. I et slikt perspektiv vil jeg peke på det nye og regionaliserte Europa som er i ferd med å vokse fram. I et slikt Europa blir det stadig viktigere for nordeuropeiske land å markere seg som en egen region. Tilhørighet til en slik region blir spesielt viktig for Norge, som har valgt å ikke bli medlem av EU.

Gjennom det nordiske samarbeidet vil vi mer effektivt kunne trekke EUs oppmerksomhet mot nordområdene, herunder sikre en helhetlig forvaltning og store havressurser i nord og takle globale miljøproblemer som i særlig grad berører nordområdene. Dertil kommer vår geopolitiske plassering vendt ut mot store ressurser i Nordsjøen, Nordøst-Atlanteren og Barentshavet og ikke minst vår felles grense med Russland. Ikke bare denne, men hele Nordens grense mot Russland, utgjør langt på vei et velferdsgap som vi alle vil være tjent med å bygge ned.

Det nordiske samarbeidet kan revitaliseres langs flere akser. Norge har som formannskapsland hatt ansvaret for gjennomføring av endringer i Ministerrådets struktur. En sentral utfordring er å finne den riktige balansen mellom fornyelse og kontinuitet og mellom oppgaver som primært sikter mot å styrke samarbeidet internt i Norden, og samarbeidet med Nordens naboområder.

Når det gjelder endringer i Ministerrådets struktur, er antallet ministerråd redusert fra 18 til elleve, noe som har gitt gjenværende råd større saksfelt. Dette forventes å gi bedre samordning og fleksibilitet, og det samme gjelder arbeidet med å forenkle Nordisk Ministerråds budsjettarbeid. Fokuseringen har vært på å fremme åpenhet og gjennomsiktighet for at man i større grad skal kunne se hvilke politiske prioriteringer som ligger til grunn for budsjettene.

Revitaliseringen bør også skje gjennom en tema- og innholdsmessig tilpasning til nye utfordringer som Norden står overfor. Jeg vil her spesielt peke på samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror. Det vil herunder være av interesse å finne fram til en mulig nordisk dimensjon i grenseutsnittet mellom kampen mot terror og menneskerettigheter.

Videre vil jeg peke på styrking av rettsvitenskapelig forskning i tilknytning til de nye mulighetene og utfordringene som åpner seg i havområdene i nord. Mer konkret har Venstre foreslått at Nordisk Ministerråd i samarbeid med Arktisk Råd arbeider for å få etablert et legalt regime i Arktis.

Et siste tema som jeg har lyst til å trekke fram, er kvinnehandel - eller trafficking. Dette er dessverre blitt et problem som har stadig større aktualitet i norske og andre nordiske byer, og som også utspiller seg bare noen kvartaler herfra hvor vi befinner oss nå. Nordisk Ministerråd har grepet fatt i dette problemet, og jeg ser fram til å følge dette arbeidet.

Det nordiske formannskapet har prioritert samarbeid i Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen, og kunnskap, fornyelse og verdiskaping. Disse områdene er kommentert i komiteens merknader, så jeg vil ikke komme nærmere inn på dem her. Det samme gjelder oppfølging av et tidligere formannskapsinitiativ, som går på å forbedre privatpersoners og næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden.

Jeg vil i stedet knytte noen avsluttende kommentarer til Nordisk Ministerråds samarbeid med land i Nordens nærområder. Her har samarbeidet med de baltiske land gått over i en ny fase. Det er nå fullt ut likeverdig i form og innhold, med en forsterket politisk dialog og bortfall av bistandspreget prosjektfinansiering som kjennetegn. De baltiske landene kan dermed delta på lik linje med de nordiske landene i rammeprogram som Nordplus, som går på nettverkssamarbeid og korte studieopphold. Dette er en gledelig utvikling, som vitner om at Nordisk Ministerråd har vært med på å bryte ned gamle skillelinjer i Europa.

Samtidig er det viktig å videreføre samarbeidet med Russland. Sosiale spørsmål og helsespørsmål, en bærekraftig utvikling, en demokratisk samfunnsutvikling samt utvikling av en regulert markedsøkonomi bør stå sentralt. Dertil kommer fremme av en fri presse, som dessverre er blitt en stadig mer aktuell problemstilling i Russland.

Jeg har også lyst til å trekke fram betydningen av å følge opp arbeidet som Nordisk Ministerråd har igangsatt i forhold til Hviterussland, spesielt med henblikk på å fremme menneskerettigheter og demokrati. Hviterussland er et diktatur i Nordens nærområder, hvor elementære sivile rettigheter ikke respekteres. Vi bør derfor holde Hviterussland i fokus og gjøre hva vi kan for å fremme en demokratisk utvikling.

Til slutt vil jeg foreløpig takke alle for konstruktive innspill til arbeidet med nordisk samarbeid. Jeg ser fram til det videre arbeidet sammen med andre representanter for å fremme nettopp det nordiske samarbeidet.


[Neste innlegg av Anne Margrethe Larsen]

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Video Hill-Marta Solberg (A) [14.51.24] : Saksordføreren har i det forutgående innlegg tatt for seg bredden i det nordiske samarbeidet. Jeg vil i mitt innlegg rette søkelyset spesielt på noen av de grenseoverskridende utfordringene som vi står overfor i nord. Jeg er også veldig glad for at vi gjennom det nordiske samarbeidet også fokuserer på Barentssamarbeidet og det arktiske samarbeidet.

Den 7. arktiske parlamentarikerkonferansen fant sted i Kiruna 2.-4. august i år. Hovedtemaene på konferansen var: Den nordlige sjørute, Det internasjonale Polaråret og mulighetene for å opprette et legalt regime for Arktis. Jeg vil her knytte noen kommentarer til det siste temaet, det juridiske rammeverket som er relevant i forhold til Arktis.

Det er i dag en rekke traktater som direkte og indirekte får anvendelse for Arktis. I sluttdokumentet fra konferansen i Kiruna ber vi parlamentarikere regjeringene våre om å foreta en gjennomgang av eksisterende regelverk som berører Arktis, og å se på hvordan man kan styrke dette. Bakgrunnen for vedtaket er klimaendringene og de store konsekvensene dette får for Arktis. Dersom isen fortsetter å smelte som de siste årene, vil vi om ca 50 år ha svært lite is igjen i Arktis om sommeren. Isbjørn og sel vil miste sine leveområder, og urbefolkningen i området vil miste livsgrunnlaget sitt. Mindre is vil føre til økt menneskelig aktivitet i området. Det er viktig at vi i forkant av dette kan få på plass et regelverk som legger rammer for aktiviteten i dette sårbare området.

Gjennom en rekommandasjon fra Nordisk Råds møte i Lahti i september i år, ble det fattet et vedtak som også i stor grad berører dette tema. Der blir Nordisk Ministerråd bedt om at den rettsvitenskapelige forskningen omkring nordområdene styrkes og at det i samarbeid med Arktisk Råd arbeides for å få etablert en arktisk traktat. Det er altså et bredt internasjonalt parlamentarisk engasjement for å få en gjennomgang av regelverket som angår Arktis, og en vurdering av hvordan dette kan styrkes.

Denne uka samles Arktisk Råd i Salekhard i Russland. Her vil Norge overta formannskapet i Arktisk Råd etter Russland. På tilsvarende møte i 2004 ble det etter norsk initiativ vedtatt at det skal etableres et fond for prosjektstøtte til arktiske prosjekter, også kjent som Arctic Project Support Instrument. Dette skal lette finansieringen av gode arktiske samarbeidsprosjekter. Vi arktiske parlamentarikere som jobber med disse spørsmålene, har ment at opprettelsen av dette fondet er viktig, da det ellers har vist seg vanskelig å få finansiert gode prosjekter.

Så langt har det også vært vanskelig å få midler til å etablere dette fondet. Det kommende norske formannskapet i Arktisk Råd er en god anledning for Norge til på nytt å minne medlemslandene om hva som er vedtatt, og om nødvendig ta nye initiativ for å få realisert finansieringen av fondet.

I tillegg til arbeidet med klimaendringene vil Norge i formannskaps-perioden i Arktisk Råd fokusere på næringsrettet samarbeid, og på styrket kunnskap om de felles utfordringene de arktiske land står overfor.

Det er viktig at det arktiske samarbeidet gjennom kunnskap og konkret politikk bidrar til å trygge levegrunnlaget for menneskene som bor i Arktis, og setter lokalsamfunnene i stand til å møte de store utfordringene som vi ser kommer.

God ressursforvaltning i nordområdene vil være avgjørende for hvordan utviklingen i nord i alle arktiske land blir. Norge har gått foran ved å få vedtatt en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der ulike næringsinteresser og miljø ses i sammenheng. Vi må ha som ambisjon at helhetlige forvaltningsplaner i framtida skal rekke utover det som er norske grenser i nordområdene. I fiskeriene høster vi av felles ressurser, og bare en fornuftig felles forvaltning kan sikre oss mot rovfiske og nedfisking av bestander.

Utnyttelse av energiressurser i nord reiser også grenseoverskridende utfordringer. Samtidig må det være et mål at befolkningen i de berørte områdene også får del i den verdiskapning som uttak av energiressurser vil representere. Petroleumsaktivitet i viktige fiskeriområder krever kunnskap og klok forvaltning. Norge må være pådriver for et godt internasjonalt samarbeid for nettopp ansvarlig ressursutnyttelse.


[Neste innlegg av Hill-Marta Solberg]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Thore Aksel Nistad (FrP) [14.56.39] : Jeg ser i innstillingen fra komiteen at når det gjelder grensehindringer, sier de:

Komiteen vil understreke at arbeidet med å fjerne grensehindringer for de nordiske innbyggerne er viktig.

Det står i det kapittel som går på den vanlige mann i gata.

Det har blitt slik at flere og flere må reise til Sverige eller til Danmark for å handle, på grunn av at vi har en del særnorske grensehindringer mot disse landene. Vil Arbeiderpartiet, som har sluttet seg til denne merknaden, sørge for at også disse barrierene gjøres lettere, slik at den vanlige borger kan handle der han finner det for godt, eller slik at produktene like gjerne kan selges i Norge som i Danmark og Sverige?


[Neste innlegg av Thore Aksel Nistad]

VideoHill-Marta Solberg (A) [14.57.34] : Jeg vet ikke om vi har riktig samme forståelse av hva vi legger i ordet grensehindringer. Når representanten Nistad nettopp bruker grensehandel som uttrykk for grensehinder, er det kanskje slik at det er et uttrykk for nettopp det motsatte, at det er få hinder for at innbyggerne i Norden kan handle på andre siden av grensen. Det er vel nettopp det som gjør at vi har en betydelig grad av grensehandel.

Jeg vil også si at det arbeidet som gjelder øvrige grensehinder for innbyggerne i Norden, har Nordisk Råd arbeidet med kontinuerlig i mange år. Det kommer vi til å fortsette med. Det er viktig på en rekke områder, knyttet til arbeidsliv, trygdespørsmål og en rekke slike spørsmål som er viktige for folk som bl.a ønsker å arbeide i andre nordiske land.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Video Øyvind Vaksdal (FrP) [14.58.40] : Nordisk Råd og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene i Norden avgjøres ikke av samarbeidet i seg selv, men av hva vi legger inn i samarbeidet, og hvor forpliktende samarbeidet skal være. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet dersom vi legger til rette for at samarbeidet gis et godt og realistisk innhold.

Fremskrittspartiet har gjennom flere år satt i fokus effektivisering og revitalisering av samarbeidet og tatt til orde for å gi mer innhold til og forpliktelse i dette samarbeidet. Vi er derfor tilfredse med at en enstemmig utenrikskomite er positiv til prosessen med å effektivisere arbeidet i Nordisk Råd og Ministerrådet for å tilpasse det til nye utfordringer.

Et resultat av denne prosessen er at samarbeidsministrene i 2005 la fram forslag til endringer i Ministerrådets struktur, nettopp for å fremme en tydeligere prioritering og effektivisering av samarbeidet. Norge har som formannskapsmedlem hatt ansvar for gjennomføring av reformene og i kraft av det hatt mulighet for å prege samarbeidet i den nye strukturen.

En utfordring for det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet er å finne fram til den riktige balansen mellom å fremme og effektivisere samarbeidet mellom de nordiske landene og samarbeidet med land utenfor Norden, først og fremst i våre nærområder. Denne delen av Nordisk Ministerråds virksomhet har økt i betydning. Omlegging av samarbeidsstrukturer har bl.a gått på å redusere antallet ministerråd fra 18 til 11, noe som har gitt gjenværende råd større saksfelt. Dette vil bidra til å gi bedre samordning og fleksibilitet. Det samme gjelder arbeidet med å forenkle Nordisk Ministerråds budsjettarbeid. Vi er også tilfredse med at en enstemmig komite spesielt peker på nødvendigheten av å fremme åpenhet og gjennomsiktighet i budsjettprosessen og i selve budsjettet, for at man i større grad skal kunne se hvilke politiske prioriteringer som ligger til grunn for budsjettene.

Satsingen på mindre administrasjon på kulturområdet for å sikre at en større del av tilgjengelige budsjettmidler går til kulturformål i stedet for til helt andre formål, er et godt eksempel til etterfølgelse.

En enstemmig komite viser også til at det nordiske samarbeidet kan revitaliseres langs flere akser - ikke bare strukturelt, men også gjennom en tema- og innholdsmessig tilpasning til nye utfordringer som Norden står overfor. Det har i de senere år dukket opp nye utfordringer knyttet til samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering og tiltak mot internasjonal kriminalitet og terror. Det er derfor viktig å finne fram til en mulig nordisk dimensjon i grensesnittet mellom kampen mot terror og hensynet til menneskerettigheter.

Det norske formannskapet i regjeringssamarbeidet har prioritert samarbeidet i Europas nordområder, den nordiske velferdsmodellen og kunnskap, fornyelse og verdiskaping.

Det er også viktig å videreføre tidligere formannskaps initiativ. Et sentralt område har vært å forbedre privatpersoners og næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden. Dette anses som en viktig oppgave, da det kan ligge betydelige effektiviseringsgevinster i å bygge ned grensehindringer i Norden. Dette gjelder spesielt for små og mellomstore bedrifter og gründere, og bør ses i sammenheng med innsatsen for å utvikle Norden som en næringsregion.

Jeg vil til slutt, i likhet med saksordføreren, vise til at en enstemmig komite understreker betydningen av å følge opp det viktige arbeidet Nordisk Ministerråd har igangsatt i forhold til Hviterussland, med henblikk på å fremme menneskerettigheter og demokrati i landet.



Video Ivar Kristiansen (H) [15.02.58] : Saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for denne enstemmige innstillingen til Stortinget. Det har tydeligvis vært gjort et godt og grundig arbeid det siste året, for - de som husker fjorårets debatt, husker kanskje at det virkelig gnistret under taket i denne sal - det har på flere områder skjedd, om ikke undere, så store fremskritt.

Regjeringens melding om det nordiske samarbeidet viser at det i nær sagt alle sektorer foregår et nordisk samarbeid. Vi vet også at de frivillige organisasjonene samarbeider tett over landegrenser og ofte går foran i det utviklingsarbeidet som de forskjellige parlamentene er så opptatt av. Foretak i de nordiske landene er nå banebrytende, sammen med de frivillige organisasjonene, når det gjelder å fremme samarbeid på tvers av grensene, og de nordiske landene oppfattes på mange måter som en enhet. Da er det, som det ble en liten replikkordveksling om her tidligere, viktig å redusere grensehindringene i Norden. Dette er et arbeid som må pågå kontinuerlig.

Når en ny lov vedtas i et nordisk land, kan denne danne kimen til nye hindringer mellom landene. Derfor er det viktig at Ministerrådet prøver å unngå at slike skjevheter oppstår. Det samme Ministerrådet har jo i noen år hatt tidligere statsminister Poul Schlüter som en særskilt utreder for å presse regjeringene i de nordiske landene til å bygge ned hindrene. Et sentralt område for det norske formannskapet har vært å forbedre privatpersoners og næringslivets muligheter for grenseoverskridende virksomhet i Norden.

I et av våre naboland, som ikke er medlem av Nordisk Råd - nemlig Russland - opplever vi imidlertid det diametralt motsatte, nemlig at vi har en grense som er stengt store deler av døgnet. Det er på grunn av visumordninger - kostbare ordninger - vanskelig å passere landegrensene, noe som kanskje er et av de største hindrene for å utvikle det gjensidige forholdet og bygge opp utvikling og aktivitet hos vår nabo i øst. Her ligger utfordringen, også gjennom et felles forum for de nordiske landene, i å styrke samarbeidet og utviklingen og kanskje gjøre alt man kan for å bygge ned grensehinderet som vi har hos vår nabo i nordøst.

Det er nok for tidlig å trekke en endelig konklusjon av formannskapsprogrammet som har prioritert nordområdene, den nordiske velferdsmodellen, kunnskapsutvikling og innovasjon. Delegasjonen har imidlertid hatt et godt samarbeid med samarbeidsministeren, og det borger for et godt samarbeid og videre arbeid for felles sak.

Delegasjonen forsøker også å øke interessen for nordområdene og Barentsregionen i Nordisk Råd. Finland kommer til å følge det norske eksempelet fra 2005 med å invitere til en barentsparlamentarikerkonferanse, som vil finne sted neste år. Dette vil være et godt forum for å drøfte videre samarbeid med våre russiske kollegaer, og ikke minst det å gjennomføre Nordisk Ministerråds program for Russland, hvor det legges vekt på utvikling av samarbeidet med frivillige organisasjoner og demokratioppbygging - ikke minst det siste. Når det gjelder demokratisk utvikling, slik vi nå ser i Russland, er det ingen tvil om at dette kunne vært bedre - for ikke å si langt bedre. Mordet på journalisten Anna Politkovskaja viser jo nettopp dette. Det er imidlertid et godt samarbeid mellom nordiske og russiske parlamentarikere gjennom Nordisk Råd, Arktisk parlamentarisk samarbeid og Østersjøsamarbeid.

De baltiske landene er nå blitt sikre og troverdige medlemmer av NATO og EU. Nordisk Råd bidrog sterkt til denne utviklingen. I år er det 15 år siden Nordisk Råd stod fadder for det baltiske parlamentariske samarbeidet. Dette samarbeidet med de baltiske land er det en sterk, felles ambisjon om å videreutvikle, enten det gjelder bekjempelse av kriminalitet, økt handel, samarbeid, nedeskalering av terrortrussel, trafficking eller annet.

Som også representanten Hill-Marta Solberg var inne på, deltar Nordisk Råd aktivt i det arktiske parlamentariske samarbeidet. På grunnlag av det den arktiske parlamentarikerkonferansen i Kiruna vedtok i august i år, er den norske utenriksministeren bedt om aktivt å følge opp flere av de beslutningene og dermed informere den norske delegasjonen.

Vi har også sett av opinionsundersøkelser i de nordiske land at det nordiske samarbeidet er godt fundamentert i det nordiske folk. Det er nødvendig å ha dette i bakhodet, i en tid hvor det faktisk er noen i Norge, både i det politiske miljøet og kanskje også i mediemiljøet, som har en lettere harselerende tone - ikke for at det er noe hovedpunkt, men man ynder ofte å skjemte om det nordiske samarbeidet. Jeg tror det er nødvendig i en slik situasjon å stille oss spørsmålet: Hvilke andre arenaer er det vi har for å utvikle samarbeidet? Vi vet alle svaret på det spørsmålet. Vi har ikke så mange andre døråpnere til nettopp nordisk samarbeid for å føre videre den dialogen som på mange måter når mye lenger enn hva de fem nordiske land hvert især står for. Det nordiske samarbeidet er døråpneren for vårt barentssamarbeid. Det er nå døråpneren for vårt samarbeid med de baltiske nasjonene. Det er også døråpneren for å ha en parlamentarisk dialog med EU. Det er også gjennom det nordiske samarbeidet at vi har en mulighet til å møte parlamentariske kolleger fra USA og Canada. Jeg tror det er viktig, når vi ser på alle de hindre og den motstand vi ofte møter når det gjelder å utvikle handel og samarbeid for øvrig, at myndighetskontakten må utøves nettopp på de områdene hvor vi ønsker å styrke den mest. Det som til syvende og sist er mest avgjørende for nasjonen Norge når vi drar inn begreper som «miljøsamarbeid», «klimaspørsmål», «ressurshåndtering», «urfolk» osv., er at vi må lære å ta vare på det forum som vi tross alt har, og som best er i stand til å åpne dørene.

Avslutningsvis: Aktivt samarbeid og nordisk deltakelse er først og fremst i vår interesse.


[Neste innlegg av Ivar Kristiansen]

Video Inge Ryan (SV) [15.11.12] : Begrepet «den nordiske velferdsmodellen» er drøftet og bemerket flere ganger i innstillinga. Det er også noe som vi stadig snakker om. Men hva er den nordiske velferdsmodellen? Jo, det er en politikk som er utviklet i de nordiske landene, særlig i etterkrigstida, der man har satset på fellesskapsløsninger. Når man er på leting og vil skape det ideelle samfunn, som vi aldri klarer, men som vi hele tida streber mot, er det stadig flere nasjoner som kikker på den nordiske velferdsmodellen.

Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre i nordisk samarbeid, er å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen - for den er ikke konstant, det skjer mange forandringer hele tida. Det som var bra i 1990, trenger ikke være bra i 2006. Og skal vi ta ett av de områdene som vi i dag absolutt har behov for å videreutvikle, der det faktisk også skjer ganske mye, ikke minst i Norge, er det i forhold til begrepet «arbeid». Hva er arbeid? Hvordan arbeider vi? Skal alle arbeide sju og en halv time fram til de er 65 eller 67 år? Dette skjer gjennom pensjonsreformen, gjennom NAV-reformen og gjennom andre reformer i Norge. Den samme diskusjonen har vi i Sverige. Hovedsaken i den svenske valgkampen var arbeid. Jeg tror det er ett av de områdene der vi har betydelig behov for nordisk samarbeid for å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, slik at vi hele tida er på leting etter det ideelle samfunnet. Det er noe av det mest spennende i det nordiske samarbeidet, syns jeg, i hvert fall i de fem årene jeg har hatt gleden av å delta i det.

Neste år er vi så heldige at Norge skal ha presidenten i Nordisk Råd. Representanten Dagfinn Høybråten skal bli president i Nordisk Råd fra neste år. Jeg håper jo at man tar tak i nettopp dette med å videreutvikle denne velferdsmodellen.

Men noe annet som jeg er opptatt av, er at vi antakelig må spisse oss noe mer. Nordisk samarbeid går veldig bredt ut. Det kan være en fordel mange ganger, men ut fra de beskjedne ressursene vi tross alt har - vi bruker en liten milliard i året på hele satsinga - syns jeg at vi er for vide. Det er så mange ulike prosjekt. Hvis vi kikker i den boka som budsjettgruppen utarbeider hvert år, er det et hav av ulike tiltak som vi holder på med. Jeg tror vi med fordel kunne ha spisset tiltakene mye mer og gått inn på færre områder, bl.a slik representanten Hill-Marta Solberg var inne på når det gjelder nordområdene, som kanskje er et av de viktigste områdene som vi bør fokusere på framover. Vi er jo nordvendte. Vi ligger jo helt oppunder Nordpolen, og det er helt naturlig at vi fokuserer nettopp på de utfordringene som det å være nabo til Nordpolen fører med seg, enten det gjelder klimaendringer eller andre ting, som Hill-Marta Solberg så utmerket pekte på.

Diskusjonen om hvorvidt vi skal ha et nordisk samarbeid, syns jeg er latterlig. Det er klart at vi skal ha et nordisk samarbeid! Vi er jo gode naboer som har samarbeidet i alle år. At vi skal ha et nordisk samarbeid, er en selvfølge. Diskusjonen må bli om hvordan vi skal få det samarbeidet til å bli så spenstig som mulig, slik at vi tar tak i utfordringer som virkelig betyr noe for folk i Norden. Da tror jeg, med de beskjedne menneskelige og økonomiske ressursene vi har, at vi med fordel kunne spisse satsinga noe mer, og at det er andre satsinger som da må legges til side.



Video Dagfinn Høybråten (KrF) [15.14.59] : Det nordiske samarbeidet har lang tradisjon, men mange karakteriserer det som et utenrikspolitisk blindspor. Det mener jeg er helt feil. Samarbeidet må likevel oppleves som relevant for alle som deltar i det. Det er avgjørende at ikke minst innbyggerne i Norden ser konkrete resultater i sin hverdag.

I tillegg ser vi nye utviklingstrekk på den europeiske scene som åpner for større regionale samarbeidsløsninger. Da står det nordiske samarbeidet klart til å innta en rolle i å samordne synspunkter og være en pådriver for å løfte fram denne regionens utfordringer på den europeiske og globale scene.

Vi ser det klart i forhold til EU og EØS, der de nordiske EU-medlemmene har egne formøter før møter i Brussel, hvor også - naturlig nok - baltiske ministre møter. Norge og Island deltar av og til, og Norge må fortsatt stå på for å delta oftere i denne samordningsprosessen. Vi ser det også i forhold til FN, hvor man støtter hverandres kandidatur i ulike sammenhenger. Etter min mening gir det det nordiske samarbeidet muligheter som Norge må gripe.

Skal det nordiske samarbeidet få relevans utover konsultasjoner og koordinering, må det gjøres mer fokusert - her er jeg helt enig med representanten Ryan. Vi har en særskilt utfordring i å løse utfordringene når det gjelder folks hverdag. Den meldingen vi behandler i dag, forteller om et bredt engasjement, masse konferanser og stor møteaktivitet. Den er på mange måter en årsmelding for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd, uten at det egentlig skisseres noen nye holdninger eller initiativ, og kanskje er formen med årlige meldinger drivende i forhold til et slikt perspektiv. Desto viktigere er det å sette det nordiske samarbeidet inn i hovedprioriteringene i norsk utenrikspolitikk og bruke dette instrumentet til å skape allianser for viktige norske interesser.

Et eksempel på det er det initiativet som den forrige regjeringen tok i forbindelse med en felles alkoholpolitisk strategi i Norden. Det initiativet ble jo nesten ledd ut og kalt naivt i den norske debatten, men det førte til at Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd kunne samles om en felles strategi. Det var to hovedpunkter i denne strategien: Det ene var å få satt alkohol som folkehelseproblem på dagsordenen i Verdens helseorganisasjon. Det lyktes den nordiske gruppen i WHO å få til en enstemmig resolusjon i Verdens helseorganisasjon, og nå arbeider WHO med en ny alkoholpolitisk strategi for første gang på 20 år.

Den andre delen av strategien var å påvirke EU til å sette alkohol som folkehelseproblem på dagsordenen - ikke bare som et næringspolitisk spørsmål, som har dominert tankegangen i EU i alle år. I dag, mens vi sitter her, legger EU-kommisjonen fram et forslag til en strategi på det alkoholpolitiske området. Den er selvfølgelig ikke fri for næringspolitikk, det skulle bare mangle, men den tar opp dette viktige folkehelseperspektivet som Norden har vært en pådriver for.

Dette er et eksempel som etter mitt syn viser at det nytter å bruke det nordiske samarbeidet som et verktøy når man har felles interesser, som i dette tilfellet. De nordiske landene, med litt ulik alkoholpolitisk tradisjon, hadde en felles interesse av å forsøke å påvirke de kreftene som presset Norden til å føre en annen alkoholpolitikk enn den man egentlig ønsket. Her mener jeg at vi på en glimrende måte har fått anskueliggjort at hvis man vet hva man vil, og det er mulig å bygge en allianse i Norden, kan man også påvirke verden utenfor.

Mange innbyggere opplever problemer når de skal drive næringsvirksomhet over grensene eller oppholde seg over tid i et annet nordisk land. I lengre tid har Nordisk Råd satt fokus på unødvendige grensehindringer. Flere er løst, f.eks reglene som, kuriøst nok, hindret ambulanser i å ta med medisiner over grensen. Men fortsatt opplever mange problemer. De er ofte knyttet til ulike regler for pensjoner eller skatter og avgifter. Bak hver eneste bestemmelse sitter det gjerne en byråkrat som synes at akkurat slik må bestemmelsen være i vårt land, og derfor kan de ikke harmoniseres. Det er en politisk oppgave å se på tvers av grensene i denne type spørsmål og løse praktiske hverdagsproblemer for nordiske innbyggere. Et annet eksempel er deltidsarbeid på tvers av grensene. For enkelte bedrifter i grenseregionene kan dette skape problemer med å få arbeidskraft, og det kan også påvirke bosettingsmulighetene i disse regionene. Utdanning er nok et eksempel. Ungdommer med norsk statsborgerskap, vokst opp i Sverige, får ikke studiefinansiering hvis de vil studere i København. Verken Sverige, Norge eller Danmark vil gi studiefinansiering.

På disse områdene - trygd og pensjon, arbeidsmarked og utdanning - har vi utfordringer som fortsatt krever samarbeid, men det krever også politisk vilje. Som statsråd fikk jeg besøk på mitt kontor av formannskapets representant, Poul Schlüter, som utfordret meg helt konkret: Hva har du gjort med de tingene jeg tok opp i det brevet jeg sendte deg? Jeg har tro på en pådriverrolle à la den Schlüter hadde. Det siste året har det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd valgt en litt annen metode. Meldingen tyder ikke på at dette har vært noen suksess. Jeg håper jeg tar feil, men jeg har et inntrykk av at det faktisk har vært det motsatte - en fiasko!

Tidligere i år spurte jeg statsministeren hvordan de ville organisere arbeidet med grensehindringer, og fikk et heller lunkent svar. Ansvaret i denne modellen blir etter mitt syn fort pulverisert. Derfor mener vi i Kristelig Folkeparti at vi må forankre dette på en annen måte, og at vi bør få en nordisk ombudsmann som kan være en pådriver. Det bør være en sentral sak for Nordisk Råd i tiden framover. Det ville vært spennende om Nordisk Råd for første gang i historien fikk en ombudsmann, for selve ombudsmannsbegrepet er jo på global basis knyttet til den nordiske modellen og den nordiske tradisjonen.

Det nordiske samarbeidet må også brukes til å øke interessen for nordområdene i våre naboland. Nordområdenes geopolitiske betydning er voksende. Olje- og gassressursene gir nordområdene nye muligheter for næringsvirksomhet, men utfordrer også det sårbare miljøet. Samtidig kan det påvirke samfunnsutviklingen og folkegruppers levekår.

Stormaktenes interesse for regionen er stor når energi kommer på dagsordenen, og Norge har interesse av å få en balanse i regionen mellom Russland, EU og USA. I dette perspektivet trenger Norge alliansepartnere i Norden som skjønner seg på utfordringene i nordområdene og forholdet mellom disse ulike faktorene, som forstår områdets geopolitiske betydning og ser utfordringene det reiser for Nordkalotten og for nordområdene.

Derfor vil vi sette nordområdene høyere opp på dagsordenen i Nordisk Råd og bidra til kunnskapsoppbygging og dialog om utfordringer og muligheter blant parlamentarikere. Målet må være å skape en felles forståelse og få til nordiske parlamentariske allianser som kan påvirke EU, Russland og USA. Samtidig trenger vi en fornyet debatt om Nordisk Ministerråds prioriteringer innen den nordlige dimensjon, hvor nordområdene må få en tydeligere og mer berettiget prioritering.

Jeg finner grunn til å trekke fram Partnerskap for helse i Den nordlige dimensjon, hvor vi trenger en forsterket politisk oppmerksomhet. Utfordringene innen overførbare sykdommer, hiv/aids og tuberkulose er enorme i vårt nabolag, og folkehelsearbeidet må derfor stå sentralt. Her er det mulig å få gjort mye med små midler, og vi må få til økt samarbeid og utbytte mellom fagmiljøene.

La meg avslutningsvis peke på at mye av fokuset i det nordiske samarbeidet er på videreutvikling av den nordiske velferdsmodellen og Norden som såkalt vinnerregion. Samtidig mener jeg at tiden nå er inne for å forsterke fokuset på grensehindringene, som angår vanlige folk. I tidligere tider skjønte alle nytten av det nordiske samarbeidet på grunn av passfriheten. I dag tas den for gitt, og passfriheten er utvidet til hele Schengen. Jeg mener vi må holde fast ved det tradisjonelle samarbeidet rundt kultur, felles språkforståelse, infrastruktur, forskning osv., men det nordiske samarbeidet må også fokusere på saker som er av stor politisk betydning og av nytteverdi for innbyggerne.

Norden har historiske og kulturelle verdier som vi kan bruke i dette arbeidet. Våre kristne og humanistiske verdier, vårt demokratiske utgangspunkt i folkestyret og vår felles tenkning omkring velferd og rettferdighet gir et godt utgangspunkt for å samarbeide videre, og det forplikter. Som vinnerregion må vi derfor være opptatt av å vise internasjonal solidaritet gjennom felles innsats i konflikter, utviklingssamarbeid, nødhjelp, krisehåndtering og fredsarbeid. En vinnerregion skal ikke skape tapere gjennom konkurranse, men åpne for samarbeid og utvikling. Det vil være i pakt med de beste nordiske verdier.


[Neste innlegg av Dagfinn Høybråten]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Thore Aksel Nistad (FrP) [15.24.32] : Det skal bli veldig interessant å få Høybråten i presidentstolen - ikke her, men i Nordisk Råd.

Han holdt et veldig godt og interessant innlegg, som jeg satte pris på. Jeg er helt enig i det han sier om grensehindringer. Men jeg har ett spørsmål, og det gjelder alle de små gründerbedriftene som popper opp i de nordiske landene. I näringsutskottet, som jeg selv sitter i, har vi sagt at de skal ha Norden som ett marked. De skal få hele Norden som sitt førstemarked, fordi de har lik kultur og like tradisjoner, og det skal være lett å selge disse produktene i Norden. Så kan man gå ut i Europa og selge sine produkter. Men det er en kjent sak at alle disse små bedriftene har problemer når man skal gå over landegrensene med sine produkter, og i näringsutskottets profil, og også i Norden, er et av satsingsområdene mat i mindre skala.

Hvordan vil Høybråten få dette til? De andre nordiske landene får sikkert dette til for de små bedriftene, men i Norge har man som kjent veldig store problemer når dette skal selges inn.

VideoDagfinn Høybråten (KrF) [15.25.47] : Hvis jeg stod her og sa at dette var enkelt, hadde vi på en måte ikke hatt behov for å engasjere oss på dette feltet. Dette er på mange måter et sisyfosarbeid, fordi det hele tiden kommer nye regler og nye utfordringer. Men jeg tror kanskje jeg vil anbefale at vi retter fokuset på noen områder hvor det burde være mulig å få gjort noe. Jeg nevnte spesielt det som gikk på studiefinansiering f.eks., og jeg nevnte forholdene der man jobber delt, på den ene og den andre siden av grensen. Jeg tror også at det burde være mulig å få til endringer i forhold til deler av regelverket for næringslivet.

Men det er klart at hvis man går løs på matproduksjon, så stanger man veldig fort hodet i veggen. Det vet representanten Nistad, og det er vel derfor han prøver å ta det opp med meg. Jeg tror faktisk at det går an å skape noen løsninger på andre områder, og at vi skal konsentrere oss om områdene der det er mulig å få effekt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk.

Video Dagfinn Sundsbø (Sp) [15.27.07] : Samarbeidet i Nordisk Råd har vel i den generelle politiske debatten tapt noe av sitt tidligere prinsipielle og ideologiske preg til fordel for et praktisk samarbeid for å lette nabofolks hverdagsliv. Et unntak i så måte, er det nye fokuset på nordområdene som jeg opplever at en i det nordiske samarbeidet og i Nordisk Råd har tatt fatt på i et svært overordnet perspektiv, og hvor det er etablert samarbeid også med andre land i nordregionen, hvor Nordisk Råd kan spille en sentral rolle. Dette har både med nasjonenes interesser å gjøre og i høyeste grad også med vanlige folks daglige liv å gjøre.

Jeg vil imidlertid først og fremst fokusere på et par områder som er av vesentlig betydning for de nordiske innbyggeres daglige liv. Flere av talerne har allerede fokusert på arbeidet med å fjerne grensehindringene mellom de nordiske land.

Vi har i dag stor utveksling av arbeidskraft mellom nabolandene. I mitt hjemdistrikt, Romerike, er svensk snart et like mye benyttet språk i servicenæringene som norsk. Det gjelder ikke bare på Gardermoen, det gjelder i hele området. Det er rett og slett slik at man arbeider like gjerne der som i Sverige, og det er lettere å reise til Romerike enn kanskje å reise til Göteborg-regionen eller Stockholm-regionen.

Det er rett og slett slik at det å fjerne grensehindringer nok er viktig for næringsvirksomhet, men det er også veldig viktig å ha fokus på hvordan innbyggerne blir ivaretatt i en region hvor grensene ikke betyr så mye i forhold til det å søke seg arbeid og det å leve sitt daglige liv. Vi har titusener ukependlere mellom de nordiske land - vi har kanskje hundretusener, for alt jeg vet - og vi har veldig mange som krysser grensen daglig til og fra arbeid.

I stortingsmeldingen vises det til at samarbeidsministrene har slått fast at det er viktig å holde trykket for å oppnå konkrete og merkbare resultater i arbeidet med å fjerne grensehindringer for nordiske borgere og for næringslivet. Det er veldig bra. Det vises derfor til at en er enig om å etablere egne ordninger i noen utvalgte ministerråd. De mest relevante områdene i dette arbeidet er, ved siden av næringslivsområdet, sosial- og helseområdet, finans- og skatteområdet og utdanningsområdet. Hovedforankringen og hovedansvaret for framdriften i arbeidet skal ligge hos de fagstatsråder som er ansvarlige for saksområdene. Det kan være en måte for oppfølging, kanskje en god måte for oppfølging. Men - som også representanten Høybråten sa - jeg er redd det ikke er en god nok måte for oppfølging. For de mange tusen enkeltpersoner som møter praktiske hindre i sitt daglige liv som nordisk borger, er det nødvendig med mer synlige og lett tilgjengelige tilbud om assistanse. Den nordiske skatteportalen er et slikt tilbud.

Jeg deler representanten Høybråtens vurdering at man på ingen måte bør legge bort tanken om å etablere en nordisk ombudsmannsordning for å bistå innbyggere som møter grensehindringer. Folk trenger rett og slett en guide gjennom byråkratiet. Vi er altså ikke i mål når det gjelder arbeidet med å fjerne grensehindringer, og jeg vil anbefale samarbeidsministerne å gå inn i dette med et noe videre perspektiv enn det som er lagt til grunn så langt.

Parallelt med å fjerne nordiske grensehindringer etablerer vi nye. Når vi på Nordisk Råds sesjon i neste uke skal behandle et medlemsforslag om nordisk nabolands-tv etter digitaliseringen, må vi med skam erkjenne at vi ser ut til å ha forspilt sjansene til å få et bedre system for formidling av nabolands-tv som følge av innføring av digital-tv. De ulike landene har ikke samordnet sitt arbeid med digitalisering, og ender opp med ulike tekniske standarder. Vi går inn i en tid da vår tilgang til nye tv-kanaler overstiger de flestes behov når det gjelder antall, men vi blir fratatt muligheten til å se nabolandenes fremste tv-kanaler.

Jeg har en riksdagskollega fra Töksfors som i alle år har kunnet ta inn norsk tv, og som klager sin nød over at nå kan det være slutt, hvis han ikke setter opp parabolantenne. Det burde være unødvendig. Jeg synes nok det må være lov å melde fra herfra om at de nordiske kulturministrene raskest mulig bør ta fatt i den saken og si at dette er en situasjon man ikke kan leve med. Man skal gjøre det lettere å få inn mange flere tv-kanaler, men av kommersielle hensyn gjør man det på en måte som stenger nabolands-tv ute. Slik kan vi ikke ha det!



Video Statsråd Heidi Grande Røys [15.32.37] : Framsida til årets stortingsmelding synest eg viser noko av kjernen i det nordiske arbeidet. Ho viser nokre ungar som er ute og spelar ishockey, antakeleg frivillig. Det ser ikkje veldig organisert ut. Her har vi vore inne på det frivillige, men poenget med biletet er at ein må stå fram som eit lag, og så må ein konkurrere, for då oppnår ein gode resultat. Det er nettopp sånn eg synest nordisk arbeid er. Vi set inn menneskelege og materielle ressursar for å skape gode resultat, ikkje berre for kvart enkelt land, men for Norden som eit heile og i fellesskap. Å skape nordisk nytte ligg i botnen for all aktivitet som vi har i det nordiske samarbeidet.

Med ei omverd i stadig forandring vert det stilt krav, som fleire har vore inne på, om eit stadig meir dynamisk nordisk samarbeid og ein vilje til å søkje nye og betre løysingar for å møte innbyggjarane våre.

Regjeringa sin innsats i det nordiske samarbeidet lever opp til det kravet. Særleg har det vore viktig i år, når vi har leidd arbeidet. Dei tre hovudprioriteringane i det norske formannskapsprogrammet har fleire vore inne på. Det er

- nordområda
- den nordiske velferdsmodellen
- kunnskapsutvikling og innovasjon

Dessutan er det òg viktig at vi vidarefører det dei som har hatt formannskapen før oss, har gjort, så det ikkje vert slik som fleire har vore inne på, at vi hoppar frå tue til tue og berre er opptekne av våre eigne prosjekt når vi sjølve har formannskapen. Difor har vi sagt at det har vore viktig å vidareføre dette med grensehinderarbeidet. Effektiviseringa av det nordiske samarbeidet skulle òg halde fram under vår formannskap.

Lat meg begynne med å seie noko om reformarbeidet. Omlegginga frå 18 til 11 ministerråd er gjennomført på ein god måte, men det er ganske krevjande. Vi har fått nokre store komitear. Vi har berre frå eitt land fått tre-fire statsrådar som plutseleg skal samarbeide i same ministerråd. Det er klårt at dette er krevjande. Då kan vi ikkje samtidig pøse på med nye utfordringar, då må ein late ministrane finne si løysing for så å utfordre vidare. På kulturområdet har vi under den norske formannskapen gjennomført ein veldig stor sektorreform. Den samla effekten av dei prosessane som er sette i gang, trur vi heilt opplagt vil vere eit styrkt nordisk samarbeid.

På norsk initiativ har vi òg fått i gang eit reformarbeid når det gjeld budsjettet. Det har fleire av reprepresentantane vore inne på. I innstillinga frå komiteen har ein òg peikt på at det er viktig at budsjettprosessen vert open og gjennomsiktig, og at budsjettet skal kunne vise dei politiske prioriteringane. Det er eg heilt einig i. Dette har vore tema i mange av dei møta vi har hatt med budsjettkomiteen, og eg ser fram til den debatten vi skal ha under sesjonen neste veke, for då trur eg vi kan møte ein del av dei utfordringane som fleire av representantane har vore inne på i debatten i dag: korleis vi kan lyfte nokre fyrtårn, og korleis vi kan konsentrere oss om nokre område og gjere dei viktigare enn andre - kanskje for å redusere talet på prosjekt, som eg trur det var representanten Høybråten som var inne på. Men vi har som mål at budsjettet skal verte tydelegare i sin funksjon som politisk styringsverktøy, at det skal verte meir lesarvennleg, transparent, og få fram dei politiske prioriteringane. Ambisjonen er at dette skal leie fram til endringar allereie i budsjettet for 2008, og dette jobbar no ein komite av dei forskjellige finansdepartementa med. Eg kan òg seie at vi allereie har begynt på jobben, ved at vi har laga denne prioriteringspulja som er underlagd samarbeidsministrane, og det viser at ein har begynt å spisse budsjettet noko.

Ministerrådet sitt budsjettforslag, som altså kjem opp til behandling i neste veke, har ei uendra ramme i år i forhold til i fjor. Representanten Ivar Kristiansen var inne på godt samarbeid. Eg vil berre replisere at vi har hatt eit veldig godt samarbeid med budsjettkomiteen. Eg har hatt eit veldig godt samarbeid med heile parlamentarikargruppa i det norske stortinget. Det er viktig. Det er viktig når ein er forholdsvis ny, iallfall ny med omsyn til nordisk samarbeid. Det er ei unik samling av nordisk erfaring blant dei norske parlamentarikarane. Difor har eg vore veldig glad for at vi har kunna hatt den gode dialogen vi har hatt, både med budsjettgruppa og med parlamentarikarane som no skal til Nordisk Råd i neste veke.

Elles har fleire vore inne på nabolandspolitikken, og det er klart at den er ganske omfattande. Den bruker vi mykje tid og krefter på. Det omfattar den verksemda vi driv overfor dei baltiske landa og Russland, det arktiske samarbeidet, samarbeidet med Barentsregionen og Austersjøregionen, og så er vi òg inne i ein innleiande fase i forhold til å støtte eit meir demokratisk Kviterussland.

Det er viktig å vidareføre samarbeidet med Russland, som saksordføraren var inne på. Ikkje berre vidarefører vi det, vi forsterkar det. Det ligg òg i dei prioriteringane som vi har gjort i budsjettet.

Nordvest-Russland skal prioriterast. Samarbeidet med dei baltiske landa skal no ha karakter av ein fullt ut sidestilt partnarskap. Innanfor ramma av Russlandsprogrammet har samarbeidsministrane vedteke eit kunnskapsoppbyggings- og nettverksprogram med ei samla økonomisk ramme på 32 mill. DKK. Det er ein ganske stor budsjettpost. Programmet er samla under fire overskrifter: offentleg forvaltning, forsking og utdanning, næringsliv og det sivile samfunnet. Programmet kan altså gi rom for at opptil 500 russarar kan ha korte opphald i eit av dei nordiske landa og sånn sett spela ei rolle for demokratiseringa i området, der vi, som fleire har vore inne på, rett og slett opplever den paradoksale situasjonen at stor økonomisk vekst er kombinert med politiske innstrammingar.

Deltakinga i den nordlege dimensjonen vert ført vidare. Ministerrådet opna i haust kontor i Kaliningrad. Eg var sjølv i Kaliningrad, og opplevde det som fleire har vore inne på, at det var vanskeleg med visum. Men eg kom meg til Kaliningrad. Det kontoret, saman med St. Petersburg-kontoret, vert no viktig for å styrkje og vidareføre den innsatsen vi skal gjere andsynes Nordvest-Russland. Ikkje minst er samarbeidet med EU og andre nordlege regionale råd - særleg Barentsrådet under norsk og så finsk formannskap - styrkt under arbeidet. Innanfor sosialpolitikken er det utvikla eit samarbeid med den russiske formannskapen i Europarådet. Samarbeidet med NGO-ar i Russland og Kviterussland skal aukast, og Ministerrådet har òg engasjert seg i demokratiseringa i Kviterussland gjennom bl.a støtte til eksiluniversitetet i Vilnius.

I Ministerrådet sitt nabolandsbudsjett ligg, som eg sa, fokuset på Nordvest-Russland. Om lag 65 % av ressursane i 2006 går til Nordvest-Russland, 25 % til dei baltiske landa, 8 % til det arktiske samarbeidet og 2 % til Kviterussland. Eg er veldig glad for at fleire av representantane har vore inne på at det er ei veldig brei interesse for at vi nettopp skal ha denne typen prioritering, og at òg Kviterussland-samarbeidet kjem fram i budsjettforslaget. Det er òg venta at den delen som går til Nordvest-Russland, vil auke endå meir i 2007, då tyngdepunktet for det nye utviklingsprogrammet vil vere på Nordvest-Russland.

Parallelt med dette har òg midlane til Arktis vorte større. Samarbeidet i Vestnorden har òg fått eit lyft ved at løyvinga til NORA - det nordiske atlantsamarbeidet - har vorte auka. Vestnorden har altså no samla seg om NORA som den mest sentrale reiskapen i det vestnordiske samarbeidet, og vi har teke konsekvensane av det ved å tilføre midlar til det arbeidet.

Alt dette er i tråd med den fyrste hovudprioriteringa i det norske formannskapsprogrammet om å leggje vekt på nordområda. Vi har overfor våre nordiske vener peikt på at tilhøvet til Russland er viktig for samarbeidet i heile Nord-Europa, og Nordvest-Russland er eit viktig område for Noreg og Norden. Det er sjølvsagt mange av dei utfordringane vi har sett og står overfor når det gjeld Nordvest-Russland, som ikkje er løyste, og som kanskje heller ikkje vert løyste gjennom den kontakten vi skal ha mellom Norden og Nordvest-Russland. Men det er heilt opplagt at det spelar ei rolle at vi legg såpass stor vekt på dette som det vi gjer, når vi skal ta opp demokratisering, marknadsøkonomi, miljøtryggleik og internasjonalt samarbeid. Her kan vi medverke samla og kvar for oss, og det er viktig at vi no styrkjer det arbeidet.

Fleire har vore inne på den nordiske velferdsmodellen, og den fungerer godt. Dei nordiske landa er konkurransedyktige, innovative og stabile samfunn med relativt få fattige. Som saksordføraren var inne på, er det òg fleire land som ser til Norden og gjerne vil lære noko av det vi har gjort. Samtidig er modellen òg under press både når det gjeld økonomiske føresetnader, og når det gjeld politiske vurderingar. Difor har vi meint at i debatten om den nordiske velferdsmodellen skal ungdommen ha ei stemme, for det er ungdommen som skal bringe den nordiske velferdsmodellen vidare. Difor oppretta vi eit nordisk ungdomspanel, som er eit initiativ knytt til velferdspilaren i formannskapsprogrammet. Panelet er sett saman av 14 deltakarar i alderen 16-24 år frå alle dei nordiske landa og frå sjølvstyreområda. Meininga med det nordiske ungdomspanelet er at det skal stimulere til debatt og gi Nordisk Ministerråd og dei nasjonale styresmaktene i landa råd og innspel om korleis samarbeidet og velferdsmodelljobbinga bør innrettast i framtida, sett frå ungdomen sin ståstad. Eg får dei fyrste råda frå panelet litt seinare utpå hausten.

Ein annan ting som eg opplever at veldig mange er opptekne av når eg møter frivillige organisasjonar eller enkeltpersonar, i mitt eige land og utanfor Noreg, er dette med universell utforming. Det har òg vore prioritert som ein del av jobbinga med den nordiske velferdsmodellen. Frå norsk side har vi teke ei rekkje initiativ med omsyn til formannskapsprogrammet, der vi har sett i gang nokre prosjekt på universell utforming. Eg er glad for at dei nordiske landa rettar ei samla og auka merksemd mot å skape eit tilgjengeleg samfunn for alle, for det er veldig viktig at dei funksjonshemma ikkje møter barrierar som hindrar dei f.eks i å ta arbeid, i å bruke velferdstenestene våre, i å reise fritt mellom landa. Ikkje minst når det gjeld demokratiutviklinga, er det viktig at alle får delta og ha ei aktiv rolle i samfunnet.

Komiteen ber om tilbakemelding i ei stortingsmelding om korleis råd og tilrådingar som spring ut av det nyleg avslutta Velferdsforskingsprogrammet, kan nyttast for å fremje den nordiske velferdsmodellen. Eg kan allereie no seie at formannskapen har lagt til rette for at oppfylginga iallfall kan følgje to spor: For det fyrste vil vi satse på informasjonstiltak for formidling av resultata i ein kort og lettlesen rapport og samtidig knyte det til dei aktuelle debattane i dei nordiske landa. Så vil vi òg søkje å formidle resultata til dei baltiske landa og Nordvest-Russland. Då har ein tenkt å leggje opp ei seminarrekkje om den nordiske velferdsmodellen og framtidige utfordringar sett i eit globalt perspektiv. Vi trur det vil vere av stor verdi å lansere resultata av velferdsforskingsprogrammet til relevante aktørar som forskarar, embetsmenn og politikarar i dei baltiske landa og i Russland. Det knyter seg stor interesse til det faktum at vi i Norden har stor sosial tryggleik og forholdsvis høgt skattenivå, men likevel scorar så høgt som vi gjer på dei internasjonale konkurransemålingane.

For det andre vil den nordiske forskinga om velferdssamfunnet halde fram i eit nytt forskingsprogram som skal ivaretakast av Ministerrådets eigen forskingsinstitusjon, NordForsk. Det skal setjast av opp mot 15 mill. kr kvart år i perioden 2006-2011 til dette føremålet. Hovudføremålet er å styrkje eit nordisk forskingssamarbeid på tvers av grensene. Dei nasjonale forskingsråda skal medverke med sine prioriteringar og pengar. Dette er òg eit godt eksempel på koordinerings- og samordningsmekanismen som NordForsk er tiltenkt.

Den tredje hovudpilaren i den norske formannskapen er kunnskap, fornying og verdiskaping. Frå norsk side har vi ynskt å styrkje det nordiske samarbeidet om kvalitet på alle nivå i opplæringa, både gjennom samarbeid om forsking, om utvikling i grunnopplæringa og tiltak som aukar den internasjonale konkurransekrafta til høgare utdanning i Norden. Vi har vidare lagt stor vekt på å utbyggje den nordiske innverknaden på det europeiske samarbeidet. Føremålet er å fremje forsking av høgaste internasjonale kvalitet, og i lag kan dei nordiske landa stå sterkare i konkurransen om europeisk forskingsfinansiering. I samarbeid med EU-kommisjonen arrangerte Nordisk Ministerråd, med kunnskapsminister Øystein Djupedal som vertskap, ein større konferanse, så seint som sist veke, om det å investere i forsking og innovasjon. Her fekk ein fram modellar for korleis eit regionalt nordisk samarbeid kan samverke med EU. Vi er midt inne i dei problemstillingane som fleire av representantane har teke opp, om nettopp korleis Norden som region òg kan vere viktig i ein dialog og i eit samarbeid i høve til EU.

Elles vil eg nemne at vi under paraplyen kunnskap, fornying og verdiskaping har store og viktige institusjonar som er lokaliserte i Oslo: Vi har NordForsk, som eg har nemnt, vi har Nordisk Innovasjonssenter og Nordisk Energiforskning. Eg har besøkt dei alle. Det er spennande institusjonar. Det er òg ein del av det nordiske arbeidet at vi faktisk lyftar opp og kan vise fram dei nordiske institusjonane som er plasserte i vårt eige land.

Fleire har vore inne på arbeidet med grensehindringar, som for så vidt i år har vore inne i ein overgangsfase. Poul Schlüter avslutta sitt arbeid ved årsskiftet etter eige ynske. Det var tid for å tenkje seg om i høve til korleis ein skulle gå vidare. Vi har arbeidd for å etablere ei såkalla pådrivarordning i dei enkelte ministerråda, der arbeidet med grensehindringar har vore sett på som mest aktuelt. Som fleire har vore inne på, har ein når det gjeld næringslivet, etablert ei slik ordning. Innanfor helse- og sosialsektoren er det no rett rundt hjørnet å få det på plass. I tillegg jobbar vi med å få det på plass i utdanningssektoren og i finanssektoren. Det er ikkje til å leggje skjul på at dette har vore tungt, og det har vore tidkrevjande. Vi har fått dette på plass i alle fall på to område, og vi må sjå på om det ikkje òg er ein god måte å føre arbeidet vidare på. Ein representant såg ut til å ha nådd eit mettingspunkt. Når den representanten likevel gav seg, måtte vi ta ein time-out og sjå på korleis vi skal jobbe med det vidare.

Eg vil oppfordre alle som har eit sterkt engasjement når vi diskuterer Nordisk Råds arbeid, både i debattane med meg her i Stortinget og i sesjonen, og òg parlamentarikarane, til å bruke dei institutta som vi har gjennom f.eks. Stortingets spørjetime til å utfordre enkeltstatsrådar på problemstillingar som ein tek opp her, og òg utfordre kulturministeren når det gjeld dei tekniske løysingane knytte til digital-tv - ikkje vente til sesjonen, ikkje vente til dei nordiske debattane, men bruke Stortingets eigne institutt for å få den nordiske debatten til å verte ein større del av kvardagen òg på Stortinget.

Så heilt til slutt: Norden er ei viktig drivkraft i det regionale samarbeidet med Nordvest-Russland, i Austersjøområdet, i Barentsregionen, i Arktis og i Nord-Atlanteren. Eg er difor einig i komiteens merknad om at det nordiske samarbeidet kan forventast å verte viktigare i eit Europa som vert stadig meir regionalisert. Å høyre til ein slik region er særleg viktig for Noreg fordi vi har valt å stå utanfor EU. Det er difor spesielt i Noregs interesse at det nordiske samarbeidet vert så viktig og så interessant at dei andre landa òg heilhjarta sluttar opp om det nordiske arbeidet og ikkje berre arbeidet andre stader der vi ikkje er med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15.50.15] : I 2004 ble 38.000 mennesker diagnostisert med hiv/aids i Arkhangelsk og Murmansk-området. Vi vet at problemet er stort også i St. Petersburg, i Baltikum og i Kaliningrad. Samtidig ser vi at i forslaget som ligger inne til budsjett for Nordisk Ministerråd for 2007, er sosial- og helsebiten redusert med 15 %. Det kunne vært meget interessant å få en utdyping av hvorfor nettopp denne biten, som er så viktig i vårt nærområde, er redusert med 15 %

VideoStatsråd Heidi Grande Røys [15.50.59] : Eg må få rose representanten Fredriksen for det engasjementet som han har hatt og har på området, spesielt arbeidet rundt hiv/aids og spreiing av andre alvorlege sjukdommar. Det har representanten Fredriksen teke opp med meg både formelt og uformelt tidlegare.

No er det slik at helsearbeidet er eit viktig element i det nordiske samarbeidet med naboområda. Vi skriv i meldinga at helsesituasjonen særleg i Nordvest-Russland på mange måtar er verre enn i Norden. Førekomsten av alvorlege smittsame sjukdommar er gjennomgåande langt høgare, og særleg urovekkjande er situasjonen med omsyn til hiv/aids og tuberkulose.

Nordisk Ministerråd deltek i arbeidsgruppa med Barentsrådet og Regionrådet, som skal implementere dette samarbeidsprogrammet om helse- og sosialspørsmål for perioden 2004-2007. Den arbeidsgruppa har godkjent eit hiv/aids-program, og ein har sikra seg at det går føre seg eit effektivt samarbeid mellom desse ulike aktørane. Vurderinga frå Barentsrådet er altså at det ikkje er behov for nye strukturar utover dei ein allereie har på plass knytte til arbeidet med hiv/aids.

VideoIvar Kristiansen (H) [15.52.21] : La meg først få lov til å oppklare en åpenbar misforståelse fra statsrådens side. Det er altså ikke ishockeykøller som er avfotografert på stortingsmeldingens første side. Det er bandykøller. Nå gjør ikke det saken noe særlig bedre, i og med at Norge, sammenlignet med våre nordiske venner, ikke er spesielt gode i bandy heller, iallfall ikke hvis vi skal sammenligne oss med Russland og Russlandsprogrammet, som statsråden fortjenstfullt var veldig mye inne på, spesielt det kommende arbeidet med å løse opp i grensehindringene som vi har.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva slags tilnærming har samarbeidsministeren til spørsmålet som særlig går på vår grense i Storskog, slik at passeringen kan gjøres enklere, mindre byråkratisk og ikke så dyr for dem som skal passere landegrensene?

VideoStatsråd Heidi Grande Røys [15.53.29] : Når eg no er fødd på ein omfløytt holme langt vest i Sunnfjord, er det ikkje så rart at eg ikkje har greie på isaktivitetar. Det hjelper for så vidt ikkje at Noreg ikkje er så god i bandy heller, som representanten sa. Men det er ikkje alltid det hjelper å vere god. Det er viktigare å delta. Er det ikkje det ein seier?

Det nordiske Russland-samarbeidet går konkret på eit vell av utfordringar, som ein rett og slett har valt ut frå at vi veit at vi kjem til å møte motstand frå russisk side på mange av dei områda vi tek opp. For å replisere til førre replikant er òg hiv/aids ei av dei problemstillingane som det står veldig konkret at vi skal ta opp i forhold til Russlandsprogrammet vårt.

Når det gjeld grensespørsmåla og det å bevege seg over grensa, er det heilt opplagt ei problemstilling som vi må jobbe vidare med. Eg opplevde, som sagt, sjølv då vi skulle til Kaliningrad for å opne kontor der, at visum ikkje er noko ein får veldig lett. Det løyste seg heldigvis. Men det er klårt at det er ei av dei problemstillingane som vi jobbar vidare med, og som òg utanriksministeren og andre statsrådar har eit konstitusjonelt ansvar for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Presidenten gir da ordet til utenriksminister Jonas Gahr Støre.



Video Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15.55.02] : La meg først få takke for fleksibiliteten.

Jeg reiser i morgen tidlig til Arktisk råd ved Karahavets bredd. Da vil vi få anledning til å drive videre noen av de spørsmålene vi har vært inne på her i dag.

Jeg vil bruke anledningen til bare å understreke at en samlet regjering - flere statsråder, for vi har ulike ansvarsområder - har satt nordområdene på dagsordenen i det nordiske samarbeidet. Det tror jeg vi har lyktes med. Våre felles utfordringer og muligheter i Arktis inngår i dag som en integrert del i samarbeidet mellom de nordiske landene på en lang rekke områder. Jeg vil også trekke fram det samarbeidet vi har mellom regjeringer og parlamentarikere på dette området. Parlamentarikersamarbeidet i Arktis har bidratt til å bringe sentrale spørsmål høyere opp på den politiske dagsordenen. Jeg har merket meg anbefalingene fra parlamentarikerkonferansen i Kiruna 2.-4. august i år. Innspillene fra de arktiske parlamentarikerne sammenfaller med Regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken og bygger godt opp under dem.

Norge skal i morgen overta formannskapet i Arktisk råd etter Russland. Dette formannskapet etterfølges av Danmark og Sverige, slik at det blir seks år med sammenhengende nordisk formannskap innen den arktiske strukturen. Dette er et godt utgangspunkt. Vi har forsøkt å samarbeide om hovedprioriteringene for denne seksårsperioden. Ett av elementene består i å ha et felles nordisk sekretariat i Tromsø som skal støtte det landet som har formannskapet. Det er et viktig skritt som vil gi Arktisk råd en fastere struktur, og bedre muligheter til å følge opp saker mellom ministermøtene. Regjeringens mål er at vi bør ha et permanent sekretariat. Det tror jeg er et viktig tiltak, parallelt med at det er viktig for oss å fornye strukturen i det arktiske samarbeidet, som nå kan bli unødig byråkratisk.

Vi har tre hovedprioriteringer for formannskapet i Arktisk råd:

- helhetlig ressursforvaltning
- klimaendringer
- effektiv organisering av rådet

Dette er prioriteringer som man vil kjenne igjen fra den nordiske dagsordenen.

Mulighetene og utfordringene i Arktis har det til felles at de er grenseoverskridende. Vi vil derfor arbeide for at de arktiske landene legger prinsippene for helhetlig og økosystembasert forvaltning til grunn for sine aktiviteter i nord. Vår oppgave er å bidra til verdiskaping og økonomisk vekst som ikke undergraver naturens bæreevne. Den norske forvaltningsplanen for Barentshavet vil være det faglige utgangspunktet for dette arbeidet. Jeg mener at dette igjen illustrer at forvaltningsplanen er god å ha med seg som et verktøy inn på en ny internasjonal arena.

Klimaendringer blir som sagt en hovedsak for det norske formannskapet. Arktisk råd har skaffet til veie grundige felles kunnskaper om klimaendringer, særlig gjennom Arctic Climate Impact Assessment, en studie fra 2004. Det er fortsatt flere kunnskapshull som må fylles, og vi må lære oss hvordan vi best kan tilpasse oss effektene av klimaendringene. Vi har startet et prosjekt som skal skaffe mer kunnskap om lokale virkninger av endringene, og den internasjonale oppfølgingen av ACIA - denne studien i Arktisk råd - har gått langsommere enn vi hadde håpet. Derfor vil vi arbeide for å få framgang i dette arbeidet under det norske formannskapet.

Sist, men ikke minst, vil vi arbeide for mer langsiktighet i det arktiske samarbeidet. Vi skal bidra til at Arktisk råd blir en mer effektiv organisasjon, og det tette nordiske samarbeidet er en svært lovende begynnelse. Men la meg nevne at når det gjelder klimaendringene, står vi overfor en utfordring som heter USA, som ikke ønsker ambisiøse formuleringer på dette området. Vi står i tillegg overfor en utfordring som heter Russland, som henger etter. Og nå har vi fått en ny utfordring som heter Canada, der en ny regjering også er veldig varsom med formuleringene på dette området. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men det betyr at vi har en stor utfordring, og at vi iallfall må bruke det nordiske kortet for alt det er verdt.

Regjeringen legger vekt på å leve opp til de forventninger Stortinget har til det norske formannskapet i Arktisk råd, og vi ønsker å fortsette den gode og konstruktive dialogen vi har med de arktiske parlamentarikerne. På Nordisk Råds sesjon i neste uke står nordområdene sentralt på agendaen. Der vil bl.a klimaendringer og mulighet for arktisk forskningssamarbeid bli diskutert. Regjeringen vil arbeide for at det nordiske samarbeidet fortsetter å være en drivkraft når vi behandler utfordringer og muligheter i nordområdene.

La meg til sist si: Når det gjelder grensestasjonen i Storskog, som statsråd Grande Røys var inne på, er det noe vi prioriterer meget sterkt. Vi har akkurat nå inngått en visumavtale med Russland som gjør at det blir enklere å få flerbruksvisum, særlig er det viktig for journalister, næringslivsfolk, folk som har mange ærend fram og tilbake. Det blir lettere for dem som har familie på begge sider av grensen. Det blir også rimeligere for flere grupper. Det er et lyspunkt når det gjelder kontakt over grensen i nord, et lyspunkt i en verden som ellers har den litt pessimistiske utsikten at veldig mye blir mer komplisert.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er over. Vi avslutter debatten og fortsetter kl. 18.

Så ønsker vi utenriksministeren god tur.

Møtet hevet kl. 16.

Møte tirsdag den 24. oktober 2006 kl. 18

President: Eirin Faldet


Dagsorden:

Sakene på dagens kart (nr. 9)

Man fortsatte behandlingen av

(Innst.S.nr.11 (2006-2007), jf. St.meld.nr.26 (2005-2006))
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2005-1. halvår 2006 (Innst.S.nr.10 (2006-2007), jf. Dok.nr.7 (2006-2007))


Video Berit Brørby (A) [18.01.13] : Først vil jeg takke for et godt samarbeid med samarbeidsministeren gjennom det året som har gått, men også med utenriksministeren.

Nordens fellesskap er et fellesskap i verdier. Det er en samfunnsmodell, eller visjon, som vi prøver å virkeliggjøre i våre nordiske land. Derfor blir det også først og fremst gjennom hverdagens arbeid og det tålmodige - noen ganger langsomme - arbeidet at vi profilerer Norden og gir samarbeidet innhold.

Nordisk samarbeid har også fått en internasjonal dimensjon etter Berlinmurens fall. Samarbeidet med balterne og russerne har økt betydelig. Samtidig har vi Norges og Islands behov for å ha kanaler inn i EU-systemet, som også til tider preger arbeidet. Det er viktig for oss å ha god kontakt med EU og Europaparlamentet. Vi får ikke til gode resultater og politisk fokusering på nordområdene, på det arktiske samarbeidet og på Barentssamarbeidet uten at vi har hele Norden og EU med oss.

Den nordlige dimensjonen i EU gir et felles grunnlag for å fremme politisk dialog og konkret samarbeid. Forholdet mellom EU og Russland preges av stor aktivitet, men mindre av konkrete resultater. Det er opprettet samarbeidsområder innen økonomi, indre og ytre sikkerhet samt vitenskap, utdanning og kultur. Innen økonomien arbeides det med å etablere et åpent og integrert marked mellom EU og Russland. Det er en stor utfordring. EU er sterkt avhengig av energileveranser fra Russland og er følgelig sårbar for endringer i russiske holdninger. Avtalen mellom Russland og Tyskland om en gassrørledning bidrar til dette.

Norges og Europas forhold til Russland vil ha stor betydning for den videre utviklingen i vår del av verden. Utfordringene framover blir hvorledes vi gjennom Nordisk Råd skal videreutvikle dialogen og det konkrete samarbeidet med de nordlige områdene, Arktisk Råd og Barentsrådet, og bidra til at Norden fortsatt blir en drivkraft i det regionale samarbeidet i nordområdene.

Det nordiske budsjettet utgjør vel 800 mill. danske kroner. Det er for småpenger å regne. Investering i samarbeid mellom land og å løse saker til innbyggernes beste i fred og fordragelighet skal koste noe. Jeg har ledet budsjettgruppens arbeid noen år, og fortsatt har vi noen utfordringer i selve utformingen av budsjettdokumentet. Innholdet er som sagt gjenstand for debatt hvert eneste år. Budsjettdokumentet er for lite gjennomsiktig. Det er nesten umulig å skaffe seg oversikt over hvor mye penger som egentlig går til de ulike prosjekter. Det flyttes penger rundt omkring i budsjettet. Ett år står de på én budsjettpost, et annet år ikke, men dersom en leter godt, kan en kanskje finne at det er status quo på en rekke poster. For eksempel finnes de pengene som representanten Fredriksen etterlyser, på en annen post, og har om lag samme bevilgningsnivå som forrige år. Det er ikke lett å forstå.

Et annet forhold som jeg synes statsråden må stresse, er at fagministrene må få et større eierskap til det nordiske budsjettet, og de må følge pengene de får bevilget, helt inn i utvalgene i Nordisk Råd. Inntrykket nå er at dette ordner embetsmennene. Det er vel og bra at vi har dem, men skal det bli mer synlig hvordan nordiske penger brukes, må rutinene legges om: eierskapet til budsjettet må økes.

Ulike departement må også bli mer på hugget når det gjelder å bistå NGO-er som ønsker å få ut midler fra den nordiske potten. En rekke NGO-er har prosjekter i forhold til Russland. Det kan virke som om det er blitt trangere vilkår for NGO-er for å operere i Russland. Det må også være med som en av de viktige sakene i dialogen med Russland framover.

Den nordlige dimensjon er et begrep som vi har et ansvar for å fylle med innhold. Europaparlamentet skal i disse dager behandle en rapport om den nordlige dimensjon, og det er dessverre slik at Europaparlamentets medlemmer ikke er sjenerende opptatt av hva som er utfordringene i nordområdene.

Ifølge Diane Wallis, som har jobbet med den nordlige dimensjon i EU, stopper interessen midt i Østersjøen. Derfor må det endelige sluttdokumentet om den nordlige dimensjon som EU, Russland, Norge og Island nå skal sluttføre og undertegne i november, inneholde klare prosjekter innenfor nordområdene, som forplikter også økonomisk. Alt annet blir bare flotte planer, nye og mye ord og få resultater.

Jeg er enig med både Inge Ryan og Dagfinn Høybråten når de tar til orde for at det nordiske samarbeidet kan spisses mer. Derfor mener jeg også at det viktigste på dagsordenen framover for det norske formannskapet i rådet må være nordområdene i vid forstand: praktiske resultater og å fjerne grensehindringer som finnes mellom våre land. Ombudsmann for grensehinderarbeidet er nå til drøfting i Nordisk Råds organer etter forslag fra nåværende president, Ole Stavad. Det er bra at det kan bli politisk enighet om dette, og utfordringen blir om Ministerrådet vil støtte dette og dermed også finansiere en slik ordning.

Ivar Kristiansen nevnte i sitt innlegg en opinionsundersøkelse som nå er foretatt i de nordiske land, og som blir framlagt denne uken. Der er hovedbudskapet at innbyggerne i Norden ønsker et nordisk samarbeid, og at åtte av ti kjenner til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd. En klar majoritet av innbyggerne - velgerne - mener dessuten at samarbeidet skal utbygges. Særlig har innbyggerne forventninger til samarbeid om miljøbeskyttelse og kriminalitetsbekjempelse.

Det er også et interessant resultat at på spørsmål om hvilket land ditt land skal samarbeide med på lang sikt, så prioriterer innbyggerne i hvert av de nordiske land et samarbeid med de øvrige nordiske land, og deretter med EU. Tallene er høyest for begge kategorier i Danmark og Norge, dvs. det land som har vært lengst med i EU av de nordiske land, og utenforlandet Norge. Det viser at et europeisk samarbeid ikke står i noe motsetningsforhold til det nordiske samarbeidet.

Det er et tankekors at interessen for Nordisk Råd og nordisk samarbeid er større i andre hjørner av verden enn her hjemme. Det er også noe som reflekteres i media. Det nordiske samarbeidet er vel forankret hos grasrota, og de nordiske land scorer høyt på alle internasjonale statistikker over levekår og økonomiske størrelser. En oppfordring til media blir derfor å følge mer med på det politiske verksted som Nordisk Råds sesjon er, men også på det arbeidet som gjøres gjennom året.

Jeg håper på et framtidig nordisk samarbeid som har med seg den nordlige dimensjon, og som gjør at vi om ett år kan stå her og fortelle om flere resultater.


[Neste innlegg av Berit Brørby]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18.09.14] : Jeg synes representanten Brørby hadde et på mange måter interessant innlegg. Spesielt interessant var det hun sa om nordområdene og om viktigheten av at de nordiske land har en fokusering på og et samarbeid mot Russland. Dette er et høyst aktuelt og viktig område for de nordiske land.

Vi ser at de nordiske land bidrar med betydelige summer til forskjellige prosjekter i Russland. Noe blir gjort, og andre ting blir ikke utført, selv om pengene er satt av. Rensingen av nikkelverket i Nikel ved norskegrensa i Russland er jo et eksempel på dette. Vi har satt av betydelige summer - ca 300 mill. kr - samtidig som nikkelverket går så det suser. Også Russland går så det suser. Samtidig ser vi at det er vanskelig for norske selskaper å slippe til i Russland.

Er representanten Brørby enig i at vi må tenke nytt om måten vi arbeider mot Russland på, for å få gjennomslag for det som vi i de nordiske land mener er riktig?

VideoBerit Brørby (A) [18.10.36] : Jeg kan svare veldig kort på det. Jeg svarer ja.

Jeg tror at vi er nødt til å tilnærme oss samarbeidet med Russland fra flere innfallsvinkler. Jeg tror vi har om ikke gått i ring, så i hvert fall prøvd på mange måter å få til en bedre dialog, og det har vi da også oppnådd. Men jeg tror kanskje at Putin fester grepet litt nå, særlig i forhold til NGO-ene, i Russland, og at vi har en utfordring der når det gjelder i fellesskap å få åpnet litt opp for dem, for å få gjennomslag for at det er viktig at dette grasrotsamarbeidet og ikke minst mann-til-mann- og kvinne-til-kvinne-samarbeidet i Russland kan få ny fart.

Så svaret er ja, men det er flere måter å gjøre det på. Når det gjelder Nikel, tror jeg det nordiske budsjettet er rimelig beskjedent i forhold til utfordringene der. Det er landenes bidrag som har bidratt til den utviklingen som har skjedd i området der. Spørsmålet er om man skal videreføre den bevilgningen i forhold til at de nå tjener penger som bare det. Det er vel en sak for Stortinget i neste runde, tror jeg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Asmund Kristoffersen (A) [18.11.53] : Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for 2006 gikk til professor og forfatter Bogi Hansen fra Færøyene for et langvarig og høyt respektert faglig arbeid innenfor klimaforskning. Han har bl.a samlet data om endringer i havstrømmer som i dag er enestående for å forstå klimaendringenes innvirkning på sirkulasjonen i havet. Dette betyr bl.a forskning omkring havstrømmene og risikoen for endringer i Golfstrømmen.

Under forståelsen av at havstrømmene i de store havdypene er en meget viktig faktor for klimasystemet, er det oppsiktsvekkende og trolig skremmende at Bogi Hansen har avdekket at strømmen av dypt, kaldt vann fra de arktiske strøk og inn i Atlanteren og dermed inn i verdenshavene er redusert med ca 20 % de siste 50 år. Dette er en utvikling som har akselerert de siste årene! Med dette som bakteppe er det derfor svært gledelig at det i det internasjonale polaråret, som starter på vårparten i 2007, skal satses 300 mill. kr på forskning over tre år, bl.a for å se på koblingen av polhav og golfstrøm. Dette er et arbeid som både jeg og Nordisk Råd er sterkt opptatt av, og som vi har fokusering på.

De aller fleste store miljøutfordringer kan bare løses i et tett samspill mellom nasjoner. Det unike nordiske samarbeidet er et meget viktig redskap i miljøarbeidet. Derfor er det meget viktig og gledelig at Nordisk Ministerråd gjennom miljøhandlingsprogrammet for 2005-2008 har satt sterkt søkelys på det å spre kunnskap om virkningene av klimaendringer på havmiljø, og på betydningen disse har for natur- og kulturmiljø i Norden. Miljø- og naturressursutvalget har tatt initiativ til at vi i samfunnsplanleggingen allerede nå må ta høyde for at klima i framtiden kan skape problemer for utbygging av veier, boligområder, havner osv. En slik sak har vi fremmet for sesjonen i København i neste uke.

Nordisk Råd, Arktisk Råd og Barentsrådets sterke fokus på Arktis er meget viktig. Det har mange talere vært inne på i dag.

Områdene i Arktis gjennomlever nå en av de aller mest omfattende klimaendringer på jorda. Dette har selvsagt i første omgang størst betydning for befolkning og natur rundt de arktiske områdene. Men ACIA-rapporten fra Arktisk råd dokumenterer på en omfattende måte hvordan et varmere klima i Arktis vil påvirke det globale klima, bl.a gjennom høyere havnivå, endrede havstrømmer, som det er fare for, og frigjøring av drivhusgasser gjennom temperaturstigning i vann.

Nordisk Råd engasjerer seg også sterkt i våre nærområder. Gjennom samarbeidsprogrammet med Nordvest-Russland, som også er omtalt i dag, og oppfølging av den nordlige dimensjon i EU har vi et rammeverk for politisk kontakt og samarbeid.

Utvalget jeg leder i Nordisk Råd, miljø- og naturressursutvalget, har nylig vært på en omfattende reise i Nord-Russland. Da får en på en kraftfull måte oppleve hvor viktig det er med nordiske penger i sikringsarbeidet for å hindre forurensning fra f.eks. Kola atomkraftverk, som utgjør den største forurensningsfaren. Det gjelder også deltakelse i oppryddingen av ufattelige mengder og meget farlig atomavfall på Kola, meget nær de nordiske lands grenser. Nordiske penger brukes også på en rekke andre områder, og jeg viser til det replikkordskiftet som var for et øyeblikk siden.

Nordisk Råds tette samarbeid med de baltiske land har hatt stor betydning for disse lands utvikling. Tett samarbeid om miljøet i Østersjøen de siste årene har også en viktig effekt for et havområde i krise, for det er faktisk Østersjøen. Jeg skal ikke gå mer inn på det nå.

På samme måte har vi hatt et vedvarende og meget sterkt engasjement når det gjelder de meget uheldige forhold ved Sellafield-anlegget i Storbritannia.

Vi har også tatt initiativ til en sterkere felles nordisk satsing på biodrivstoff i bilene for å redusere utslipp av skadelige klimagasser, men også for å sikre at vi kan krysse de nordiske lands grenser med våre biodrevne biler uten å risikere at det ikke finnes fyllestasjoner på andre siden av grensen.

Og som et apropos til den norske kraftsituasjonen: Det foregår i Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds regi et godt samarbeid for å utvikle det nordiske elmarkedet, for å få like konkurransevilkår, en høyere grad av forsyningssikkerhet, miljøvennlighet og god utveksling over landegrensene.

Generelt og til slutt: Det er, slik mange har nevnt før i dag, i Nordisk Råd-arbeidet et sterkt behov for hele tiden å ha et klart blikk på hva som gir nytte og effekt for innbyggerne i Norden og i våre nærområder. Det er en påminning som vi alle trenger å ta innover oss i vårt arbeid i Nordisk Råd. Men resultatene fra Nordisk Råd-arbeidet er overveldende, uansett hvilken region i verden vi måtte sammenligne oss med.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Video Ib Thomsen (FrP) [18.19.15] : Nordisk samarbeid kan være så mangt. Er den politiske viljen til stede i det enkelte lands parlament, kan Nordisk Råd være en interessant arena. Men vi vet også at det meget fort kan bli byråkratisk og sendrektig, og ingen bindinger i forhold til hva som blir vedtatt i Nordisk Råd, og oppfølging i de ulike parlamenter.

For Fremskrittspartiet er det viktig at nordisk samarbeid fungerer. Siden Norge sist hadde formannskapet, i 2002, har man gjennom det nordiske regjeringssamarbeid visstnok systematisk prøvd å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land. Nordisk formannskap har gjort dette arbeidet til et sentralt innsatsområde, uten at jeg tror at Norges befolkning har merket noen nevneverdig store forandringer i handelshindringene. Her opplever jeg Norge som en bremsekloss, men vi skal nå ha en pådriverrolle i dette spørsmålet, ifølge statsråden.

Det er ikke heldig for arbeidet i Nordisk Råd at man stadig vekk får supperådstempel. Det har den til enhver tid sittende regjering ansvaret for, og nå bør Regjeringen fungere som en døråpner for et godt samarbeid i Norden for å unngå et slikt stempel i framtiden.

På side 74 i stortingsmeldingen står det:

Norske styresmakter har utvikla eit godt samarbeid med russiske grensestyresmakter om alle grensespørsmål i nord.

Det stemmer ikke med hvordan folk flest opplever grensepassering og kontroll i hverdagen, noe som flere talere her har vært inne på. Næringslivet og folk flest opplever det som en rigid og byråkratisk ordning med altfor mange restriksjoner, en ordning som hindrer handel og samkvem i nordområdene. Enklere og smidigere grensepassering til og fra Russland må komme på plass skal nordområdesatsingen bli noe mer enn retorikk. Den selvrosende stortingsmeldingen står i skarp kontrast til den virkelige verden.

Jeg har observert at et felles kraftmarked i Norden - som et eksempel - fungerer meget godt, og kan ikke forstå at man ikke kan lære av denne modellen på andre områder. Dette fungerer, det ser vi alle sammen, ved at man samordner politikken over landegrensene og ser hva som fungerer i de andre nordiske land. Vi ser også at f.eks politi- og redningssamarbeid fungerer meget godt.

Fritt arbeidsmarked i Norden er en illusjon. Jeg har fått henvendelse fra en fortvilt nordmann som jobber i et firma i Malmö med hele verden som ansvarsområde. Han har en svensk firmabil som han bruker i hele Europa, ja sågar i hele verden. Men når han skal besøke sine norske kunder, har han ikke lov til å bruke den svenskregistrerte firmabilen. Han må parkere den på Svinesund og leie en bil videre.

Et annet punkt er den innsatsen som norske politikere har gjort i Nordisk Råd overfor Barentsregionen og Russland ved at man er forslagsstillere og pådrivere på viktige punkter, som i arbeidet med å bekjempe spredningen av hiv og aids og multiresistent tuberkulose. Dette håper jeg er et arbeid som vi kan fortsette videre med. Der ser vi også at vi kan gjøre en god jobb.

Fremskrittspartiet mener at det er naturlig at man også ser på effektivisering, rasjonalisering av arbeidet og de ressurser som blir brukt i Nordisk Råd i forhold til det norske borgere får tilbake.

Som nytt medlem fra Fremskrittspartiet i Nordisk Råd må jeg si at jeg er noe forundret over at gruppen som utgjør 25 % av Norges delegasjon, effektivt blir ekskludert fra alle steder som har beslutnings- eller avgjørelseskraft, ofte på grunn av et avleggs regelverk, men også fordi ulike partier ønsker det. Det er viktig også her å ha demokratiske prosesser og respektere dem. Skal man snakke om nordisk forbrødring, og det tror jeg de fleste her har vært innom, ja da må man også inkludere Fremskrittspartiet i det nordiske samarbeidet og ikke sette 25 % av den norske delegasjonen på gangen. Man kan ikke bare stå her og snakke pent om forbrødring i Norden, men må faktisk også starte med forbrødringen i stortingssalen.



Video Eva M Nielsen (A) [18.24.38] : I slutterklæringen fra Arktisk Råds konferanse i Kiruna i august ble det satt fokus på et nordisk initiativ for å fremme den sosiale og menneskelige dimensjonen i det arktiske samarbeidet. Flere av innlederne på konferansen pekte på hvordan klimaendringer og miljøendringer vil påvirke menneskenes levevilkår i de nordlige områdene.

Vi vet at nomadiske stammer i øst, i Russland, lever i frykt for at klimatiske forandringer skal påvirke deres levesett slik at det blir vanskelig å opprettholde en tradisjonell nomadisk levemåte.

Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har lenge påpekt at klimaendringer først vil gjøre seg gjeldende i nordområdene. Arktis og Svalbard er særlig eksponert. Samtidig påpeker forskerne at de nordlige områdene blir berørt lenge før klimaendringer får radikal betydning for levemåte i sørlige nordiske områder.

Det er viktig å ha både politisk og forskningsmessig søkelys på disse utfordringene, nettopp fordi mange mennesker i nord lever av et naturbasert økonomisk grunnlag. Jeg har med interesse lyttet til representanter for de russiske nenetsene når de beskriver sitt folks avhengighet av det naturen på tundraen kan gi, samtidig som disse representantene beskriver et godt og konstruktivt samarbeid mellom olje- og gasselskapene og de lokale myndighetene, et samarbeid som på Barentskonferansen i vår ble omtalt som et avtaleregime der både lokalbefolkning og industriinteressene i fellesskap har kommet fram til gode løsninger. Det var det som ble sagt, og jeg lyttet meget nøye.

Det internasjonale polaråret 2007-2008 gir oss en unik mulighet til på nasjonalt nivå å gå inn med både forskningsmidler og midler til generell informasjon om sosiale utviklingstrekk i Arktis. Isolert sett kan man si at Norge som en tradisjonsrik polarnasjon må bruke polaråret til å løfte den polare arven fram i lyset, gi vår ungdom kunnskap om polarheltenes arbeid og forskningsresultater og på generelt grunnlag heve det norske folks viten om polare strøk og polare ekspedisjoner. Skal Norge opprettholde sin status som ledende polarnasjon, og det bør vi, må vi fortsette arbeidet på forskningssiden, et arbeid som for øvrig nyter stor anerkjennelse internasjonalt.

Våre forskningsstasjoner på Svalbard er spennende. Vi må bruke også disse for å skape nysgjerrighet og interesse hos de unge for å bruke polområdene til vær- og klimaforskning og gi de unge lyst til å være med og avdekke polområdenes geologiske hemmeligheter. Her er det mye å hente i et nordisk samarbeid, og det er positivt at Nordisk Råd har satt opp ungdomssatsing som et prioritert område for Barentsrådet og i regionrådet.

Sett fra mitt ståsted synes det som om Nordisk Råd har lyktes best i de tilfeller der man har valgt ut spesielle satsingsområder for samarbeidet, i stedet for å spre det over hele fjøla. Dette tror jeg er veien å gå også i framtida. En slik spisset satsing har gjort enkeltområder mer synlig og skapt forståelse både blant folk flest og i media for at nordisk samarbeid er en vinnersak for alle deltakende parter. Og når det gjelder nordområdene, er vår store nabo i øst den viktigste samarbeidspartneren å ha med på laget. Det er nok å nevne stikkord som marin ressursutnyttelse, olje og gass og miljøutfordringene.



Video Bendiks H Arnesen (A) [18.29.19] : Når Stortinget i dag drøfter det nordiske samarbeidet, vil jeg benytte anledningen til å gi en anerkjennelse til dette samarbeidet. Jeg synes ikke at det nordiske samarbeidet får den anerkjennelsen det burde få. Sågar har det vel vært reist spørsmål ved om dette formaliserte samarbeidet bør videreføres.

Jeg vil betegne det nordiske samarbeidet som meget viktig og ganske enestående i internasjonal sammenheng. Jeg kan ikke se så mange andre områder i verden der det har lyktes å skape en slik samhørighet mellom nasjoner og naboer som det vi har klart i Norden gjennom det nordiske samarbeidet. Dette er det viktig å ta vare på også i tiden som kommer.

I det nordiske samarbeidet er det mange viktige saker på dagsordenen, som også angår land utenfor vårt geografiske område, men som i høyeste grad berører oss i Norden. Selv sitter jeg i medborger- og forbrukerutvalget i Nordisk Råd. Her har vi et sterkt fokus på bl.a organisert kriminalitet og menneskehandel. Dette temaet er nesten kontinuerlig på dagsordenen, og regjeringene i Norden tar på en meget konstruktiv måte del i debatten om de løsningene som utvalget skisserer. Dette viser hvor viktig det nordiske samarbeidet er som en viktig arena for å ta opp saker som berører både nordiske innbyggere og mennesker andre steder i verden, og dette tror jeg folk i de nordiske land er klar over, slik også representanten Brørby var inne på.

Vi vet også at samarbeidet på samferdsels- og miljøområdet, om nedbygging av grensehinder, om kulturoppgaver osv. har gitt konkrete resultater, og jeg minner om at utenriksministeren i dag sa at det nå er inngått en visumavtale med Russland. Dette viser at det gir resultat. Jeg har merket meg at unge mennesker i de nordiske land har et stort engasjement i forhold til nordisk samarbeid. Dette lover svært godt og er noe vi må ta vare på og utvikle videre. Det er jo de unge som skal føre dette arbeidet videre, og deres engasjement er av største verdi.

Derfor vil jeg advare de som ønsker å bagatellisere betydningen av det nordiske samarbeidet. De nordiske land har så avgjort bruk for et slikt samarbeid, uansett hvor mange samarbeidsgrupperinger vi ellers måtte delta i. Jeg er glad for at nordområdene og det de har å si for Norden og Europa, har fått bred plass i det nordiske samarbeidet. I nordområdene har vi store muligheter til vekst og utvikling, men vi har også utfordringer som må løses. Vi har fortsatt et stort velferdsgap mellom Norden og Russland. Her vil jeg spesielt nevne den særlig vanskelige situasjonen for urfolk på russisk side. Dette er forhold som jeg har fått anledning til å se på nært hold, og som ingen kan lukke øynene for. Her må mye mer gjøres for å bedre menneskenes velferd og muligheter til arbeid og egen inntekt. Barentssamarbeidet og Arktisk Råd er en viktig del av samkvemmet, og jeg er glad for at komiteen så klart presiserer dette i innstillingen.

La meg til slutt nevne Foreningen Norden, som er en sterk bidragsyter til å styrke nordisk identitet og samarbeid ved å formidle kunnskap, opplevelser og løsninger. Jeg var i august på Foreningen Nordens nordkalottkonferanse i Bodø. Dette var en stor nordisk konferanse. Her var det mye folk fra hele Norden, og det var et stort engasjement om viktige nordiske saker. Her var både næringslivsfolk, forskere, lokalpolitikere og ikke minst representanter for lokale lag av Foreningen Norden. Vi var ikke så mange parlamentarikere til stede, men jeg vil for egen del si at jeg hadde et veldig stort utbytte av å møte så mange engasjerte nordiske venner. Jeg tror det er viktig at vi i framtiden viser en større interesse for det viktige arbeidet som Foreningen Norden gjør, spesielt i en tid med så mye fokus på det som skjer i nord.



Video Anne Margrethe Larsen (V) [18.34.45] : Det er gledelig at alle partiene på Stortinget stiller seg bak merknadene til denne meldingen, og det viser at det arbeidet som Nordisk Råd gjør, er av stor betydning. Jeg har lyst til spesielt å takke representantene fra Fremskrittspartiet for konstruktiv dialog i denne saken. Det tjener saken.

Jeg har lyst til helt til slutt å si at det er ingen tvil om at vi sammen skal fortsette arbeidet i Nordisk Råd. Utfordringene i nordområdene og arktisk samarbeid gjør det svært viktig med en helhetlig forvaltningsplan for hele området, med alle de temaene som har vært oppe i dag. For det andre - arbeidet med grensehindringer der enkeltmennesker trenger hjelp, og der næringslivet trenger hjelp til å komme videre i smidige prosesser. Det arbeidet må også intensiveres, gjerne med en nordisk ombudsmann. Til sist - det nordiske samarbeidet er et viktig instrument for europapolitikken. Nordisk Råd kan faktisk være en pådriver for enkeltmennesker og for utviklingen av demokrati og menneskerettigheter i våre nærområder. Vi har snakket om Russland og Hviterussland i dag.

Nordisk Råd skal fortsatt være en pådriver for samarbeid i Europa.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

(Votering, sjå side 329)

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.