Stortinget > Referater > Møte 6.12.06 > Sak nr. 4

Møte onsdag den 6. desember 2006 kl. 10 (2006-2007)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.


Sak nr. 4
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 16) (B.innst.S.nr.11 (2006-2007), jf. St.prp.nr.1 (2006-2007) og St.prp.nr.1 Tl.04 (2006-2007) pkt. 3.3)

TALERE:

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 2 timar og 5 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:

Arbeidarpartiet 45 minutt, Framstegspartiet 25 minutt, Høgre 15 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 10 minutt og Venstre 10 minutt - presidenten vil vise til oppmodinga i fjor, og foreslår at Venstre i denne debatten får ei taletid på 10 minutt - ikkje 5 minutt.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter innlegg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

- Det er vedteke.



Video Harald T Nesvik (FrP) [14.28.00]
(komiteens leder):

Innledningsvis vil jeg få lov til å takke komiteen for det arbeidet som er gjort og som nå er lagt ned i komiteens innstilling i forbindelse med det budsjettet som vi nå har til behandling.

Det er videre også grunn til å bemerke den innsats som faktisk alle partier legger ned i å forsøke å skrive seg sammen der det er politisk mulig å komme fram til omforente forslag og merknader. Dette viser med all tydelighet at man faktisk legger innsats i å kunne stå samlet i stedet for å benytte enhver anledning til å påpeke den minste form for uenighet.

Jeg tør våge påstanden at budsjettet som blir vedtatt her i dag, er et av de budsjettene som har størst innvirkning på enkeltmenneskets hverdag. Det er også et av de budsjettene som det normalt sett knytter seg mest debatt til.

Det er en omfattende innstilling fra komiteen, med mange forslag og merknader på en rekke forskjellige områder. Dette viser at en virkelig ønsker å få til et bedre helsevesen for landets innbyggere. Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at det også framkommer betydelige politiske skillelinjer. Det skulle bare mangle - det er derfor vi har politiske partier og forskjellige politiske oppfatninger.

De enkelte partiene vil presentere sine egne budsjett og merknader, og undertegnede vil derfor konsentrere seg om det som er Fremskrittspartiets budsjett.

Jeg vil først få understreke at det gjøres utrolig mye godt arbeid i det norske helsevesenet. Det har aldri før blitt behandlet flere pasienter. La oss slå det fast én gang for alle. Man kan i enkelte debatter få inntrykk av - og også etter at jeg selv i en del sammenhenger har holdt mine innlegg - at det som skjer i helsevesenet, bare er galt. Så er ikke tilfellet. Det aller, aller meste er bra. Men til tross for dette er det likevel store utfordringer i helsevesenet. Dette gjelder ikke bare på finansieringssiden, men vi må også ta inn over oss at det er betydelige problemer og utfordringer knyttet til organiseringen av helsevesenet.

En av de største utfordringene vi har, er hvordan vi skal klare å få til en bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er noe som ikke fungerer, og vi ser tallenes klare tale, når det ligger en rekke ferdigbehandlede pasienter på landets sykehus og venter på et tilbud i hjemkommunen. Dette er vi nødt til å finne en løsning på, all den tid et døgnopphold på et sykehus er noe av det mest kostbare når det gjelder omsorgsnivå, for det er jo nettopp det en snakker om når en pasient ligger ferdigbehandlet på sykehus. Vi har i dag noe vi kaller for Leon-prinsippet, dvs. at den enkelte skal behandles på det lavest effektive omsorgsnivået. Derfor er det viktig at vi har stor fokus på dette.

Fremskrittspartiet ser fram til at vi nå skal begynne å jobbe med omsorgsmeldingen og de forslagene som ligger i den, slik at vi kan få se på samhandlingsproblematikken, og ikke minst gjøre kommunene bedre i stand til å ta imot de pasientene som sykehuset mener er ferdigbehandlet. Vi skal heller ikke stikke under stol at en del kommuner sier at de pasientene de får, ikke er ferdigbehandlet. Her er vi nødt til å komme fram til en løsning.

Helseforetakene har et krav om at de skal gå i balanse innen utgangen av 2006. Det eneste unntaket er Helse Midt-Norge, som har fått en utsettelse på 350 mill. kr i sitt balansekrav i ett år - da med begrunnelse bl.a i de store utfordringene knyttet til utbyggingen av St. Olavs Hospital. Det ser likevel ut til at de regionale helseforetakene styrer mot et underskudd ved utgangen av 2006 på i overkant av 1 milliard kr, dersom de foreløpig oppgitte tallene stemmer. Dette forventer jeg statsråden kommer inn på i sitt innlegg, og at hun gir en forklaring på det store spriket mellom balansekravet for inneværende år og de faktiske tall. Vi vet også at lederne for de regionale helseforetakene er innkalt til et møte med statsråden. Vi ser fram til resultatet som kommer ut av det, og at statsråden på foretaksmøtet får de signalene som blir gitt.

De store underskuddene viser også med all tydelighet at Regjeringens forslag til budsjett for spesialisthelsetjenesten ikke er tilstrekkelig til at man vil kunne gjøre noe med ventelistene, og køene kommer til å øke. Videre er det all grunn til å tro at vi går inn i et nytt urolig år for helseforetakene - med nye forslag til oppsigelser, mindre pasientbehandling, sommerstengte og/eller helligdagsstenge fødeavdelinger, redusert akuttberedskap og en funksjonsfordeling som er økonomisk begrunnet, ikke helsefaglig begrunnet.

En kunne få inntrykk av da man hørte finansministerens tale i Stortinget ved framleggelsen av statsbudsjettet, at Regjeringen la opp til et historisk løft for sykehusene. Det var derfor med stor skuffelse og ikke minst forbauselse en leste selve innholdet i helsebudsjettet og svært raskt så at helse var den store taperen i Regjeringens budsjettarbeid. Og Regjeringens forslag til helsebudsjett har jo heller ikke akkurat blitt godt mottatt.

Vi mottar daglig bekymringsmeldinger, og vi ser daglig oppslag både i lokal- og riksmedia over truede behandlingstilbud, trusler om nedleggelser, antall operasjonsdager, som en vurderer å redusere fra fem til fire, og redusert kapasitet innenfor opptrening og rehabilitering. Alt dette er i ferd med å skape en stor usikkerhet i befolkningen knyttet til om en får hjelp når en trenger det, eller om en ikke får det, da uavhengig av bosted og ikke minst størrelsen på lommeboka.

Bevilgningene til de regionale helseforetakene er for små til at man kan dekke det behovet for helsetjenester som er i samfunnet, uten at ventelistene, og dermed også ventetiden, vil øke mer enn det ser ut som de allerede gjør. Det er ikke tilstrekkelig å legge opp til et løp som tilsier at vi skal ha om lag samme nivå på antall behandlede pasienter neste år som det ser ut til at man fikk ved utgangen av 3. tertial, som det står skrevet i budsjettet. En ser faktisk at det allerede nå er køer, og at behovet for helsetjenester øker - befolkningen eldes, og vi får flere som har behov for behandling. Videre skal vi heller ikke stikke under stol at vi får stadig nye behandlingsmetoder. Det vil også øke presset på spesialisthelsetjenesten med krav om behandling. Dette skjer i en tid da denne regjeringen har hatt det største økonomiske handlingsrommet som noen norsk regjering har hatt.

Fremskrittspartiet foreslår flere tiltak i sitt alternative budsjett for å kunne møte de utfordringene vi nå ser i helsevesenet. Fremskrittspartiet foreslår at det bør bevilges 1,5 milliarder kr mer i basisbevilgninger til helseforetakene, og at den innsatsstyrte delen av finansieringen igjen settes opp til 60 %. Dette vil kunne medføre at vi får en reell vekst i pasientbehandlingen neste år, slik at køene kan reduseres ytterligere, sykefraværet kan gå betydelig ned, samt at helseforetakene får en mulighet til å kunne omstille seg ut fra hva som er fornuftig helsepolitisk, ikke bare ut fra en presset økonomisk situasjon.

Det er nå viktig å skape ro slik at befolkningen er trygg på at nærsykehuset vil kunne eksistere i framtiden, og at en er sikret behandling uansett bosted og økonomisk situasjon. Det er i den forbindelse grunn til å nevne kravet fra bl.a lokalsykehusenes venner, som også har krevd 1,5 milliarder kr mer til sykehusene neste år.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det ikke er tilstrekkelig med bare mer penger til helseforetakene, i hvert fall ikke uten at man også ser på selve organiseringen av denne sektoren. I Norge bruker vi mye penger på helse. Vi har mest sannsynlig den høyeste legedekningen pr. innbygger i et OECD-land. Men vår organisering og vårt langstrakte land er også kostbart. Fremskrittspartiet mener at det nå er på tide å revurdere den modellen vi har, med fem helseregioner som nærmest styrer etter eget forgodtbefinnende gjennom den varierende politikk som føres ved avtaleinngåelser med andre aktører i helsevesenet enn dem som man faktisk selv eier. I den forbindelse kan vi nevne private rusinstitusjoner, rehabiliteringsinstitusjoner, private ideelle og private kommersielle sykehus som ikke får fylle opp plassene sine, og som ikke får inngå avtale med noen av de regionale helseforetakene.

Videre er det grunn til å rette søkelyset på det faktum at det planlegges et betydelig antall nyinvesteringer i egen region, veldig ofte uten å skjele til om det kan være ledig kapasitet i et lengre perspektiv i naboregionen.

Fremskrittspartiet foreslår, sammen med Høyre, i budsjettinnstillingen at man allerede nå velger å slå sammen Helse Øst og Helse Sør. Dette vil kunne få en rekke positive effekter, både knyttet til pasientbehandling og ikke minst til effektiviseringsgevinst.

Fremskrittspartiet foreslår også at Regjeringen igangsetter et arbeid med sikte på å fjerne alle regionale helseforetak, slik at Helse-Norge kan samles til ett rike, til beste for pasientene. Det er kun på denne måten at det frie sykehusvalget vil kunne fungere. I den forbindelse er det viktig at pengene utbetales direkte til den institusjon, avtalespesialist eller annet helsepersonell som står for selve behandlingen.

Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett også å redusere gjelden til de regionale helseforetakene med 2 milliarder kr. Dette er en gjeld som er opparbeidet til staten gjennom foretatte investeringer. Bakgrunnen for dette forslaget er at de regionale helseforetakene over lang tid har gått med underskudd som har tæret på likviditeten. Det er over tid et stort behov for å kunne bringe likviditeten opp igjen for å kunne møte framtidige utfordringer og investeringer.

I Soria Moria-erklæringen står det å lese at ingen lokalsykehus skal legges ned. Regjeringen har også varslet at den vil sikre akuttberedskapen og fødetilbudet. Problemet som har oppstått, er imidlertid at man ikke har tatt stilling til innholdet i lokalsykehusene. Dette er i ferd med å bli et problem. Når en tidligere har tatt opp denne problemstillingen, har en fått til svar at man ville komme tilbake til dette i forbindelse med Nasjonal helseplan. Nasjonal helseplan er nå lagt fram i forbindelse med budsjettet. Jeg må få lov til å si at på dette området er problemstillingen like uavklart. Det eneste initiativ som Regjeringen tar der, er at man nå vil sette ned et utvalg som skal komme med en anbefaling i saken. Dette må sies å være et gedigent mageplask for en regjering som har gått så høyt på banen når det gjelder lokalsykehus. Vi kommer nok til å oppleve flere fakkeltog etter trusler om nedleggelser og endrede funksjoner i tiden som kommer. Det er dessverre slik at det fortsatt kommer til å være stor usikkerhet i distriktene om sykehusene og om hvilke forhold man der har å jobbe under også i tiden som kommer. Dette vil kunne medføre store problemer knyttet til rekruttering, sykefravær og endrede tilbud til pasientene. Hvis det er én ting som lokalsykehusene virkelig trenger, er det stabilitet og sikre rammer for å kunne rekruttere de fagfolkene man har bruk for. Dette er ikke avklart. Derfor ser jeg store problemer i tiden som kommer.

Avslutningsvis vil jeg også få lov til å vise til et annet kapittel i Soria Moria-erklæringen. Det gjelder egenandeler i helsevesenet. I Soria Moria-erklæringen står det å lese at man vil redusere egenandelene og holde disse lave. Dette står i grell kontrast til det Regjeringen selv gjør i dette forslaget til budsjett. Her er det en økning i egenandelene i helsevesenet på 160 mill. kr - 160 mill. kr! Egenandelene i helsevesenet har nå blitt så store at enkelte faktisk må velge - jeg holdt på å si - om de vil ha mat eller medisin.

Helt avslutningsvis - jeg ser at taletiden min snart er ute - vil jeg få lov til å komme med følgende knyttet til selve forslagene: Fremskrittspartiet ønsker å trekke forslag nr. 14, som går på kolinesterasehemmere, dvs. reseptproblematikken. Det ønsker vi å trekke fordi det allerede har kommet en del signaler om måten å organisere dette på i framtiden. Videre ønsker vi å gjøre om forslag nr. 9, om ungdomskampanjen «Rolig, nå», til et oversendelsesforslag, da vi ikke ønsker å få dette nedstemt i salen. Under de interpellasjonsdebattene vi har hatt, har statsråden også bekreftet at det er viktig at dette går videre.

Med dette takker jeg for meg.


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

Presidenten: Presidenten har registrert dei endringane representanten refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Video Jan Bøhler (A) [14.43.42] : Etter representanten Nesviks fastslåing av at det aller meste er bra i norsk helsevesen, stusset jeg - og stusser enda mer nå - da jeg leste Fremskrittspartiets merknader og forslag. På et punkt går de inn for en total omveltning eller revolusjon av det norske helsevesenet, dvs. at det nåværende system med helseforetak skal erstattes med et landsomfattende sykehusbyråkrati, der pengene skal følge den enkelte pasient. Man skal altså kunne få en landsomfattende shopping av helsetjenester.

Jeg vil spørre representanten Nesvik om han har noen som helst oppfatning av hvor mange tusener av årsverk som trengs i dette sentrale byråkratiet for å håndtere alle fakturaer, alle regninger og all den kontroll som skal utføres. Har han noen oppfatning av hva dette vil bety for mulighetene våre til å opprettholde en landsomfattende sykehusstruktur, med lokale sykehus i alle deler av landet?


[Neste innlegg av Jan Bøhler]

VideoHarald T Nesvik (FrP) [14.44.42] : Det har jeg faktisk. Vårt system skal komme til erstatning for dagens kommunale helseforetak, som allerede er bygd opp som et byråkrati - et system der vi ser at pasienten blir skadelidende. Vårt system skal komme til erstatning for dette. Det skal gjøres enklere: Pengene følger den enkelte bruker - ut fra de takstene som finnes - direkte til det sykehus eller den private aktør som utfører f.eks operasjoner. Pengene skal altså gå direkte dit. Jeg ser ikke at det trenger å bli noe som helst mer byråkrati enn det som vi allerede har gjennom de regionale helseforetakene. Dermed kan vi få en besparelse, vi slipper å bruke veldig mye penger på administrasjon, som vi faktisk gjør i dag.

Videre vil jeg også påpeke at selv i departementet har man allerede en eieravdeling knyttet til sykehusene, så man kan bruke de personene som allerede er der, og spille på det.


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [14.45.47] : Fremskrittspartiet kaller seg ofte den lille manns forsvarer. I helsevesenet er den lille mann ofte kronikeren, den tunge ruspasienten eller den tunge psykiatriske pasienten med sammensatt diagnose og uforutsigbart behandlingsforløp. Alle, unntatt Fremskrittspartiet, synes å være enige om at 60 %. ISF-andel særlig vil ramme disse pasientene, i tillegg til at mange lokalsjukehus vil få trøbbel. Det var også noe av årsaken til at tidligere helseminister Gabrielsen satte ISF-andelen tilbake til 40 %

Spørsmål 1: Hvorfor mener Fremskrittspartiet igjen at alle andre tar feil, mens de alltid har rett?

Spørsmål 2: Nesviks partikollega Fredriksen uttaler til Sør-Varanger Avis 25. november at legene synes det er flott med lange køer, for da har de arbeid nok. Støtter Nesvik dette synspunktet?


[Neste innlegg av Inga Marte Thorkildsen]

VideoHarald T Nesvik (FrP) [14.46.40] : For det første har jeg sagt at hele vitsen med å ha et oppegående helsevesen er at flest mulig pasienter skal få behandling og at køene dermed blir kortere. Det er det som er hensikten.

Når det gjelder det første spørsmålet, knyttet til ISF-biten, har jeg vært i kontakt med en rekke sykehus angående denne problemstillingen. Det er stadig flere syke som faktisk ber om at ISF-andelen økes, for da kan de planlegge bedre. Det går på aktiviteten ved sykehuset, og dermed sikrer man den biten.

Det viser seg at når pasientene velger sykehus selv, velger de veldig ofte det sykehuset som ligger nærmest, man har tiltro til det. Så jeg deler ikke bekymringen til representanten Thorkildsen. Men jeg skjønner hennes bekymring godt, i og med at hun selv nå fraviker sin egen regjerings budsjett og lovnadene i Soria Moria-erklæringen når det gjelder egenandeler i helsevesenet. Man sier at man vil ha flere til behandling, samtidig som man i dette budsjettet sier at man skal prøve å opprettholde om lag det samme nivået som i fjor. Dette er i strid med Soria Moria-erklæringen.


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [14.47.57] : I budsjettinnstillingen står det å lese at Fremskrittspartiet setter av 2 milliarder kr til nye øremerkede stillinger i kommunehelsetjenesten i påvente av en ny finansieringsordning for kommunehelsetjenesten, som de har planer om å innføre. 2 milliarder kr i nye øremerkede stillinger, det er ca 5.000 stillinger. Spørsmålet mitt er: Hvordan tenker Fremskrittspartiet å skaffe 5.000 nye stillinger i kommunehelsetjenesten når vi vet at det er mange ledige sykepleierstillinger både på sykehjem og i kommunehelsetjenesten rundt omkring? Fremskrittspartiet foreslår heller ikke å styrke kapitlet om sykepleierutdanning eller hjelpepleierutdanning. Så hvordan skal man skaffe 5.000 nye årsverk til neste år?
[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

VideoHarald T Nesvik (FrP) [14.49.02] : Først av alt vil jeg takke for det spørsmålet, for det viser at regjeringspartiene ikke har som intensjon å følge opp sitt eget løfte om 10.000 nye årsverk. Her viser man en defensiv holdning. Beløpet, som Fremskrittspartiet har foreslått i forbindelse med kommunebudsjettet, må ses i sammenheng med at det har vært foretatt undersøkelser, bl.a i Norsk Sykepleierforbund, om hvor mange det er som ønsker å utnytte stillingene sine mer for å kunne gjøre en større innsats. Den undersøkelsen, som det tidligere har vært henvist til, viser et enormt potensial; faktisk opptil flere tusen årsverk. I den forbindelse er det viktig at pengene ligger på plass slik at kommunene kan iverksette sine rekrutteringsplaner og sørge for at man kan få økt bemanningen. Disse årsverkene skal øremerkes eldreomsorgen. Så vi mener alvor, vi må få økt bemanningen innenfor eldresektoren. Vi ikke bare snakker om det, vi handler. Derfor fremmer vi forslag om økonomiske tiltak, så mulighetene ligger der for kommunen. Det er viktig.
[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Video Jan Bøhler (A) [14.50.33] : Jeg håper vi i dag kan få en debatt som er uvanlig, på den måten at vi som er blitt regjeringspartier nå, og som sikkert kunne være kritiske nok til helsevesenet i forrige periode, ikke går i den fella å mene at nå er alt bra i det norske helsevesenet. Jeg håper også at de som var regjeringspartier i forrige periode, og som da hadde Fremskrittspartiet som samarbeidspartner i tre av fire år, i tre av fire budsjetter, heller ikke går i den fella å mene at alt var bra i forrige periode og nå mener at alt er i ferd med å kunne gå forferdelig galt.

Jeg skulle ønske vi kunne få en ærlig debatt til beste for pasienter og Helse-Norge, få fram det konstruktive arbeidet som helsekomiteen nå har gjort i forbindelse med budsjettinnstillingen - som Nesvik også nevnte, men ikke bar så mye videre i innlegget sitt - der vi har gått kritisk gjennom situasjonen for å få fram både svakheter og problemer og for å peke på positive resultater og muligheter.

Vi i Arbeiderpartiet, og jeg tror jeg kan si også vi i regjeringspartiene, anser det som viktig å fortsette å være kritiske også i posisjon. Alle som i denne debatten har tenkt å slå oss i hodet med at vi ikke har løst det og det og at det fortsatt mangler penger til mye forskjellig etter ett år med rød-grønn regjering - og før det åtte år med Bondevik I- og Bondevik II-regjering - de må gjerne gjøre det, men en slik vanlig politikerkrangel kommer ikke pasientene særlig mye til gode.

Det som bringer oss videre når det gjelder arbeidet for et godt norsk helsevesen, er å bygge opp en felles langsiktig virkelighetsforståelse av problemer og mangler, en felles holdning til varige satsinger som vil kunne fortsette på tvers av eventuelle skiftende regjeringer. Eksempler på varige satsinger som gir helsevesenet mulighet til å planlegge framover, er psykiatriplanen, som i hvert fall nesten er blitt innfridd budsjettmessig i det kommende budsjettåret, det er den første kreftplanen, og det er den første eldreplanen. Gjennom de planene har forskjellige regjeringer og forskjellige storting vært med og skapt betydelige forbedringer for pasienter og pleietrengende. Vi kan være tilfreds med det, men vi er ikke fornøyd. Derfor har Regjeringen nå utarbeidet en ny nasjonal kreftstrategi for bl.a å bedre behandlingen av kreftformer som ikke har fått nok oppmerksomhet til nå, som prostatakreft, som er den kreftformen hos menn som rammer aller flest her i landet pr. år.

Derfor har Regjeringen også lagt fram en omsorgsmelding - der vi har mottatt mange gode innspill, bl.a fra Kristelig Folkeparti og de andre opposisjonspartiene - som vi kommer tilbake til i januar-februar.

I samme kritiske ånd går vi også løs på å skape nye satsinger der vi ser mangler og utfordringer. Særlig gjelder dette arbeidet med en bred opptrappingsplan for rusomsorgen, altså for å bedre omsorgen for rusmiddelmisbrukere, og det forebyggende rusarbeidet.

Mange vil kanskje si at vi kunne ha trappet opp enda mer i 2007, hatt en enda tydeligere satsing når vi skal lage en opptrappingsplan. Vi har ikke tenkt å bruke tid på å være i forsvarsposisjon når det gjelder det tallet. Vi vil bare si at vi la på 90 mill. kr på den forrige regjeringens budsjett i fjor, og vi har, sammen med Kristelig Folkeparti, fått plassert 20 mill. kr ekstra i forhold til Regjeringens budsjett i år, slik at det er en økning på 70 mill. kr i år. Når opptrappingsplanen kommer, er vi sikre på at dette vil bli en av hovedoppgavene i de kommende budsjettene utover i perioden.

De siste dagenes debatter her i Stortinget, mandag kveld og i går, tyder på at mange her i komiteen og i Stortinget vil være med på en slik satsing framover. Ut fra samme vilje til å være kritisk også i posisjon er vi glade for at flere partier nå fokuserer på rehabilitering, på at vi får altfor mange svingdørspasienter, på at altfor mange blir uføre, og på at altfor mange må leve med store plager fordi rehabiliteringen etter behandling er for dårlig. En samlet komite setter en finger på dette i budsjettinnstillingen.

Vi kan nok ha våre disputter om hvordan det ligger an med lovfestingen av retten til rehabilitering, men jeg synes ikke vi skal bruke mye tid på det. Helseministeren har som kjent slått fast at dette er en lovfestet rett i henhold til pasientrettighetsloven, og da blir det som med mange andre rettigheter innen helse og omsorg - at om det er en lovfestet pasientrettighet, så betyr ikke dette at alle automatisk får det gode tilbudet de burde ha, innen rett tid. Dette må sikres gjennom en bedre utbygging av tilbudet, gjennom en økning av kapasiteten, gjennom forskrifter, gjennom tildelingsbrev til helseforetakene, gjennom samarbeid med de frivillige organisasjonene som skaper tilbud, osv. For å planlegge og gjennomføre en kraftig og varig forbedring av rehabiliteringen lager Regjeringen en nasjonal strategi som skal gjennomføres skritt for skritt i kommende budsjetter.

Vi hørte kritikk forrige dagen som gikk på at denne nasjonale strategien heller skulle vært en handlingsplan. For meg er det viktigste ikke navnet på det, men at det skjer noe, at resultatet blir en varig felles satsing, og at det ikke blir slik at når politikere ikke vet hva de skal gjøre - ikke har konkrete forslag - så krever de en handlingsplan, en strategi eller endog en strategiplan. Det som er viktig, er at det ikke går inflasjon i de store planene, men at vi lager dem på områder som åpenbart krever store og varige satsinger, som rehabilitering og som styrking av omsorgen for rusmiddelmisbrukere.

Et konkret punkt som komiteen har viet stor oppmerksomhet i arbeidet nå, er organdonasjon. Det er hjerteskjærende å se at i gjennomsnitt 40 mennesker dør pr. år i Norge på grunn av mangel på organdonasjoner, og å se at disse kunne vært hjulpet om systemet hadde fungert bedre. Skiftende helseministre har siden Høybråten i 2002 sagt at vi trenger å sette inn spesielle midler for at systemet med 28 donorsykehus, 28 donorleger, osv., skal fungere. Blant de ca 400 aktuelle tilfellene pr. år der man kunne fått til en donasjon, ble det i fjor utført 76 donasjoner. Det er mange grunner til dette, men kommer vi opp i en 130-140 donasjoner, er det anslått at behovet kunne dekkes.

For å lykkes her trenger de 28 donorlegene og de 28 sykehusene å få frikjøpt tid til å jobbe med dette. Det trengs opplæring av sykepleiere og andre som skal gjøre den vanskelige jobben og være klare for på kort tid å gjennomføre vanskelige samtaler med pårørende i svært vanskelige situasjoner. Det trengs i det hele tatt mer midler for å bygge opp systemet ved de 28 donorsykehusene. De ekstra kostnadene til dette er beregnet til ca 75.000 kr pr. donasjon utover det som foreligger nå. Vi har prisjustert det til 80.000 kr, fordi det er en stund siden de beregningene ble gjort, og ganget med 130, og således har vi i komiteen, sammen med Høyre - altså regjeringspartiene sammen med Høyre - satt av 10,4 mill. kr til å bygge opp disse funksjonene ved donorsykehusene i 2007.

I tillegg vil vi øke bevilgningen til Stiftelsen Organdonasjon, som gjør et viktig arbeid, med 0,5 mill. kr, og til Norsk ressursgruppe for organdonasjon med 0,6 mill. kr. Dertil kommer at Rikshospitalet-Radiumhospitalet, som utfører selve organtransplantasjonene, får sin såkalte DRG-sats for dette. Men ifølge den kunnskapen vi nå har, ligger hovedutfordringen i hvordan det jobbes ved de 28 donorsykehusene med å skaffe fram donasjoner. Derfor er det her vi setter inn presset nå i 2007. Så må vi følge utviklingen nøye og se om det skjer tilstrekkelig framgang - og nedgang i køene - eller om det trengs enda flere nye virkemidler framover.

Et annet viktig punkt som komiteen har satt søkelys på, gjelder samarbeidet mellom sykehusene i Oslo-området. Nå har vi bl.a den situasjonen at Rikshospitalet-Radiumhospitalet er spesialsykehus for Helse Sør, mens 65 % av pasientene her kommer fra Helse Øst og ytterligere 15 % fra andre helseregioner. Fordi Ullevål sykehus og Rikshospitalet-Radiumhospitalet styres av hver sin helseregion, har det vist seg vanskelig å gjennomføre nødvendig faglig samarbeid og felles styrking av kompetanse og kapasitet. Det gjelder på områder som kreftbehandling, hudbehandling, nevrokirurgi, hjerte- og karsykdommer, fødetilbud osv. Vi er kjent med at fagmiljøene er enige om samarbeidsløsninger som det er jobbet lenge med ved disse sykehusene, men det står på avklaringer mellom Helse Øst og Helse Sør.

Jeg vil også føye til at det ikke bare gjelder disse fagområdene, men at det også er fare for at helseregionene, om de ikke samarbeider bedre, kan komme til å bygge opp overkapasitet i hovedstadsområdet fordi de legger hver sin plan om utbygging og utvikling av tilbudet, uten å tenke helhet på tvers av regiongrensene. Vi ber derfor i budsjettinnstillingen helseministeren og departementet følge opp dette, slik at det etableres bedre samarbeidsløsninger mellom de to regionene. Vi er glade for at også Høyre og Fremskrittspartiet i komiteen ser på dette spørsmålet. Vi ønsker at det skal jobbes med en bedre samordning i hovedstadsområdet. Vi ønsker en grundig og bred tilnærming til denne saken, og er derfor glade for at Fremskrittspartiet nå annonserte at de vil oversende sitt forslag på dette punktet til videre behandling istedenfor å få det opp til avstemning.

Den aller største utfordringen når det gjelder konstruktivt samarbeid i helsekomiteen til beste for pasienter og helsevesen, er å få rettet opp sykehusøkonomien, eller helseforetakenes økonomi. I mange år har det vært slik at det har vært stor uro og fokusering på problemer og kriser i Helse-Norge under budsjettbehandlingen både før jul og i forbindelse med revidert budsjett på sommeren. Man har nærmest vent seg til at det kommer store bevilgninger fra Stortinget oppå de ulike regjeringers forslag. Det har, enten vi liker det eller ikke, blitt slik at mange i Helse-Norge har vært nødt til å forholde seg til at denne uroen har lønt seg. Selvsagt har mye av kritikken vært berettiget, men i den årvisse støyen kan det ha vært vanskelig å skille mellom berettiget kritikk og det som må kunne kalles krisemaksimering.

Det nye nå er at vi har en flertallsregjering og et stortingsflertall som er bestemt på å skape forutsigbarhet og langsiktighet i helse- og sykehusøkonomien. Det skal lønne seg å styre godt. Det skal lønne seg å planlegge og forbedre ressursbruken ut fra vedtatte rammer. Mange sykehus og andre deler av helseforetakene har lenge drevet en slik god styring og anstrengt seg for å oppnå balanse. For eksempel i Helse Sør ser vi at Sykehuset Telemark, Ringerike lokale sykehus m.fl. har vist evne til omstilling og å skape budsjettbalanse samtidig som de har tatt seg godt av pasientene sine. De og andre gode lokale sykehus viser at god behandling, god kompetanse og evne til å stille en riktig diagnose på rett nivå også er den beste ressursbruk, fordi man da unngår at altfor mange pasienter sendes av gårde til kostbare undersøkelser og kostbare opphold på de sentrale sykehusene.

Regjeringspartiene vil ikke nedlegge noen lokale sykehus, som Stortinget vet, men utvikle dem videre. Regjeringen har derfor nedsatt et hurtigarbeidende utvalg. Det er ikke en nedtur, som Nesvik var inne på, det skal være ferdig innen 1. mars, så vi kommer fort til konkrete anbefalinger. Utvalget skal bl.a se på hvordan vi kan tilføre lokalsykehusene nye funksjoner. Påstander om rasering av lokalsykehusene, som er satt fram av ulike aksjonister som driver velkjent krisemaksimering i forbindelse med årets budsjettbehandling, virker som dårlig reprise av folk som nekter å se lys i tunnelen.

Som sagt har det kunnet være vanskelig å skille mellom de sykehusene som har problemer med å styre økonomien, men som forsøker, og som har reelle grunner for at de ikke får det til ennå, og de som har kunnet skjule seg bak til dels dårlige unnskyldninger. Grunnen er at vi har slitt med fire hovedproblemer:

- Vi har slitt med voksende pensjonskostnad som det ikke har vært dekning for.
- Vi har slitt med en skjevfordeling mellom helseforetakene, der Helse Midt-Norge og Helse Vest har fått mindre enn de skulle.
- Vi har slitt med et svakt investeringsregime, der man egentlig har hatt dekning bare for å beholde og vedlikeholde 60 % av bygg og utstyr.
- Og inntil siste Bondevik-regjeringen i budsjettet for 2006 foreslo å dempe stykkprisfinansieringen på 60 % til 40 %, slet vi med at stykkprisen utgjorde en for stor del av finansieringen, og at det derfor var vanskelig å planlegge økonomien.

Disse fire problemene er nå ryddet av veien, dvs. at det er bevilget 1 milliard kr for pensjonskostnadene i budsjettet for 2007, og skjevfordelingen er rettet opp i forsert tempo - vi skal se videre på om det kan ligge noe mer der. Det er også lagt et løp fram til 2010 for å få et forsvarlig investeringsregime på plass, som i snitt vil gi 1 milliard kr mer pr. år i sykehusinvesteringene, og 80 % av bygningsmassen og utstyret skal kunne vedlikeholdes og opprettholdes. Og som sagt er en ISF-andel på 40 % på plass, som gjør det lettere å kunne planlegge mer stabilt.

Så nå skal det ikke være så lett å skylde på utenforliggende årsaker dersom man ikke får til styringen av sykehusene og helseforetakene. Jeg er glad for at i hovedsak alle partiene i helsekomiteen - med ett unntak - er med på å tenke og bevilge langs det sporet å skape forutsigbare rammer. Det er hovedoppgaven i perioden å kunne bygge opp en god, langsiktig, forutsigbar sykehusøkonomi. Når vi vet at vi siden midten av 1990-tallet her i Norge har gått fra å ligge på middels i Europa til nå å ligge på toppen - det er kanskje bare Liechtenstein som ligger foran oss når det gjelder sykehusbygninger - har vi et godt utgangspunkt. Greier vi å skape den nødvendige trygghet her når det gjelder sykehusøkonomien, betyr det også ny trygghet for pasienter og for deres pårørende.


[Neste innlegg av Jan Bøhler]

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Harald T Nesvik har bedt om ordet for å oppklare en åpenbar misforståelse.



Video Harald T Nesvik (FrP) [15.05.55] : Det er for å oppklare en misforståelse. Undertegnede har ikke oversendt forslaget om å slå sammen Helse Øst og Helse Sør. Forslaget vi oversendte, var det som går på ungdomskampanjen «Rolig nå», for der var det gitt signaler. Forslaget om å slå sammen Helse Øst og Helse Sør står fast.


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

Presidenten: Da går vi over på replikkordskifte etter Jan Bøhlers innlegg.

Video Vigdis Giltun (FrP) [15.06.32] : I sommer gikk Bøhler ut i avisene og varslet at det kom til å komme flere milliarder i løft til sykehusene. Han oppfordret statsministeren til ikke å være gjerrig med oljekronene. Han uttrykte en velbegrunnet frykt for at Arbeiderpartiet skulle miste flere velgere til Fremskrittspartiet.

«Det er valg i 2007,» sa Bøhler.

Min bekymring er at vi piner oss selv så mye i forhold til handlingsregelen at vi mister velgernes tillit til våre velferdsløfter.

Det var kloke ord. Men det var altså ikke pasientenes behov for behandling og rehabilitering som var årsaken til dette fromme ønsket. Det var frykten for å miste velgere ved kommunevalget i 2007.

Nå ser vi at sykehusene faktisk ikke får noen store milliardløft. Og så lenge kapasiteten innenfor rus og psykiatri skal økes, vil kapasiteten som brukes på andre pasientgrupper, bli ytterligere redusert. Jeg spør da: Er Jan Bøhler fornøyd med den manglende satsingen spesielt i forhold til dem med somatiske lidelser, kronikere og eldre? Eller ser han det samme som oss, at denne pasientgruppen har god grunn til å føle seg sviktet av Regjeringen?


[Neste innlegg av Vigdis Giltun]

VideoJan Bøhler (A) [15.07.36] : Som jeg sa, er det ikke slik at vi i regjeringspartiene er fornøyd med alt. Vi er kritiske og vil forbedre ting, som jeg brukte mye av innlegget mitt til å omtale. Men når det gjelder økningen i sykehusrammene for neste år på 2,2 milliarder kr - hvis man tar med de ulike delene - pluss at det er varslet 1 milliard kr til når det gjelder sykehusinvesteringene, som trappes opp fra 2008, er det en positiv utvikling, og det er en forutsigbar utvikling.

Vi ser, som jeg sa i innlegget mitt, også en stor fare ved å blåse opp dette i altfor høyt tempo, slik at man ikke kan skape en stabil utvikling i tjenestene. Så vi er kritiske, men fornøyd med de første skrittene Regjeringen har tatt.


[Neste innlegg av Jan Bøhler]

VideoInge Lønning (H) [15.08.31] : Det var mange interessante invitter i representanten Bøhlers innlegg, som jeg skal komme tilbake til senere. Men jeg har et spørsmål som går på de økonomiske rammene for helseforetakene. I Soria Moria-erklæringen heter det:

... at hele investeringsregimet for helseforetakene må gjennomgås med sikte på å finne gode løsninger for utbygging/modernisering uten at pasienttilbudet rammes. Avskrivninger skal baseres på den reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd med regnskapslovens alminnelige bestemmelser.

På forespørsel fra Høyres gruppe i finanskomiteen har Finansdepartementet svart at dersom man skal følge opp den reelle verdien, innebærer det 8 milliarder kr. I budsjettproposisjonen er det sagt at man skal trappe opp til 1 milliard kr i løpet av fireårsperioden. Det er altså en differanse på 7 milliarder kr i forhold til det som er lovet i Soria Moria-erklæringen. Hva er det som ligger til grunn for at man etter et år er kommet til andre resultater?


[Neste innlegg av Inge Lønning]

VideoJan Bøhler (A) [15.09.34] : Når det gjelder hvordan investeringsregimet skal utvikles i årene som kommer, kan vi sikkert få andre og større dimensjoner utover 2010 også, men i den første fasen er vi fornøyd med at Regjeringen har tatt dette på alvor og anslått det å kunne ta vare på 80 % av sykehusene og utstyret til å koste 1 milliard kr i denne omgang.

Den utviklingen som vi har på dette området med hensyn til hvor mye sykehusene planlegger av investeringer osv., har vi tenkt å ta alvorlig framover, og jeg håper vi kan få komme tilbake til de tallene Lønning nevner, og den diskusjonen, senere i komiteen.


[Neste innlegg av Jan Bøhler]

VideoGunvald Ludvigsen (V) [15.10.32] : Eg vil rette merksemda mot det som representanten Bøhler snakka om med omsyn til sjukehusaksjonistane. Som vi veit, er det stort engasjement rundt omkring i det ganske land frå folk som bryr seg om korleis det går med deira sjukehus. Då representanten Bøhler omtalte desse, følte eg at han var nokså nedlatande, han sa noko om dei som alltid krisemaksimerer, i kjent stil. Då er spørsmålet mitt til Bøhler: Meiner representanten Bøhler at lokalsjukehusforkjemparar ikkje kan tilføre konstruktive argument i den for folk flest viktige debatten?
[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

VideoJan Bøhler (A) [15.11.19] : Jo, jeg sa at vi er klar over at det her er mye berettiget kritikk. Vi tar lokalsykehusene på alvor, og vi ser at lokalsykehusene har en viktig funksjon i det norske helsevesenet som bør trappes opp. Jeg tok avstand fra en ordbruk fra noen aksjonister som gikk på at lokalsykehusene raseres. Det var den ordbruken, den formen for krisemaksimering, jeg tok opp. Ikke på noen måte vil jeg ta avstand fra det arbeidet som gjøres for å bevare lokalsykehusene. Det er nettopp derfor vi tar dette alvorlig. Det gjøres også et aktivt arbeid i forhold til de stedene hvor det har vært snakk om nedskjæringer. Jeg tar dem som jobber med å forsvare sine lokalsykehus, på alvor, men begreper som «rasering av lokalsykehusene» tar jeg avstand fra.
[Neste innlegg av Jan Bøhler]

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Inge Lønning (H) [15.12.27] : Først to kommentarer knyttet til de to foregående innleggene. Jeg la merke til at representanten Nesvik la stor vekt på systemproblematikken i helsevesenet knyttet til inndelingen i fem regionale helseforetak, og jeg ser det som positivt at Fremskrittspartiet er kommet til det resultat at den strukturen er lite hensiktsmessig når det gjelder en best mulig utnyttelse av de totale ressursene. Det betyr at vi kanskje etter hvert er et skritt nærmere et flertall i Stortinget for at det er nødvendig å gjøre noe med selve grunnstrukturen i organiseringen av spesialisthelsetjenesten.

Så til representanten Bøhler, som også hadde et konstruktivt innlegg, og et interessant innlegg når det gjelder en del av den samme problemstilling, nemlig knyttet til det forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet i fellesskap, om å slå sammen Helse Øst og Helse Sør. Det er åpenbart at det er den delen av det regionale system som mest iøynefallende roper på en revisjon, fordi det så åpenbart er en uhensiktsmessig grensedeling. Til Bøhlers ønske om at forslaget kan omgjøres til et oversendelsesforslag, vil jeg si at jeg har i og for seg en åpen holdning til det, men det forutsetter at vi får klare signaler i løpet av debatten om at Regjeringen er interessert i å følge opp dette og eventuelt komme tilbake med en vurdering av dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I så tilfelle vil det være hensiktsmessig fra vår side å gjøre det om til et oversendelsesforslag.

Når vi blir rammet av sykdom, er det avgjørende at vi får rask helsehjelp, og at denne helsehjelpen er av høy kvalitet. I dag opplever altfor mange pasienter for lang ventetid og for dårlig organisering i helsetjenesten. I Høyres alternative budsjettforslag har vi økt bevilgningene til helse og omsorg med 325 mill. kr utover Regjeringens forslag. Sammen med forslaget om en mer effektiv organisering av helsetjenesten legger Høyres budsjett opp til at det kan behandles om lag 20.000 flere pasienter enn det som vil være mulig med Regjeringens budsjettforslag. Dette vil i så fall bidra til at pasienter får en raskere og en bedre helsehjelp enn de ellers ville ha fått.

Høyre prioriterer først og fremst rehabilitering i sitt alternative budsjettforslag og setter av hele 500 mill. kr til en satsing på dette området. Rehabilitering handler om å gi mennesker som er rammet av sykdom eller skade, en mulighet for å komme tilbake til aktivt arbeidsliv eller aktiv deltagelse i samfunnslivet for øvrig. I dag opplever svært mange mennesker at de ikke får nødvendig hjelp til rehabilitering, og at de derfor blir avhengige av andres hjelp og av trygdeytelser som de ellers kunne ha klart seg uten.

Vår satsing på rehabilitering er en investering i økt livskvalitet og økt selvhjulpenhet for mange mennesker. Samtidig gir denne satsingen grunnlag for reduserte utgifter til sykepenger og til uføretrygd. Det vil derfor også være god samfunnsøkonomi.

Innenfor bevilgningen på 500 mill. kr foreslår Høyre å sette av 350 mill. kr til tilskuddsordning for å bedre kapasiteten i tilbudet i regi av helseforetakene. Formålet med en slik bevilgning er å styrke kapasiteten i helseforetakenes egne tilbud og sikre at ledig kapasitet i de private opptreningsinstitusjonene kan utnyttes bedre.

I budsjettforslaget opplyser departementet at det er manglende kunnskapsgrunnlag innenfor habilitering og rehabilitering. Dette var også den entydige tilbakemeldingen fra pasientorganisasjonene under høringen til budsjettet. Høyre foreslår derfor å sette av 100 mill. kr til forskning for å gi bedre grunnlag for å vurdere effekten av ulike tiltak på dette området. Det vil bidra til et bedre behandlingstilbud for pasientene. De resterende 50 mill. kr innenfor rehabiliteringssatsingen foreslås satt av til arbeidsrettede tiltak for psykisk syke. Dette vil bidra til å redusere det betydelig økte sykefraværet blant mennesker med psykiske lidelser.

Det er uholdbart at pasienter venter lenge på hjelp, samtidig som det er ledig kapasitet hos private tilbydere. Det er særlig alarmerende at psykisk syke barn og unge i gjennomsnitt venter mer enn tre måneder på å få nødvendig behandling Vi går derfor inn for at helseforetakene skal kjøpe flere helsetjenester fra private sykehus og spesialister, slik at pasientene kan benytte disse tilbudene for det offentliges regning. Det settes av totalt 192,4 mill. kr til kjøp av helsetjenester fra private aktører utover det Regjeringen foreslår. Dette vil særlig bidra til raskere helsehjelp for barn og unge som trenger psykisk helsevern, og for pasienter som trenger ortopediske operasjoner, dvs. i alt vesentlig den eldre del av befolkningen. Innenfor satsingen på rehabilitering legges det opp til kjøp av flere plasser i private opptreningsinstitusjoner.

Fra Høyres side er vi skuffet over at Regjeringen gjør minst for dem som trenger det mest. Det er godt dokumentert at det er svikt i alle ledd innenfor rusbehandling og psykisk helsevern. Til tross for dette foreslår Regjeringen å trappe ned innsatsen på disse områdene i forhold til de budsjettene som Høyres helseminister, Ansgar Gabrielsen, la frem for 2005 og 2006. Derfor foreslår Høyre å øke bevilgningene til psykisk helsevern med til sammen 110 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Innenfor denne rammen foreslår vi å styrke tiltakene for barn av foreldre som har rusproblemer eller psykisk sykdom.

Høyre går inn for å doble Regjeringens forslag til satsing på rusbehandling, og legger til rette for at flere kan få tilbud om slik behandling.

Høyre mener at det er behov for en kraftig satsing på bedre kvalitet i omsorgstjenestene, herunder i eldreomsorgen. Mens Regjeringen bare vil sette av 25 mill. kr til dette, setter Høyre av 125 mill. kr til økt kompetanse, til mer forskning på demensrelaterte sykdommer og bedre omsorg ved livets slutt. Med Høyres alternative budsjett vil det bli utdannet flere faglærte ansatte, flere leger med spesialisering i geriatri, og flere vil få tilbud om etterutdannelse. Dette vil bidra til å styrke rekrutteringen, samtidig som kvaliteten i tilbudet til den enkelte styrkes. Gjennom økt forskning på demens kan vi bidra til at det utvikles en effektiv kurativ behandling som vil føre til en betydelig bedre livskvalitet for pasientene og for de pårørende. Samtidig kan dette være avgjørende for å redusere behovet for omsorgstjenester og ikke minst for utbygging av sykehjemsplasser i fremtiden.

Høyre går inn for å øke tilskuddet til palliativ behandling i kommunene, slik at flere kan få et verdig omsorgstilbud ved livets slutt. Det må gis bedre tilbud om lindrende behandling for dem som ønsker å tilbringe den aller siste delen av livet i sitt eget hjem.

Høyre mener at ventetidene fremdeles er for lange for mange pasienter. Derfor foreslår vi, som nevnt, å øke bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten med 325 mill. kr. Sammen med en bedre samordning av støttefunksjoner i hovedstadsområdet legger dette til rette for å øke antallet behandlede pasienter med rundt 20.000.

Regjeringen skryter av at den har foretatt en historisk satsing i helseforetakenes økonomi. Men hvor mange flere pasienter vil bli behandlet neste år med Regjeringens opplegg i forhold til årets aktivitetsnivå? Slik jeg leser Regjeringens budsjettforslag, legger man opp til status quo, dvs. den defensive holdning å holde det samme nivå på volumet av pasientbehandling til neste år som vi har hatt i inneværende år, 2006.

Så kommer det spørsmålet som jeg reiste i replikkordskiftet med Jan Bøhler. Det er ingen tvil om at Soria Moria-erklæringen legger opp til at man skal dekke fullt ut avskrivningskostnadene, når man sier at man skal dekke opp «den reelle verdien». Regjeringen har altså etter et år kommet til at det var urealistisk, og har isteden lagt seg på 80 % av den reelle verdi. Hvis jeg har forstått det riktig, gjør man det med den samme begrunnelse som den tidligere helseminister brukte, men som den gang ble avvist med forakt av de nåværende regjeringspartiene som et helt ubrukelig forslag. Da må det være interessant å få forklaring på hvordan man etter ett år har kommet til at helseforetakene kan klare seg med 7 milliarder kr mindre enn det man mente da man skrev Soria Moria-erklæringen.


[Neste innlegg av Inge Lønning]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Gunn Olsen (A) [15.23.07] : Jeg må vel si at jeg synes det var et svært positivt innlegg fra representanten Lønning.

Det er jo helt åpenbart at rehabilitering er et av satsingsområdene til Høyre. Det er flott. Jeg finner det nok noe underlig at Høyre da, sammen med Venstre, har isolert seg fra resten av komiteen ved å si at de ikke ønsker å være med på at vi skal ha et nasjonalt kompetansesenter for yrkesrettet rehabilitering, et senter som for øvrig kan vise til de beste resultater når det gjelder å få folk tilbake i arbeid. Hvorfor er det sånn?


[Neste innlegg av Gunn Olsen]

VideoInge Lønning (H) [15.23.53] : Jeg setter jo pris på å få et spørsmål som ligger så langt ned på grunnplanet i detaljeringsnivå, for jeg går ut ifra at det betyr at vi er relativt nær en enighet om de mer overordnede perspektivene, og det er i tilfelle meget positivt. Jeg har ikke noe annet svar på det enn at vi i arbeidet i komiteen vel ikke hadde noen utførlig diskusjon om akkurat dette punktet, og at vi vel heller ikke fant noen grunn til å ta standpunkt til et så vidt detaljert spørsmål gjennom budsjettbehandlingen.
[Neste innlegg av Inge Lønning]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [15.24.43] : Det er faktisk et viktig spørsmål som Gunn Olsen stiller, så jeg vil anbefale representanten Lønning å se litt nærmere på akkurat det tilbudet som ytes der. I tillegg kunne det for så vidt vært interessant å høre om representanten Lønning har sett inkonsistensen i en del av det som står i innstillinga til budsjett. På noen sider står det at man bevilger 500 mill. kr mer til rehabilitering, mens det andre steder står 350 mill. kr.

Jeg har lyst til å spørre når det gjelder kommersielle, private aktører innen helsevesenet: Ser ikke Lønning og Høyre at økt privatisering fører til økt ulikhet, og at mange private sykehus kan føre til tapping av de beste legeressursene, uforholdsmessig høye lønninger, urettferdig konkurransevilkår for det offentlige, og at det blir en vridning i favør av de enkleste diagnosene, mens de tyngste pasientene risikerer å vente lenger. Hvorfor kan vi ikke heller satse pengene på det offentlige tilbudet, istedenfor å støtte opp om tilbud som også skal sørge for overskudd til eierne?


[Neste innlegg av Inga Marte Thorkildsen]

VideoInge Lønning (H) [15.25.42] : Til det første spørsmålet: Jeg tror ikke det er noen som har problemer med å finne ut av hva vårt alternative budsjettforslag går ut på. Hvis man leser tabellen, og hvis man hørte på den presentasjonen jeg gav av hovedtallene, tror jeg ikke det er noe problem å finne ut av.

Når det gjelder det andre spørsmålet, er mitt svar at vår tilnærming til dette er pragmatisk, nemlig: Hva gavner brukerne best? Det er ikke et spørsmål om tilbyderen har den ene eller den annen status, offentlig eller privat. Det anser vi som helt uinteressant.

Det grunnleggende premiss er at det er det offentlige som er forpliktet til å dekke nødvendig helsehjelp for alle i dette land, uavhengig av deres økonomi. Om det offentlige dekker den ved å kjøpe tjenesten fra en privat institusjon eller fra en offentlig institusjon, er helt underordnet. Men vi har dokumentert gjennom ganske omfattende tallmateriale at dersom man kjøper opptrening/rehabilitering hos private tilbydere, koster det ca fjerdeparten av hva det koster dersom offentlige institusjoner skal levere den samme tjenesten, Og hvis fire pasienter får et tilbud istedenfor én pasient, går jeg ut ifra at vi kan være enige om at det er fornuftig.


[Neste innlegg av Inge Lønning]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [15.27.05] : Jeg vil prøve å følge opp Inga Marte Thorkildsens spørsmål knyttet til hvor Høyre henter pengene fra.

Er det ikke rett forstått at Høyre beregner at en sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør vil føre til en innsparing på 400 mill. kr, og at det er disse pengene som ligger i budsjettet og viser disse satsingene?


[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

VideoInge Lønning (H) [15.27.32] : Det er riktig at vi har lagt inn effekten av gjennomføringen av det forslaget vi har fremmet sammen med Fremskrittspartiet, men vi har beregnet den effekten som vesentlig lavere enn det som ligger i de rapportene og utredningene som ligger til grunn, for der er det anslått en innsparingseffekt i størrelsesorden 900 mill. kr årlig. Så det anslaget vi har lagt til grunn, er et meget forsiktig og konservativt anslag for hvilken innsparing det dreier seg om.
[Neste innlegg av Inge Lønning]

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Før representanten Lønning forlater talerstolen, vil presidenten spørre om han vil ta opp forslaget fra Høyre.

Video Inge Lønning (H) [15.28.10] : Jeg tar opp forslaget og tar samtidig på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre opp forslag nr. 3, som gjelder ytterligere utgreiing av skjevfordelingen mellom helseforetakene.


[Neste innlegg av Inge Lønning]

Presidenten: Representanten Inge Lønning har tatt opp de forslagene han refererte til.

Video Inga Marte Thorkildsen (SV) [15.28.50] : Jeg har lyst til å starte der jeg starta for ett år siden, med velferdsstaten. For SV og for Regjeringa er det avgjørende å sikre en sterk og velutbygd offentlig sektor, en velferdsstat som tar ansvar for alle innbyggere, uavhengig av lommebokas størrelse. Å vite at vi ikke står aleine eller blir overlatt til familien hvis det skulle gå galt, gir en enorm trygghet. Å betale etter evne gjennom skatteseddelen er utrolig mye mer rettferdig og mye billigere enn en løsning basert på private forsikringer. En stor offentlig sektor har dessuten gitt norske kvinner økonomisk selvstendighet og helt andre valgmuligheter enn kvinnene hadde bare for noen tiår siden, da også vi i hovedsak baserte oss på familieløsninger hvor kvinnene tok ansvaret - ulønna. Dette er fremdeles en stor utfordring for mange kvinner i Norge, ikke minst for dem som daglig stiller opp for eldre familiemedlemmer. Derfor ønsker vi en ytterligere styrking av velferdsstaten.

Velferdsstaten er vår kollektive forsikring, basert på tanken om gjensidig solidaritet og avhengighet. I dag er det du som trenger hjelp, i morgen kan det like gjerne være meg. Eller som min kollega Heikki Holmås pleier å si: Vi er ett lag.

Et viktig løfte fra vår side har vært å snu utviklingen fra privatisering og stadig større forskjeller mellom folk til mer fellesskap, mer rettferdighet og større sosial likhet. Vi kommer snart med en strategi mot sosiale ulikheter i helse, vi kommer med en opptrappingsplan innen rusfeltet, og vi kommer med en melding om utdanning som verktøy for å utjevne sosiale forskjeller. Jeg vil i den anledning trekke fram en kronikk som stod i Dagsavisen i går, skrevet av professor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Petter Kristensen. Hans budskap var at lav sosial posisjon og dårlig helse er knyttet sammen, og helsa er gradvis bedre jo høyere posisjonen er. Det er en sammenheng mellom sosial posisjon og fraværsrisiko. Dette er for så vidt gammelt nytt. Det overraskende er at sammenhengen er så sterk. Og han utfordrer oss på følgende:

Styrken av ulikhetene kan ikke være akseptabel i et samfunn hvor sosial likhet og rettferdighet er et mål.

Derfor må reduksjon av sosiale forskjeller også være en sentral strategi for forebygging av sykefravær. Det kunne være interessant å høre høyresidens svar på denne utfordringen.

I Norge har vi i mange år beveget oss i feil retning - vi har fått større forskjeller, vi har blitt mer materialistiske, vi har fått mer privatisering, bl.a innen helsevesenet, og mange opplever at de er satt på siden av fellesskapet. At vi har startet på den store oppgaven det er å snu dette, ikke minst gjennom satsing på lokal velferd, på eldreomsorg, på å utnytte kapasiteten innen det offentlige og begrense det kommersielle innslaget, at vi har satset på skoler og barnehager og et mer rettferdig skattesystem, har vært viktig. 17-18 milliarder kr mer blir tilført kommunene, i stedet for at de deles ut i skatteletter - mer til dem som har mest fra før. Helseforetakene har fått økte ressurser, selv om økonomien mange steder åpenbart er trang, og mange opplever at de presses i hverdagen. Å få til gode og inkluderende arbeidsplasser innenfor helsevesenet er helt nødvendig for å forhindre at folk slutter eller ikke orker mer. Vi skal stå på for å få bukt med den ufrivillige deltida, for å få større åpenhet om feil, for bedre HMS-arbeid, for at medarbeiderne skal ha mer innflytelse, og for bedre ledelse. I eldreomsorgen jobber vi for å få flere ansatte - vi jobber for økt kompetanse, bedre ledelse, mer forskning og større stillingsbrøker. At de eldre skal ha innflytelse over viktigere spørsmål enn valg av firmalogo, er viktig for oss. Men de skal slippe å måtte opptre som kunder i et omsorgsmarked. Vi vil også ha mer kunst og kultur og flere verdifulle opplevelser inn i de eldres hverdag. Å føle seg ønsket, å føle at man har noe å bidra med, at noen trenger en og bryr seg om en, kan utrette underverker, også for menneskers helse. Mange steder sitter det ensomme eldre som føler seg glemt og parkert. Å bygge omsorgsboliger med fellesarenaer som kan brukes av mange andre i lokalsamfunnet, å satse på eldresentre og frivillighetssentraler, er helseinvesteringer gode som noen. Jeg hadde en fantastisk opplevelse på frivillighetssentralen i Bø, hvor tanken nettopp var å skape møteplasser, på tvers av generasjoner og for mange ulike mennesker. En eldre dame fikk hjelp til snømåking og vedbæring av flyktninger som var bosatt i Bø, mens hun til gjengjeld pakket matpakker og laget mat på hytteturer. Alle kan bidra med litt, poenget er at møteplassene må finnes. Med ekstra bevilgninger til frivillighetssentralene, bedre kommuneøkonomi og et nytt investeringstilskudd fra 2008, skaper vi flere møteplasser.

I forrige uke ble jeg invitert til Sidebygningen i Tønsberg, et kreativt sømverksted for mennesker som sliter med sosial angst og dårlig psykisk helse, og dit kan de komme bl.a gjennom praksisplasser i NAV. Her kan de få hjelp til å oppdage nye og ukjente evner og utvikle dem i et fellesskap med andre, under slagordet «alt er mulig». I Sidebygningen lages de reineste kunstverk. Det skjørtet jeg har på meg i dag, er laget av en av jentene der. Jeg fikk det forært i gave. På Sidebygningen snakker de om å tråkke på grenser. Mange som faller utenfor i det vanlige A4-livet, er kreative, følsomme mennesker. Det har jeg sett i rusomsorgen, i psykiatrien og i fengslene. Å støtte opp om tilbud med kreativitet og mestring i fokus, som Sidebygningen, Frivillighetssentralen i Bø, Amalie Skrams Hus i Bergen, Ressurssenteret i Oslo, Tilja Oppfølgingssenter i Skien, sømverkstedet til Kirkens Bymisjon i Tønsberg osv. osv - det er det mye god helse i! Jeg syns det er viktig å holde fast i et holistisk helsebegrep, og at det er viktig ikke å overlate arenaen til legemiddelindustrien og medisinen alene. Vi er ikke oppstykket - hode og kropp henger sammen. Det er ekstremt mye helse i mestring, i opplevelser, i livskvalitet og mening, i kunst og kultur og i fellesskap. Folk med alvorlige sykdommer kan bli raskere friske hvis de har det bra på andre måter. Rehabilitering går fortere når man har en grunn til å bli frisk. Det er fantastisk å se hvordan folk med store problemer, som tidligere var definert som håpløse, har reist seg gjennom prosesser hvor de fikk lov til å vokse, lov til å mestre, lov til å seire over sin egen angst, i sitt eget tempo. Vi må tilrettelegge for det, uten å stille så strenge krav at folk er dømt til å mislykkes.

Mange er utålmodige etter forandring, og det skjønner jeg godt. Fire år med høyrestyre og et par tiår med markedsliberalistisk dominans og tro på at det meste kan måles og veies og at offentlig sektor kan styres som en bedrift, har gitt oss grunn til å bli utålmodige. Jeg syns i tillegg at mange ansatte i offentlig sektor har grunn til å være provosert over hvordan de ofte omtales, særlig av høyresiden. Brageprisvinner Bent Sofus Tranøy viser i sin bok, Markedets makt over sinnene, hvordan mange har den holdningen til offentlig ansatte at de egentlig ikke skaper noen verdier - de forbruker dem. Ethvert tøvete salgsframstøt, eller salg av cola og potetgull, for den saks skyld, det er derimot verdiskaping. I tillegg blir offentlig ansatte ofte omtalt som mindre effektive enn ansatte i privat sektor. Dette er urettferdig, det er galt, og det gir svar som vi ikke trenger: som bonuslønn, konkurransesystemer og rangeringslister som bare bidrar til at folk blir stressa og føler seg utilstrekkelige. Vi trenger mer samarbeid, internt, mellom fag, mellom nivåer og mellom sektorer. Og vi trenger forståelse for at ikke alt kan måles og veies.

Jeg husker en Høyre-ordfører sa til meg at hvis vi bare hadde behandlet skoleelevene som kunder, så hadde vi nok klart å lage bedre skoler. På samme måte føler jeg mange tenker om helsevesenet - som om vi har større verdi i kraft av vår kjøpekraft enn i kraft av å være innbyggere i et land, solidarisk ansvarlige overfor hverandre! En del helsearbeidere velger dessverre å behandle sine pasienter som kunder, som bestillere av deres tjenester. Men helse er et fag, med etiske prinsipper, hvor de som trenger det mest, skal ha hjelp først, og hvor helsehjelp også kan være å sette foten ned. Vår politikk må støtte opp om dette. Vi må si at det faktisk også er nødvendig å si nei noen ganger, at helsevesenet ikke kan gjøre alt, at ingen kan være plettfrie og feilfrie hele livet. Frykt og bekymring gir dårlig livskvalitet, og det kan gi dårlig helse. Derfor har også vi som politikere et ansvar for ikke å svartmale situasjonen og for å være ærlige nok til si at helsevesenet ikke kan ordne opp i absolutt alle problemer.

For oss er også forebygging viktig. Vi har diskutert dette i flere runder denne uken, bl.a når det gjelder alkoholpolitikk. Forebygging handler også om miljø, og der er det også gjort viktige satsinger fra Regjeringas side. Like viktig som å forebygge er det dessuten å bygge - å bygge barn og unge til å bli voksne med tro på egne evner og muligheter, med mot, evne og vilje til å bry seg og til å delta i samfunnet. Her gjør organisasjoner som MOT en kjempejobb. Det samme gjør utekontaktene, fritidsklubbene og alle andre som gjør en innsats for at unge skal ha rusfrie arenaer å ty til, med trygge voksne å forholde seg til. I kommunene er det viktig å bygge opp tverrfaglige team på helsestasjonene, helst også med psykologer.

Jeg var så heldig å få lov til å sitte en kveld på helsestasjonen i Skien og høre på samtaler mellom en psykolog og ungdom som oppsøkte ham - selvsagt under taushetsplikt. Det var tydelig hvor viktig det er å ha tilbud hvor ungdom slipper å vente vinter og vår for å få hjelp til alt fra det som kan synes som bagateller for en uvitende voksen, til selvskading, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og overgrep.

Vi skal satse på kommunene i opptrappingsplanen for psykiatri, og vi skal sørge for en behandlingsgaranti for barn og unge under 23 år innen områder som rus og psykisk helse. I tillegg setter vi av midler for å følge opp barn av rusmiddelavhengige og psykisk syke foreldre.

Jeg er veldig glad for at en samlet komite etter initiativ fra Kristelig Folkeparti ber Regjeringa foreslå en lovfesting eller regelfesting knyttet til behovene til pårørende, barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige innenfor rus- og psykiatritjenestene.

Til slutt vil jeg understreke det en enstemmig komite har uttalt i budsjettinnstilingen, at rehabilitering må bli den neste store helsereformen. Bare ved en sammenhengende helsetjeneste, med brukermedvirkning og en plass for pårørende, kan vi få til et fullgodt helsetilbud. Derfor trenger vi mer forebygging, mer samarbeid, flere brukerråd, mer bruk av individuell plan og mer rehabilitering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Harald T Nesvik (FrP) [15.39.07] : Etter å ha hørt representanten Thorkildsens innlegg har jeg skjønt at læringskurven for SV i regjering har vært usedvanlig bratt.

Jeg vil gripe fatt i litt av den manglende sammenhengen mellom det som representanten Thorkildsen snakket om i sitt innlegg, og praktisk politikk fra Regjeringens side - og særlig problemstillinger knyttet til at personer som har dårlig råd, også sliter helsemessig.

Jeg vil først referere fra Soria Moria-erklæringen. På side 41 står det at Regjeringen vil «redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå». Etter høringen i komiteen der Regjeringen fikk rimelig mye kjeft fra alle brukerorganisasjonene når det gjaldt dette punktet, gikk Thorkildsen selv ut i media og sa at man måtte ha en gjennomgang. Man vil altså prøve å komme seg unna dette med retorikk istedenfor med handling.

Spørsmålet mitt er: Mener Thorkildsen at 160 mill. kr i økte egenandeler pluss økning i matmomsen har innvirkning på dem som har dårlig råd?


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [15.40.15] : Først: Jeg syns det er bra at Fremskrittspartiet har et engasjement på dette punktet. Det er et viktig punkt.

SV har fremdeles et engasjement når det gjelder dette, og Soria Moria-erklæringen ligger fast. Der står det under «Kapittel 8: Sosialpolitikk» bl.a at vi skal ha en gjennomgang av egenandelene - det er bare å slå opp. I tillegg står det altså at vi skal redusere dem. Det har vi gjort, bl.a ved at vi har redusert tak 2 med 1.000 kr. Vi har fulgt opp unntaket for barn under tolv år når det gjelder egenandeler, som den forrige regjeringen foreslo. Vi har nullet ut femtilappen når det gjelder fysioterapi - heldigvis. Vi har også sørget for at det ikke lenger skal være egenandeler ved oppsøkende virksomhet knyttet til poliklinikkene. Det skulle for så vidt bare mangle - dette er et viktig arbeid.

Vi kommer til å forsette med en gjennomgang, bl.a med sikte på å skjerme grupper bedre, men muligens også for å legge om systemene. Vi får se på det - og diskutere det videre.


[Neste innlegg av Inga Marte Thorkildsen]

VideoSonja Irene Sjøli (H) [15.41.19] : Jeg merket meg at representanten Thorkildsen ønsker seg flere brukerråd innen rehabilitering, men etter Høyres syn bør det også gjelde innen habilitering. Jeg vil særlig peke på behovet for å styrke habiliteringstilbudet til barn med funksjonshemning. For disse barna og deres familier vil et habiliteringstilbud være avgjørende for deres livskvalitet og hverdag resten av livet.

Høyre er glad for støtten fra de øvrige opposisjonspartiene til forslaget om å opprette et brukerstyrt kompetanse- og ressurssenter for foreldre med barn som har funksjonshemning. For foreldre i en så krevende livssituasjon som det her er snakk om, kan jeg trygt si at det vil bidra med viktig støtte og informasjon. Hvorfor kan ikke regjeringspartiene - med SV - være med og støtte et slikt senter? Hva er begrunnelsen for at man går imot et brukerråd, et ressurssenter som er brukerstyrt?


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [15.42.19] : Jeg syns dette er et riktig og viktig spørsmål å ta opp.

Som representanten Sjøli påpekte, ønsker vi mer brukerpåvirkning og medvirkning fra pårørende. Som jeg har sagt: Dette henger sammen med det vi skriver i innstilingen, at vi skal få en skikkelig evaluering og gjennomgang av de forskjellige habiliteringsprosjektene. Vi venter egentlig på disse evalueringene og på en uavhengig, faglig gjennomgang som vil vise oss hva det vil være lurt å satse på framover.

Vi kommer ikke til å avvise dette for all framtid, men vurdere det videre.


[Neste innlegg av Inga Marte Thorkildsen]

VideoLaila Dåvøy (KrF) [15.43.02] : Først har jeg lyst til å berømme representanten for hennes store engasjement når det gjelder å besøke ulike miljøer, institusjoner og pasientgrupper. Jeg tror det er viktig, og jeg setter pris på at vi får denne typen innlegg i denne sal. Det har vi alle godt av.

Og skjørtet var jo fint! Jeg vet ikke om det er passende å nevne det - jeg gjør det likevel.

Mitt ene spørsmål gjelder legemiddelassistert rehabilitering. Komiteen har sluttet seg til mange positive fellesmerknader - ikke minst de som gjelder oppfølging av LAR-pasienter. Er representanten enig i at legemiddelassistert rehabilitering ikke bør tilbys som førstevalg i behandlingen, men at andre tiltak skal prøves først?

Og så lurer jeg på om representanten har gjort seg opp noen mening om hvorvidt man bør redusere aldersgrensen - hvilket Kristelig Folkeparti ikke ønsker - for når man får legemiddelassistert rehabilitering.


[Neste innlegg av Laila Dåvøy]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [15.44.07] : Først vil jeg si tusen takk for raushet og for veldig hyggelige ord fra representanten Dåvøy.

Og så vil jeg svare på de spørsmålene som hun stiller, og som jeg syns er veldig viktige: Jeg tror det er veldig viktig at vi også fokuserer på de ikke-medikamentelle tilbudene, av grunner som jeg gjorde rede for her i går. Personlig tror jeg nok at det ofte kan være lurt at man har prøvd tilbud som er av ikke-medikamentell art, før man går over på LAR. Dette er det ikke gjort noe vedtak om i Regjeringa - heller ikke i SV. Det er gode grunner til å forsøke andre tilbud først, bl.a fordi LAR ofte vil være en livslang behandling, som kan få en del konsekvenser for de pasientene som berøres.

Når det gjelder aldersgrense, tror jeg kanskje ikke det er det aller viktigste, men at man heller søker å gi pasientene muligheten til å velge noe annet på forhånd, og at de får god informasjon om hvilke tilbud som finnes.


[Neste innlegg av Inga Marte Thorkildsen]

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Laila Dåvøy (KrF) [15.45.43] : Mennesket må komme først, både når det gjelder omsorg i hverdagen, og når det gjelder behandling på sykehus. Uansett alder, økonomi og bosted må hver enkelt få nødvendig og kvalifisert hjelp når det trengs.

Jeg vil først vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, som samlet ville gitt ca 450 mill. kr mer til helse enn den rammen som nå er vedtatt for helse- og omsorgskomiteen - med andre ord et langt bedre budsjett enn Regjeringens på noen områder. Jeg skal nevne noen av de viktigste tiltakene:

- 250 mill. kr mer til pasientbehandling i sykehus, herav 50 mill. kr til omsorg ved livets slutt
- 100 mill. kr mer til Opptrappingsplanen for psykisk helse
- 10 mill. kr mer til behandlingsreiser til utlandet for pasienter med kronisk sykdom
- 20 mill. kr mer til Helse Vest når det gjelder rehabilitering
- en reduksjon fra 30 til 20 % i kommunenes egenandel knyttet til personer med stort omsorgsbehov, det vi i dag kaller ressurskrevende brukere
- 20 mill. kr mer til frivillige ideelle institusjoner innen rusområdet for å gi tilbud til flere rusavhengige.

På akkurat dette punktet ble det i forbindelse med finansinnstillingen enighet mellom Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene, slik at rammen for helse- og omsorgskomiteen ble utvidet med 20 mill. kr i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Dette er jeg særdeles glad for.

I tillegg kommer en del mindre, men viktige påplussinger: cerebral parese-leir for unge, Nasjonalt kompetansesenter for MS, Senter for Livsmestring i Fjaler, Muskel Skjelett Tiåret, prostitusjonsprosjekt og organisasjoner som jobber for prostituerte, Det Nytter-nettverket og ledsagertjeneste for psykisk utviklingshemmede og funksjonshemmede.

De to siste dagene har komiteen hatt tre ulike debatter knyttet til rusområdet. Det er med stigende uro vi ser en økende bruk og et økende misbruk av alkohol, med de skadevirkninger det har, både direkte og indirekte.

Debattene viste tydelige skillelinjer mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti på den ene siden og Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre på den andre, spesielt i synet på alkoholpolitisk virkemiddelbruk. I en av interpellasjonsdebattene i går var det imidlertid stor enighet mellom alle partiene. Det gjelder de private ideelle rusinstitusjonene, som jo også, som jeg nevnte, er styrket med 20 mill. kr i budsjettet for 2007. Jeg er spesielt fornøyd med statsrådens helt klare holdning til at det er bruk for disse institusjonene, og at de må få mer forutsigbare forhold enn de opplever i dag.

Sammen med Høyre og Venstre ber Kristelig Folkeparti om at befolkningsundersøkelsen HUNT 3 får økt sin bevilgning, slik at undersøkelsen kan videreføres. Kristelig Folkeparti for sin del foreslår en bevilgning på 3 mill. kr til dette formålet ved å redusere tilsvarende beløp til Folkehelseinstituttet.

Også jeg må nevne rehabiliteringsområdet spesielt. Det var mange og grundige innspill om rehabilitering fra flere organisasjoner på komiteens budsjetthøringer. Og alle var samstemte. Rehabiliteringsområdet er fragmentert og ulikt, og fungerer slett ikke i en rekke situasjoner. Det hjelper heller ikke å ha en pasientrettighetslov som tilsynelatende - vil jeg kalle det - gir rett til rehabilitering, når dette ikke følges opp overfor pasientgrupper.

I rehabiliteringsforskriften har jeg nærmest lett med lupe for å finne nedfelt at det faktisk dreier seg om rett til rehabilitering. Nå kan en kanskje ikke laste dagens regjering for det, men begrepet «rett til» finnes ikke her, men det står en del om at kommuner og spesialisthelsetjeneste har et sørge for-ansvar.

Dessuten er rehabiliteringstilbudet svært skjevt fordelt, og mange får ikke rehabilitering i nærheten av der de bor. For eksempel ligger Helse Vest langt etter hva gjelder tilskudd til rehabilitering, også ut fra objektive mål som folketall osv. Det er derfor Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår 20 mill. kr mer til rehabilitering i Helse Vest.

En helt spesiell sykdomsgruppe er Huntington-pasienter. Det finnes få gode behandlings- og omsorgstiltak for denne gruppen pasienter. NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus har imidlertid utviklet et meget godt tilbud, og det ligger svært godt til rette for at denne institusjonen kan få utvidet sitt tilbud, i tråd med egne foreliggende planer. Jeg viser til at komiteen fikk et meget solid inntrykk da vi var på befaring her tidligere i år. Det er også satt av midler fra Regjeringen på budsjettet til denne gruppen.

Mange kronisk syke pasienter har stort utbytte av behandlingsreiser til utlandet. De opplever bedring i førlighet, mindre medikamentbruk, fellesskap og erfaringsutveksling med likesinnede.

Sammen med Fremskrittspartiet fremmer Kristelig Folkeparti et forslag om at prøveprosjekter med nye pasientgrupper må sikres friske midler, slik at eksisterende grupper ikke rammes negativt. Begge partiene har foreslått 10 mill. kr mer til dette tiltaket i sine respektive alternative budsjetter.

Helseforetakene sliter, som flere har vært inne på. Innenfor stramme budsjetter skal de redusere ventetider og foreta nødvendige omstillinger. Helse- og omsorgsministeren har gjentatte ganger sagt at dette skal helseforetakene klare uten at pasienttilbudet rammes. Det vi nå ser, er at nettopp pasienttilbudet rammes en rekke steder. De økte midler som Regjeringen foreslår i 2007-budsjettet, ser ikke ut til å være nok til at foretakene kan opprettholde samme pasientbehandling som i 2006. De fleste av de friske midlene er allerede bundet opp, hovedsakelig i pensjonsutgifter.

Kristelig Folkepartis alternative budsjett ville gitt helseforetakene 250 mill. kr mer innen somatikken til pasientbehandling og 100 mill. kr mer innen psykiatrien, særlig rettet mot barn og unge.

Kristelig Folkeparti er også bekymret for den uavklarte akkumulerte gjelden til foretakene og foreslår at Regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for hvordan helseforetakene skal håndtere akkumulert gjeld etter at de er kommet i balanse. Dette ville sikret en etterlengtet forutsigbarhet.

Sammen med Høyre og Venstre foreslår Kristelig Folkeparti at Regjeringen framlegger en ny vurdering av behovet for endringer i fordelingen av basisbevilgninger til de regionale helseforetakene i statsbudsjettet for 2008, for å sikre et mer likeverdig helsetilbud over hele landet.

Pårørende og barn av psykisk syke har stort behov for veiledning, hjelp og informasjon. I dag har de ingen avklarte rettigheter. Kristelig Folkeparti er særdeles glad for at hele komiteen har sluttet seg til forslaget vårt om å be Regjeringen vurdere lovfesting eller regelfesting knyttet til behovene til pårørende og barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige - innen rus- og psykiatritjenesten.

På tampen vil jeg si at det vil føre for langt å sitere alle forslag som Kristelig Folkeparti står bak enten alene eller sammen med andre. Men jeg vil likevel kort nevne et par forslag til som Kristelig Folkeparti står helt alene om. Det gjelder et forslag om å be Regjeringen foreta en gjennomgang av levekårene til mennesker med utviklingshemning i et livsløpsperspektiv.

Det andre er et forslag om at ruspasienter som defineres som rettighetspasienter og som settes i en lang ventekø, får en rett til et umiddelbart opphold i en rusinstitusjon i påvente av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette vil hindre at pasienter mister den motivasjonen de har opparbeidet ved at de har søkt om hjelp. Skal de stå i månedslange ventekøer, slik mange gjør i dag og kommer til å gjøre framover, er det stor fare for at de ikke tar imot et tilbud den dagen det passer helseforetakene å ta imot dem.

Jeg tar herved opp de forslagene som Kristelig Folkeparti står bak.


[Neste innlegg av Laila Dåvøy]

Presidenten: Representanten Dåvøy har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Video Inga Marte Thorkildsen (SV) [15.54.00] : Først vil jeg starte med å takke for et konstruktivt samarbeid i komiteen, ikke minst når det gjelder disse 20 millionene ekstra til frivillige rusinstitusjoner og organisasjoner.

Men så er det slik at Kristelig Folkeparti ikke har avvist et samarbeid med Fremskrittspartiet etter neste stortingsvalg. Fremskrittspartiets alkohol- og bistandspolitikk er selvsagt et problem. I tillegg har partiet en fullstendig annerledes helsepolitikk enn alle vi andre, hvor resultatet må bli en vanvittig økning både når det gjelder byråkrati og helseutgifter. Forebygging er det lite av i Fremskrittspartiets program, og en ISF-andel på 60 % kombinert med økt privatisering mener vi vil føre til økte forskjeller mellom pasientene og true eksistensgrunnlaget for mange lokalsykehus.

Spørsmålet blir da: Kan det være en vei å gå for Kristelig Folkeparti?

VideoLaila Dåvøy (KrF) [15.54.48] : Jeg takker for spørsmålet. Jeg er enig med representanten i at vi står langt fra Fremskrittspartiet på mange områder innen helsepolitikken. Ikke minst i alkoholdebattene vi har hatt de siste dagene, har dette vært synliggjort.

Når det gjelder innsatsstyrt finansiering, står vi på den linjen som Regjeringen faktisk også står på. Vi er veldig bekymret for spesielt kronisk syke dersom man skulle gå over til en annen fordeling enn den vi har i dag.


[Neste innlegg av Laila Dåvøy]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [15.55.26] : Jeg vil også takke representanten Dåvøy for et konstruktivt samarbeid på mange områder.

Senter for Livsmestring ligger i Jølster, ikke i Fjaler. Men det er et fantastisk flott prosjekt. Så er det sagt.

Men - når vi leser hovedmerknaden til Kristelig Folkeparti, og går inn i budsjettet og ser, ser vi at når de forholder seg til Regjeringens budsjett, har de gjort én endring, de har flyttet 3 mill. kr, som representanten gjorde rede for fra talerstolen, til HUNT - altså denne folkeundersøkelsen - og tatt det fra Folkehelseinstituttet.

Spørsmålet mitt er da: Betyr dette at Kristelig Folkeparti er enig i de prioriteringene som denne Regjeringen har gjort, innenfor den rammen som er gitt?


[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

VideoLaila Dåvøy (KrF) [15.56.23] : Med hånden på hjertet - jeg ville nok ha laget et litt annet budsjett hvis jeg hadde fått lov til å lage det helt alene.

Jeg vil vise til en del av de merknadene som Kristelig Folkeparti enten står alene om eller er sammen med en del andre partier om, som synliggjør at vi kanskje ville ha gått lenger på noen områder. Jeg vil også vise til vårt alternative budsjett. Mange av de forslagene vi har der, har ikke regjeringspartiene sluttet seg til.


[Neste innlegg av Laila Dåvøy]

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet nærmer seg slutten. Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18.

Møtet hevet kl. 15.57

Møte onsdag den 6. desember 2006 kl. 18

President: Thorbjørn Jagland


Dagsorden:

Sakene på dagens kart (nr. 28)

Man fortsatte behandlingen av

statsbudsjettet for 2007, kapitler under Helse- og omsorgsdepartementet (rammeområde 16) (B.innst.S.nr.11 (2006-2007), jf. St.prp.nr.1 (2006-2007) og St.prp.nr.1 Tl.04 (2006-2007) pkt. 3.3)


Video Rune J Skjælaaen (Sp) [18.01.09] : På slutten av finansdebatten var det mange fra opposisjonspartiene som mente at representanter fra regjeringspartiene hadde brukt vel store ord om hva Regjeringen hadde fått til. Som tilhører til debatten skal jeg være enig i at den nok tok litt av på slutten. Jeg er faktisk stolt av å tilhøre Senterpartiet, av å være en del av det rød-grønne flertallet Regjeringen utgår fra. Jeg mener Regjeringen har startet en ny kurs, der fellesskapsløsningene står i sentrum i den politikk som utformes. Vi er tilbake på skattenivået fra 2004, som var lovet. Vi bygger vårt velferdssamfunn med fellesskapets ressurser, og vi arbeider for å minske ulikheter i forhold til helse. Det betyr for all del ikke at vi har nådd målene i regjeringserklæringen, men vi har startet arbeidet. Vi må vente til stortingsperioden er over før vi virkelig kan slå fast om vi har nådd målene eller ikke.

Innenfor spesialisthelsetjenesten er det store utfordringer. Det er krevende for helseforetakene å tilpasse seg de budsjetter Stortinget har vedtatt. Som vi vet, blir underskuddet i helseforetakene 1 milliard kr, kanskje noe mer. Men mellom sykehus som har sammenlignbare funksjoner, er det også store forskjeller i kostnadsnivået. Det viser at ledelse og økonomistyring må være prioriterte områder i disse komplekse organisasjonene som sykehusene er.

Senterpartiet er godt fornøyd med at skjevdelingen mellom helseforetakene er rettet opp et år raskere enn det Stortinget hadde bestemt. Helse Vest og Helse Midt-Norge får dermed styrket sine basisbevilginger mer enn de andre helseforetakene, med 256 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2006. Jeg er også glad for at det skal foretas en ny gjennomgang for å se om det er ytterligere forhold i fordelingen mellom helseforetakene som bør rettes. Der skal også tilskuddet til rehabilitering være med i vurderingen. Jeg ser at noen ønsker en veldig rask gjennomgang av dette, men så vet en at det er komplisert. Jeg mener det er viktigere at vi får en solid og god gjennomgang, sjøl om det må ta noe tid.

Budsjettet for helseforetakene styrkes også i 2007. Antatt vekst i 2006 videreføres, og det er interessant å merke seg at sykehusene i 2007 vil behandle kanskje mer enn 30.000 flere pasienter enn det Bondevik-regjeringen la til grunn for sitt budsjett i 2006. Vi styrker sykehusøkonomien og bevilger 700 mill. kr til Opptrappingsplanen for psykisk helse, og vi starter en opptrapping på rusfeltet og styrker det forebyggende arbeidet gjennom partnerskap for folkehelse, hvor fylkeskommunene er sentrale pådrivere overfor kommunene. Jeg synes at en får noe til i Regjeringen, og det synes jeg vi skal holde fram.

Helseutfordringene i Norge, og da snakker jeg om folkehelsen, er preget av sykdommer der usunn livsstil og usunt kosthold svekker folkehelsen. Mangel på fysisk aktivitet, bruk av tobakk og økende alkoholforbruk blant unge fører til store utgifter på helsebudsjettet. Derfor er det positivt at Regjeringen tar disse utfordringene på alvor og styrker disse områdene i budsjettet, og i tillegg utarbeider en handlingsplan for bedre kosthold. Senterpartiet er også svært tilfreds med at Regjeringen arbeider med en nasjonal strategi mot sosial ulikhet i forhold til helse.

Forutsigbarhet er viktig for helseforetakene, men også for de sykehus og helseinstitusjoner som er eid og drevet av ideelle organisasjoner, og som har avtale med de regionale helseforetakene. Derfor understreker Senterpartiet og de to andre regjeringspartiene at disse helseinstitusjonene skal behandles likt med de offentlig drevne foretakene når det gjelder pensjonsmilliarden. Det er viktig å sikre disse institusjonene økonomisk likebehandling og forutsigbarhet.

Så til investeringsregimet i helseforetakene. Det var Bondevik II-regjeringen som startet gjennomføringen av helsereformen. Det gikk flere år, og det ble ikke tatt noen grep for å få investeringsregimet på et akseptabelt nivå. Det ble ikke lagt inn i budsjettene. Derfor synes jeg det er bra at Regjeringen varsler at den skal trappe opp tilskuddet i basisbevilgningene til investeringer med 1 milliard kr fra 2008 fram til 2010, slik at en kommer opp på om lag 80 %. Noen vil mene at det er for lite, men det som jeg synes er det vesentlige - og en kan diskutere prosentsatser - er at helseforetakene nå vet hvor mye de kan investere for, og dermed skaper man forutsigbarhet for dem.

Nasjonal helseplan viser statusen for de samlede helsetjenester og foreslår politiske grep som skal gi en bedre helsetjeneste framover. Selv om vi har et av verdens beste offentlige helsevesen, viser Nasjonal helseplan at det er mangler på en rekke områder, og at tiltak må settes i verk. Den største utfordringen mener jeg ligger i mangel på samhandling og helhetstenkning rundt pasientens behov. Dette krever en bevissthet hos alle i helsetjenesten som møter pasienten, at det er pasientens behov som skal være styrende for hvordan samhandlingen skal være.

Videre mener Senterpartiet at nærhet og trygghet er vesentlig i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at alle, uavhengig av bosted, skal være sikre på at de får nødvendig helsehjelp. Derfor støtter Senterpartiet Regjeringens uttrykte politiske mål i Nasjonal helseplan om at ingen lokalsykehus skal legges ned, men tvert imot bygges opp og videreutvikles, slik at de kan møte befolkningens behov med et godt faglig innhold.

Så har jeg lyst til å kommentere Nesviks innlegg, for jeg opplever at han var ærlig da han startet innlegget sitt med å si at vi ikke skal svartmale, for vi har et godt helsevesen, men det gjenstår en del utfordringer. Det synes jeg er et veldig godt utgangspunkt for å kunne jobbe sammen om disse utfordringene framover. Det hører jeg også at de andre partiene sier.

Kritikken mot det budsjettet som Regjeringen legger fram, er liten i den forstand at en velger noen andre oppgaver som en ønsker å løfte opp. Vi skal være så ærlige i regjeringspartiene at vi sier at det er saktens andre oppgaver vi også hadde ønsket å løfte høyere opp, men denne gangen har vi gjort de prioriteringene som budsjettet viser. Så skal vi prøve å videreutvikle norsk helsevesen til å bli et helsevesen som tjener alle på en god og trygg måte i framtiden.


[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18.11.04] : Vi opplever i dette budsjettet at regjeringspartiene ønsker å øremerke midler til innsatte i fengslene, slik at disse skal få et like godt helsetilbud som den øvrige befolkning. Men man ønsker ikke å øremerke midler til eldre og syke.

Vi ser også at kommunene stadig vekk må dekke mer av utgiftene til ressurskrevende brukere. Innslagspunktet er blitt hevet fra 725.000 kr for 2005 til 745.000 kr for 2006 og til 765.000 kr for neste år. Utover dette skal kommunene betale 30 % av utgiftene i forhold til tidligere 20 %

Med andre ord: Regjeringen gir med den ene hånden og tar tilbake med den andre. Hvor er logikken?


[Neste innlegg av Jan-Henrik Fredriksen]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [18.12.02] : Ordningen man har for ressurskrevende brukere, er veldig bra i den forstand at når kommunen har innbyggere som har spesielt store utgifter, dekker staten disse. Når det gjelder ressurskrevende brukere, hvor innslagspunktet skal være, og hvilken ordning man skal ha, vil Senterpartiet og de andre regjeringspartiene arbeide videre med, slik at vi får til en god ordning når det gjelder fordeling av utgiftene mellom stat og kommune.

Når det gjelder dette med øremerking av midler til helsetjenester for innsatte i fengsel, mener jeg det er svært viktig at også de skal være sikret et helsebudsjett.


[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

VideoSonja Irene Sjøli (H) [18.13.10] : I Politisk kvarter 5. desember 2006 uttaler Rune J Skjælaaen at han vil overføre sykehusene til de nye regionene. Han nevner muligheten for fem til ni regioner. Arbeiderpartiets Jorodd Asphjell er imidlertid ikke enig med Skjælaaen i dette og peker på at staten er en bedre sykehuseier. Representanten Skjælaaen mener imidlertid at de som fatter beslutninger i sykehusene, må stilles til ansvar for beslutningene i valg.

Er det Skjælaaens oppfatning at storting og regjering, for ikke å snakke om helse- og omsorgsministeren, mangler politisk styring over helseforetakene?


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [18.13.52] : Jeg har ikke sagt at vi skal flytte sykehusene over til et regionalt nivå. Hvis noen hørte etter på Politisk kvarter i går, var det ikke det jeg sa. Vi er klinkende klar på at så lenge vi er i denne regjeringen, er det dette som gjelder.

Men så vet også representanten Sjøli at Senterpartiet ikke ønsket helsereformen. Da jeg argumenterte i går, handlet det om dem som skal stilles til valg. Når vi argumenterer ut fra det, var det ut fra at vi har lokale foretaksstyrer som tar viktige beslutninger som gjelder lokalt, som verken vi på Stortinget legger oss opp i, eller statsråden legger seg opp i. Det er viktig at disse blir stilt til ansvar for de beslutningene de gjør. Derfor ønsket vi å ha dette under et demokratisk styre. Det var hele argumentet mot helsereformen da den ble innført.


[Neste innlegg av Rune J Skjælaaen]

VideoGunvald Ludvigsen (V) [18.15.01] : Eg vil forfølgje det same sporet som representanten Sjøli, for også eg høyrde på Politisk kvarter tysdag. Eg høyrde det same som Sonja Sjøli refererte til, og dessutan høyrde og las vi i sommar i lokalavisa der eg kjem frå, at Skjælaaens partikollega Haga heilt klart uttalte at sjukehusa måtte førast tilbake til dette nye nivået, i praksis til dei nye fylka, vil vel eg seie.

Når vi elles spør regjeringspartane kva dei meiner om forskjellige ting, viser dei til Soria Moria-erklæringa, men i denne saka er det veldig uklart. Så eg vil spørje representanten Skjælaaen: Er dette synspunktet, framført i Politisk kvarter tysdag, noko som Regjeringa er einig om, eller er dette eit eksempel på at Regjeringa har minst to tunger i denne saka?


[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

VideoRune J Skjælaaen (Sp) [18.16.05] : Jeg tror partiet Venstre kjenner Senterpartiet så godt at de vet vårt standpunkt i denne saken. De vet hvorfor vi ikke ønsket denne helsereformen som vi i dag styrer under. Dette er Senterpartiets primære standpunkt i denne saken. Vi opplever at vi har gått noen skritt. Raskt fikk helseministeren utnevnt folkevalgte i styrene. Det er et skritt på vei, men de står ikke ansvarlig overfor dem som fatter beslutninger, men overfor folket.

Jeg skjønner ikke at det skal være noe problem at Senterpartiet har et standpunkt i denne saken, som vi hadde, og som vi har stått fast på hele tiden. Jeg kan ikke forstå at det skal forundre Ludvigsen. Regjeringen taler klart og tydelig i denne saken. Det er den helsereformen som er innført, som fortsatt gjelder, og som kommer til å gjelde så lenge denne regjeringen sitter sammen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Gunvald Ludvigsen (V) [18.17.40] : Venstre vil innanfor helsepolitikken prioritere meir til dei som treng det mest. Dette krev omprioriteringar, og det krev ikkje minst betre samhandling mellom dei ulike delane av helsevesenet.

Det viktigaste førebyggjande helsearbeidet skjer ved at det enkelte mennesket tek eit personleg ansvar for eige liv og eiga helse. Stat og kommune har på si side eit klart ansvar for å leggje samfunnet slik til rette at det minimaliserer risikoen for helseskade. Men auka satsing på rehabilitering og førebyggjande arbeid er viktig for å fordele ressursane innanfor helsevesenet og for å syte for at kronikarar, rusmiddelmisbrukarar og menneske med funksjonshemmingar får ein betre kvardag.

Vi meiner at Regjeringa i sitt budsjett i for liten grad prioriterer rehabilitering. I dag er dei statlege midlane til opptreningsinstitusjonane skeivfordelte i forhold til folketalet i helseregionane. Venstre har i sitt alternative budsjett retta opp dette med ei ekstra løyving til Helse Vest og Helse Midt-Noreg med til saman 80 mill. kr.

Venstre er ganske klar når det gjeld å få ei betre styring av helseføretaka. Venstre sin ambisjon er at eigarskapen til sjukehusa skal bli flytta tilbake til fylka, og vi ser i dag omfattande planar for sentralisering av helsetilbodet. Vi meiner at dette er ein trussel, spesielt mot pasienttilbodet i distrikta, men også i høve til viktige kompetansearbeidsplassar i dei same distrikta.

Fylkeskommunane blei bortimot kastrerte då ansvaret for sjukehusa blei overført til staten. No må vi begynne å sy saman restane. For Venstre er det eit viktig prinsipp at dei viktigaste - eg vil seie kanskje dei aller viktigaste - avgjerdene som gjeld fellesskapet i eit samfunn, skal takast av folkevalde organ.

Venstre vil ha større løyvingar til pasientretta tiltak innanfor helseføretaka. Stadige rapportar om høgt sjukefråvær innanfor helsesektoren tyder på at mange tilsette er utslitne av høgt press i stadige omstillingsprosessar og lever med konstante underbemanningar. Det er eit faktum at det fører til enorme kostnader for helseføretaka når sjukefråværet er så høgt, og som vi veit, er det mykje høgare enn i arbeidslivet elles. Eg trur faktisk at vi her snakkar om milliardkostnader knytt til det høge sjukefråværet.

Dette poenget tilseier at den noverande organiseringa og styringa av helseføretaka ikkje kan vere optimal - dersom ein i same slengen tek med at talet på reinnleggingar - altså innleggingar som akutthjelp innan 30 dagar etter utskriving - er rekordhøgt. Vi har fått ein rapport som viser at i perioden 2001-2002 auka talet på reinnleggingane med 18,1 %. I 2005 utgjorde dei over 81.000 pasientar - 81.000 tilsvarer fleire enn innbyggjarane i Finnmark fylke. Om årsaka er for tidlege utskrivingar eller for dårlege rehabiliteringstilbod, eller om det er andre årsaker, kan ein sikkert spekulere på, men i alle fall er det ein ekstra kostnad når vi har ein slik situasjon. Eg har i alle fall fått opplyst at vi kan snakke om ein kostnad på kanskje 850 mill. kr -1 milliard kr. Det betyr at vi må organisere spesialisthelsetenesta betre. Vi må samhandle betre, og vi må sjå dei enkelte behandlingstilboda i samanheng.

Eit anna viktig moment - ja kanskje det aller viktigaste momentet - for betre styring av helseressursane er at spesielt sjukehusa må få mykje meir føreseielege rammevilkår. Alle veit at dersom ein ikkje veit kva for vilkår ein skal drive etter om eit år, blir drifta ineffektiv. Det er derfor særleg viktig at det snarast mogleg blir ei avklaring av innhaldet i lokalsjukehusa. Eg reknar med at Stortinget får høve til å drøfte forslaga frå det utvalet som skal leggje fram si innstilling i mars neste år. Eg skulle gjerne ønskje at statsråden i sitt innlegg i dag kunne stadfeste dette.

Venstre prioriterer òg ei større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er særdeles uheldig at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte utfordringane slik dei no er innanfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeda styrkjast på tvers av profesjonar og omsorgsnivå. Det må opprettast fleire plassar i akuttpsykiatrien, samtidig som ein må få auka satsing på kompetent psykiatrisk legevakt, dagsenter, heimebasert psykiatrisk oppfølging, osv. Det psykiske helsearbeidet/helsetilbodet må etablerast så nært som mogleg der folk bur. Derfor prioriterer Venstre større løyvingar til helseføretaka i sitt alternative budsjett på til saman 100 mill. kr utover Regjeringa sitt forslag.

Venstre får stadig rapportar om at helsesystertenestene mange stader har for dårleg kapasitet. Helsesystertenesta er ein god, førebyggjande og samfunnsøkonomisk billeg måte å gi helseråd og tenester på til ungdom. Mange unge har i dag problem med eige kroppsbilete og behov for råd og rettleiing gjennom ungdomstida. Helsesystertenesta fangar opp mange problemstillingar gjennom det tillitsforholdet som kan etablerast til ungdom, og som andre delar av helsevesenet ofte går glipp av.

Eg skal komme inn på eit område som eg ikkje har høyrt at andre representantar har nemnt så langt i dag. Venstre meiner det er urimeleg at tannbehandling er skild frå anna medisinsk behandling, og ønskjer ei offentleg ordning på lik linje med fastlegeordninga. Forskingsrapportar peiker på at dårleg tannhelse er sosialt stigmatiserande og årsak til store smerter. Nyare forsking tyder på at dårleg tannhelse kan vere medverkande årsak til både hjarte- og karlidingar. Venstre ønskjer derfor ein gradvis overgang til ei offentleg refusjonsordning der utsette grupper blir prioriterte i første omgang. I vårt alternative budsjett har vi sett av 170 mill. kr til auka offentleg finansiering av kostnadene knytt til tannbehandling for dei som treng det aller, aller mest.

Vi har i debatten før i dag høyrt at nokon har snakka om Leon-prinsippet. Det mest ultimate når det gjeld dette prinsippet, er at folk får tilbod om helsetenester der dei bur. Vi i Venstre er opptekne av at det førebyggjande helsearbeidet må ha konkrete målsetjingar om å redusere skadar og fallulykker heime hos eldre menneske, i deira eigen heim. Dette krev at førebyggingsperspektivet blir ein integrert del av samfunnsplanlegginga. Eldre har ulike behov. Tilboda og ytingane som eldre menneske tek imot, må derfor i størst mogleg grad tilpassast den enkelte. Eldre som får vanskar med å klare seg sjølve, må i den grad dei sjølve er i stand til det, få velje mellom heimebasert omsorg, eldrebustader i tilknyting til fellestenester eller institusjon, eller institusjonsbasert omsorg. Alle som treng hjelp i kvardagen, må få nødvendig bistand når dei treng det. Det gjeld så vel heimetenester som plass i sjukeheim eller i omsorgsbustad.

Venstre meiner at eit tilbod om enkle vaktmeistertenester kan vere eit ledd i det førebyggjande arbeidet som set eldre menneske i stand til å leve eit verdig liv i sin eigen heim, så lenge helsa tillèt det. Ei styrking av tilbodet om hjelp til enkle daglegdagse gjeremål vil vere skade- og fallførebyggjande og ei moglegheit for å hindre lårhalsbrot og andre fallulykker som rammar mange eldre. Venstre har derfor gått inn for ei prøveordning med vaktmeistertenester i sitt alternative budsjett.

Heilt til slutt vil eg på vegner av Venstre ta opp våre forslag i innstillinga.


[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Video Sonja Mandt-Bartholsen (A) [18.27.04] : Vi registrerte at representanten Ludvigsen etterlyste snakk om tannhelse. Vi har registrert at Venstre har vært høyt på banen når det gjelder en offentlig finansiert tannhelse. I flere aviser kan vi lese hva Venstre har tenkt å gjøre, og i liberal.no, som er Venstres medlemsblad, sier representanten at de i budsjettet vil legge fram konkret forslag om 400 mill. kr for å sikre de utsatte gruppene, de med inntekt under 2 G.

Nå ser vi at Venstre har lagt inn 170 mill. kr, og jeg spør representanten: Hvor ble det av resten av satsingen? Var det dette som var satsingen?


[Neste innlegg av Sonja Mandt-Bartholsen]

VideoGunvald Ludvigsen (V) [18.27.43] : Det er riktig at vi har snakka om 400 mill. kr på eit tidlegare tidspunkt. Det er også riktig at vi i vårt alternative budsjett, slik eg sa i mitt innlegg, har sett av 170 mill. kr. Det som er poenget med det nivået, er at vi må starte ein plass. Eg meiner iallfall at det er ein god start med 170 mill. kr. Eg håper at andre parti også kan leggje seg på den linja som vi har signalisert, slik at vi kjem i gang så fort som mogleg.
[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

VideoInge Lønning (H) [18.28.21] : Til det samme punktet i innstillingen - Venstres særmerknad om tannhelsetjenesten. Der bruker man uttrykket «på lik linje med fastlegeordningen». Jeg er ikke helt klar over hva det betyr - om det betyr at Venstre har tatt et standpunkt til at det offentlige skal dekke alle vesentlige utgifter til tannhelsetjeneste på samme måte som til legetjenester, altså med unntak av den lille egenadelen som betales, og i så tilfelle, om Venstre har noe begrep om hva det betyr av økte utgifter totalt, og om man også har tatt et standpunkt til hvor høyt man vil prioritere disse milliardene - for det er helt åpenbart at dette dreier seg om milliarder - i forhold til andre formål.
[Neste innlegg av Inge Lønning]

VideoGunvald Ludvigsen (V) [18.29.12] : Eg forstår det slik at Inge Lønning også har rekna på dette. Han viser jo til at dersom ein skal fullføre det fullt ut med ingen eigendel, er det snakk om milliardbeløp. Det som vil vere eit viktig poeng, er at ein må setje ein eigendel. Vi har ikkje sagt noko om storleiken på eigendelen, men vi har iallfall vurdert ein eigendel, kanskje på 800 kr, kanskje noko høgare, og sagt at vi også må skjerme nokon. Men det som er hovudpoenget, er det logiske, at tennene er ein del av kroppen, og tannhelsa må vurderast i den samanhengen.
[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

VideoInga Marte Thorkildsen (SV) [18.30.03] : Først vil jeg si at jeg synes representanten Ludvigsen har en bra innstilling når det gjelder tannhelse.

Men mitt spørsmål dreier seg om eldreomsorgen. Jeg registrerer at det er et stort engasjement på dette feltet - og representanten Ludvigsen har sjøl vært ordfører.

Under forrige regjering foregikk det en systematisk sultefôring av kommuneøkonomien, som sjølsagt gikk på bekostning av eldreomsorgen. Så da er spørsmålet, siden Venstre har lagt seg på omtrent den samme linjen som vår regjering når det gjelder kommuneøkonomi: Er representanten Ludvigsen nå egentlig ganske fornøyd med den nye regjeringa, som har gitt såpass med penger til kommunene at man nå kan snu trenden med nedskjæringer også på dette feltet?

VideoGunvald Ludvigsen (V) [18.30.48] : Eg trur at om eg hadde bytt hatt og vore i kommunen, ville eg ha sagt at her er det om å gjere å få mest mogleg pengar på bordet, same kva regjering vi har. No er det jo slik at ein har aldri hatt så mykje pengar å fordele som det ein har no, så kvar og ei regjering ville ha hatt mykje pengar å fordele.

Det som er viktig å seie i denne samanhengen, er at vi må få klare styringssignal om kva kommunane skal prioritere. Det er slik i dette landet at den eldre befolkninga aukar kolossalt. Eg kunne godt ha tenkt meg at ein hadde prioritert dei eldre i større grad enn det som er gjort av denne regjeringa, som SV er ein del av, som vel å setje ned prisen på barnehageplassar. Eg ville ha vurdert ei litt anna vinkling.


[Neste innlegg av Gunvald Ludvigsen]

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Video Statsråd Sylvia Brustad [18.31.58] : Vi har satt oss høye mål for helse- og omsorgstjenesten, og sjøl om helsetjenesten i Norge er blant de beste i verden, er det fortsatt mye som kan bli bedre. Derfor er dette et område som er høgt prioritert i Regjeringas budsjettforslag, og det kommer bl.a til uttrykk gjennom stor satsing på sjukehussektoren, opptrappingsplanen for psykisk helse, oppstart av en opptrappingsplan for rusfeltet, styrking av tilbudet og kvaliteten i pleie- og omsorgssektoren, tiltak mot fattigdom og styrking av folkehelsearbeidet, for å nevne noe.

I tillegg til denne satsinga har vi lagt fram Nasjonal helseplan 2007-2010, som også gir en viktig ramme for hvordan vi skal gjennomføre helse- og omsorgspolitikken i årene framover.

Når Regjeringa foreslår å bevilge 2,2 milliarder kr mer til helseforetakene neste år, utover vanlig kompensasjon for pris- og lønnsvekst, er det en betydelig satsing på sjukehussektoren. Denne satsinga innebærer at vi kan videreføre pasientbehandlinga på samme høye nivå som i år, også til neste år. Når vi følger den offentlige debatten om sjukehusene, får vi likevel inntrykk av at det aldri noensinne har stått så dårlig til. Det meldes både om ressursmangel, nedlegging av tilbud og om et pasienttilbud i krise. For meg er det et paradoks.

- Antall pasientbehandlinger som er omfattet av ISF-ordninga, har økt med 235.000 fra 2001 til 2006.
- Det har aldri vært flere ansatte ved norske sjukehus - antall årsverk økte med over 7.000 fra 2002 til 2005.
- Helseforetakene har hvert år i gjennomsnitt fått tilført om lag 1 milliard kr utover pris- og lønnsvekst.

Når det er sagt, er det likevel ingen tvil om at vi fortsatt står overfor store utfordringer. Driftsunderskuddet i de regionale helseforetakene anslås til å bli mellom 1 til 1,3 milliarder kr i år. De regionale helseforetakene har pådratt seg store underskudd hvert år siden reformen i 2002. Denne utviklinga kan ikke fortsette.

De regionale helseforetakene har ansvar for å tilpasse driften til de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget legger hvert år. Jeg kommer til å følge utviklinga i helseforetakene tett neste år for å forsikre meg om at det tas grep i forhold til dette. Vi er nå i gang med å ha møter med alle regionale helseforetak - og alle skal gjennomføres før jul - der økonomistyringa er et viktig punkt på dagsordenen.

For å komme i økonomisk balanse slik Stortinget har bestemt, er det nødvendig med omstillingen i de regionale helseforetakene. Og det er ingen tvil om at det er store ulikheter i effektivitet også mellom sjukehus med likeartete funksjoner. God ledelse som samarbeider med de ansatte, mener jeg er et viktig stikkord. Det er ingenting som tyder på at pasientene får et dårligere tilbud ved de mest effektive sjukehusene, eller at de ansatte der har dårligere arbeidsvilkår, jeg vil si snarere tvert imot. Telemark sjukehus, som jeg nylig besøkte, er et godt eksempel på det - de går til og med med overskudd.

Det er helt avgjørende at foretakene legger pasientperspektivet til grunn for sine omstillinger. Innbyggerne i hele landet skal være trygge på at de får behandling av god kvalitet innenfor de frister som er medisinsk forsvarlig. Det har lenge hersket usikkerhet om hvor store bevilgninger helseforetakene skal få til å gjenanskaffe bygg og utstyr. Denne regjeringa foreslår at bevilgningene til investeringer skal trappes opp med til sammen 1 milliard kr i perioden fra 2008 til 2010. Dette er en avklaring som er med på å gi forutsigbarhet for helseforetakene.

Jeg er av den oppfatning at styring og kontroll med ressursbruken er helt avgjørende for å få til riktige prioriteringer og god kvalitet. Sletting av gjeld, slik noen tar til orde for, vil være å premiere dem som har styrt dårligst, og svikte dem som lojalt har innrettet seg etter de rammer som Stortinget har stilt til disposisjon. Jeg vil særlig framheve Helse Øst, som hvert år har avlagt regnskap i balanse. Det mener jeg det står respekt av. Helse Øst er et eksempel på at det er mulig å levere gode helsetjenester innenfor vedtatt budsjett. Det betyr ikke at alt har vært enkelt der heller, ei heller er det det nå, men mitt poeng er at det går an. Og jeg vil si: Det er helt nødvendig for å kunne prioritere riktig.

Regjeringa foreslår også som kjent å rette opp skjevfordelinga mellom de regionale helseforetakene ett år tidligere enn det Stortinget har vedtatt. Vi har varslet at vi snart setter ned et nytt utvalg som skal vurdere inntektsfordelinga mellom de regionale helseforetakene på nytt.

Når det så gjelder spørsmål knyttet til hovedstadsregionen, som både representantene Nesvik, Lønning og Bøhler har vært inne på i debatten, deler jeg det syn at det er spesielle utfordringer knyttet til samarbeid, kapasitet osv. mellom de to helseregionene. For eksempel er det en utfordring at Rikshospitalet ligger i Helse Sør, mens flertallet av pasientene kommer fra Helse Øst. Jeg kan bekrefte at jeg vil jobbe forpliktende med å finne fram til bedre samarbeidsløsninger mellom Helse Sør og Helse Øst, og at jeg i det arbeidet ser på flere aktuelle modeller.

Regjeringa prioriterer forskning og kunnskap om kvinnehelse høyt. I september i år åpnet vi som kjent Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, og vi har foreslått å sette av 10 mill. kr også neste år. Dette kompetansesenteret skal drive med forskning, kompetanseoppbygging og formidling av kunnskap om kvinnehelse og sjukdommer som særlig rammer kvinner.

I budsjettforslaget for neste år følger vi også opp arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse. Det er et mål for Regjeringa at mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et verdig liv i normale omgivelser. Jeg legger spesielt vekt på at barn og unge med psykiske plager skal få nødvendig hjelp både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Og det er viktig at hjelpen, når det er mulig, gis i nærmiljøet der barn og unge bor.

Men vi er nødt til å prioritere kommunesatsinga framover. Mange kommuner har fortsatt et utilstrekkelig tilbud til barn og unge som er i risikosonen, eller som har utviklet psykiske plager. Vi vet at tilbud om hjelp så tidlig som mulig er viktig for å forebygge psykisk sjukdom.

Antall barn og unge som har fått hjelp og behandling i spesialisthelsetjenesten har økt. Men dessverre har ikke ventetida blitt kortere - snarere tvert imot. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringa vil derfor styrke retten til helsehjelp for barn og unge med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Det vil vi gjøre ved å innføre en særskilt ventetidsgaranti, kombinert med å styrke tilbudet i kommunene. Så snart som mulig i 2007 vil jeg komme tilbake til Stortinget med et forslag om endringer i pasientrettighetsloven på dette punktet. De regionale helseforetakene skal fortsette arbeidet med å styrke det spesialiserte behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og de får et særskilt oppdrag om dette også neste år. Akuttpsykiatrien må styrkes, kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske poliklinikkene må bedres, og produktiviteten må opp.

Mange talere har vært inne på rehabilitering. Jeg slutter meg til det jeg oppfatter er et felles ønske og mål om å styrke rehabiliteringa i tida framover, og jeg viser for øvrig til den interpellasjonsdebatten som vi nylig hadde her i Stortinget.

Det samme gjelder på området rus, som er et annet svært viktig område, hvor vi nylig har hatt en interpellasjonsdebatt. Regjeringa kommer snart tilbake med den varslede opptrappingsplanen for å bli enda bedre på dette området. Jeg kan forsikre om at våre krav til de regionale helseforetakene også neste år vil være at psykiatri og rus skal prioriteres høyere enn somatikken.

Regjeringa er også opptatt av - og det synliggjør vi gjennom den omsorgsmeldinga vi har lagt fram - å bedre kvaliteten i omsorgssektoren. Vi må ha mer kompetanse inn, og jeg viser til det beløp og de planer og tiltak vi har lagt inn på det området.

Vi mener også at med en styrket kommuneøkonomi ligger forholdene svært godt til rette for å kunne nå målet om 10.000 nye årsverk med fagutdannet personell innen 2009. Det er helt avgjørende viktig for å kunne møte de utfordringer i pleie- og omsorgssektoren som vi står overfor i åra som kommer.

Det er utfordringer - og dels betydelige utfordringer - også i et helsetilbud som er av verdens beste. Det må likevel ikke overskygge alle de positive utviklingstrekk vi står midt oppe i: Det er et faktum at folk lever lenge i Norge, det er et faktum at stadig flere sjukdommer og skader kan leges, takket være menneskelig innsats, teknologi og økonomisk utvikling. Mange kan tross alvorlig sjukdom gis langt bedre livskvalitet enn før, fungere i samfunnet og leve lenger. Denne utviklinga krever mye av mange, ikke minst kloke beslutninger om veivalg og rettferdig fordeling av ressursene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Harald T Nesvik (FrP) [18.42.18] : Jeg ønsker å ta opp hansken knyttet til problemstillingen mellom Helse Øst og Helse Sør og de mulighetene som kan være der ved at man enten ser på andre organisasjonsformer, på sammenslåing eller eventuelt på hvordan man skal bedre samarbeidet for å få noe mer positivt ut av det. For det er helt åpenbart at her er det mye som kan og bør gjøres, eller som i hvert fall bør vurderes i tiden som kommer.

Vi vet videre at når Nye Ahus står helt ferdig, vil Rikshospitalet på mange måter ha lokalsykehusfunksjon for mange av dem som vil være der. Dette gjør at man får en opphopning av tilbud i et område, og så må man gå inn og se på hvordan man skal utnytte det best mulig.

Vi er blitt oppfordret til å se på vårt forslag sammen med Høyres. Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Hvordan kan vi få denne saken tilbake igjen? Er det noen mulighet for at statsråden f.eks i forbindelse med revidert budsjett vil orientere Stortinget om hvordan man tenker seg dette, og hva man eventuelt har gjort?


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

VideoStatsråd Sylvia Brustad [18.43.32] : La meg først gjenta at jeg også ser at det er utfordringer knyttet spesielt til hovedstadsregionen og mellom de to helseregionene vi har der. Jeg mener nok at det er grunnlag for å si at det er en del å gå på når det gjelder mer samarbeid og det å utnytte kapasiteten enda bedre.

Det er i ferd med å bli bygd opp overkapasitet på noen områder. Jeg mener det må kunne gå an å utnytte ressursene på en bedre måte enn det vi ser noen eksempler på pr. nå.

Det er bakgrunnen for at jeg ser på flere modeller for hvordan dette kan gjøres. Jeg har ikke konkludert ennå, men det er selvfølgelig heller ingenting i veien for at Regjeringa når den har konkludert, orienterer Stortinget på egnet måte hvis det er ønskelig.

VideoInge Lønning (H) [18.44.29] : Helse- og omsorgsministeren overtok stafettpinnen fra to statsråder i den forrige regjeringen som har satt tydelige spor i helsepolitikken. Dagfinn Høybråten tok et krafttak for folkehelsen, og sørget for, både med bevilgninger og med lovgivning, å forebygge mer for å kunne reparere mindre. Ansgar Gabrielsen sørget for, for første gang i historien, å kreve at psykisk helsevern og rusbehandling ble prioritert høyere enn somatikken.

I statsråd Brustads budsjett er den klart største satsingen på sykehusene. Det er nominelt sett et betydelig beløp, men det fører bare til, som statsråden selv sa i sitt innlegg, at man holder status quo, altså samme nivå på pasientbehandling som i fjor. På de fleste andre områder er det en nedgang i satsingen. Det fremgår tydelig av den grafiske fremstillingen på sidene 165 og 166 i budsjettproposisjonen at det bl.a gjelder psykisk helsevern. Satsingen på rusfeltet har vi foreløpig bare hørt omtale av.

Mitt spørsmål er: Hvilken helsepolitisk visjon er det statsråden legger til grunn for sitt arbeid? Hva er det hun vil prioritere høyest? Og hva er det hun vil bli husket for?


[Neste innlegg av Inge Lønning]

VideoStatsråd Sylvia Brustad [18.45.40] : Det kunne jeg holdt et langt foredrag om! Men det er ingen tvil om at denne regjeringa, og jeg er ikke her for min egen del, først og fremst er opptatt av å sørge for at alle får likeverdig behandling, at vi motvirker sosiale ulikheter i helse - det er også en av grunnene til at vi kommer tilbake med en egen strategi når det gjelder det - og at vi faktisk greier å prioritere dem som trenger det mest. Det er bl.a mennesker som har psykiske lidelser, det er mennesker som av ulike grunner har rusproblemer. Men jeg er uenig i den framstillinga som representanten Lønning gir, om at det er nedgang i bevilgningene. Det er jo beviselig oppgang i bevilgningene.

Jeg har også for inneværende år sagt til helseforetakene - og mer enn det - at de skal prioritere psykiatri og rus mer enn somatikk. Det er et meget sterkt krav, og jeg kommer til å gjenta det for neste år. Jeg kan også forsikre om at jeg kommer til å følge utviklinga veldig tett.

VideoLaila Dåvøy (KrF) [18.46.48] : Jeg har et spørsmål til statsråden om akkumulert gjeld, som også hun kom inn på i sitt innlegg. Statsråden har sikkert sett at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått at Regjeringen lager en plan for hvordan helseforetakene skal håndtere den akkumulerte gjelden når de en gang kommer i balanse. Jeg er enig i statsrådens syn på dilemmaet knyttet til premiering og straff, og jeg har ikke sagt at gjelden skal slettes, men det er snakk om å lage en plan, fordi helseforetakene også på dette punktet etterspør forutsigbarhet. Det er også veldig dyrt å betjene den gjelden som helseforetakene har, og det gjøres antakeligvis på forskjellige måter.

Mitt spørsmål er om statsråden har tenkt å gå inn i denne problematikken, og om hun har tenkt å håndtere det på noen måte, eller i framtiden bare overlate alt dette til helseforetakene selv. Det er jo også statsråden som er eier av sykehusene.

VideoStatsråd Sylvia Brustad [18.47.49] : Nei, jeg har ikke tenkt å overlate det til helseforetakene selv, fordi jeg selvfølgelig er opptatt av at de skal være i stand til å gjøre det som storting og regjering ønsker, og det er å få behandlet - med god kvalitet - flest mulig pasienter i hele landet. Da må det selvfølgelig penger til. Men i tillegg til det er jeg helt sikker på at vi er nødt til å få bedre kontroll i en del av våre helseforetak. Det er ingen tvil om at det særlig er to helseforetak der det ikke har vært god nok økonomisk styring, og da hjelper det lite bare å pøse på med mer penger. De må rydde opp i eget bo, for det er også helt avgjørende for å prioritere riktig, og for å ha kvalitet på pasientbehandlingen.

Til spørsmålet om gjeld: En del av denne såkalte gjelden er ikke direkte gjeld til staten, så slik sett hadde det heller ikke hjulpet så mye å bare si at vi sletter gjelden. Men det jeg oppfatter at representanten Dåvøy er opptatt av, er om vi har en plan. Jeg er av den klare oppfatning at det er grunnleggende urettferdig å skulle belønne dem som har styrt dårlig, i forhold til dem som faktisk har styrt godt og tatt noen belastninger med det. Jeg mener det er andre grep som må til for å lette situasjonen for foretakene.

VideoGunvald Ludvigsen (V) [18.49.06] : Vi har heldigvis hatt fleire gode diskusjonar i denne salen i det siste om helsepolitikk og sjukehusøkonomi.

I samband med diskusjonen om sjukehusøkonomi i førre veke sa statsråden bl.a at det må jobbast smartare. Eg er einig i det. Men eg reknar med at statsråden også meiner at styra for helseføretaka, både dei regionale og dei andre, må gjere smartare vedtak. No er det jo slik at vi har fått fleire politikarar i føretaka sine styre. Enkelte vil kanskje kalle desse politikarane for avdanka, men likevel.

Har statsråden inntrykk av at styrevedtaka er smartare enn før?

VideoStatsråd Sylvia Brustad [18.50.00] : Jeg har stor tillit til de styremedlemmer jeg har utnevnt det siste året, og jeg mener også det var et viktig og riktig grep å utvide med flere politikere. Jeg tror at sammen med de gode folkene som er der, og som har en annen kompetanse, får man mer demokratiske prosesser inn, og det åpner mer opp mot befolkningen.

Når det er sagt, skal jeg ikke uttale meg om alle de beslutninger som skjer rundt omkring i hele landet. Det er deres ansvar innenfor de rammer som vi har trukket opp i storting og regjering. Men jeg vil vise til at det er ingen tvil om at det er stor forskjell på sjukehus når det gjelder effektivitet. La meg bruke et eksempel. Kragerø sjukehus, som i og for seg er en del av Telemark sjukehus, har greid å snu et underskudd på 5 mill. kr til et overskudd på 1,5 mill. kr i år. De har ikke gjort det ved at de ansatte løper fortere, eller ved at de behandler færre pasienter - snarere tvert imot - men de har gjort det i samråd med de ansatte. Jeg tror mange faktisk har noe å lære av Telemark sjukehus og Ringerike sjukehus. Jeg kunne også ha nevnt andre sjukehus.

VideoHarald T Nesvik (FrP) [18.51.13] : Jeg tror statsråden må ha misforstått litt da hun snakket om at ved å gi gjeldslette til helseforetakene, premierer man dem som ikke har vært flinke, og straffer dem som har vært flinke. Med respekt å melde er det ikke den type gjeld vi snakker om i vårt forslag. Det hadde vært fint hvis statsråden hadde lest innstillingen og hørt det som ble sagt i mitt innlegg. Vi viser til gjelden knyttet til nyinvesteringer. Samtlige regionale helseforetak i Norge har gjeld. Den totale gjelden som er opparbeidet til staten, utgjør rundt 9 milliarder kr pr. i dag. Vi snakker altså ikke om det akkumulerte underskuddet i helseforetakene, for det dekker man selv opp gjennom bruk av likviditetsreservene og bruk av kassakredittlån. Det er ikke den biten vi snakker om. Vi snakker om å ettergi i bunnen, nettopp fordi enkelte har dårlig likviditet.

Innser statsråden at ved å gi den jevne gjeldsletten, de 2 milliarder kr fordelt ut fra størrelse på helseforetakene, at hun nettopp ikke straffer noen, men at alle sammen får del i godene?


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Video Statsråd Sylvia Brustad [18.52.19] : Jeg mener fortsatt det jeg sa. Jeg forstår det slik at det representanten Nesvik her sikter til, er penger til investeringer til f.eks bygg, hvis jeg forstod det riktig. Hvis en skulle slette gjeld til investeringer, mener jeg fortsatt at det ville være å premiere dem som ikke har forholdt seg til de økonomiske rammer, som enten har bygd for stort eller bygd for mye. Det kan vi ha ulike oppfatninger om.

Mitt poeng er i tillegg at jeg mener at det er ikke det beste grepet for å lette situasjonen for helseforetakene, slik situasjonen er nå. Jeg mener det viktige er å få god økonomisk kontroll og sørge for at det er nok penger i systemet. Skal vi ha mer penger inn, og det legger vi opp til, og det skal vi også i framtida - betydelig mer - må vi også sørge for at det er orden i sysakene for å kunne prioritere riktig.

Jeg vil også legge til at det at vi nå, som første regjering, faktisk forhåndsvarsler at vi kommer med en ordning i forhold til investeringer fra 2008, vil også helt klart være med på å lette den situasjonen som representanten Nesvik er opptatt av.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Video Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18.53.40] : Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett fremmet en rekke forslag som styrker brukerne av ulike helsetjenester i Norge. For Fremskrittspartiet er faktisk satsing på forskning et viktig og prioritert område.

Derfor har Fremskrittspartiet i sitt budsjett avsatt 9 mill. kr til etablering av et ADHD-senter lagt til Universitetet i Oslo. Psykisk helse er viktig, og Fremskrittspartiet mener at kunnskapen relatert til ADHD og hva som utløser dette, generelt er altfor liten, og det er god grunn til å tro at dersom man kan finne ut mer om selve sykdommen og sykdomsforløpet, vil det bli lettere å oppdage sykdommen på et tidligere stadium. Dette vil også kunne forebygge og begrense skadene. Vi har fremmet forslag om dette, men i det forslaget står det faktisk at man i revidert nasjonalbudsjett for 2007 kan redegjøre for den økonomiske biten, slik at Regjeringen har anledning til å gå inn i dette hvis de mener dette er viktig. Og skal man høre på hva de sier, mener de faktisk det.

For Fremskrittspartiet er også stamcelleforskning viktig. Ennå er det slik at forhåpningene til forskningen er større enn resultatene relatert til forskningen - men det er faktisk store forhåpninger til dette arbeidet. Vi ønsker å styrke innsatsen på dette området med 8 mill. kr mer enn Regjeringen. Når jeg sier «mer enn Regjeringen», kommer dette nettopp av at regjeringspartiene hevder at det skal ligge en post på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 286 post 50. Vi klarer ikke å finne midler der!

Vi følger også opp fjorårets forslag om å tilby pneumokokkvaksinasjon til de barn som befinner seg i en risikogruppe, opp til skolealder - med 45 mill. kr.

Lokalsykehusene som trygghetsfundament i et helseperspektiv er viktig; både akuttinnleggelse, kirurgi, fødsel og rehabilitering er på mange måter fundamentale behov i Distrikts-Norge. Det er litt underlig å høre representantene fra regjeringspartiene påpeke at dette er viktige områder i helsepolitikken, mens i praksis viser deres helsepolitikk ofte det motsatte.

Jan Bøhler spurte pent i åpningen av sitt innlegg om vi «kunne få en ærlig debatt». Ja, vi skal ha en ærlig debatt, men da må det også være lov til å beskrive en situasjon slik den oppleves i Distrikts-Norge.

I Nord-Norge er situasjonen kritisk. Universitetssykehuset i Tromsø risikerer å måtte redusere fra fem dagers uke til fire dagers uke, med de konsekvenser dette får for pasientene. Dette er en situasjon som er demoraliserende for de ansatte, og som hindrer studentene i å få en kompetanse gjennom utdanning og ta eksamen. Resultatet blir at vi i framtiden kan få en alvorlig mangel på spesialister innenfor helse i nord. Politikken til en regjering som kaller seg ansvarlig og samtidig forholder seg til drømmeslottet Soria Moria, får dessverre den konsekvens at helsetilbudet i nord blir satt mange år tilbake.

Videre prater Regjeringen om viktigheten for barn av rehabilitering og habilitering. Er det derfor barneavdelingen i Hammerfest står i fare for å bli nedlagt? Er det derfor halve rehabiliteringsavdelingen i Kirkenes allerede er nedlagt? Dette føyer seg pent inn i rekken av feilslått nordområdepolitikk. Norges viktigste strategiske - jeg holdt på å si retoriske - satsing i nord blir merkelig når Regjeringen ikke engang er i stand til å sikre sin egen befolkning trygghet for sykehusene, og gi sykehusene et innhold som er til å leve med for folk i distriktene.


[Neste innlegg av Jan-Henrik Fredriksen]

Video Gunn Olsen (A) [18.58.36] : I denne debatten har det ikke vært så mange, men det har vært tilløp til noe svartmaling av vårt helse- og omsorgsvesen. Vi kan klare å svartmale ved å ta fram alle de små bildene, men det store bildet av norsk helse- og omsorgsvesen ser annerledes ut. Jeg synes det var svært gledelig at komiteens leder nettopp slo det fast i sitt innlegg. Det er viktig, fordi vår egen politiske troverdighet står på spill dersom vi fortsetter med bare å klage.

Det store bildet av norske sykehus er at de aller fleste pasienter er svært godt fornøyd med den behandlingen de får. Blir vi alvorlig syke, får vi god hjelp. Tusenvis får god behandling hver dag. Tusenvis blir helbredet for sin hjertesykdom, for sin kreftsykdom og for mange andre mer eller mindre alvorlige sykdommer.

Nei, alt er ikke bra. Mye kan gjøres bedre. Ressursene kan helt sikkert brukes bedre. Det skjer feil, og pasienter må vente. Det er ingen i Regjeringen eller i regjeringspartiene som ikke skjønner det. Både statsråden og vi sier nettopp det.

Vi har altså verdens beste utgangspunkt for å gjøre norsk helse- og omsorgsvesen nettopp til verdens beste, men da kan vi ikke bruke enhver anledning på denne talerstolen til å legge stein til byrden for alle dem som hver dag gjør en fantastisk jobb med sine pasienter.

De har det stritt i sykehusene. Det har de hatt i mange år. Omstillingene har preget hverdagen. Fortsatt kreves det omstillinger og budsjettbalanse, og i tillegg forventes det både fra oss og fra pasientene at de til enhver tid er oppdatert på medisin og teknologi. Det er krav om nye behandlingsmetoder for stadig å gjøre oss friskere. Ikke nok med det, stadig nye pasientgrupper skal tas hånd om med høy faglig kompetanse, som statsråden var inne på.

Kanskje vi litt oftere bør koste på oss å skryte av sykehusene, slik statsråden også gjorde - skryte litt av dem som hver dag møter pasientene i krevende situasjoner, og som gjør en kjempejobb.

To dager denne uka har helse- og omsorgskomiteen hatt debatt om ulike sider av rusfeltet. Rusfeltet vil i årene framover bli en krevende oppgave. Vi ser jo at der det er store oppgaver, får vi også store forventninger. Vi ser fram til behandlingen av rusplanen. Også vi i Arbeiderpartiet har store forventninger til planen.

Jeg synes det er bra at vår helse- og omsorgsminister holder fanen høyt for kvinnehelsen. Endelig kommer kvinnehelse skikkelig på den politiske dagsordenen. For vi trenger forskning på kvinnehelse, på kvinners premisser og på kvinners kropp. Vi lever lenger, men har ofte dårligere helse. Vi har kopiert mannens røykevaner, drikkevaner og arbeidsvaner. Vi vet for lite om virkningene på sikt.

Jeg hører aldri de medisinskfaglige miljøene gå så veldig offensivt ut for å diskutere typiske mannesykdommer. Men stadig får vi faglige diskusjoner om f.eks mammografiscreening. Jeg synes det er bra om statsråden ikke hører på det øre, for vi skal ha mammografiscreening. Vi bør heller vurdere om vi skal gå ned i alder, for vi skal redde kvinners liv. Det er en stor seier for kvinnehelsen at mammakirurgi nå skal bli en subspesialitet. Lenge nok har mammakirurgi vært venstrehåndskirurgi. Det er en sak som har vært tatt opp med flere helseministre, og det måtte en kvinnelig statsråd til for å få det på plass.

Så til representanten Fredriksen, som var oppe før meg. Jeg tror ikke det medfører riktighet at Universitetssykehuset Nord-Norge har sagt at de skal ha fire dagers uke på sykehuset, snarere tvert imot, styret har vedtatt at det skal være fem.



Video Sonja Irene Sjøli (H) [19.03.37] : Høyre har først og fremst prioritert habilitering og rehabilitering i sitt alternative budsjett, slik som representanten Lønning beskrev det i sitt innlegg.

Vi gjør denne prioriteringen i erkjennelsen av at den norske helsetjenesten er god når det gjelder å redde liv, men at vi ikke er gode nok til å gi folk mulighet til å leve selvstendig. Mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemning, må få bedre muligheter til å mestre hverdagen og til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering vil gi mange pasienter nye muligheter og samtidig bidra til å redusere behovet for offentlige omsorgstjenester. Fra Høyres side er vi svært glad for at alle partier sluttet seg til vår merknad om at den neste store helsepolitiske satsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Nå gjenstår det, særlig for regjeringspartiene, å la handling følge ord. Høyre har allerede i neste års budsjett foreslått å bevilge 500 mill. kr til en slik satsing. Vi er skuffet over at regjeringspartiene ikke støtter dette. Vi håper imidlertid at det vil sette standarden for neste budsjettforslag fra Regjeringen.

Innenfor vårt hovedsatsingsområde vil jeg særlig peke på betydningen av å styrke habiliteringstilbudet for barn med funksjonshemning. For disse barna og deres familier vil et godt habiliteringstilbud være avgjørende for deres livskvalitet og hverdag resten av livet. En undersøkelse foretatt av SINTEF på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet viser at pasientorganisasjonene opplever store variasjoner i tilbudet, både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Enkeltsaker viser også at foreldre ikke opplever tilstrekkelig støtte fra hjelpeapparatet dersom de velger alternative opptreningsmetoder. Det er derfor viktig at statsråden sikrer et likeverdig tilbud til foreldre med funksjonshemmede barn over hele landet. Høyre er glad for støtten fra de øvrige opposisjonspartiene til forslaget om å opprette et brukerstyrt kompetanse- og ressurssenter for foreldre som har funksjonshemmede barn. For foreldre i en så krevende livssituasjon som det her er snakk om, kan et slikt senter bidra med viktig støtte og informasjon.

Regjeringspartiene støtter imidlertid Høyres forslag om en uavhengig gjennomgang av ulike metoder for opptrening av barn med hjerneskade. Da er jeg opptatt av at det ikke bare skal skje innenfor det nasjonale tilbudet, men også internasjonale programmer og opptreningsmetoder som blir brukt, må få en gjennomgang. Jeg er opptatt av at den utføres av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Jeg kunne godt tenke meg å høre statsråden redegjøre for planlagt framdrift i dette arbeidet.

For Høyre er det avgjørende at vi som politikere sikrer at helsetjenesten prioriterer dem som trenger det mest. Da regjeringen Jagland presenterte en gjennomgang av det psykiske helsevernet i 1997, viste denne at tilbudet til psykisk syke sviktet i alle ledd. Dette var bakgrunnen for at opptrappingsplanen for psykisk helse ble iverksatt. I 2007 går vi inn i det niende og nest siste året med opptrappingsplanen. Vi ser at tjenestene til psykisk syke er betydelig bedret kvantitativt sett. Det er gitt tilsagn om bygging av 3 400 tilrettelagte boliger i kommunene. Det er bygd 75 nye distriktspsykiatriske sentre, og antallet som får poliklinisk behandling, har økt med 60 %. Likevel ser vi fremdeles betydelige utfordringer innenfor det psykiske helsevernet. Det er særlig alarmerende at den gjennomsnittlige ventetiden for barn og unge som trenger behandling, er så lang som tre måneder, og den øker. I lys av dette synes Høyre at det er skuffende at Regjeringen går inn for en mindre økning i opptrappingen på dette feltet enn hva den forrige regjeringen gjorde. Det ser jeg også er blitt kritisert av flere høringsinstanser under komiteens budsjetthøring.

Selv om opptrappingsplanen for psykisk helsevern har sørget for bedre tilbud til dem med moderate lidelser, viser tilsynsmyndighetenes rapporter og tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene at de sykeste pasientene fremdeles mangler tilstrekkelige tilbud.

Det er også skuffende at regjeringspartiene ikke har funnet rom for å prioritere rusavhengige i sitt budsjett. Den såkalte satsingen på 50 mill. kr blir av Fagrådet for Rusfeltet betegnet som det dårligste rusbudsjettet på åtte år. Det må være særlig skuffende for representanten Inga Marte Thorkildsen, som jeg opplever har et ekte og prisverdig engasjement på dette området. Høyre foreslår en fordobling av de øremerkede tilskuddene til rusbehandling, samtidig som vi går inn for at helseforetakene skal prioritere tilbudet til rusavhenge innenfor ekstrabevilgningen på 300 mill. kr til rehabilitering. Vi vet at på dette området er det ikke godt nok å vise til generelt økte bevilgninger til sykehus og kommuner. Dersom rusavhengige skal få et tilbud, må vi på nasjonalt politisk nivå være villige til å prioritere et løft for disse pasientene. Høyre venter derfor utålmodig på den varslede opptrappingsplanen for rusfeltet.


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

Video Sonja Mandt-Bartholsen (A) [19.09.07] : Jeg er glad for at budsjettforslaget for 2007 følger opp arbeidet med opptrappingsplanen for psykisk helse. I det ligger en jobb for å heve kompetansen og bl.a rekruttere flere psykologer til kommunene. Jeg henviser til representanten Thorkildsens opplevelse i Skien, som viser at det er viktig at kommunene har psykologtjeneste, så barn og unge tidlig får nødvendig hjelp. Hjelpen bør først og fremst gis nær der de bor.

Tiltak må settes inn på flere fronter. Et styrket tilbud til barn, unge og eldre i kommunene er også nødvendig for å få gode resultater og for å unngå at enda flere henvises til spesialisthelsetjenesten. God kompetanse og gode utdanningsløp er, som tidligere nevnt, nødvendig for å få dette til. Høgskolens videreutdanning innen psykisk helsearbeid er en viktig faktor for å lykkes. Høgskolen i Vestfold har bl.a sammen med - etter det jeg vet - Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen Hedmark et toårig masterstudium i dette. Det er et viktig tilskudd til den satsingen som vi ønsker innen psykisk helsevern. Slike offentlige tilbud og offentlige utdanningsløp er viktige bidrag, og de bør utvikles videre.

Det å satse på tverrfaglig utdanning er et annet bidrag. Gjennom SEPREP, som er et landsdekkende nettverk innen kunnskapsoppbygging på psykosefeltet og innenfor rusmiddelavhengighet/psykiske lidelser, vil vi også kunne øke den kompetansen. Her er komiteen enige om at det finnes flere muligheter og flere veier å gå. Vi ber derfor om en vurdering av hvordan dette kan videreføres til beste for dem som trenger det.

Så til dette med sykehus, som tar den største delen av budsjettet vårt, og som vi aldri blir ferdig med å diskutere. Vi har et godt helsevesen i Norge. Mye bra gjøres, og mye kan gjøres bedre.

Jeg var for kort tid siden en tur i Nord-Norge og fikk høre om de utfordringene som finnes der. Når Fremskrittspartiet i sitt budsjettforslag vil endre ISF-andelen tilbake til 60 %, med 40 % i basistilskudd, blir ikke det tatt vel imot i Kirkenes. I Sør-Varanger Avis 25. november konstaterer flere talsmenn fra ulike ståsteder at dette vil være en katastrofe for sykehusene der, og at Helse Nord ønsker en høy fast andel, fordi det sikrer lokalsykehusene. De ønsker forutsigbarhet. De ønsker trygghet.

Store sykehus i befolkningstette områder vil selvsagt være tjent med en høy innsatsstyrt finansiering, men jeg tror ikke at representanten Jan-Henrik Fredriksen fra Finnmark ser alvoret for sykehusdriften i hans eget fylke, med det forslaget som foreligger fra Fremskrittspartiet. Han bagatelliserer i Sør-Varanger Avis - det er greit i forhold til ventelister. Hvis representanten Fredriksen var så bekymret for helse, burde han kanskje føre kampen mot sine egne, og ikke mot oss. Utfordringene for sykehusene i nord er ikke ventelister og køer, men å skape grunnlag for drift og grunnlag for opprettholdelse med en sikker økonomi.

Vi rød-grønne vil ha en fordeling med 40 % innsatsstyrt finansiering, for å sikre driften ved de ulike sykehusene, og for å møte dagens utfordringer knyttet til at de med sammensatte lidelser og de mange kronikerne skal ivaretas.

Posisjonen er opptatt av å få til et bedre tilbud når det gjelder organdonasjon. Vi vil at flere alvorlig syke skal få tilbud om et bedre liv, og det viser vi klart og tydelig ved å sette av 10,4 mill. kr ekstra til dette i vårt forslag. Det vil kunne bidra til at flere organtransplantasjoner kan gjøres, og vi er glad for at Høyre støtter dette viktige arbeidet.

En kan også i denne saken forundres over Fremskrittspartiet, som har vært veldig opptatt av dette temaet, og til og med har fremmet et representantforslag der bl.a representanten Giltun ønsker å øke kapasiteten ved organdonasjon. Når vi vet at vi ved å få gjennomført ca 130 donasjoner pr. år, vil kunne dekke behovet, men at det medfører økte utgifter for donorsykehusene, er det merkelig at Fremskrittspartiet ikke er med på å sette av penger. Det viser seg nok en gang at penger ikke følger med de gode hensiktene og tankene Fremskrittspartiet har. Førstesideoppslag er viktigst, ikke gjennomføringen.

Vi er fornøyd med at dette tilbudet bedres, og håper nå at vi kan gi enda flere nytt håp om et bedre liv.

Vårt budsjett er et godt budsjett, og vi har stor satsing på veldig mange viktige saker innen helse og omsorg. Målsettingene våre er høye, og vi innfrir sakte, men sikkert et bedre helsevesen for alle.



Video Vigdis Giltun (FrP) [19.14.15] : Jeg setter pris på at Arbeiderpartiets Sonja Mandt-Bartholsen nevnte mitt navn i forbindelse med organdonasjon. Det er riktig at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag der, men Fremskrittspartiet har også bevilget langt mer til helseforetakene enn det regjeringspartiene har gjort. Så der skulle det ligge nok midler til å ivareta den saken.

Det er i dag vi behandler helse- og omsorgsbudsjettet, som med rette har blitt kalt taperen på statsbudsjettet 2007. De eneste områdene som følges opp med økning som planlagt, er opptrapping innenfor psykiatrien og rusomsorgen, men det stopper stort sett der. Innenfor disse områdene er det likevel store svakheter, både når det gjelder organisering av tjenestene, oppfølging av pasientene, spesialkompetanse til helsepersonell, egnede boliger og ikke minst samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Det er ikke kommet mange positive tilbakemeldinger på årets helse- og omsorgsbudsjett, men veldig mange bekymringsmeldinger. Og det er faktisk ingenting som tyder på at det skal bli bedre for dem med varige kroniske lidelser, eller for dem som er gamle og syke. Det er ikke denne gruppen Regjeringen ser på som de svake - som det skal satses på.

Sykdommen diabetes berører veldig mange. I dag er det sannsynligvis ca 200.000 her i landet som har denne sykdommen, og veldig mange av disse vet ikke om at de har den. Utviklingen viser at stadig flere får sykdommen i ung alder, og vi er også blitt oppmerksom på at i deler av innvandrerbefolkningen har opptil 36 % av kvinnene og 21 % av mennene diabetes. Dette er alvorlig, når vi vet at sykdommen kan føre med seg masse senkomplikasjoner, som bl.a fotamputasjoner, nyresvikt og blindhet.

Forebygging og behandling av denne sykdommen vil være en stor utfordring for helsevesenet i årene som kommer, og det haster med å komme i gang. Forebygging er noe som er viktig for Fremskrittspartiet, men vi viser det i handling og ikke bare i ord. Fremskrittspartiet var initiativtaker til en plan for diabetesomsorgen som ble lagt fram i sommer. Denne planen ser bra ut, men det hjelper lite med gode planer når det ikke bevilges midler til å følge opp planene. I budsjettet er det kun avsatt midler til å ansette en strategidirektør i halv stilling, men han har ikke fått noen midler til disposisjon. Diabetesforbundet har derimot antydet at 30 mill. kr må til for å følge planen, og dette har Fremskrittspartiet lagt inn i sitt alternative budsjett. Regjeringen har tydeligvis ikke forstått at det må mer enn en trykksak til for å få en satsing på forskning, forebygging, opplæring og behandling.

Eldreomsorgen har regjeringspartiene frasagt seg ansvaret for, ved kun å bevilge penger i den store potten som heter rammeoverføringer til kommunene. Den rød-grønne regjeringen er ikke imot å øremerke midler når det er saker de brenner for, som f.eks barnehager. Når det gjelder eldreomsorgen, er ikke det en sak de brenner for. Så når Fremskrittspartiet i sitt budsjett foreslår å øremerke 2 milliarder kr til nye stillinger innenfor eldreomsorgen i 2007, da påstår de rød-grønne at det vil ødelegge lokaldemokratiet. Jeg kan ikke tenke meg en dårligere unnskyldning for å unngå å ta ansvar.

De siste ti årene er terskelen for å få en sykehjemsplass blitt uforsvarlig høy - sammenlignet med Sverige mangler vi faktisk 12.000 sykehjemsplasser. Regjeringen har varslet at det kommer tilskudd til bygging fra 2008, men kommunene tør ikke igangsette byggeprosjekter, da de ikke vet hvor stort dette tilskuddet blir. Hvorfor vente til 2008, når vi alle er enige om at mangelen er stor i dag?

Eldreomsorgen har utviklet seg i retning av at det i dag er mange som gruer seg til alderdommen. I dette statsbudsjettet er det ingenting som tyder på styrking. Den påståtte økningen av stillinger i kommunene innenfor omsorgssektoren skiller ikke på om dette er stillinger som er rettet mot eldreomsorgen, eller mot omsorgssektoren generelt.

Fremskrittspartiet vil at alle eldre skal ha samme rettigheter til sykehjemsplass og omsorgstjenester i hele landet. Det skal være den enkeltes behov og ikke kommunens økonomi eller lokale prioriteringer som skal avgjøre om en som trenger sykehjemsplass, får det.

Fremskrittspartiet vil ha en statlig finansiering som sikrer alle like rettigheter til sykehjemsplass, omsorgsbolig eller pleie og omsorg i hjemmet. Men i påvente av ny og bedre og mer framtidsrettet finansiering vil vi legge inn øremerkede midler til omsorgssektoren og eldreomsorgen, da dette er et område vi brenner for.

Fremskrittspartiet er ikke overrasket over Regjeringens prioriteringer. Vi hadde nok heller blitt overrasket hvis Regjeringen hadde innfridd sitt løfte om å satse på de svakeste gruppene. Men vi er allikevel skuffet - skuffet over den ansvarsfraskrivelsen som vises overfor den eldre generasjonen og dem som ikke lenger har krefter til å stille opp ute på plenen for saken sin.



Video Jorodd Asphjell (A) [19.18.52] : Helsebudsjettet som legges fram i dag, har en historisk stor ramme. Hele 106.189.000.000 kr bevilges. Det betyr at vi i dag bruker over 22.000 kr pr. innbygger hvert år innen helse- og omsorgstjenesten i Norge.

Alle skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Dette må være et offentlig ansvar også i framtiden.

Norge har i flere år blitt kåret av FN til verdens beste land å bo i - et moderne velferdssamfunn som er bygd opp gjennom mange tiår, tuftet på sosialdemokratiske verdier. Rettferdighet, fellesskap og solidaritet har vært grunnleggende for vår politikk.

Etter at staten overtok ansvaret for sykehusene og opprettet egne helseforetak fra 2002, har vi sett at bevilgningene til helse har økt kraftig. Gjennom en aktiv og helhetlig statlig helsepolitikk vil en bedre oppnå at befolkningen får et helsetilbud som er best mulig og mest mulig likt over hele landet.

Aldri før har det vært bevilget mer til helse, aldri før har det vært investert mer i norsk helsevesen, aldri før har det vært behandlet flere pasienter, og aldri før har det arbeidet flere i helsevesenet enn i dag - med høy faglig kvalitet.

Vi er høyt påkostet, men samtidig er vi også misfornøyd. Alltid vil det være oppgaver og tjenester som kan gjøres bedre, og alltid vil det være behov for større bevilgninger og nye tilbud. Det første regjeringen Stoltenberg gjorde, var å plusse på Bondevik-regjeringens budsjettforslag for 2006 med 600 mill. kr mer til økt pasientbehandling. I budsjettet for 2007 plusser vi på ytterligere 390 mill. kr for å videreføre denne høye aktiviteten ved sykehusene. Det betyr at en kan behandle nærmere 35.000 flere pasienter enn Bondevik-regjeringen la opp til for inneværende år. Bevilgningene til psykiatrien økes med 700 mill. kr. Samtidig varsles det om en ytterligere økning på 900 mill. kr fra 2008, slik at opptrappingsplanen for psykisk helse kan følges.

Utbyggingen av de distriktspsykiatriske sentrene er viktig for å bygge opp kapasitet, kompetanse og ikke minst nærhet til viktige helsetilbud. Det er meget viktig at de som jobber ved disse distriktspsykiatriske sentrene, får tilbud om videreutdanning, bl.a gjennom SEPREP, slik at en kan utvikle god faglig kvalitet innen distriktspsykiatrien.

Jeg er glad for at statsråden har tatt initiativ til å nedsette et utvalg til å se på hvordan en skal beholde og utvikle lokalsykehusene. Lokalsykehusene har stor betydning for et helhetlig helsetilbud i et langstrakt land som Norge, og betyr mye for tryggheten for dem som bor utenfor de største befolkningssentrene. Skal lokalsykehusene være et viktig helsetilbud, må de ha et tilbud og et innhold som står i forhold til de behov og forventninger som er.

Det er ikke sånn at viktige tilbud og funksjoner i samfunnet er statiske. Hver dag tas det viktige og nødvendige steg videre for å bedre tilbudet og tjenestene til folk flest. Derfor er det viktig i debatten om lokalsykehusene og de oppgavene de skal ha, at en utvikler tilbud som gir folk trygghet ut fra de oppgavene og den kompetansen som er ved lokalsykehusene.

Utviklingen innenfor helsevesenet skjer fort. Store framskritt innen medisin, tekniske løsninger og behandlingsformer gjør at folk kan få hjelp for lidelser hvor en tidligere ikke har hatt noe tilbud.

Det er viktig at befolkningen har tillit til helsevesenet. Derfor må helseforetakene få kontroll på drift og investeringer, og en må tilpasse aktiviteten de økonomiske rammebetingelsene. Det aller viktigste for å kunne oppfylle denne tilliten er at rettighetspasienter og andre pasienter får nødvendig behandling av god kvalitet og ikke minst til rett tid, og at de ikke blir kasteballer i et økonomisk spill.

Ikke bare øker Regjeringen bevilgningene på generelt grunnlag, men den foretar også en forsering for å rette opp skjevfordelingen mellom helseregionene, ett år tidligere enn hva den forrige regjeringen la opp til. Det legges inn 256 mill. kr til Helse Vest og Helse Midt-Norge for 2007. Statsråden har i tillegg tatt initiativ til å sette ned et nytt utvalg for å se nærmere på inntektsfordelingen mellom de regionale helseforetakene. Ved en sånn gjennomgang må en komme fram til en omforent forståelse for hvordan inntektsfordelingen mellom de ulike regionene skal være.

Behovet for å reinvestere i nye, moderne bygg og nytt medisinsk-teknisk utstyr er stort. Derfor har regjeringen Stoltenberg og statsråden varslet en økning i investeringene fra 60 til 80 %. Det vil bety en økning av investeringene fra 2010 på nærmere 1 milliard kr i året.

Gjennom Nasjonal helseplan og de årlige budsjettene vil Regjeringen og Stortinget gi viktige rammer for hvordan spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal utvikles i årene framover. Den historiske satsingen denne regjeringen og stortingsflertallet gjør overfor kommunesektoren, bidrar til at viktige omsorgs- og helsetilbud for våre barn og eldre får et viktig og nødvendig løft i framtiden.


[Neste innlegg av Jorodd Asphjell]

Video Dag Ole Teigen (A) [19.24.20] : I Soria Moria-erklæringen understrekes det at Regjeringen «vil løse de store oppgavene gjennom å satse på fellesskapsløsningene». Det helse- og omsorgsbudsjettet som vedtas i dag, innebærer at sykehusøkonomien styrkes med 2,2 milliarder kr utover pris- og lønnsvekst. Det blir bevilget 700 mill. kr til opptrappingsplanen for psykisk helse og 28 mill. kr til folkehelsearbeid - mindre sosial ulikhet i helse.

Vi har aldri før behandlet så mange pasienter, det har aldri før vært så mange ansatte i sykehusene, aldri før så mange årsverk. Det skal vi være stolte av.

Samtidig skal vi være ydmyke overfor at vi fortsatt har store helsepolitiske utfordringer framfor oss. Vi må fortsatt gjøre sykehusøkonomien bedre, vi må fortsatt bedre pasientbehandlingen, vi kan fortsatt gjøre mye innen f.eks kreftbehandling, rus og psykiatri. Vi skal være stolte, men ikke fornøyde.

Regjeringspartiene har sagt at vi skal lytte til konstruktive innspill fra opposisjonen. I denne komiteinnstillingen er det flere saker der posisjon og opposisjon har samarbeidet på en god måte. Det beste eksemplet er at regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti styrker bidraget til rusomsorg med 20 mill. kr.

Ett parti skiller seg ut. Fremskrittspartiet bruker ofte sterke ord f.eks når det gjelder sykehusøkonomien, selv om representanten Nesvik holdt et moderat innlegg i dag, prisverdig nok. Jeg er helt enig i at vi har store utfordringer framfor oss, og det er nettopp derfor Regjeringen styrker sykehusene og vil fortsette med det.

Det viktige er hva man gjør, ikke hva man sier. På tross av Fremskrittspartiets retorikk, som innebærer opphevelse av tyngdeloven og løfter om å satse både på velferd og på skattelettelser, ser vi hvordan de prioriterer når de må velge. Når Fremskrittspartiet foreslår å bruke 25 milliarder kr til skattelette og 1,3 milliarder kr til sykehus, ser vi at det ene er mye viktigere enn det andre.

I sitt alternative budsjett legger Fremskrittspartiet altså inn en økning til sykehusene på 1,7 % i forhold til Regjeringens forslag. Det er dermed disse 1,7 prosentene som skal utgjøre forskjellen på den katastrofale tilstanden Fremskrittspartiet sier at sykehussektoren er i, og den virkeligheten Fremskrittspartiet ønsker seg.

Siden flertallsregjeringen overtok, er egenandelstak 2 senket fra 3 500 til 2 500 kr, og egenandelen på fysioterapi er fjernet. I dette budsjettforslaget blir egenandeler prisjustert.

På Fremskrittspartiets egen webside raser Fremskrittspartiet mot økte egenandeler i helsevesenet. Samtidig vet vi at i Ålesund kommune, der de har fremskrittspartistyre, og representanten Nesvik selv er bystyremedlem, har Fremskrittspartiet stemt for prisjustering av en rekke egenandeler i formannskapet. Nesvik kan altså være med på å øke kommunale egenandeler fra sin posisjonsplass i bystyret, men raser fra sin opposisjonsplass når stortingsflertallet gjør det samme. Det er lov å skifte mening, men en kan ikke mene to ting på én gang.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett blir skjevdelingen mellom helseregionene rettet opp i tråd med Stortingets vedtak i 2003. Det er i tråd med Soria Moria-erklæringen, som slår fast at alle «skal ha tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted».

Opprettelse av skjevdeling betyr 256 mill. kr i økte bevilgninger til Helse Vest og Helse Midt-Norge. Dermed rettes fordelingen opp ett år tidligere enn den forrige regjeringen la opp til. Det skal vi være stolte av.

Samtidig skal vi være ydmyke overfor at det fortsatt kan finnes skjevheter mellom regionene. Derfor vil vi enda mer: Inntektsfordelingen mellom helseregionene skal gjennomgås på nytt for å se om det fortsatt eksisterer en skjevdeling.

Igjen er det stor avstand mellom det Fremskrittspartiet gir inntrykk av at de er for gjennom representantforslag i Stortinget, og det de faktisk er for når de fremmer sine alternative budsjett.

I mediene kommer stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet ofte med krasse ord om at Regjeringen har gjort for lite med skjevdelingen, til tross for at vi har vært ett år raskere enn det den forrige regjeringen la opp til. Dessuten foreslo Fremskrittspartiet tidligere i år å rette opp alle skjevhetene i helseregionenes økonomi. Kostnaden ble anslått til rundt 3 milliarder kr.

I sitt alternative budsjettforslag legger Fremskrittspartiet inn 50 mill. kr til dette. Det er flott at Fremskrittspartiet vil legge inn disse pengene, men hvor er ydmykheten i forhold til forskjellen mellom de krasse uttalelsene i media og de mindre beløpene som faktisk blir lagt inn?

Det skjer mye bra i helse- og omsorgspolitikken. Arbeiderpartiet er bygd på håp og framtidstro. Samtidig er vi samfunnskritiske og vil ta fatt på oppgavene som står framfor oss. Derfor er vi stolte, men ikke fornøyde.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Video Elisabeth Aspaker (H) [19.29.19] : Den 1. mars i år svarte helseministeren på et skriftlig spørsmål knyttet til at kapasiteten innenfor LARiNord var sprengt. 50 flere enn planlagt mottok behandling, og ytterligere 60 rusmiddelmisbrukere stod på venteliste for å få LAR. Jeg valgte den gang å tolke statsrådens svar dit hen at Regjeringen ville følge opp med økte bevilgninger til rusfeltet, herunder LAR, men i dag kan jeg bare konstatere at sånn gikk det ikke. Ventelisten ved LARiNord er ikke blitt kortere, men lengre. Nå venter over 70 personer på nødvendig behandling, og Universitetssykehuset Nord-Norge melder at budsjettet er brukt opp, og at det er innført inntaksstopp til LARiNord. Det reiser to spørsmål: Er dette i tråd med pasientrettighetsloven, å avvise rusmiddelmisbrukere som er blitt henvist til LAR? Og for det andre: Hvordan er det mulig å legge fram et budsjett for 2007 med forslag om å øke kapasiteten i LAR med 100 plasser totalt, når behovet i Nord-Norge alene er 70 nye plasser?

Det rød-grønne helsebudsjettet for 2007 kan vel egentlig bare karakteriseres som en kraftig nedtur for rusmiddelmisbrukere her i landet. Fagrådet for rusfeltet har da også omtalt budsjettet som den dårligste satsingen på åtte år. Økningen på 100 nye LAR-plasser er fullstendig i utakt med virkeligheten, og får meg også til å spørre om departementet kan være klar over den faktiske utviklingen i antall henvisninger til LAR. Med 100 nye plasser vil det jo ta over 50 år å avvikle denne køen. Dette kan vi ikke leve med.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets egen rapport, Rusmiddelsituasjonen i Norge i 2006, har rusavhengige dårlig helsetilstand og betydelig økt risiko for tidlig død, og er i en helt annen situasjon enn befolkningen for øvrig. Dessuten har Helsetilsynet avdekket betydelige mangler både i kapasitet og kvalitet i tilbudet til de rusavhengige. Det kan derfor ikke herske noen tvil om at rusavhengige er blant de dårligst stilte i samfunnet vårt.

1. januar 2004 markerte et tidsskille i rusfeltet. Rusavhengige fikk da pasientrettigheter på lik linje med andre pasienter. Men skal disse pasientrettighetene få et reelt innhold, må vi vise vilje til å følge opp med større ressurser til fagfeltet. Den forrige regjeringen trappet betydelig opp bevilgningene til rusbehandling i den perioden, og også kapasiteten til legemiddelassistert rehabilitering ble fordoblet.

Den forrige taleren var opptatt av at hvis opposisjonen fremmet konstruktive forslag, skulle regjeringspartiene stemme for. Jeg synes vel at dette må være et av de virkelig konstruktive forslag som er fremmet, men jeg konstaterer at selv det er ikke godt nok for at regjeringspartiene skal stemme for.

Den pressede økonomiske situasjonen i Helse Nord og for Universitetssykehuset Nord-Norge er velkjent. Det er derfor helt nødvendig å tilføre helseregionen og UNN friske midler, for å kunne trappe opp kapasiteten i LAR, og for å innfri de pasientrettighetene rusmiddelmisbrukerne i Norge faktisk har fått.


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

Video Inga Marte Thorkildsen (SV) [19.32.45] : Jeg har lyst til å ta opp igjen tråden der Dag Ole Teigen sluttet, for jeg mener at Fremskrittspartiet har mye å svare for i sin helsepolitikk. Jeg vil ta for meg tre felt.

For det første: Fremskrittspartiet mangler en politikk for forebygging. Med deres alkoholpolitikk, hvor man ønsker svenske alkoholavgifter, ølsalg i butikkene døgnet rundt, vin og sprit i butikk, alkoholreklame, tror jeg, og en liberal skjenkepolitikk, vil vi få en massiv økning i alkoholrelaterte problemer som ikke minst helsevesenet og rettsvesenet vil få merke. Med deres arbeidslivspolitikk med støtte til økt overtid og mer midlertidig ansettelse, mindre regulering og mindre vekt på fagorganisering og store kutt i NAV vil mange få det tøffere, og vi vil få et mer brutalisert arbeidsliv med flere varige utstøtte. Med deres politikk for økte forskjeller, økt privatisering og mindre hjelp til barn som lider, vil vi få problemer som vil gi seg utslag bl.a i økt kriminalitet og økte helseproblemer. Barndommen har særlig stor betydning for helsa vår senere i livet. Et kutt på nesten 400 mill. kr i barnevernet er uforsvarlig og sterkt kritikkverdig. Fremskrittspartiet mangler en miljøpolitikk og vil ha fullt frislipp for privatbilismen på bekostning av kollektive løsninger. Sånt blir det helseproblemer av. Tobakksavgiftene skal ned. Hvor mange flere KOLS-tilfeller regner Fremskrittspartiet med hvis de får styre? Fremskrittspartiet burde virkelig ha fleska til med langt flere milliarder til sykehusene enn de har foreslått i sine alternative budsjetter, hvis de mener alvor med alle forslagene som vil medføre dårligere helse for folk flest i Norge.

Når det gjelder byråkrati, som er det andre punktet, har representanten Jan Bøhler redegjort godt for hvorfor det blir økt byråkrati med Fremskrittspartiets budsjett. Byråkratiet her i Oslo er bare blåbær i forhold til hva vi vil få med Fremskrittspartiets eldreomsorgsmodell og et sykehusdirektorat hvor pengene skal følge pasienten. Det vil dessuten være ekstremt dyrt med den overkapasiteten partiet til enhver tid må sørge for å ha, hvis alle skal opptre som kunder i et helsemarked og få velge fullstendig fritt. Å planlegge for et sånt regime betyr ytterligere ansatte og altså økt byråkrati.

Det tredje dreier seg om manglende innfrielse av løfter. Der vil jeg trekke fram Fremskrittspartiets engasjement i media, med store nok ord til at folk flest kunne forvente oppfølging i partiets alternative budsjetter. Men nei, her mangler det penger både til det ene og det andre. Vi finner ikke noe til organdonasjon, ingen penger til fugleinfluensavaksine og bare småpenger til å rette opp mer av skjevfordelinga mellom helseforetakene, som Nesvik i Romsdals Budstikke 7. oktober tallfester til 437 mill. kr ekstra bare til Helse Midt-Norge. I samme intervju sier han at styrelederen for Helse Midt-Norge, som var rimelig fornøyd med påplussinga fra Regjeringa, ikke gjorde jobben sin. Gjør Nesvik jobben sin? Representanten Nesvik har uttalt at jeg er ute av kontroll. Er det sånn at på seg sjøl kjenner man andre, og er det ikke snart på tide at partiet tar en gjennomgang av realismen og holdbarheten i egen politikk før det bruker så store ord om andres?



Video Inge Lønning (H) [19.36.00] : Det må være tillatt å bemerke etter det siste innlegget at talspersonene for regjeringspartiene i denne debatten åpenbart har litt ulike oppfatninger av hvilken linje det er som skal ligge til grunn for debatten.

Så til statsrådens hovedinnlegg: Jeg lyttet med stor interesse til det hun sa om behovet for bedre samordning mellom Helse Sør og Helse Øst. Jeg savnet egentlig bare én ting fra statsrådens side, nemlig at hun også uttrykkelig bekrefter at hun når hun sier at hun vil vurdere ulike modeller for å få dette til, inkluderer den modellen som ligger i forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om sammenslåing av de to.

Det har vært adskillig diskusjon om sykehusøkonomien, og i replikkordskiftet med Jan Bøhler hadde jeg følelsen av at jeg ikke fikk noe klart svar på spørsmålet om hvordan det henger i hop at de tre regjeringspartiene som i forrige periode var skjønt enige om at det er behov for i alt 8 milliarder kr for å dekke behovet for avskrivning og nyanskaffelse av utstyr i helsesektoren - det er også den naturlige lesningen av Soria Moria-erklæringen på dette punkt - nå etter ett år er kommet til det resultat at det er tilstrekkelig med 1 milliard kr, altså en differanse på 7 milliarder kr frem til 2010.

For å understreke forskjellen i virkelighetsoppfatning skal jeg sitere hva den helsepolitiske talsmannen for SV sa i Odelstinget i debatten i juni i fjor, hvor man behandlet dette:

«

Det betyr at de 2 milliarder kr som Regjeringen» - altså den daværende regjering -

gjennom kreativ bokføring har søkt å skjule at man trenger å komme inn med årlig utover det man bevilger i dag, de må man inn med, hvis vi ikke skal sitte og se på at bygningsmassen forfaller, at utstyret ikke kan fornyes, og at anleggene går tapt.

Det er ganske sterke ord, og jeg savner fremdeles en forklaring på hvorledes man er kommet til en helt annen vurdering allerede etter ett år.

Og så en liten oppfølging til sist av min lille replikkveksling med helseministeren i sted. Jeg spurte om noe som jeg godt kan utvide til også å gjelde Nasjonal helseplan. Det er litt synd at Nasjonal helseplan blir presentert for Stortinget bare som et vedlegg til budsjettet, for det fører til at vi i denne debatten praktisk talt ikke har diskutert den i det hele tatt. Det hadde vært ønskelig om vi hadde fått den som eget dokument. Det jeg savner i den utmerkede oversikten over alle utfordringene, er en klar markering av Regjeringens vilje til å prioritere. For det har jo lenge vært enighet om i helsepolitikken at det er det den virkelig dreier seg om, evnen og viljen til å prioritere. Det savner jeg i det budsjettforslaget som vi har fått presentert fra Regjeringen.


[Neste innlegg av Inge Lønning]

Video Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [19.39.33] : Det må være en stor misforståelse når man tror at Fremskrittspartiet fører en politikk som gjør at distriktssykehusene ikke vil ha livets rett. Det kunne vært gledelig om man faktisk tok seg den tida det tar, og leste hva som faktisk står der, og så hvilke penger som ligger der. Vi styrker både basisfinansieringen og ISF-finansieringen. Så kan man mene hva man vil om det ene eller det andre, men det ligger der.

Det sier seg selv at både for oss i helsekomiteen og for de ulike sykehusene i landet er det den selvfølgeligste ting i denne verden at man prøver å operere og holde en aktivitet som tilsier at man klarer å behandle flest mulig pasienter på en ansvarlig måte. Slik situasjonen er i Nord-Norge i dag, begrenser man aktiviteten, for man taper penger på den, og køen med pasienter blir lengre. Det er den daglige situasjonen der oppe. Og man får veldig ofte det svaret man selv ønsker, i forhold til hvem man ønsker å snakke med.

Som eneste parti har vi fremmet forslag om å øke hjelpen til Murmansk og Arkangelsk utover Regjeringens forslag. Jeg synes det er veldig trist å se at man i Nordisk Ministerråd kutter sosial- og helsebudsjettet med 14,7 %. I år har vi formannskapet i det internasjonale polarår, vi har presidenten i Nordisk Råd, vi har ledervervet i Arktisk råd, og vi har nestledervervet i EUs nordlige dimensjon. Samtidig opplever vi at det er ingen prioritering i forhold til helsesituasjonen i vårt naboland. Når vi vet at dette nabolandet har den tetteste og hyppigste sammensetningen med hensyn til multiresistent tuberkulose, og smitteproblemene er store i forhold til vanlig tuberkulose og relatert til hiv/aids, ønsker man altså ikke å gå inn og prioritere dette noe mer i det hele tatt.

Dette er sørgelig lesning, for dette dreier seg også om dem som sitter nederst ved bordet.



Video Harald T Nesvik (FrP) [19.42.25] : Jeg skal gjøre et forsøk på å svare på et par av representantenes innlegg, og jeg skal først begynne med representanten Teigen.

Det er åpenbart at representanten Teigen ikke har lest hele budsjettet, for hvis Teigen leser i vårt alternative budsjett, vil han se at vi har tatt TNF-hemmerne ut av de regionale helseforetakene og finansierer dem gjennom staten. Man må legge den summen til i tillegg når det gjelder styrking av de regionale helseforetakene. Så her er det over 1,5 milliarder kr i styrking av basisbevilgningene til de regionale helseforetakene. I tillegg er det 2 milliarder kr knyttet til gjeldslette for de regionale helseforetakene. Vi må ta med hele summen og ikke bare ta det løsrevet. Det er slik når man leser et budsjett, ting påvirker hverandre - eller som Gro Harlem Brundtland sa: Ting henger i hop.

Videre har jeg lyst til å si litt til representanten Thorkildsen. Jeg lurte her en stund litt på om jeg var kommet til en skoledebatt - om jeg faktisk var i stortingssalen. Men jeg skal i hvert fall sørge for å svare på et par av innspillene til representanten Thorkildsen.

Når det gjelder organdonasjon, har ikke Regjeringen foreslått én eneste krone på dette feltet. Man tar av den bevilgningen som allerede er der, og så sier man at 10,4 mill. kr skal kunne brukes på dette feltet. Man har ikke tilleggsbevilget én eneste krone. Fremskrittspartiet har tilleggsbevilget 1,5 milliarder kr til de regionale helseforetakene, slik at man også skal kunne ta opp den biten.

Så til skjevfordelingen. Det var faktisk regjeringspartiene som var med på å stemme ned det forslaget som Fremskrittspartiet fremmet. Det er ryddig, som man nå er i ferd med å gjøre, at man fatter en beslutning om at det er et utvalg som skal se på nettopp dette, og blir enig om disse beløpene. Det aksepterer vi, og vi venter til utvalgets rapport foreligger før vi fremmer et endelig forslag til kronebeløp.

Når det gjelder organdonasjon, har Fremskrittspartiet også fremmet forslag om det, men flertallet i komiteen bestemte at man ikke skulle behandle det før over nyttår. Fremskrittspartiet forsøkte å få det til, men fikk det ikke til. Og da er det faktisk slik at vi må ta det inn over oss, og så får vi se hvordan den endelige behandlingen blir når det kommer til komiteen.

Jeg tror nok at virkeligheten virkelig har slått hardt ned i hodet på representanten Thorkildsen. Det er åpenbart at Thorkildsen bør gå tilbake og se hva man tidligere har gjort selv, før man prøver å være dømmende overfor andre. Da kan det hende at det går et lys opp for henne, knyttet til hva man faktisk har sagt på et tidligere tidspunkt. Det kan også lønne seg.


[Neste innlegg av Harald T Nesvik]

Video Sonja Irene Sjøli (H) [19.45.27] : Som jeg var inne på i et tidligere innlegg, har tjenestene for psykisk syke blitt betydelig bedret kvantitativt sett, men det er fremdeles betydelige utfordringer innenfor det psykiske helsevernet, og det opplever jeg at det er bred enighet om.

Som jeg var inne på, er det særlig alarmerende at den gjennomsnittlige ventetiden for barn og unge som trenger behandling, er så lang som tre måneder, og at den er økende. I lys av dette mener jeg fremdeles at det er skuffende at Regjeringen går inn for en mindre økning i opptrappingsplanen på dette feltet enn det Høyres helseminister og Samarbeidsregjeringen sørget for. Det er en nedtrapping i forhold til tidligere. Uansett hva regjeringspartiene forsøker å si her i kveld, kommer det klart fram i departementets grafiske framstilling i budsjettproposisjonen på sidene 165 og 166.

Selv om opptrappingsplanen har sørget for et bedre tilbud om psykisk helsevern til mange med moderate lidelser, viser tilsynsmyndighetenes rapporter og tilbakemeldinger fra pasientorganisasjonene at de sykeste syke fremdeles mangler et tilstrekkelig tilbud. En kartlegging av tvangsbruken i regi av Helsetilsynet viser at pasienter som er så syke at de må behandles med tvang, også har svært dårlige levekår i form av bostedsløshet og fattigdom.

Høyre har foreslått at det skal utarbeides en egen handlingsplan for å bedre tilbudet til disse pasientene. Det er helt ubegripelig for meg at Regjeringen, som snakket så mye og varmt om fellesskap i valgkampen og om å ta vare på dem som trenger det mest, nå unnlater å støtte et forslag som skal bedre situasjonen for noen av de aller dårligst stilte i samfunnet. Jeg vil høre statsrådens begrunnelse for at de ikke støtter en egen handlingsplan for de sykeste pasientene innen psykisk helsevern.


[Neste innlegg av Sonja Irene Sjøli]

Video Statsråd Sylvia Brustad [19.47.36] : Det var representanten Aspaker som fikk meg til å ta ordet. Det gjelder LAR-pasienter i Nord-Norge. La meg med en gang si helt klart at det sjølsagt er helt uakseptabelt at ei pasientgruppe med store behandlingsbehov ikke får nødvendig helsehjelp. Departementet har i dag vært i kontakt med Helse Nord, som kan forsikre om at de har påpekt dette overfor LAR-tiltaket i nord. Og i et brev datert 5. desember fra Helse Nord til Universitetssykehuset Nord-Norge heter det at den økonomiske situasjonen ikke kan få som konsekvens at behandlingstilbudet til ei gruppe pasienter vurderes isolert i prioriteringssammenheng og økonomisk sammenheng. Det betyr at det ikke kan få som konsekvens at behandlingstilbudet til ei pasientgruppe nedprioriteres, slik det lå an til ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Jeg vil også understreke at LAR, i motsetning til representanten Aspakers framstilling, er et satsingsområde for denne regjeringa. Det var bakgrunnen for at vi, med en gang vi tok over regjeringa, forslo over 90 mill. kr mer til rusomsorg, hvorav 50 mill. kr var til LAR, og i neste års budsjett har vi også foreslått penger til dette. Det betyr ikke at vi er i mål, men det betyr at det er en start. Og det å kalle det en stor nedtur mener jeg er å ta - for å si det mildt - noe hardt i. Jeg kan også bekrefte at i bestillerdokumentet, eller oppdragsdokumentet, for de regionale helseforetakene neste år skal jeg igjen be om at veksten innen rusbehandling og psykiatri skal være sterkere enn veksten innen somatikken. Men jeg gjentar: LAR-pasienter har den samme rett til behandling som alle andre pasientgrupper, og det skal jeg passe på.

Så vil jeg også si, fordi det har versert i debatten, og representanten Olsen har vært inne på det, at når det gjelder UNN og firedagersuke, har styret ved UNN bekreftet at det blir det ikke noe av. Det er igjen et eksempel på, i hvert fall etter mitt synspunkt, at det er farlig å konkludere før man ser hva man faktisk lander med. Det samme gjelder medisinerutdanninga. Den skal selvfølgelig bestå.

Så til spørsmålet fra representanten Lønning om hvorvidt min vurdering av ulike modeller når det gjelder hovedstadsområdet og Helse Sør og Helse Øst, faktisk betyr at alle modeller vurderes. Svaret på det er ja, men jeg må understreke at vi ikke har konkludert.



Video Børge Brende (H) [19.50.38] : I Midt-Norge dreide forrige valgkamp seg mye om helse og situasjonen ved St. Olavs Hospital. Så lenge jeg har vært med i politikken, har jeg ikke opplevd maken til løfter som kom fra de nåværende statsråder Trond Giske og Øystein Djupedal i den valgkampen. Tøffest gikk det ut over tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen, som fikk det glatte lag. Gabrielsen, sammen med tidligere helseminister Høybråten, hadde styrt i fire år, fått ned helsekøene og halvert ventetiden. Men det er stadig utfordringer i helsevesenet.

Det som opprørte meg, var den måten man omtalte Gabrielsen på, og de løftene som man kom med, og som man åpenbart ikke har gjort noe forsøk på å følge opp. Man garanterte et psykiatribygg - man garanterte det. Det skulle finansieres. Nå sier statsråd Giske at dette kan helseregionen ta over driften sin. Men hvordan skal man finansiere et nytt psykiatribygg når det er lagt opp til å kutte 350 mill. kr? På et valgmøte i Trondheim ble vi alle presset på dette, og noen av oss sa at dette blir tøft innenfor de rammene som er lagt. Da ble det utlagt som at vi var uten hjertelag. Jeg må si at måten man etterpå liksom bare later som om de løftene aldri har vært gitt, og ikke gjør noe forsøk på å følge opp, opprører befolkningen i Midt-Norge. Det er så sterke reaksjoner som man sjelden ser i politisk sammenheng. Det er klart at det også opprører folk når Trond Giske sier til Adresseavisen den 26. august: «Våre løfter er selvfølgelig forankret i partiet og partiledelsen.» Vi skal dekke pukkelkostnadene, ekstrakostnadene, man har med å drive et sykehus, og samtidig bygge et nytt til 150 mill. kr. Vi skal rette opp skjevfordelingen på 400 mill. kr - 500 mill. kr, ble det sagt her i salen, og det er vel riktigere. Ingenting har skjedd. Man sier: Vi har gjort så mye. Men hvordan kan man ha gjort så mye når man ikke har innfridd en eneste av garantiene? Vi leser nå at sykehuset må spare inn 350 mill. kr, at helsekøene i Midt-Norge øker, at man i Nord-Trøndelag må kutte 80 mill. kr, og i tillegg er det slik at Røros sykehus og Orkdal sykehus står overfor store kutt. Det er iallfall ikke blitt bedre når man må kutte, og løftene er ikke forsøkt innfridd. Jeg må si at vi følger helsebudsjettet og det Arbeiderpartiet gjør i regjeringsposisjon, meget nøye framover.


[Neste innlegg av Børge Brende]

Video Jorodd Asphjell (A) [19.54.06] : Jeg ser i en pressemelding som er sendt ut fra Høyre den 20. november 2006, at regjeringen Stoltenberg ikke løfter en finger for å rette opp skjevfordelingen mellom helseregionene, og ikke vil bevilge mer penger til sykehusene i Norge. Det brukes uttrykk som utrolig, beklagelig, ikke verdt papiret det er skrevet på, skjemmes, løfter ikke en finger, skuffet og oppgitt.

Jeg vil minne Høyre og representanten Brende om hva hans tidligere statsrådskollega Gabrielsen uttalte til Adresseavisen den 26. august 2005:

Oppstandelsen er allerede stor over helseressursene som blir tilført Midt-Norge. Skulle vi endre fordelingsnøkkelen av driftsmidlene ytterligere til fordel for innbyggerne i Midt-Norge, vil dette være ødeleggende for den interne tillit og ro som råder mellom regionene. Ja, det vil vel utløse full krig.

Det er ikke nok med det. Gabrielsen gjorde det også klinkende klart at det ikke blir aktuelt med noen økning av driftsrammene for Helse Midt-Norge og for utbyggingsprosjektet ved St. Olavs Hospital. Ja, klarere kan det vel ikke sies. Da var det ikke mye hjelp å få.

Høyre og Børge Brende prøver i opposisjon å innbille folk at de nå har så mye mer penger å rutte med enn det de hadde i egen regjering for bare ett år siden. Bare etter ett år har statsråd Sylvia Brustad og Regjeringen i kveld kvittert ut hele den vedtatte skjevfordelingen på 256 mill. kr 2,9 milliarder kr. ble kvittert ut i byggefase I bare noen måneder etter at vi kom i regjering. 140 mill. kr. er bevilget til Helse Midt-Norge, 30 mill. kr. til Møre og Romsdal og 110 mill. kr. til St. Olavs Hospital for at byggefase II skal videreføres. Vi bevilger 600 mill. kr. mer til økt behandling enn det Bondevik-regjeringen og Høyre gjorde i sitt budsjettforslag for 2006.

Det er i posisjon og i regjering en får vist hva en står for, og hva en faktisk prioriterer, ikke i opposisjon.


[Neste innlegg av Jorodd Asphjell]

Video Jan Bøhler (A) [19.56.30] : Jeg vil gjerne komme tilbake til en viktig problemstilling som representanten Inge Lønning tok opp både i et replikkordskifte og i innlegg senere i dag, at de rød-grønne partiene mangler 7 milliarder kr i investeringer for å ta vare på de reelle verdiene i bygningsmassen i sykehussektoren, slik vi har lovt i Soria Moria-erklæringen.

Jeg skjønte ikke helt hvor tallene 8 milliarder kr og differansen på 7 milliarder kr kom fra, men forstår nå hva det er Lønning viser til. For å komme opp i 100 % dekning av avskrivninger på sykehusbyggene - mot dagens og den forrige regjeringens 60 % - trenger man 2 milliarder kr mer i investeringer pr. år, altså: 2 milliarder kr ganger fire blir 8 milliarder kr. Regjeringen legger opp til å komme opp i 80 % avskrivning, dvs. en opptrapping på 1 ny milliard pr. år. Når man er oppe på det nivået, vil forskjellen mellom 100 % dekning med 2 nye milliarder pr. år og 80 % dekning med 1 ny milliard pr. år utgjøre 4 milliarder kr på fire år - ikke 7 milliarder kr.

Når det gjelder kjernen her, om 80 % dekning er nok for å ta vare på de reelle verdiene i sykehusenes bygningsmasse, slik Lønning viste til at vi har lovt i Soria Moria-erklæringen, eller om vi da bryter det løftet, er det ikke så enkelt som at det må være 100 % avskrivning for at man skal ta vare på de reelle verdiene, altså at det må komme 2 nye milliarder pr. år i investeringer. Det er vel også slik at bruken av bygg og anlegg, som alt annet, kan effektiviseres, slik at man ikke nødvendigvis må ha 100 % dekning av avskrivningene, altså 2 milliarder kr i nye investeringer pr. år, for å oppfylle Soria Moria-erklæringens løfte. Regjeringen har altså i denne omgangen kommet til at 80 % dekning er nok for å ta vare på de reelle verdiene. Nå vil vi først se på erfaringene med dette i årene som kommer, før vi sier at vi vil øke mer. Og 80 % dekning - 1 ny milliard pr. år - er i hvert fall mye bedre enn 60 % dekning av bygningsmassen, slik man la opp til under den forrige regjeringen. At Regjeringen har varslet dette nå, gir sykehusene forutsigbarhet nok til å kunne planlegge investeringspolitikken og er således veldig positivt.

Jeg vil også si når det gjelder investeringsbehov ved sykehusene, at Regjeringen og departementet bør følge med på de samlede investeringsplanene, ikke bare i Oslo-området, men i alle helseregionene. Det ser nå ut til at planene er oppe i 42 milliarder kr. i de kommende årene. Vi må fornye, forbedre og investere, men vi må ikke overinvestere, så vi får problemer med overkapasitet og mangel på midler til drift. Dette er et spørsmål vi bør vie økende oppmerksomhet i årene som kommer.


[Neste innlegg av Jan Bøhler]

Inge Lønning (H)
(fra salen):

President! Kan jeg få rette en åpenbar misforståelse?


[Neste innlegg av Inge Lønning]

Presidenten: Nei. Presidenten vil anmode om at representanten tegner seg på talerlisten.

Video Statsråd Sylvia Brustad [19.59.56] : Det var representanten Brende som fikk meg til å ta ordet.

Jeg har først lyst til å si at jeg tror St. Olavs Hospital kommer til å bli et flott sjukehus, et moderne sjukehus, og jeg vil også si at vi har en konstruktiv dialog med Helse Midt-Norge om den prosessen de nå er oppe i.

Når representanten Brende fra denne talerstolen får seg til å si at denne regjeringa «ikke gjør noe forsøk på å følge opp» og «ingen ting har skjedd», så må jeg med respekt å melde si at jeg mener at representanten Brende går for langt, for to måneder etter at vi tok over, gav denne regjeringa 2,9 milliarder kr for å fullføre fase 1. Vi gav helseregion Midt-Norge, for å kunne fullføre det de mente det var rom for av fase 2 sammenholdt med andre investeringer i regionen, en forhåndslovnad på 140 mill. kr til investeringer. Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital har fått sin andel av de 500 mill. kr ekstra som var gitt til sjukehus for inneværende år. Denne regjeringa har rettet opp skjevfordelinga mellom helseregionene ett år før tida i forhold til Stortingets vedtak, og Helse Midt-Norge har fått sin andel av de pengene. Helse Midt-Norge har også, som den eneste regionen i landet, for inneværende år fått lov til å skyve på sitt balansekrav tilsvarende 350 mill. kr. Så jeg mener at denne regjeringa har gjort mer i løpet av ett år enn den regjeringa som Børge Brende var en del av, greide på alle de år de satt i regjering.

Jeg vil også si at det er ikke lenge siden vi fikk en knusende rapport fra Riksrevisjonen om hvordan styringa ved det sjukehuset var. Det mener jeg at alle er tjent med å ta inn over seg. Og jeg håper virkelig at også representanten Brende er opptatt av at vi får god økonomisk kontroll også ved det sjukehuset. Det nytter ikke bare å pøse på mer penger hvis en ikke har orden i sakene, president!



Video Børge Brende (H) [20.02.19] : Det er helt riktig som representanten Asphjell understreket, at tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen ikke kom med luftige løfter i valgkampen. Tvert imot var det Gabrielsen som startet jobben med å rydde opp i en rekke forhold ved Helse Midt-Norge som det måtte tas tak i. Men da stod det noen på sidelinjen, bl.a representanten Asphjell, nåværende statsråder Giske og Djupedal, og sa at dette er omstillinger som man ikke kan ta tak i. Hvem som har gått for langt - statsråden var inne på det - er det jo ikke noen tvil om. Det var de som kom med luftige løfter under valgkampen, som man faktisk ikke har gjort noe forsøk på å følge opp. Statsråden var inne på en del initiativ som er tatt. Men husk på at det ble garantert overfor Midt-Norges befolkning at psykiatrisenteret skulle på plass. Det var den viktigste saken i valgkampen i Midt-Norge, og det slo også nåværende statsråder Djupedal og Giske fast. Hvor står det psykiatrisenteret i dag? Det er ikke noe psykiatrisenter på gang. Det kan selvsagt ikke finansieres over en drift når man da må kutte 350 mill. kr. Pukkelkostnadene på 150 mill. kr ble garantert. Statsråd Giske sa sågar at dette skulle komme i tilleggsproposisjonen i fjor høst. Ingen har sett noe til disse pengene. Under daværende statsråd Gabrielsen gikk helsekøene ned, og ventetiden ble halvert. Vi var på rett vei. Så sies det at nå er det gjort så mye. Men man må ikke undervurdere folk i Midt-Norge. Man nedla ikke sengeposter, man halverte ikke geriatrisk avdeling da Gabrielsen var statsråd!

I Soria Moria-erklæringen leste jeg da jeg forberedte meg til denne debatten, at man skal

«styrke sykehusenes økonomi slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave».

Så leser jeg: Helse Nord-Trøndelag må spare inn 80 mill. kr på budsjettet for 2007. St. Olavs Hospital fjerner 300 årsverk. St. Olavs Hospital må spare inn 300 mill kr. Da er saken så enkel at det helsetilbudet som man nå er i ferd med å få i Midt-Norge, blir ikke bedre. Det blir ikke noe psykiatrisenter, pukkelkostnadene blir ikke dekket inn. Jeg synes det er trist.

Jeg synes også den behandlingen som Ansgar Gabrielsen fikk under valgkampen, var trist. Han ble rett og slett veldig dårlig behandlet da han forsøkte å rette på dette. Så jeg har faktisk tatt ordet fordi jeg er personlig indignert i denne saken her, men selvsagt står jeg også på for at pasientene i Midt-Norge skal få et godt tilbud. Det er en del av jobben min.

Jeg er veldig overrasket over at løfter ikke holdes - det er nå så sin sak - men at det skulle bli en forverring og kutt, det hadde jeg ikke ventet. Selv med statsrådens talegaver greier man ikke å tale seg bort fra de kuttene.


[Neste innlegg av Børge Brende]

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke overpresidentplassen.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad.



Video Inge Lønning (H) [20.05.54] : Jeg takker statsråden for avklaringen når det gjelder Helse Øst og Helse Sør.

På grunnlag av det statsråden sa, vil Høyre og Fremskrittspartiet be om at forslag nr. 2 omgjøres til oversendelsesforslag, og at ordlyden rettes i samsvar med det.

Så til Jan Bøhlers siste innlegg. Det er helt åpenbart at representanten Bøhler har feillest budsjettproposisjonen, for der står det uttrykkelig følgende:

«

I dette statsbudsjettet foreslås det å trappe opp bevilgningene til helseforetakene med til sammen» - til sammen - «1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helseforetakene isolert sett kan gjenskaffe om lag 80 % av de bygg og det utstyr de overtok i 2002».

Det er åpenbart en misforståelse når representanten Bøhler tolker dette slik at det skal komme en opptrapping med 1 milliard kr pr. år. Men hovedproblemet gjenstår i forhold til de 8 milliarder kr som ble forespeilet i Soria Moria-erklæringen, og av de nåværende regjeringspartiene. Der er det er differanse på 7 milliarder kr.

Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til eitt minutt.

Video Sonja Irene Sjøli (H) [20.07.17] : I mitt forrige innlegg stilte jeg et helt konkret spørsmål til statsråden, uten å få svar. Det gjaldt de sykeste pasientene, og det at de mangler et tilstrekkelig tilbud. En kartlegging - som jeg var inne på - av tvangsbruken i regi av helsetilsynet viser at pasienter som er så syke at de behandles med tvang, også har svært dårlige levekår, i form av bostedsløshet og fattigdom.

Høyre har foreslått at det skal utarbeides en egen handlingsplan for å bedre tilbudet til disse pasientene. Mitt spørsmål til statsråden går ut på - igjen - å høre begrunnelsen for hvorfor man ikke vil støtte forslaget om en egen handlingsplan for de sykeste pasientene innen psykisk helsevern.

Presidenten: Jan Bøhler har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Video Jan Bøhler (A) [20.08.17] : Jeg vil først bare si at det er veldig positivt at Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil oversende forslaget som gjelder Helse Øst og Helse Sør. På den måten kan vi få en bred og grundig prosess med hensyn til å få til et bedre samarbeid mellom sykehusene i Oslo-området.

Når det gjelder det som representanten Lønning tok opp angående investeringsnivået fra 2010, og det som står i budsjettet om at det til sammen vil være 1 milliard kr mer i 2010, kan jeg bare bekrefte at det jeg sa, er riktig. Det bekreftes også av statsråden. Vi vil trappe opp fram mot 2010 til et nivå som er på 1 milliard kr mer i investeringer pr. år, dvs. 80 % dekning. Jeg snakket om begrepet «avskrivning». Fra da av vil det være 1 milliard kr mer pr. år i investeringer, altså 80 % dekning. Det betyr at det vil være en opptrapping gjennom disse årene der investeringene til sammen vil komme opp på det nivået.

Presidenten: Jorodd Asphjell har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Video Jorodd Asphjell (A) [20.09.28] : Bare et spørsmål til representanten Brende: Hvordan ville situasjonen i Midt-Norge ha vært hvis Gabrielsen og Høyre hadde fortsatt med å sitte ved makten? Vi hadde ikke fått 600 mill. kr i påplussing til aktivitet. Vi hadde ikke fått slettet gjelden til fase 1 på 2,9 milliarder kr. Vi hadde ikke fått bevilgninger på 140 mill. kr til investeringer i Helse Midt-Norge. Vi hadde ikke fått rettet opp skjevfordelingen ett år før, som vi startet på allerede i revidert nasjonalbudsjett.

Psykiatrisenteret tror jeg nok vil komme. Det skal finansieres over driftsbudsjettet. Det er snakk om salg av eiendom og om å rasjonalisere driften på flere områder. Helse Midt-Norge sier at dette skal de få til, innenfor de rammene de har.

Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad avgrensa til 1 minutt.

Video Børge Brende (H) [20.10.35] : Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men Asphjell stilte meg et konkret spørsmål: Hvordan ville det ha vært hvis den borgerlige regjeringen hadde fortsatt? Svaret ser man bl.a i Høyres alternative budsjett. Sykehusene ville ha blitt styrket med en halv milliard.

Vi forserer opprettingen av skjevfordelingen mellom regionene, med 50 mill. kr, og vi pålegger Regjeringen å komme med en oppfølging av dette i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er glad for at Asphjell igjen tok opp løftet om at psykiatribygget skal komme. Dette kom ikke med i tilleggsproposisjonen i fjor høst, slik det ble lovt i valgkampen. Psykiatribygget skal kanskje komme i løpet av perioden, og det skal finansieres over driftsbudsjettet. Da må det betydelige endringer til.

Folk i Midt-Norge ble lovt noe mye bedre i valgkampen. Det blir som i trøndervisa om henne som ble lovt en tur til Rivieraen: Det ble en tur med Rørosbanen, og knapt nok det.



Video Statsråd Sylvia Brustad [20.11.55] : Jeg føler bare behov for å si, siden det nå blir forsøkt skapt et inntrykk av at pasientene i Midt-Norge ikke skal sikres et forsvarlig og godt helsetilbud, at det skal de selvfølgelig.

Jeg registrerer også at representanten Brende nå plutselig gjør en hel masse i opposisjon som han ikke var i nærheten av å gjøre mens han satt i regjering. Det tar jeg til etterretning.

Det jeg er mer forundret over, er at representanten Brende ikke ser ut til å ta inn over seg den knusende rapporten fra Riksrevisjonen om økonomistyringa i Helse Midt-Norge og spesielt ved St. Olavs Hospital. Jeg tror alle er tjent med å ta det Riksrevisjonen sier, på alvor. I hvert fall gjør denne regjeringa det. Det er heller ingen tvil om at det gjennom flere år - også i den perioden Brende selv satt i regjering - var dårlig økonomistyring, uten at det ble gjort det helt store med det.

Jeg mener at en skal sikre at alle pasienter får det tilbudet de trenger. Hvis det er slik at St. Olavs hospital ikke kan klare det, skal vi sørge for at andre sjukehus gjør det, slik at folk omfattes av det lovverket vi har. Denne regjeringa har tenkt å gi mer penger til det nevnte sjukehuset og til denne regionen. Vi har en konstruktiv dialog med Helse Midt-Norge om dette, men jeg synes ikke det er noen grunn til å skape mer usikkerhet enn nødvendig.

Jeg synes tallene over hva denne regjeringa faktisk har gjort, taler for seg sjøl. Denne regjeringa har gjort betydelig mer enn det Børge Brende prøver å gi inntrykk av.

Presidenten: Harald T Nesvik har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Video Harald T Nesvik (FrP) [20.13.48] : Selv om jeg er innbygger i Helse Midt-Norge, har jeg faktisk ikke tenkt å blande meg inn i diskusjonen mellom de to representantene for Sør-Trøndelag.

Flere ganger har statsråden pekt på Riksrevisjonens rapport knyttet til Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital. Riktignok er det tallene fra 2005 som Riksrevisjonen har foretatt en gjennomgang av. Statsråden har fra denne talerstolen forsterket kritikken ytterligere, slik jeg oppfattet innlegget hennes. Da må jeg stille statsråden følgende spørsmål: Vil dette få noen konsekvenser for dem som har styrt i Helse Midt-Norge? Jeg spør, i og med at man fra Stortingets talerstol nå retter en rimelig heftig og kraftig kritikk mot dem som hadde ansvaret i 2005. Noen av dem har faktisk ansvaret i dag. Jeg synes vi bør kunne få en forklaring på dette, fordi kritikken er blitt så kraftig gjengitt fra denne talerstolen.



Video Statsråd Sylvia Brustad [20.15.06] : Det har allerede fått konsekvenser, ved at styret i Helse Midt-Norge er byttet ut. Det skjedde i januar. Jeg registrerer også at det styret har byttet ut styret ved St. Olavs Hospital, og at det er blitt et skifte på direktørplassen der. Det er deres valg og deres ansvar. Så det er helt klart at dette har fått noen konsekvenser.



Video Elisabeth Aspaker (H) [20.15.53] : Det har blitt en diskusjon her om hva den forrige regjeringen visste, og hva man eventuelt burde ha grepet inn i når det gjaldt driften i Helse Midt-Norge og ved Regionsykehuset i Trondheim. Da har jeg lyst til å be om at statsråden bekrefter at det Riksrevisjonens rapport egentlig tar fatt i, er en utvikling når det gjelder økonomi som ikke tok utgangspunkt i de budsjettene som dette helseforetaket faktisk fikk seg tildelt. De satt og hørte på en rød-grønn opposisjon som lovte dem gull og grønne skoger, og de la opp til en drift som var helt uforsvarlig i forhold til de budsjettene de faktisk ble tildelt fra Helsedepartementet i den perioden. Jeg synes at man i anstendighetens navn skal være så ærlig at man innrømmer det. Så kan man jo da si at vi har et problem dersom det er slik at helseforetakene til enhver tid har lojaliteten sin et annet sted enn hos eieren, hos den regjering som til enhver tid sitter.



Video Statsråd Sylvia Brustad [20.17.09] : Jeg mener nå, som jeg alltid har ment - og slik må det være også når det gjelder sjukehus - at lojaliteten må ligge hos den som til enhver tid er eier, uansett partifarge.

Riksrevisjonens rapport skal, som representanten er meget godt kjent med, behandles også her i Stortinget, og jeg vil avvente den behandlinga. Det er ingen tvil om at det er forhold i den som jeg mener en bør ta på alvor, men vi for vår del har en konstruktiv og god dialog med Helse Midt-Norge for å sikre innbyggerne i Helse Midt-Norge et godt helsevesen også i framtida.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, sjå side 1027)

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.