Stortinget > Referater > Møte 11.6.07 > Sak nr. 12

Møte mandag den 11. juni 2007 kl. 10 (2006-2007)

Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.

Klikk på video-symbolene under for å se opptak av innlegg.

Sak nr. 12
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Laila Dåvøy og Bjørg Tørresdal om tiltak for økt trygghet i byene ( Innst.S.nr.217 (2006-2007), jf. Dok.nr.8:46 (2006-2007))

TALERE:

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen - innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.



Video Hilde Magnusson Lydvo (A) [15.31.23] (ordfører for saken):

Ingen er uenig i at vi ønsker oss tryggere storbyer, men jeg vil understreke at Oslo er en trygg hovedstad sammenlignet med andre storbyer, selv om det selvsagt ikke skal være en sovepute. Oslo har utfordringer og muligheter til forbedring.

Komiteen er enig om at vi har som mål at vi i Norge skal føle oss trygge både i bygd og by. Storbyene har allikevel særlige utfordringer. Spørsmålet blir hvilke tiltak vi skal satse på for å nå målet. Representantforslaget inneholder 16 forslag om tiltak for tryggere byer. Jeg vil ikke gå konkret inn på alle forslagene, men vil framheve noen.

Komiteen mener at for å nå målet om tryggere byer er forebyggende arbeid viktig. Jeg vil vise til prosjektet Sammen Lager vi et Trygt Oslo, SaLTo, i noen bydeler i Oslo, som er ett av fire prosjekter som til sammen utgjør tiltaket Oppfølgingsteam for unge lovbrytere, der staten samfinansierer de fire prosjektlederne med kommunene. De tre andre prosjektstedene er Kristiansand, Stavanger og Trondheim.

SaLTo er basert på erfaringene fra SLT-arbeidet, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, som er et samarbeid mellom kommune og politidistrikt, nå innført i ca 170 kommuner og bydeler. SLT-samarbeid er etablert i alle Oslos bydeler. Det er tilsatt SaLTo-koordinatorer i hver bydel og barnevernskonsulenter ved hver politistasjon. Dette arbeidet fører til at ulike instanser som er i kontakt med utsatt ungdom, koordinerer sine aktiviteter og kan komme inn med ulike forebyggende tiltak og annen oppfølging. Ordningen med politiråd, som vi vedtok i politirollemeldingen i fjor, vil kunne være med på å videreføre dette arbeidet. Komiteens flertall viser til at enkelte av de framlagte forslagene er regulert i lov allerede i dag.

Jeg viser til at kommunene har et selvstendig ansvar for skjenkepolitikken, og at det eksisterer lovhjemler for å begrense antall skjenkesteder og åpningstider. Flertallet vil derfor oppfordre aktuelle bykommuner til å ta i bruk lovverket, for om nødvendig å redusere antall skjenkesteder og åpningstider i utsatte områder.

Ellers vil jeg framheve at det er ingen tvil om at bruk og tilgjengelighet av alkohol henger sammen med antall ordensforstyrrelser, vold og ulykker, og at antall skjenkesteder og skjenketider har betydning for omfanget av nevnte lovbrudd. Jeg vil vise til at næringsministeren vil gå inn for en strengere serveringslov, noe som vil være med på å regulere de useriøse aktørene i bransjen, bl.a gjennom økt adgang til stenging av serveringssteder.

Når det gjelder forslag 16, vil jeg peke på at Regjeringen jobber med ny plandel til plan- og bygningsloven, hvor vi følger opp det vi sa i Soria Moria-erklæringen om at kommunene skal forplikte seg til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn inn i planleggingen.

Politiet har en viktig rolle i arbeidet med å gjøre byene tryggere, og flertallet ser at en økt satsing på politiet generelt samt økt opptak på Politihøgskolen, hvor vi også fokuserer på å få inn elever med minoritetsbakgrunn, er rette veien å gå. Politiet i Oslo fikk 30 mill. kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Oslo-politiet har hatt flere vellykkede aksjoner mot menneskehandel og organisert gjengkriminalitet i det siste - så det nytter!

Jeg ser av en pressemelding fra politiet den 6. juni i år at flere politimenn skal patruljere i hovedstadens gater i sommer. Det skal være mer politi til fots i gatene, og det er bra.

Regjeringen har lagt fram en hovedstadsmelding med en rekke gode tiltak når det gjelder bl.a forebygging, politi og frivillig arbeid, som vil være med på å gjøre hovedstaden og andre byer i Norge tryggere.

Flertallet i komiteen anbefaler at forslagene vedlegges protokollen.



Video Solveig Horne (FrP) [15.35.38] : Det er et viktig tema som representantene fra Kristelig Folkeparti tar opp i denne saken. Vi skulle vel alle ønske at vi levde i en perfekt verden, uten vold, trusler eller bråk verken i hjemmet eller i bybildet. Nå er nå engang verden litt annerledes, og det er viktig at vi politikere engasjerer oss for et trygt og godt samfunn som fremmer trivsel, trygghet og det gode liv. Spørsmålet blir da hvordan, og hvilke tiltak og virkemidler vi skal bruke.

Forslagsstillerne viser til at økt tilgjengelighet og utvidede skjenketider er en viktig årsak til at det er ordensproblemer i byene i dag. Jeg kan være enig med forslagsstillerne i at det kan oppleves som utrygt å gå ut en tur i helgene i enkelte byer, men å gjøre dette til et spørsmål om skjenketider er litt for enkelt. Jeg vil påstå at manges drikkevaner har mye av skylden for dette. En trenger ikke reise langt utenfor Norges grenser før en ser at folk har en helt annen oppførsel en lørdagskveld, og hvor det er hyggelig å ta med barna ut om kvelden.

Erfaringer viser oss at årsakene til utfordringene er mangesidige, og Fremskrittspartiet er derfor ikke enig i forslagsstillernes konklusjon. For Fremskrittspartiet er det ikke forbudslinjen som er løsningen. Vi tror at veldig mye kan løses lokalt i den enkelte kommune og også i samarbeid med politiet. Derfor er det så viktig at den enkelte kommune har opprettet SLT-samarbeid, Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, og Politiråd.

Jeg som har vært kommunepolitiker i over ti år, stusser over mange av forslagene i denne saken. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var et parti som hegnet om lokaldemokratiet og ikke ønsket at staten skal gå inn og styre alt. Den utfordringen som vi i dag debatterer, og som vi kan være enige om at vi har, må først og fremst løses lokalt i den enkelte kommune, og da er det viktig at lovverket er på plass.

Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at når forvaltningen av skjenkeloven er tillagt kommunene, må det være opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan loven skal forvaltes innenfor de rammer som loven tilsier. Fremskrittspartiet mener at det skal være lett å få en skjenkebevilling, men det skal være enda enklere å miste den. Derfor er kontrollene så viktige.

Mange av de forslagene som forslagsstillerne kommer med, innebærer en overstyring av lokaldemokratiet. Det som er viktig for oss her i dag, er å oppfordre kommunene til aktivt å bruke det lovverket som en allerede har, på en hensiktsmessig og god måte.

Forebyggende tiltak må stå helt sentralt i arbeidet for trygge byer og lokalsamfunn. Her står lokalpolitikerne i en særstilling. Det er viktig å sette forebygging på dagsordenen og la forebyggende arbeid få status.

Vi er uenige om hvilke virkemidler som bør tas i bruk, og hvor inngripende disse skal være overfor dem som lager bråk og skaper uorden og frykt. Kriminalitet, bråk og uorden skal ikke begrense folks frihet og rettmessige livsutfoldelse.

Politiets ressurser må økes, slik at politiet kan være mer synlige i bybildet. Tilstedeværende og mer synlig politi vet vi er gode forebyggende tiltak.

Vi vet at i dag er det flere politidistrikter som sliter med å få besatt vakante stillinger. Politiet har store budsjettmessige utfordringer, og det er et problem. Mer synlig politi gir mindre bråk og mindre kriminalitet. Det å jobbe med forebyggende tiltak innen politiet må få en mye høyere status. På den måten kan en forebygge mer alvorlig kriminalitet.

Jeg kunne gått inn på flere av de enkelte forslagene, men viser til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen. Vi er ikke enig i alle forslagene, og vi er nok uenig i noen av de virkemidler som Kristelig Folkeparti og forslagsstillerne mener må tas i bruk, men jeg håper likevel at denne debatten fortsetter også ute i de enkelte kommunene, og at våre lokalpolitikere er seg sitt ansvar bevisst.

Jeg vil med dette ta opp mindretallsforslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun refererte til.

Video André Oktay Dahl (H) [15.39.59] : Det kan sikkert være en ikke helt ubetydelig kilde til irritasjon, og det kan sikkert innimellom føles litt anmassende for regjeringspartiene, at opposisjonen med jevne mellomrom fremmer forslag som den til enhver tid sittende regjering arbeider med. Likevel er det viktig at vi har debatter underveis, slik at Regjeringen får med seg noen innspill på veien i det gode arbeidet som denne regjeringen innimellom gjør. Da kan det hende man senere får tilbake noen forslag i litt annen innpakning og med noen andre forslagsstillere, men poenget er at vi til syvende og sist får vedtatt gode forslag. Det tror jeg er en viktig dynamikk i den justispolitiske debatten vi har, noe statsråden har vært opptatt av ved tidligere anledninger. Jeg tror det ligger en viktig dynamikk i at vi erkjenner og har en noenlunde lik virkelighetsforståelse, selv om vi til dels har ulike virkemidler, fordi vi vektlegger enkeltmenneskers og kommuners evne til å ta ansvar for seg selv og andre noe ulikt.

Jeg synes likevel at noen av forslagene her i dag er et paradoks. Vi hadde en veldig heftig debatt om behovet for å grunnlovfeste det lokale selvstyret for ganske kort tid siden. Og jeg må vel på Høyres vegne si at dette ikke varte så lenge, da man allerede i dag vil innføre et regelverk som vil innskrenke det kommunale selvstyret ytterligere.

Men jeg har lyst til å ta opp én ting som jeg synes er veldig positivt. Når det gjelder vårt felles ønske om å rekruttere flere ungdommer med minoritetsbakgrunn til politiet, er det faktisk verdt å se at et tverrpolitisk ønske nå begynner å bli realisert. Det viser at det hjelper å holde trykket oppe over lengre tid, og at man ikke gir seg selv om utfordringene ikke løses med en gang. Nå så vi tallene for Politihøgskolen, og vi så at det var en betydelig økning. Det er positivt.

Men selv om vi er i ferd med å lykkes, støtter vi likevel forslaget om å fremlegge en konkret plan om hvordan man skal rekruttere enda flere personer med minoritetsbakgrunn til politiet for å holde det nødvendige trykket oppe. Det er også positivt at Regjeringen innser at man vedtok et noe stramt budsjett for politiet i forbindelse med statsbudsjettet før jul, og nå i revidert delvis ønsker å tilbakeføre de reelle kuttene man foretok.

Selv om fremlagte rapporter viser behovet for at politiet i langt større grad samarbeider på tvers og ikke holder informasjonen for seg selv, for å oppklare mer kriminalitet, må ikke det bli en unnskyldning for ikke å sørge for en forpliktende opptrapping fremover for å fylle de altfor mange ledige uniformsjakkene. Der har Regjeringen varslet en innsats, og den kommer vi til å følge nøye. Vi kommer til å støtte ethvert forslag om å øke politiets budsjetter fremover for å fylle noen av de jakkene, ikke minst for å løse de utfordringene vi ser bl.a i Oslos gater. Samtidig er det også viktig å gjøre noe med de utfordringene politiet har når det gjelder å samarbeide mer, slik at vi ikke har altfor mange lommemenn flyende rundt som man ikke greier å fange fordi politiet mangler IKT-kunnskap i de ulike politidistrikter.

Det skal ikke lønne seg å drive kriminalitet. Ofre for denne type kriminalitet skal vite at en lovbryter får en reaksjon. Enhver lovbryter, uavhengig av alder og livssituasjon, må møtes av en tilpasset reaksjon med utgangspunkt i lovbruddets art. En slik grensesetting har stor verdi når det gjelder å forhindre at unge mennesker innleder en kriminell karriere.

Jeg oppfatter at veldig mye i forslaget fra forslagsstillerne består i å signalisere noen verdier. Vi er enig i de verdiene, selv om vi ikke er enig i alle tiltakene. Men jeg har lyst til å ta opp én verdi som jeg dessverre ser at vi er i ferd med å miste, nemlig behovet for voksenkontakt. Vi har fått flere offentlig ansatte som skal ta vare på ungdom som faller utenfor. Flere og flere faller utenfor, samtidig som vi får flere og flere offentlig ansatte som skal ta vare på barn. Jeg har møtt en del unge mennesker som har hatt et rimelig negativt møte med hjelpeapparatet, f.eks en ung rusmisbruker som bad om hjelp til selvhjelp. Det hun fikk beskjed om av saksbehandler, var: Slutt å manipulere meg!

Dette er ett av flere eksempler på hva en del unge mennesker som er i ferd med å falle utfor, møter både hos NAV, på sosialkontor og andre steder. Og det er en viktig verdi at vi faktisk signaliserer - ikke bare fra denne talerstol, men videre ut til apparatet - at når man er en del av et hjelpeapparat, er man faktisk der for å hjelpe den enkelte, ikke bare for å hjelpe ut fra et ønske om å beholde sin egen jobb. Jeg tror veldig mange av dem som faller utenfor, rett og slett faller utenfor fordi de fikk feil hjelp, og fordi de ikke fikk den støtte og respekt de fortjente da de bad om hjelp. Det er en verdi som jeg synes vi bør gå sammen om å få signalisert ut til større deler av apparatet som håndterer denne type saker.

Avslutningsvis tar jeg opp våre forslag, og jeg tror også jeg skal ta opp de fellesforslag som Høyre og Fremskrittspartiet har, siden foregående taler ikke gjorde det - så herved er det gjort.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp de forslag han refererte til.

Video Hans Olav Syversen (KrF) [15.45.12] : Det kan være grunn til å minne om noe av bakgrunnen for at dette representantforslaget kom for noen måneder siden, og det også i relasjon til det flere av de foregående talerne har vært inne på, nemlig den såkalte innstrammingen i det kommunale selvstyret. Det var faktisk slik at politimesteren i denne byen bad om, på bakgrunn av en svært negativ voldsutvikling i Oslo sentrum, at antall skjenkesteder i enkelte gater i Oslo sentrum ble redusert med 25 %. Etter at han sa det, kom flere av politimestrene i de øvrige større byene med samme melding: at det har vært en klar økning i alkoholrelatert vold i deres byer. Det var noe av bakgrunnen.

Vi må bare registrere at denne debatten har pågått i flere måneder, og det har kommet ganske mye positivt ut av den - det har vært oppe i Oslo bystyre, og jeg vet at det også har vært oppe i flere av bystyrene i andre av våre større byer. På den måten kan vi allerede si at dette har vært et bidrag i en større kommunal oppvåkning om sammenhengen mellom vold og alkohol, og den mer generelle problemstillingen knyttet til hva vi gjør for å få tryggere bysamfunn.

Jeg skal heller ikke gå gjennom alle forslagene, det gir ikke tiden anledning til, men la meg bare slå fast at alkoholloven også er en lov som er vedtatt i denne sal, og som setter rammer for kommunenes virksomhet. Så er det helt riktig at gjennom de forslagene vi presenterer her, bruker vi litt sterkere lut enn det som har vært vanlig i føringer knyttet til enkelte problemområder. Det gjelder f.eks hvilken vekt politiets uttalelser skal ha i skjenkesaker, og det gjelder også at man vil pålegge kommunene å innføre mer differensierte stengetider for skjenkestedene, for å nevne noe.

Så til et annet moment som har vært oppe i debatten, og det er at en undersøkelse viser at ungdom under aldersgrensen får kjøpt alkohol både på skjenkesteder og også på Vinmonopolet - ungdom til dels langt under 18 år. Et av forslagene her går langt i å få til en endring slik at det kan gjøres noe med dette. For meg er det som fremkom i den undersøkelsen, uhyre nedslående, og det bør tilsi at vi gjør noe for å hindre at dette får et slikt omfang som undersøkelsen har avdekket. Men jeg ser at flertallet henviser til det kommunale selvstyret i så måte.

Så til noe av det positive, som også representanten Dahl var innom. Etter at dette representantforslaget ble fremmet, har det jo vist seg at det har kommet inn langt flere minoritetsspråklige enn tidligere på Politihøgskolen til høsten. Det er svært positivt, uten at vi av den grunn trekker det forslaget.

Saksordfører viste også til dette med kriminalitetsforebyggende hensyn i arealplanleggingen. Jeg vet bl.a at Det kriminalitetsforebyggende råd i flere omganger har arbeidet med akkurat dette. I en situasjon hvor vi mange steder har en rivende byutvikling, er dette virkelig et tema som jeg skulle ønske at kommunene i hvert fall tar opp på egen kjøl, dersom man ikke får det inn i en eller annen fasong i plan- og bygningsloven.

I hovedstadsmeldingen som ble presentert for kort tid siden, understreket også Regjeringen behovet for et nærværende politi. Vi har merket oss forslaget om en viss økning i politibudsjettet i revidert nasjonalbudsjett som skal vedtas fredag. Like fullt vil det stå vakante stillinger i politiet også etter fredagens vedtak, og like fullt vil politiposter i Oslo være nedlagt etter fredagens vedtak. Og jeg tror vi ikke skal undervurdere et synlig politi i lokalmiljøet.

Som avslutning vil jeg si at mange av de merknadene som ledsager dette representantforslaget, anser vi som positive. De har tatt opp i seg mye av representantforslaget. Vi fra Kristelig Folkeparti støtter selvfølgelig de framlagte forslagene fra mindretallet, og i tillegg tar jeg opp forslagene nr. 9-17.


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Video Erling Sande (Sp) [15.50.47] : Dei fleste av oss opplever landet vårt som trygt å bu i, men ikkje alle. Forslagsstillarane adresserer ei utfordring til oss som nasjonale politikarar så vel som til dei lokale politikarane. Vi har eit felles ansvar for å sikre at òg storbyane i landet er trygge, og for å sikre at dei mange som føler utryggleik ved å ferdast ute i det offentlege rom, skal sleppe å kjenne det slik.

Tryggleik er eit av dei mest grunnleggjande behova for oss menneske. Det er grunnleggjande viktig for demokratiet, og det er grunnleggjande viktig òg for økonomisk utvikling. På bakgrunn av det er det all grunn til å ta forslagsstillarane sitt initiativ på alvor. Eg har lyst til å gi ros til Kristeleg Folkeparti for den tankegangen som ligg til grunn for forslaget, nemleg at vi som politikarar ikkje berre har ansvar for å reparere skadane etter kvart som dei oppstår, men òg tenkje førebyggjande og hindre at skadane oppstår. Dermed har vi høve til ikkje berre å spare samfunnet for store ressursar, men fyrst og fremst hindre stor menneskeleg liding. Dette er noko som Senterpartiet har vore oppteke av lenge.

Forslagsstillarane nemner rusfrie møteplassar som viktig. Det er utvilsamt heilt rett. Derfor gleder vi i Senterpartiet oss over den endringa i Kristeleg Folkeparti sin politikk som har skjedd på dette området. Under den førre regjeringa, der forslagstillarane var representerte, forsvann rekordmange rusfrie ungdomsklubbar i kommunal regi. Grunnen var det økonomiske strupetaket den dåverande regjeringa tok på kommunane. Det gledelege er at etter at den nye regjeringa tiltredde, har vi sett teikn på det motsette - nemleg eit betre tilbod for ungdom rundt om i kommunane. Ei rekkje av dei tiltaka vi her diskuterer, handlar også om ein god kommuneøkonomi.

Ei rekkje av forslaga rettar seg mot skjenkjepolitikken, som er kommunane sitt ansvar. Det er ingen tvil om at det er ein samanheng mellom rus og kriminalitet. Derfor er det viktig at kommunane tek ansvaret for skjenkjepolitikken alvorleg. Vi må ha tillit til at dei gjer det. Det er overraskande at Kristeleg Folkeparti i ein merknad frå helse- og sosialkomiteen nemner at dei vil overføre delar av dette ansvaret til staten. Særleg kjem dette i eit underleg lys når Kristeleg Folkeparti i andre saker, t.d. i spelpolitikken, vil overføre makt frå staten til kommunane med grunngjeving nettopp i det viktige kommunale sjølvstyret - og så kritiserer andre parti for ikkje å ha tillit til dei lokalt folkevalde. Her er det ingen samanheng i politikken.

Senterpartiet er oppteke av å styrkje det kriminalitetsførebyggjande arbeidet. Vi vil bidra til å halde fokus på dette i tida som kjem.



Video Odd Einar Dørum (V) [15.53.49] : Representanten Syversen setter temaet trygghet på dagsordenen, og det er positivt. Debatten fører så med seg andre betraktninger som jeg kort skal kommentere.

For det første har Venstre tidligere fremmet et grunnlovsforslag om lokalt selvstyre. Det står vi fast på. Det vil ha konsekvenser for voteringen over en serie forslag som er fremmet både i komiteen og av representanten Syversen i dag. Jeg synes det er helt rett at vi lokalt kan ha politisk strid, konkurranse og debatt om hvordan vi bruker dette selvstyret på en klok og bra måte. Dernest synes jeg det er positivt at representanten har tatt opp temaet forholdet mellom politi og andre gode krefter i samfunnet for å forebygge vold og bekjempe vold når den finner sted. Noe av det har Stortinget diskutert tidligere, f.eks i forbindelse med St.meld.nr.42 (2004-2005), Politiets rolle og oppgaver. Men jeg har noen korte kommentarer:

For det første tror jeg at de forslagene som er fremmet om å holde trykk på det som ble tatt opp i politirollemeldingen om at det er viktig å stimulere og heie på utviklingen i politiet, og at man måler det som skjer i politiet, også på en annen måte enn å telle oppklaringsprosenter, det er et nødvendig initiativ fra Stortinget, for jeg tror ikke slikt kommer av seg selv. Jeg har en viss erfaring for å si det. Venstre kommer derfor til å stemme for forslag nr. 2, som handler om dette, og som er tatt opp av Høyre og Fremskrittspartiet.

Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 1, om nærværende politi, rett og slett fordi det gir et trykk på to punkter: For det første er det størrelsen på politibudsjettet, hvor vi til liks med Kristelig Folkepartis representant, som hadde ordet her i stad, har funnet grunn til å styrke dette i revidert nasjonalbudsjett. Vi ser også positivt på at Regjeringen har gjort det, både for Oslos vedkommende og for andre steder. Jeg vil i den sammenhengen gjerne si at det er svært viktig at man får skapt en debatt om hva som gir trygghet og posisjon i politiet for å utøve det vi kan kalle for gatearbeid. Det gir ofte stor status i politiet å bli spesialist inne på et kontor og etterforske, mens feltarbeiderne i dette liv - det være seg i den ene eller den andre yrkesgruppe - ikke alltid verdsettes like mye. Det er svært viktig i politiet, og jeg opplever at forslag nr. 1 rett og slett går til kjernen av det.

Forslag nr. 8 går også ut på trygghet, nemlig å rekruttere minoriteter. Jeg er enig med representanten Syversen i at selv om det har vært jobbet bevisst når det gjelder dette i mange år, og selv om det er en viss gledelig utvikling nå, er det bare å holde trykket - ikke som noen kritikk om at de som jobber nå, ikke jobber, men fordi det bare er sikkert og systematisk arbeid som gir resultat på det området.

Det er også tatt opp et forslag fra mindretallet i komiteen om å ha et enda sterkere trykk på raskere saksbehandling i domstolene ved det vi kan kalle for en mer aktiv prosessledelse. Det er et godt forslag, et viktig forslag. Dette vedtas ikke ved regler, det må skapes en kultur. Jeg vet, og representanter i justiskomiteen vet, at det er lagt ned arbeid for å få det til. Å stimulere den utviklingen videre er bra. Det har også vært holdt norske møter med forsvarere og representanter for aktoratet ved domstoler, og alle har vært enige om at dette er fullt mulig, bare man skaper kulturen. Vi vet fra mange domstoler at man har fått resultater. Oslo tingrett har fått gode resultater, men det er også mange andre steder man kan lete etter og se på disse spørsmålene.

Venstre kommer til å stemme for ett av de mange Kristelig Folkeparti-forslag som er lagt fram i dag. Det gjelder spørsmålet om å lovfeste provokasjon. Venstre har tidligere tatt opp at det er riktig å gjøre det. Det er svært viktig at det ikke er en ulovfestet politimetode, men at den er lovfestet - av hensyn både til kriminalitetsbekjempelsen og til dem som skal utøve jobben.

Rent avslutningsvis vil jeg gjerne vende tilbake til et punkt jeg var ved underveis, om at det ikke gir høy nok status i politiet å være kjent i et lokalmiljø på gata. Kanskje gir det bedre status på små steder rundt omkring i Norge, kanskje bedre status i andre byer enn Oslo - men det gir ikke høy status i Oslo. Alle de som kjenner politiets arbeid i denne byen, vet at det å tenke systematisk omkring hva en kan gjøre med dette - både gjennom rekruttering, gjennom karriereveier og gjennom lønnssystemer - er viktig. Vi klarer å belønne feltarbeidere som programmerer i databransjen, for vi skjønner at det er viktig. Etter hvert har vi skjønt at det er viktig å ta vare på gode feltarbeidere innenfor sosialt arbeid og barnevern. Selv om det ikke har fått så mange praktiske utslag, snakker vi i hvert fall litt om det. For lærernes del er vi bevisst på det og prøver helt klart å gjøre noe, og mange partier i salen fremmer forslag om dette. Men når vi kommer til denne viktige delen av politiets arbeid, er det mye tystnad. Jeg føler - basert mye på tidligere erfaring, men også på nylig innhentet erfaring - at det er riktig å holde trykk på dette.

Jeg takker representanten Syversen for at han, som mange andre, skaper en arena. Jeg vil også si at denne hovedstaden er en bra by, som det ble sagt i åpningen av debatten her. Det er grunn til å ta på alvor det som er galt, men også grunn til å glede seg over det som er bra. Det er grunn til å hedre alle dem som gjør en kjempeinnsats, ikke minst i politiet, for å skape trygghet. Det er mange som jobber mye, selv om de ofte er for få, men de som gjør jobben, er bra.


[Neste innlegg av Odd Einar Dørum]

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme. Kveldsmøte vil bli satt kl. 18.

Møtet hevet kl. 16.

Møte mandag den. 11. juni 2007 kl. 18

President: Eirin Faldet


Dagsorden:

Sakene på dagens kart (nr. 94)

Man fortsatte behandlingen av


sak nr. 12
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Laila Dåvøy og Bjørg Tørresdal om tiltak for økt trygghet i byene ( Innst.S.nr.217 (2006-2007), jf. Dok.nr.8:46 (2006-2007))



Video Heikki Holmås (SV) [18.00.38] : La meg begynne med å rose forslagsstillerne for å fremme forslag og på den måten ta opp en debatt slik som det er gjort her. Det har gitt Regjeringen en god mulighet til å redegjøre for sin politikk gjennom det brevet som justisminister Knut Storberget har sendt til komiteen.

Det er mange problemstillinger som ligger her. Hvis vi skal gi et råd til opposisjonen - det skal man være veldig forsiktig med - ville det kanskje være å dele en del av disse sakene opp i mindre saker, slik at vi får bedre tid. Det er mange av disse sakene som er såpass store og prinsipielle at når man får alt sammen i en sak, blir debatten litt mer springende enn det den kunne være.

Jeg har tenkt å bidra til at den skal fortsette å være springende, ved å berøre en del av de sakene som er tatt opp i forslaget. Det første er, som det også ble sagt fra representanten Syversen, at utgangspunktet for forslaget var sammenhengen mellom alkohol og vold. For et menneske som enkelte ganger av forskjellige grunner befinner seg nattestid i Oslo by - og tilsvarende oppleves i andre byer - er det ingen tvil om det justisministeren skriver i sitt brev til Stortinget, nemlig at sammenhengen mellom alkohol og voldsbruk er en av de mest klarlagte og dokumenterte sammenhengene vi har.

Mange eldre får ofte det inntrykket når de leser avisene, at det er farlig i storbyene, men sannheten er at det først og fremst er farlig hvis man er ganske alkoholpåvirket og befinner seg på feil sted, altså er ute sammen med mange andre alkoholpåvirkede menn på feil tidspunkt av døgnet.

Spørsmålet er hvordan vi skal klare å lage en politikk som er best mulig. Vel, Regjeringen har fokus og trykk på dette, nettopp fordi det er mennesker i Regjeringen som er veldig opptatt av å se de negative konsekvensene av alkoholbruk. Der synes jo jeg det er positivt at forslaget reises fra Kristelig Folkeparti. Men jeg vil si at som tidligere bystyremedlem - det er også representanten Syversen - må jeg innrømme at de debattene som har vært de mest positive både for å sikre bevisstgjøring og for å se sammenhengen mellom rusmiddelbruk og kriminalitet, er nettopp de debattene som dreier seg om de helhetlige rusmiddelplanene og alkohol- og skjenkebevillingsdebattene. Så det å fjerne den debatten fra lokalplanet og ta den hit til oss for at vi skulle sitte og lage tiltak på denne fronten, tror jeg ikke er fornuftig, rett og slett fordi den har et så sterkt lokalt engasjement.

Tidligere, den gang jeg var ung, syntes jeg at skjenkedebatter var noe man kunne se på, og liksom bare ønske å gå videre. Men i dag ser jeg verdien av de debattene, for nå er jeg gammel, nettopp fordi de har en veldig opplysende effekt.

Jeg synes det er veldig bra at det trekkes fram spørsmål om forebygging og hvordan man kan jobbe med forebygging på en best mulig måte. I en by som Oslo og veldig mange andre kommuner jobbes det veldig tett, og vi ser verdien av at det jobbes tett med kriminalitetsforebygging lokalt. Her har også Regjeringen sagt at de ønsker å trekke videre det arbeidet vi gjør for å forebygge kriminalitet, både gjennom å arbeide med det som trekkes fram når det gjelder planarbeidet i kommunene, for å sørge for at kriminalitetsforebygging tas med i alle sammenhenger, og gjennom det at vi nå kommer til å få samarbeidsråd mellom politiet og kommunene som bedrer og styrker de samarbeidene som allerede ligger der fra før.

Jeg må innrømme at jeg en periode var bekymret over rekrutteringen av minoritetsungdom til politiet. Men jeg synes at det arbeidet som er gjort, det målrettede rekrutteringsarbeidet, og de tallene vi ser fra opptakene til Politihøgskolen nå, er veldig gledelig og positivt. Det viser at når man jobber med en sak, opplever man også resultater.

Jeg har vært tillitsvalgt i Forsvaret, og jeg har alltid vært tilhenger av den allmenne verneplikten - nettopp for å sikre at Forsvaret vårt er representativt, at folk fra venstresiden så vel som fra høyresiden deltar i Forsvaret og avtjener sin verneplikt, på grunn av at det er viktig for å sørge for den demokratiske forankringen. På samme måte er det å ha et politi som representerer alle avskygninger av samfunnet, både folk som er hvite i huden, og folk som ikke er hvite i huden, både kvinner og menn, er avgjørende for at politiet skal opparbeide seg den nødvendige tilliten på sikt. Jeg tror at det handler nettopp om både tilstedeværelse, lokalkunnskap og kunnskap om forskjellige miljøer, og det handler om å være synlig, og synlig på mange forskjellige måter.



Video Statsråd Knut Storberget [18.05.55] : Også jeg er veldig glad for at vi har slike debatter i Stortinget. La meg si det slik: De forslagene som er reist fra forslagsstillerne, vil vi i departementet - uansett skjebne her ved votering og desslike - fokusere på i det arbeidet vi skal gjøre framover for å forebygge bedre. Det er helt nødvendig. I så måte må jeg få lov til å gi honnør igjen til representanten Syversen og hans partifeller for nettopp å reise denne dimensjonen i denne debatten. De har gjort det flere ganger, og det trengs.

Det som jeg syns er bra, er at vi i løpet av det siste halve året har sett en tendens til en forskyvning i opinionen og i det politiske miljøet med hensyn til hvordan man vektlegger det forebyggende arbeidet, og hvordan man ser på sammenhengen mellom rus og kriminalitet. Det tror jeg bl.a kommer av at representanter fra alle partier faktisk har valgt å ta dette på alvor og bringe politikken inn i det, forpliktende politikk. Det er også gledelig å se at med en gang det er politiske ledere i både partier og fra Regjeringen og andre steder, og også politimestrene, som nettopp påpeker disse sammenhengene, får det også raskt aksept ute i befolkningen, slik at både de mer hverdagslige og trivielle avstemningene på debattprogram og hva det måtte være, plutselig går i vår retning. Det er veldig viktig. Det er en av den viktigste oppgavene vi har. Derfor er jeg glad for at disse forslagene faktisk fremmes. Det er, som jeg har sagt her i Stortinget tidligere, en gjennomgang av hele dette regelsettet, særlig for reaksjon, og også tilstøtende regelverk, som gjør det aktuelt å ha med seg mange gode ideer inn i dette arbeidet.

Alt i alt dreier dette seg om å dreie forebyggingsdebatten fra å være en isolert frihetsdebatt for sterke kommersielle aktører, hvor friheten ble definert til det å få bevilling, til det å få lov til å holde på så lenge som mulig, til å bli en debatt om friheten for de fleste av oss, friheten til å føle trygghet, friheten til ikke å råke ut for kriminelle handlinger, slik at man ser at frihet faktisk er noe mer enn det å kunne gi ja-stempel til alle søknader og alle kommersielle ønsker. I så måte er dette altså en viktig prinsipiell debatt, og jeg registrerer jo at også de tidligere regjeringspartier, og for så vidt den borgerlige fløy, i så måte står rimelig lite samlet i sin tilnærming til dette. Men samtidig må jeg ytre glede over at også i Høyre og i Fremskrittspartiet begynner man nå å akseptere disse sammenhengene. Det er - holdt jeg på å si - nesten som med Fremskrittspartiets forhold til klimaforskningen, at man kanskje begynner å våkne, når Fremskrittspartiet og Høyre i merknadene skriver:

Disse medlemmer erkjenner at økt tilgjengelighet av alkohol og mange skjenkesteder kan være kilde til økt uro.

Det er kanskje en mild formulering, men det er i hvert fall en god start når det gjelder nettopp det som er viktig, å skape mer politikraft ute i samfunnet. Hvis vi ønsker å definere politikraft dit hen at det er politiet sammen med mange andre samfunnsaktører som skaper trygghet, er det to utfordringer vi har, og som vi har vært inne på i debatten.

Det første er å gjøre forebyggingen lokalt mer effektiv. Der kan vi bidra, som vi nå gjør med denne debatten. Jeg mener at det Regjeringa gjør når det gjelder politiråd, hvor politikere og politiet sammen lokalt kan se på de mekanismer som rår, er viktig. Jeg mener det er viktig at vi opprettholder en restriktiv ruspolitikk og et restriktivt rammeverk, som det også står nedfelt i Soria Moria-erklæringen, når det gjelder alkohollovens bestemmelser, alkoholavgifter, spørsmål om Vinmonopolet, spørsmål om aldersgrenser, reklameforbud osv. Dessuten ber jeg også om at man i dette merker seg det forslaget som Regjeringa har kommet med når det gjelder serveringsbransjen, som jeg tror åpenbart er en god start for å avdekke useriøse aktører i denne bransjen. Dessuten jobber Regjeringa også med plandelen i plan- og bygningsloven, som jeg har sagt flere ganger, som vil kunne gi oss muligheten til det.

Det andre feltet som er avgjort viktig, særlig her i Oslo, men også andre steder, er å få opp oppklaringsprosenten og få politiet tettere på dem som begår straffbare handlinger, et nært politi. Et nært politi er noe mer enn bare det å vandre på Karl Johan. Jeg er veldig glad for at vi i løpet av dette året får et opptak på Politihøgskolen som er rekordstort med hensyn til antall, men det er også rekordstort med hensyn til hvor mange fra minoritetene som er representert. Det er 29 stykker. Det er et framskritt fra f.eks fem år siden da vi tok opp 240 stykker, hvorav det var fire med minoritetsbakgrunn. Så det går framover, og jeg tror det er resultatet av at man registrerer de klare politiske signalene som jeg synes det er avgjort viktig at det hersker bred tverrpolitisk enighet om, så langt det er mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Video Thore Aksel Nistad (FrP) [18.11.27] : Det var mye positivt statsråden hadde her, selv om det er en del av det jeg ikke er helt enig i. Mange av punktene er vi enig i, og noen er vi ikke enig i.

Statsråden var bl.a inne på alkoholrus. Han går, som en del representanter, sterkt ut mot restaurantene, det er for mange restauranter, og det er der problemene ligger. Det er der man vil gå inn og være strengere, og man vil stenge et antall skjenkesteder. Man vil også ha tidligere stenging. Nå viser en ny undersøkelse at også vinmonopolutsalgene er skyld i mye av dette problemet. De selger bl.a til mindreårige.

Hva vil statsråden gjøre med Vinmonopolet, som er i en statlig monopolsituasjon? Hvorfor griper ikke statsråden inn og tar bevillingen fra utsalgene eller stenger dem i så og så mange måneder, slik som man gjør med skjenkestedene?

VideoStatsråd Knut Storberget [18.12.31] : Nå er det ikke slik at jeg har adgang til å inndra skjenkebevillinger. Det er et lokalt ansvar. Det er heller ikke mitt ansvar å trekke inn eventuell bevilling for Vinmonopolet, og jeg tror heller ikke det er noen løsning. Jeg får bruke Fremskrittspartiets argumentasjon når det gjelder Vinmonopolet. Det fins noen steg på veien før bevilling fratas en så viktig samfunnsinstitusjon som Vinmonopolet, som har bidratt til så mye rusforebygging, bidratt til å dempe så mye lidelse ute hos befolkningen, så mye kriminalitet, så noe av det mest ukloke vi gjør, er å rokke ved denne institusjonen.

Det betyr ikke at ikke også Vinmonopolet må følge de reglene som gjelder. Jeg er overbevist om at min kollega helseministeren tar tak i forholdene rundt Vinmonopolet slik at aldersreglene blir fulgt også ved vinmonopolutsalgene. Det er særlig viktig for å opprettholde legitimiteten i det, men selvfølgelig også for å forhindre at mindreårige får rusvaner. Så håper jeg at Fremskrittspartiet blir like aktiv med å være med på å gjøre noe når det gjelder den private delen av alkoholnæringen, og ikke bare Vinmonopolet.

VideoElisabeth Aspaker (H) [18.13.41] : Det har vært en veldig bred enighet om satsing på nærpoliti. Likevel er situasjonen i Oslo den at man har tvunget politiet der til å stenge politiposter i flere bydeler. Det betyr et mer fraværende politi og mindre mulighet til å drive aktivt forebyggende arbeid.

Statsråden var i sitt innlegg opptatt av at man måtte være tettere på, og vi trengte mer politkraft. Mener statsråden med de 30 mill. kr som er nok til å besette halvparten av de ledige stillingene som finnes bare i Oslo, at den reparasjonen i revidert er tilstrekkelig både til å bekjempe organisert kriminalitet og til en troverdig nærpolititjeneste med fokus på forebyggende arbeid? Når kan Oslo-politiet forvente å få et budsjett som betyr at de kan ansette folk i alle de nesten 200 ledige stillingene?


[Neste innlegg av Elisabeth Aspaker]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.14.36] : Det er jo merkelig å høre Høyres argumentasjon her, for det er ikke riktig, som representantens kollega også sa i stad, at det er vi som har kuttet på Oslo-politiets budsjetter. Vi har gitt en økning helt siden vi kom inn i regjeringskontorene. Det kuttet som lå der, var fra den forrige regjerings side.

Når det gjelder politiposter, lytter jeg med stor interesse til argumentasjonen. Så vidt jeg vet, var det i 2003 og 2004 at disse politipostene ble fjernet. Så er det en oppussingssak på Oslo S, som er kommet nå i det senere. Den har vi ambisjoner om skal være i drift fortsatt. Så i den grad det skal søkes grunngitt hvorfor man har nedlagt disse politipostene, må man rette spørsmålet til dem som hadde ansvaret den gangen.

Det vi tar sikte på med vår opptrappingsplan for politiet generelt og også for Oslo-politiet - jeg mener det er et betydelig beløp Oslo-politiet nå får - er nettopp at man skal kunne bemanne stillingene, slik at man får flere politifolk ut i gatene. Så er det avgjørende i dette at vi faktisk ikke har nok utdannede politifolk. Det må også tidligere regjeringer ta ansvaret for, når man har hatt så lavt opptak som man har hatt, for vi er avhengige av å få kompetanse ut og ikke bare penger, som ikke når noen mennesker.

VideoHans Olav Syversen (KrF) [18.15.54] : Til det siste året da Bondevik-regjeringen la fram sitt budsjett, hører det med til historien at det ble overført oppgaver til andre instanser også. - Så er det sagt.

Men jeg vil henlede statsrådens oppmerksomhet på det han skriver i sitt brev til komiteen:

Både helse- og omsorgsministeren og jeg er opptatt av å hindre salg og skjenking av alkoholholdig drikk til mindreårige.

Så for ca to uker siden fikk vi en undersøkelse fra SIRUS hvor det fremgikk at det stod heller skralt til både hos Vinmonopolet, som Nistad var inne på, og generelt på skjenkesteder nettopp når det gjaldt salg av alkohol til mindreårige.

Statsråden sier også at han og helse- og omsorgsministeren vil se nærmere på aktuelle tiltak for å effektivisere kontrollen med utøving av skjenkebevillinger. Når kan vi se resultatet av en slik vurdering? Har statsråden noen tanker om hva en slik vurdering vil inneholde?


[Neste innlegg av Hans Olav Syversen]

VideoStatsråd Knut Storberget [18.17.00] : Jeg har før jeg ble aktiv i politikken, engasjert meg veldig i dette spørsmålet, særlig om mindreårige som får kjøpe alkohol. Så jeg har fulgt provokasjonsdebatten rundt dette ganske nøye.

Det er helt åpenbart at en av de viktigste kildene til alkoholvarer og rus for dem som er under 16, 17 og 18 år, er dagligvarebutikkene, og dessverre, som undersøkelsen også viste, at mange av dem også får kjøpt på Vinmonopolet.

Jeg mener det er avgjort viktig at vi får enkle prosedyrer for å kunne trekke inn skjenkebevillinger, at det kan gå raskere, og at man i større grad kanskje enn i dag - det er noe jeg må se på sammen med helseministeren - kan ta opp spørsmålet om prosedyrer som også bidrar til at man enklere kan stenge steder enn i dag. Det er mulighet for det i dag også, men det ser ut til at det i altfor liten grad blir brukt. Man kan stenge steder på kortere tid, slik at man føler at det er en reaksjon som kommer når det har skjedd en overtredelse.

Så mener jeg at noe av det viktigste man kan gjøre, og det ligger til lokalpolitikken, er å sørge for at konkurransen ikke blir så hard, at det ikke blir så mange steder, slik at man nettopp ser bort fra slike type regler fordi konkurransen er for hard. Da må man begrense antall steder og antakelig også åpningstidene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.



Video Thomas Breen (A) [18.18.32] : Å sørge for trygghet i samfunnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar. Dette ansvaret deles av mange etater i våre tre forvaltningsnivåer.

Jeg mener at det største potensialet for å få mer trygghet i byene blir å få samordnet den totale ressursbruken. Det er slik i dag at vi bruker veldig mye penger i forskjellige sammenhenger som berører trygghet i et bredt perspektiv. Noe av utfordringen er at de forskjellige etater eller prosjekter i statlig eller kommunal regi fort får et detaljperspektiv, naturlig nok, slik at man mister oversikten over hva andre etater holder på med.

Det er på dette området jeg mener at vi politikere må klare å få etablert gode samarbeidsfora, slik at vi får samordnet den totale ressursbruken. Dette var også bakgrunnen for at vi i fjor gikk inn for å etablere politiråd i alle landets kommuner. Tanken bak er at politiråd skal bli den satellitten som klarer å ha et oversiktsbilde, ikke bare over hvor innsatsen behøves mest, men også over hvor innsatsen legges fra de forskjellige instanser i dag. Her har vi et godt stykke arbeid foran oss.

Det er også slik at vi politikere kan lage ris til egen bak. Det har vært kjent kunnskap i generasjoner at mer fyll fører til mer bråk, og at mer tilgjengelighet av alkohol fører til mer fyll. I Oslo har man siden 1980 tidoblet antall skjenkebevillinger på brennevin. Det bør ikke være noen overraskelse for Oslos politikere at man har fått en økning i voldssaker i sentrum. Det blir derfor også altfor lettvint for de samme politikerne å rope på mer politi når det skjer.

Forslagsstillerne har tatt opp 16 konkrete punkt i sitt forslag. Mange av dem er gode, noen av dem har man jobbet med en stund allerede, som f.eks at politiet skal måles på det proaktive arbeidet. Noen av forslagene mener jeg kanskje er mindre gode. Jeg har tenkt å knytte noen korte kommentarer til to av de punktene.

Punkt 7 i innstillingen, hvor forslagsstillerne foreslår at når noen mister skjenkebevillingen, skal det også gjelde lokalet det skjenkes fra. Dette forslaget har noen konsekvenser som jeg mener er uheldig.

For det første er det slik at det er bevillingshaver og bedriften han eller hun eier eller representerer, som får skjenkebevillingen og med det pliktene - og ingen andre.

For det andre vil dette forslaget fort få svært uheldige og urimelige konsekvenser for tredjemanns interesser. Mange av skjenkestedene i Norge er nok i leide lokaler hvor utleier nettopp har basert seg på at det skal være et skjenkested eller en restaurant. En utleier vil ha begrensede muligheter for å hindre at leietaker gjør noe ulovlig, og det vil derfor være urimelig at utleieren skal få økonomiske sanksjoner mot seg.

Nå ser jeg tiden går, så jeg skal hoppe til sluttpoenget mitt - det er en personlig betraktning. Jeg mener at mye av den utryggheten mange mennesker føler, kommer som en følge av hvordan vi uttaler oss i media. Jeg mener at man skal prøve å formidle virkeligheten på en så korrekt måte som mulig, og at vi alle har et felles ansvar for dette. Vi må være varsomme med å krisemaksimere virkeligheten, enten man er tillitsvalgt i politiet eller man sitter på Stortinget, fordi det skal tjene en eller annen sak. Vi må ikke glemme at vi tross alt bor i et relativt trygt land.



Video Laila Dåvøy (KrF) [18.22.02] : Kristelig Folkeparti er opptatt av sammenhengen mellom alkohol og vold. En økning i gjennomsnittlig alkoholkonsum på 1 liter alkohol pr. innbygger pr. år gir en økt voldsrate på 8 %, ifølge en studie fra 2007 fra SIRUS. Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år over 6,5 liter ren alkohol i 2006, ifølge SSB. Det er en økning på 1,4 % fra 2005. Disse tallene inkluderer ikke hjemmeprodusert alkohol, smuglervarer eller turistimport.

De siste årene har det registrerte totale alkoholkonsumet økt med 30 %. Forbruket av alkohol og tilgjengeligheten har aldri vært høyere. All forskning viser at skadene dermed også øker. I denne sammenhengen handler det særlig om skadene man kan få av å være full, og skader som en full person kan påføre andre. Det er derfor behov for å iverksette tiltak for å begrense disse skadene. Det er også bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti har fremmet dette forslaget om trygghet i byene.

Jeg tillater meg fra talerstolen i dag også å etterlyse Regjeringens lenge varslede opptrappingsplan for rusfeltet. Den er nå over et halvt år forsinket, og i en situasjon med økt alkoholbruk og økt vold i vårt samfunn er det lite akseptabelt.

Kristelig Folkeparti har klare forventninger til opptrappingsplanen for rusfeltet. Behandlingstilbudet til rusavhengige må styrkes, og samarbeidet mellom behandlingsinstitusjonene og kommunene må bli bedre. Individuell plan er et viktig virkemiddel for å sikre en helhetlig behandling. Særlig er det viktig å legge til rette for et godt ettervern i kommune når behandlingen er ferdig. Bolig, arbeid, nettverk av familie og venner er en forutsetning for å lykkes og dermed kunne leve et selvstendig og verdig liv. Videre må de private, ideelle institusjonenes rolle avklares, slik det konkluderes med i evalueringen av rusreformen. Rusforebyggende tiltak, særlig blant barn og unge, som også statsråden var inne på, og tidlig intervensjon overfor barn og unge må vektlegges i opptrappingsplanen.

Jeg håper inderlig at opptrappingsplanen snart kommer. Ingenting ville vært bedre enn om noen av forslagene fra dagens debatt kunne medtas i denne planen, både forslagene som foreligger fra forslagsstillerne, og også mange av de gode forslagene som har kommet fra komiteen.

Helt til sist en kort kommentar til representanten Heikki Holmås: Det er mange muligheter til lokal politikkutforming i våre forslag.



Video Jan Arild Ellingsen (FrP) [18.25.04] : All mulig honnør til forslagsstillerne - selv om vi ikke nødvendigvis deler den løsningen som foreligger, er det bestandig godt å ha en god og bred debatt om ulike samfunnsutfordringer, og om hvordan vi skal håndtere dem. Det skal jeg gi forslagsstillerne honnør for.

Jeg synes også at komiteen har gitt tilbakemeldinger på en god måte. Dette er lokalpolitikk på godt og godt. Vi nærmer oss en tvekamp i september, og jeg går ut fra at bl.a disse temaene vil bli berørt der.

Så må jeg si at jeg lar meg fascinere av representanten Breen fra Arbeiderpartiet når det gjelder politiråd. Jeg synes det er veldig bra at Arbeiderpartiet nå har snudd og støtter opp om det. I forrige periode stemte de mot det to ganger. Nå har de snudd og synes det er et godt verktøy. Det setter vi selvfølgelig stor pris på. Det er beundringsverdig og fornuftig.

Så til statsråden, som jeg også lar meg fascinere av. Etter å ha hørt på statsråden skulle en tro at en ble mindre beruset av alkohol kjøpt på Vinmonopolet enn andre steder. Jeg har bodd på en del små plasser, og jeg oppfattet at selv om det var langt til nærmeste skjenkested, om det sågar var langt til nærmeste vinmonopol, var folk rimelig fortullet av og til. Jeg tror ikke det hadde noe med høyde og klima å gjøre, men faktisk med inntak av alkohol.

Jeg tror også det er et faktum at enten vi liker det eller ikke, er alkohol en del av samfunnet vårt. Det som bekymrer oss, er vel kanskje ikke bruken, men misbruken. Det gjelder vel det meste av det vi omgir oss med. Bruk på en forsvarlig måte går an. Det er bekymringen rundt misbruk som jeg synes er det viktigste.

Så til et tema som ingen har berørt, men som jeg tror er viktig, og som jeg utfordrer statsråden på. Jeg har oppfattet at en del kommuner faktisk har prøvd å ta fra noen skjenkebevillingen, men de har fått et problem - det er trusler om saksøking, det er snakk om likebehandling. Det er altså snakk om et dilemma hvor en del kommuner rett og slett, tror jeg, føler seg sjakk matt av ulike markedskrefter og faktisk gjennom tidligere rettspraksis. Det må bety at hvis vi skal ha et system hvor skjenkebevilling skal være lett å få og lett å miste, og dagens rettspraksis ikke er slik, må en se på om lovverket er godt nok, eller om vi bør ha en innskjerping som faktisk gir det lokale selvstyret den adgangen man faktisk ønsker å ha, til å inndra for en kortere eller lengre periode en bevilling hvis det foreligger dokumentert misbruk. Da bør det være slik at det skal skje med basis i den hendelsen som er foranledningen til om man skal inndra den eller ikke, altså ikke en redsel for om en kommune kan pådra seg et erstatningsansvar i etterkant, for da ender vi opp med at det er en part som sitter med atskillig sterkere kort på hånden enn det kommunen selv gjør. Da har vi ikke en balanse mellom det vi ønsker oss, og det vi har mulighet til å oppnå.

Jeg vil igjen utfordre statsråden på om lovverket faktisk gjør det enkelt for kommunene i dag å trekke inn en bevilling, eller om det er ting i lovverket vi absolutt bør se på for å styrke den muligheten, slik at kommunene faktisk kan gjøre det som vi alle egentlig mener og ønsker at de skal gjøre i noen sammenhenger.



Video Odd Einar Dørum (V) [18.28.23] : Jeg har stor sans for statsråd Storberget, spesielt når han ikke skylder på andre. Men jeg tror at statsråden skal være veldig glad for at han ikke arvet stortingsrepresentant Storbergets politibudsjett, spesielt for Oslo, for da ville svetten i salen ikke bare vært svette på grunn av varme, men kaldsvette på grunn av manglende penger. Jeg har ikke tenkt å gjenta det mer, for vi står for de helheter vi står for, både i posisjon og i opposisjon. Akkurat nå gleder vi oss over at det har blitt noen flere penger, og så får det være en ærlig konkurranse om hvordan man skal gjøre det best.

Jeg tror kanskje noe av det viktigste - for å sende en konstruktiv tanke på nytt, som jeg gjorde i sted - er å sørge for at det er status og posisjon å jobbe med den typen arbeid som vi snakker om her i dag, og som jeg føler at det har vært et sterkt trykk på i salen. Alle vet at når det er et slikt trykk, betyr det noe.

For ordens skyld: I tre av fire mulige budsjetter i forrige stortingsperiode under Bondevik II-regjeringen ble opptaket på Politihøgskolen økt - i 2004, i 2005 og i 2006. Deretter ble det i forbindelse med politirollemeldingen framlagt et forslag om en bemanningsplan for norsk politi. Det ble framlagt i stortingssalen av Venstre. Den ble behandlet i fjor sommer, og ble enstemmig vedtatt. Så det er ikke slik at ingen har kommet på tanken før, men vi har kommet på tanken sammen. Jeg tror vi kanskje har det til felles vi som sitter her, i hvert fall tror jeg den sittende statsråd og jeg har det til felles, at vi ikke nødvendigvis elsker alle former for overvåking. Vi foretrekker heller varme mennesker og varme hender. Da er det veldig viktig hvordan vi kan få disse varme menneskene og disse varme hendene til å være der når de trengs. Så jeg vil gjerne be statsråden vurdere hvordan han kan sørge for å styrke statusen, spesielt i Oslo, når det gjelder det å være på gaten. Det er ikke noe enkelt svar på det, men nettopp derfor sier jeg det. Det er også riktig, som det er sagt tidligere i denne debatten, at når vi har prøvd å gjøre noe i Norge, f.eks med å sørge for at barn og ungdom skal få en ny sjanse, så klarer vi det.

Så en refleksjon til slutt, om det som representanten Jan Arild Ellingsen sa om juridisk kompetanse. Uten sammenlikning for øvrig - det finnes altså sørlandskommuner som slår sammen kompetansen sin når det kommer høyesterettsadvokater og dets like fra hovedstaden og skal krangle om hvem som skal kjøpe hva i skjærgården. Det er noe med kompetansen på kommuneplanet, og hvis den juridiske kompetansen ikke er god nok et sted, går det an å lage interkommunale strukturer for å bygge opp den kompetansen. Jeg tror nemlig at det som representanten Ellingsen her tok fatt i, når det gjelder at den juridiske makten er skjevfordelt - man kan f.eks bli spilt av banen hvis noen kommer tungt mot deg - så finnes det heldigvis også kommunalpolitiske mottrekk. Og siden vi går mot en lokalvalgkamp, er det lov å lage samarbeidsløsninger som gjør at man blir flere - man kan jo følge Vømmøl Spellmannslag, som sier at hver for seg veier man ikke så mye, men til sammen veier man ganske mange tonn - spesielt hvis man først blir enige om det.

Jeg kan også slutte med Vømmøl: «Det er itjnå som kjem tå seg sjøl!» Vi må rett og slett dra det sammen, og siden dette er en sosialistisk sang, tenkte jeg det ville glede salen tverrpolitisk at jeg siterer det på denne måten.


[Neste innlegg av Odd Einar Dørum]

Video Statsråd Knut Storberget [18.31.35] : Nå var det ikke jeg som ønsket at det skulle være en debatt om hva som skjedde i fjor, men Regjeringa kan ikke sitte rolig og høre på hver gang vi blir beskyldt for at det er vi som kutter i Oslo-budsjettet. Da må vi ta til motmæle, for det er ikke vi som gjør det.

Så skjønner jeg at man må lete helt tilbake til da regjeringspartiene var i opposisjon, for å finne dårlige nyheter. Det er jeg uenig i, men det sier nå allikevel sitt. All den tid denne regjeringa faktisk har valgt å prioritere Oslo-budsjettet, med økning i 2006 i forhold til 2007, med gjengsatsing, ekstrabevilgning i forhold til NATOs møte, ekstrabevilgning i forhold til det utlendingsarbeidet som Oslo-politiet gjør, og nå også revidert nasjonalbudsjett, og man begynner å komme opp i mellom 50 og 100 mill. kr i løpet av et og et halvt år, så blir det merkelig at vi skal måtte høre på at det er vi som kutter i Oslo-politiets budsjett. Det er ikke riktig. Samtidig har man altså iverksatt arbeidet med å få på plass en bemanningsplan, oversikt over situasjonen og hva behovet vil være i framtiden. Samtidig har denne regjeringa også foretatt en meget stor investering for å få et nytt nødnett for Oslo-politiet, som vi da har fått inn i budsjettene.

Politihøgskoleopptaket har vi vært inne på flere ganger. Det er altså det høyeste siden 1998. Det er noe som også vil komme Oslo-politiet til gode, slik at her er det flere elementer som bidrar til nettopp dette.

Jeg har ikke noe bedre svar på representanten Dørums spørsmål om det å bringe politiet ut i gatene, enn at vi faktisk må utdanne flere politifolk og sette politiet i Oslo både organisatorisk, menneskelig og økonomisk - også med hensyn til utstyr - i stand til å være nær befolkningen. Og jeg mener at det er nettopp det Regjeringa gjør.

Så vil jeg bare si til representanten Ellingsen når det gjelder de mer juridiske spissfindigheter, at det er for så vidt ikke spissfindigheter, men det er juridiske rammebetingelser for å kunne frata en skjenkebevilling. Jeg er helt enig med representanten Dørum i at her trengs det mer kompetanse og mer styrke ute i kommunene til å stå imot sterke kommersielle interesser. Jeg har selv gått igjennom alle høyesterettssakene fra 1900 til 2000 om å inndra skjenkebevillinger. Det er svært få ganger at domstolene setter slike vedtak til side, det er bare unntaksvis. Det er forvaltningens frie skjønn som gjelder, og det er bare i de tilfeller hvor man er usaklig forskjellsbehandlet, eller at man er offer for et tilfeldig eller urimelig vedtak, at domstolen kan sette til side forvaltningens frie skjønn. Det er en myte som har bredt seg om at det ikke er mulig å bruke politikken på dette området. Det er den vi må stanse, men jeg føler samtidig at det er en del politiske krefter som har bidratt til den myten, og derfor er det bra at dette nå reises fra Fremskrittspartiet, for jeg føler at det på mange måter også er å rydde opp litt i eget reir.



Video Hans Olav Syversen (KrF) [18.34.38] : Noen representanter har vært inne på at man ikke må være for bekymret, og det er vel noen som vil hevde at Kristelig Folkeparti har en tendens til å bekymre seg for mye for ofte. Utgangspunktet vårt var en sterk bekymring fra Oslos politimester, og da synes vi at vi med god grunn kan være litt bekymret også fra Kristelig Folkepartis side når det gjelder kombinasjonen vold og alkohol - men la nå det ligge.

Jeg er glad for debatten. Det har vært enighet om forebyggende arbeid, nærpoliti og sunne konkurranseforhold skjenkestedene imellom, og når nå justisministeren, sammen med helse- og omsorgsministeren, skal se nærmere på aktuelle tiltak for å effektivisere kontrollen med skjenkebevillinger, har han faktisk fått et samlet storting bak seg i dag til å si at det skal være reaksjoner. De skal være effektive, og de skal merkes.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Video Odd Einar Dørum (V) [18.35.59] : Jeg har historie som fag. Da lærte jeg kildekritikk, så for ordens skyld: Nødnett var romertallsvedtak i budsjettet for 2005. Den første bevilgningen lå i budsjettet for 2006. Det har senere tatt noe tid å få det på plass - det tror jeg har hatt saklige grunner, ingen har obstruert det - men jeg er glad for at det er videreført. Jeg er også glad for at det er med i Soria Moria-erklæringen.

La meg si følgende: Jeg ble spurt av arbeiderpartirepresentanter før valget i 2005 om vi ville lure dem og ikke legge pengene inn i budsjettet. Jeg sa at de pengene skulle ligge i budsjettet, for det var en nasjonalt viktig sak. Så av hensyn til fotnoten i historieskrivingen var det nødvendig å si dette også fra Stortingets talerstol i dag, så slipper jeg kanskje å gjøre det senere.



Video Elisabeth Aspaker (H) [18.36.56] : Det var statsrådens innlegg som fikk meg til å ta ordet. Vi kan sikkert ha mange talleksersiser her oppe, men det er dog et faktum at det er den forrige regjeringen, med Høyre, som i løpet av den siste femårsperioden har bevilget mest penger til politiet, sammenliknet med Arbeiderpartiet.

Men det var ikke det viktigste jeg skulle ta opp. Det viktige som statsråden var inne på, er den mannskapsmangel som er i politiet, dvs. at vi har flere politioppgaver enn det vi i dag ser at vi har hoder til faktisk å utføre. Da blir det ganske merkelig at en del typer oppgaver som politiet med fordel kunne overlate til andre, f.eks transport av innsatte til og fra rettssaler osv., er de første prosjektene som denne regjeringen går hen og stopper. Det binder politifolk til oppgaver som andre med fordel kunne ha tatt seg av, og det tar bort politifolk fra å kunne drive et aktivt forebyggende arbeid og mer etterforskning. Det synes jeg faktisk er et paradoks i den situasjonen vi er i, der vi faktisk hadde trengt at politifolk hadde konsentrert seg om det som virkelig var viktige politioppgaver.



Video Statsråd Knut Storberget [18.38.14] : Siden vi var inne på historieskrivning, vil jeg gjerne ha med det følgende i protokollen fra dette møtet.

Høyre gjentar stadig at de bevilget mer penger til politiet enn det den nåværende regjering gjør. Da signaliserer man at vi har kuttet i forhold til det Høyre gjorde i forrige regjering. Det er ikke riktig. Man kan diskutere beløpenes størrelse og om man er fornøyd med veksten, men vi har økt bevilgningene til politiet i landet for øvrig siden vi kom inn i regjeringskontorene. Jeg prøvde i sted å poengtere at vi ved hver eneste korsvei også har økt budsjettene i Oslo. Så får Høyre svare for sine budsjetter. Men våre budsjetter har reelt sett vært høyere enn de budsjettene Høyre var med på. Man kan altså ikke lenger fortelle velgerne fram mot valget at den nåværende regjering har foretatt kutt i politibudsjettene.

Den diskusjonen som jeg syns vi absolutt bør ta, er hvor stort behovet er. Det er interessant ut fra to aspekter. Det første er selvfølgelig at den forrige regjeringen utdannet for få politifolk, slik at vi måtte ha det opptaket vi hadde i høst. Vi må ha en passende pengemengde ut til politiet, slik at vi kan få sysselsatt ledige polititjenestemenn. Jeg er ikke interessert i å drive en slags pingpong med politidistriktene, der vi tar politifolk inn til Oslo, og så mangler vi flere i Møre og Romsdal, eller i Nordland for den saks skyld. Jeg vil ha flere politifolk flere steder i landet.

Den andre dimensjonen i dette er selvfølgelig politiets utstyrssituasjon, som i samme periode har økt betydelig. Store utgifter fases inn i våre budsjetter bl.a til nødnett. Jeg er fullt ut kjent med at det er flere regjeringer som har jobbet med det prosjektet. Men det gjør i hvert fall sitt til at man ikke kan diskreditere denne regjeringa for at man ikke tar tak i disse viktige spørsmålene for norsk politi.

Så må jeg også som et tredje element si at den debatten som ble reist og særlig manifestert i media nå i helgen om hvordan norsk politi er organisert og hvordan de gjør arbeidet sitt, er en debatt som i hvert fall Regjeringa skal ta på største alvor. Diskusjonen om bemanning er viktig. Diskusjonen som vi nå får om DNA, blir viktig i forhold til organisering. Men debatten om de elementer som trekkes fram om samarbeidet mellom politidistriktene, om samarbeidet i distriktene, informasjonsflyten og muligheten, som representanten Dørum har vært inne på flere ganger, til å få politifolk ut i gatene og gi det status, tror jeg vil gi langt mer politikraft enn at vi i denne sal diskuterer hvem som når høyest på kronebarometeret.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

(Votering, se side 3488)

©Høgskolen i Østfold. Lurer du på noe? Send mail til webmaster@media.hiof.no.