Stortinget > Referater > Møte 11.6.07 > Sak nr. 17
Møte mandag den 11. juni 2007 kl. 10 (2006-2007)
Dette dokumentet er blitt automatisk etterbehandlet ved Høgskolen i Østfold. Det originale dokumentet finnes på Stortingets webserver.
Klikk på 
-symbolene under for å se opptak av
innlegg.
Sak nr. 17
Innstilling fra forsvarskomiteen om samtykke til deltaking i
ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i
EØS-avtala av finansieringsordninga til EU for sivil
krisehandtering (2007-2013) ( Innst.S.nr.263
(2006-2007), jf. St.prp.nr.66
(2006-2007))
TALERE:
- Bendiks H Arnesen (A) [18.55.28]
- Per Roar Bredvold (FrP) [18.57.19]
- Odd Einar Dørum (V) [18.59.44]
- Votering
Video
Bendiks H Arnesen (A) [18.55.28]
(ordfører for saken):
Denne saken er viktig og gjelder samtykke til deltakelse i EUs finansieringsordning for sivil krisehåndtering. Dette er en ordning som nå blir videreført for perioden 1. januar 2007-31. desember 2013. EU-samarbeidet innen sivil krisehåndtering og katastrofeforebygging skal redusere risiko for skade på mennesker og miljø, eiendom og kulturverdier ved katastrofer eller store uønskede hendinger og ulykker. Norge kan i slike sammenhenger be om hjelp i form av ekspertise, ressurser og kompetanse. Derfor er dette et viktig samarbeid. Saken har vært behandlet i forsvarskomiteen, og den er forelagt utenrikskomiteen. Komiteene har samlet sluttet seg til proposisjonen uten noen merknader.
Video
Per Roar Bredvold (FrP) [18.57.19] : Norge har
siden 1998 tatt del i EUs handlingsprogram for
katastrofeberedskap. Fra 2002 har Norge også deltatt i det
operative verktøyet, den såkalte
fellesskapsordningen for sivil krisehåndtering, jf.
St.prp.nr.37
(2002-2003). EUs finansieringsordning for sivil
krisehåndtering ble formelt vedtatt så sent som 5.
mars 2007, ved rådsvedtak. Norge er invitert til videre
samarbeid innen sivil krisehåndtering og
katastrofeberedskap, inkludert deltakelse i den nye
finansieringsordningen for sivil krisehåndtering.
Intensjonen med den nye finansieringsordningen er først og fremst å sikre bedre vern av mennesker, men også miljø, eiendom og kulturverdier. Ordningen dekker hendelser som har årsak i natur, mennesker, terrorhandlinger, teknologiske kriser og kriser knyttet til stråling, kjernekraft og miljø, innbefattet kystforurensning nær land, både innenfor og utenfor Den europeiske union.
Det overordnede formålet med fellesskapsordningen er å legge til rette for at ressursene til de statene som deltar, kan bli benyttet på best mulig måte ved ulike typer kriser i og utenfor unionen. Det er opp til det katastroferammede landet å be om støtte fra andre stater og fra kommisjonen. Dersom det kommer en forespørsel om hjelp, skal kommisjonens krisehåndteringssenter videresende denne til de nasjonale kontaktpunktene til de statene som deltar. I Norge er dette Direktoratet for samfunnstrygghet og beredskap. Det er så opp til hver enkelt stat å avgjøre om og hvorledes man skal svare på forespørselen om hjelp.
Det er viktig at den internasjonale humanitærpolitiske innsatsen og bruken av de humanitære midlene tar utgangspunkt i hva de nødlidende trenger, og resultat i felten, slik at det internasjonale hjelpearbeidet blir organisert på en mest mulig formålstjenlig, kostnadseffektiv og upartisk måte.
Norge er blant de statene som har sluttet seg til prinsippene om «godt humanitært giverskap» der dette står sentralt. Norsk deltakelse i ordningen innebærer ikke at Norge legger opp til å kanalisere ytterligere humanitære midler til konkrete operasjoner.
Deltakelsen i finansieringsordningen vil være i tråd med de mål som ligger til grunn for det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet. Fremskrittspartiet ser derfor nytten av å delta i et slikt samarbeid.
Video
Odd Einar Dørum (V) [18.59.44] : Jeg tok
ordet fordi jeg er leder i den norske delegasjonen til
parlamentarikerforsamlingen i Vestunionen - det sitter også
andre representanter for delegasjonen i salen - bare for å
understreke at det Norge gjør her, og gjør
også på andre områder, f.eks innen
forsvarspolitikken, med deltakelse i det som heter kampgrupper
innenfor EU, selv om vi ikke er medlem, vekker respekt. Derfor er
det grunn til å understreke at det er viktig. Det blir en
stille sak i Stortinget, men dette er noe av det som gir oss et
omdømme. Så jeg vil rett og slett bare oppfordre
statsråden til når det kommer det vi kaller en
sårbarhetsmelding bl.a basert på det som heter
Ullring-utvalgets innstilling om sårbar infrastruktur - vi
hadde en sårbarhetsmelding i 2002, en i 2004, så var
det ingenting i 2006, og da regner jeg med at det kommer en i
2008 - å ta med også denne siden av arbeidet, som da
får bli en fotnote på grunn av sakens karakter i dag,
men hvor Norge bidrar på en måte som jeg synes vi kan
si blir lagt merke til.
Så bare disse enkle ord. Siden man deltar i parlamentariske forsamlinger ute, må det av og til være anledning til å melde tilbake i plenum og ikke bare via utenrikskomiteen gjennom årsmeldinger.
Presidenten: Det blir nok satt pris på.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering, se side 3491)
Thorbjørn Jagland overtok her presidentplassen.