På forespørsel fra Gordon Andersen, journalist i BA, har jeg sendt følgende e-post til ham.
En av hensiktene med det nye karaktersystemet er å få frem en mer enhetlig karaktersetting i alle fag og ved alle institusjoner. Den generelle beskrivelsen som er gitt av karakterskalaen består av en kvalitativ og en kvantitativ del.
Kvalitativt:
A: Fremragende. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B: Meget god. Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
C: God. Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
D: Nokså god. Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E: Tilstrekkelig. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F: Ikke bestått. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
Kvantitativ beskrivelse:
Symbol Betegnelse ECTS-fordeling Rammeverdier
A Fremragende 10% 8-12% B Meget god 25% 20-30% C God 30% 24-36% D Nokså god 25% 20-30% E Tilstrekkelig 10% 8-12% F Ikke bestått - -
Statistisk normalfordeling skal ikke brukes i hvert enkelt emne eller hvert enkelt semester. Fordelingen skal bare fremkomme over et stort antall eksamener over lang tid. Departementet har ikke angitt hvilket tidsperspektiv som skal anlegges, men en periode på minst 5 år er ikke utenkelig. Det betyr at vi må legge oss på en viss praksis etter beste skjønn, og så evaluere systemet etter noen år.
Så langt generalitetene om det nye karaktersystemet. Merk at dette _ikke_ er det karaktersystemet som brukes ved amerikanske universitet! Der er det mye mer vanlig å få A og B enn det vil bli hos oss, og de har bare karakterene A, B, C, D og F, altså bare fire ståkarakterer mot våre fem. Hos oss skal B og C være gode karakterer, og A skal være reservert fremragende prestasjoner!
Så til matematikk. Der har vi studert karakterfordelingen i alle store emner over en tiårsperiode ved flere av universitetene, bl.a. Oslo og Bergen. Ut fra den statistikken har vi så kunnet lage karakterintervaller på skalaen 1.0-4.0 (stå-området i det gamle systemet) som ville ha gitt den ønskede prosentfordelingen gjengitt over.
En skala bygget over dette prinsippet ville se omtrent slik ut for _matematiske_ emner på lavere grad:
I praksis vil dette være en omtrentlig veiledende skala for høstens sensurarbeid.
Strykgrensen skal være den samme som før, det skal altså ikke bli lettere eller vanskeligere å stå som følge av omleggingen av karaktersystemet. Legg merke til at prosentandelene som er angitt er regnet blant dem som står. Det er ikke fastsatt at en viss prosent av studentene skal stryke. Det er tvertimot et kapittel i Mjøsutvalgets innstilling, som ligger til grunn for kvalitetsreformen, som har overskriften "Studentene skal lykkes". Vi gjør vårt beste for å realisere denne målsetningen, og redusere strykprosenten.