Teori/ Praksis

Lars Vavik

5.feb. 1999

Oppdatert 29.feb 2000

Frank Tangen tar opp et problem i arbeidsboken som rører ved særlig viktige sider i IM2 kurset:

"Her har vore leksa opp sider på sider med konstruktivisme og kognitivisme i ein flyt av teoretisk bakgrunnsstoff for det å nytta IT som pedagogisk verkty. Viktig nok det, men eg saknar litt realisme. Sjølvsagt er ikkje det så heilt enkelt når dei som forfattar skriftene så absolutt er teoretikarar og ikkje heilt har hatt høve til å praktisere så mykje med 28 - 30 banditter bak maskinene." 

Frank Tangen er slettes ikke alene å mene dette. Det gjelder ikke bare forholdet mellom lærerutdanning og praksis. Hvis vi hører på f.eks også Donald Norman, kanskje en av de mest kjente kognitive psykologer og systemdesignere vi har, så  mener at det er et stort gap mellom teori og praksis. Hans kritikk går på hvordan designteori har blitt lært på høgskoler og universiteter og den designpraksis som eksisterer for eksempel et stort firma som Apple Computer Inc. hvor han har vært leder for utviklingsavdelingen nå i flere år:

Vi husker også artikkelen til Per Ekelund fra høgskolen i Ålesund som har arbeidet med ingeniørutdanning og undersøkte hva slags nytte studentene hadde av å lære ingeniørfag. Resultatet er nedslående, de sier som Frank Tangen "her har vore leksa opp……… Hva slags nytte har vi av denne  teorien når vi kommer ut i praksis?

 Det er også interessant å lese Jane Lave`s beskrivelse av pedagogikkfaget (hun er selv prof. I pedagogikk ved Berkely University) . Hun sier i en artikkel i tidskriftet Nordiske Pedagoger:  "Jeg husker spesielt en vårdag på universitetet fuglene sang og himmelen var blå,  jeg satt i forelesningsalen som ung student og hørte på teorier om læring. Det var vist Piaget denne gangen. Jeg tror det er noe av det mest triste jeg har opplevd i min levetid….. ".

Hva er hennes måte å skaffe seg kunnskap på?  ( kan noen formulere det)

Jane Lave står for et alternativet som er svært likt med en av våre hjemlige filosofer, Hans Skjerheim :

Lucy Suchman, fikk i oppdrag av sin arbeidsgiver å lage et pedagogisk program som skulle trene brukere av Xerox kopimaskiner. Det ble forlangt at hun skulle bruke de gjeldene teorier (Gagne etc.) om læring for å kvalitetssikrere utviklingen !!!! Det var med utgangspunkt i dette hun skrev sin doktoravhandling omkring bruk av planer (dvs. teorier) og det hun kalte situated action ( hva skjedde i praksis) (Plans and Situated Actions). Denne avhandlingen ble en klassiker i litteraturen om utvikling av pedagogisk programvare. Derfor sier hun og andre med henne:

…      after years of trying to follow Gagnès theory of instructional design, I repeatedly found myself, as an instructional designer, making ad hoc decisions
          throughout the design and development process. At first, I attributed this discrepancy to my own inexperience as an instructional designer. Later, when
          I become more experience, I attributed it to the incompleteness of the instructional design theories. Theories, were after all, only robust and mature at
          the end of a long developmental process, and instructional theories had a very short history. Lately, however, I have begun to believe that the
          discrepancy between instructional design theories and instructional design practice will never be resolved because instructional design practice will
          always be a form of situated activity (i.e., depending on the specific, concrete, and unique circumstances of the project I am working on) (Streibel,
          1991, p. 122).

Det alle disse teoretikere reflekterer over ( inklusiv Frank Tangen) er et problem knytta til  gapet mellom teori og praksis. Det rammer også den læreren som står med begge beina i et klasserom og skal prøve gjøre dette om til et læringsmiljø, et levende praksisfelt, ganske så langt fra det elevene oppfatter som "det levende livet".

Det som er felles i alle disse eksemplene  er et budskap om å knytte våre teorier i større grad til refleksjoner over praksis. Det er i grunnen hovedbudskapet i inndelingen til dette kurset. Det gjelder hva IKT kan brukes til som et bindeledd mellom teori og praksis, hvordan vi lager pedagogiske program og på hvilken måte vi kan reflektere over vår praksisteori ( situated teory). ( se eksemplet om innføring av IKT på Tjøme ungdomskole).

Donald Norman, Jane Lave, Lucy Suchman, Hans Skjerheim  og Donald Schøn  sammen med Kari Thoresen (UIO) Pelle Ehn (Universitetet i Århus)  for å ta noen nordiske navn,  har prøvd å etablere en arbeidsform som knyttes til situasjonen/praksisplassen (Participatory Deisgn).

Dette gjelder innføring av IKT og utvikling av IKT.  Denne samme begrunnelsen og samme aksjonsretta forskningsmetode kan vi anvende mot f.eks grunnskolen. Se hva jeg selv sliter med sammen med andre når det gjelder å lage et læringsmiljø for et utvalg av grunnskoler i Suldal og Malvik.
Et viktig budskap i Situated Design Theory, slik bl.a. Scuchman beskriver den, er at det vanskelig lar seg gjøre å utvikle et design uten å delta, være i kontakt med brukerne, ta antropologens rolle , foreta et dypdykk inn i praksissituasjonen, observer, analyser og reflekter  (reflection in praxis and on praxis, Schøn 88).( se Reflection on a Work-Oriented Design Project, Suchman at al, Human-Computer Interaction, 1996 VOL. 11, PP 237-265).

På samme måte må vi uansett hva slags roller vi ellers har, ta dette praksisstudiet nøye. Derfor brukte vi  mesteparten av høsten for å delta i diskusjonen og undervisning på de skolene som er involvert (Suldal) før aksjonsplanen utformes i samarbeid med aktørene (participatory design). I feb/mars vil hver handling i klassene dokumenteres i et multimediaformat. Et av hovedspørsmålet i studiet er om undervisning og erfaring kan deles på tvers av skolegrensene ved hjelp av IKT metoder.

For å summere opp denne kommentaren så kan de forskjellige alternativene spissformuleres slik:  enten har vi en  analytisk/rasjonell ( naturvitenskapelig) begrunnelse for det vi gjør i praksis (teori først og praksis etterpå), eller så bygger vi våre handlinger på en praksis teori.

Hvis vi ikke har noen av delene - ingen analytisk/rasjonell ( naturvitenskapelig) begrunnelse for det vi gjør i praksis ( metoder å innføre IKT og utvikle IKT.....). Hvis vi heller ikke har noen alternativ forankring f.eks. det Donald Schøn kaller refleksjoner i praksis,  da har vi  hverken noen teori eller noen profesjonell praksis. Det vil si at alle bør ha like rett på å kalle seg lærer, designer av pedagogiske program og designere av pedagogisk læringsmiljø ol.

Derfor er denne kommentaren til Frank Tangen så viktig.

_________________________________________________________________________________________________

Olav Øiehaug

Har lyst til å kommentere kommentaren til kommentaren til Frank Tangen. Kva kom først av høna og egget (teori eller praksis). Min påstand er at all teori har sitt utspring i praksis. Dersom ein skal lage ei garderobeskåp i gangen for å få det litt ryddigare, er utgangspunktet for dette eit praktisk problem. For å lage denne skåpa i tre, treng ein kunnskap og designmetodar. Kunnskapane om dette er lært på mange måtar. Noko er lært gjennom å sjå på andre, noko er lest og noko er lært gjennom eigen praksis. Når det gjeld designet, vil dette vere prega av kva som er vanleg i miljøet rundt oss. Dei færraste kjem opp med idear som er totalt uten innverknad frå det som er vanleg praksis. Det vil vere mogleg å setje seg ned å lage teoriar om korleis framgangsmåten for prosessen skal vere. Kanskje kan dette vere nyttig for nokon.

Situasjonen kan overførast til undervisning. Når me underviser, har vi ein inarbeidd praksis som vi i stor utstrekning ha lært av miljøet rundt oss. Vi ser stadig problem i den undervisningspraksis vi gjennomfører. Det dukkar stadig opp teoriar som seier noko om korleis vi kan gjere det betre. Det som er mitt poeng er at desse teoriane ikkje kjem av seg sjølv. Ein eller annan som ser problema i praksis set seg ned og tenkjer på kva er det som eigentleg skjer når vi lærer, og så prøver dei å setje ord på ein observert praksis og har dermed laga ein teori. Praksis kjem med andre ord først. Det ville sikkert la seg gjere å lære å undervise på same måte som han som skulle lage garderobeskåpa hadde lært dette - nemleg gjennom praksis. Mester/svein metoden er ikkje å kimse av.