Jeg er en poet uten penn, en smed uten hammer, en fisker uten bĂ„t - jeg er en blogger uten datamaskin! For en liten uke siden tok min tre Ă„r gamle HP kveld og nektet blankt Ă„ vĂ„kne igjen. I etterkant av denne traumatiske episoden har jeg filosofert over min avhengighet av data. Nyhetsoppdateringer, underholdning og kommunikasjon (med alle tre kategoriene menes egentlig Facebook) forsvant som dugg for solen, mens tid tilbragt med pensum i hĂ„nd og antall sĂžvntimer steg drastisk. Dette kunne hatt en positiv effekt pĂ„ min studiehverdag, men dessverre er det ikke sĂ„ enkelt. PC’en har blitt et uvurderlig redskap i enhver students tilvĂŠrelse: Forelesningsplaner, forberedende tekster til forelesninger, kommunikasjon med seminargrupper - alt foregĂ„r pĂ„ Studentportalen, og man er nĂždt til Ă„ ha sĂ„ Ă„ si daglig tilgang pĂ„ denne for Ă„ vĂŠre fullstendig oppdatert. I tillegg skal jeg dette semesteret skrive to bacheloroppgaver, sĂ„ dersom datamaskinen min hadde ventet en mĂ„ned med Ă„ dĂž, hadde jeg vĂŠrt det vi pĂ„ godt norsk kan kalle “in deep do-do”. Dataverkstedene her i byen har, som jeg nylig har funnet ut, en gjennomsnittlig behandlingstid pĂ„ fire uker og en forventet kostnad pĂ„ nivĂ„ med det amerikanske militĂŠrbudsjettet, sĂ„ mitt tips til nĂ„vĂŠrende og nye studenter er derfor: Skaff deg en solid datamaskin, ta jevnlig backup av alle filer og ha en plan klar om uhellet skulle vĂŠre ute.

En annen ting jeg har tenkt pÄ i mine stille stunder foran en utbrent datamaskin, er at min fremtid som lÊrer nÊrmer seg med stormskritt. Jeg har to ganger i tidligere semester vÊrt pÄ et ukeslangt besÞk pÄ videregÄende skoler i Bergens omegn som observatÞr, hvilket ga meg et lite innblikk i en lÊrers hverdag, men neste semester er det praksis pÄ en skole som venter meg. Syv uker der jeg faktisk skal stÄ foran en klasse full av ignorante ungdommer og forsÞke Ä fylle hodet deres med nÞdvendig og unÞdvendig kunnskap. Timer skal planlegges, stiler skal rettes og elever skal opplÊres. Av meg. Gjennom denne praksisen skal jeg viderefÞre den teoretiske kunnskapen jeg har tilegnet med gjennom tre Är ved lÊrerutdanningen og forsÞke i den virkelige verden hva som fungerer, hva som ventes av meg og hva jeg kan vente av elevene. Jeg har hÞrt fra andre som har vÊrt ute i praksis at det Ä stÄ alene foran en forventningsfull klasse for fÞrste gang er den mest skremmende og stressende affÊren de har vÊrt med pÄ. Men man kommer seg gjennom den fÞrste timen, begynner Ä finne roen i rollen sin som sjef i klasserommet og skaper en atmosfÊre for lÊring i klassen, noe som skal vÊre den flotteste og mest givende oppgaven de har utfÞrt. Personlig ser jeg frem til Ä komme meg ut i praksis, mÄlet mitt er Ä vÊre en morsom, men bestemt lÊrer som klarer Ä gjÞre selv lyrikk interessant.

Et lite tips til alle lĂŠrerspirer der ute: I tillegg til undervisningen jeg fĂ„r ved Universitetet i Bergen, gĂ„r jeg ogsĂ„ pĂ„ kveldskurs annenhver onsdag pĂ„ Rick’s. Da gir Stand Up Bergen opplĂŠring i formidlingskunnskap, hvordan gjĂžre det du snakker om underholdende og ikke minst hvordan man skal takle urokrĂ„ker i publikum. Alt dette er viktige egenskaper Ă„ ha som lĂŠrer, og for kun 100 kroner per kveld er dette kurset definitivt verdt pengene!

PS: Jeg kan ogsÄ nevne at i tillegg til min Þdelagte datamaskin, har ogsÄ mobiltelefonen min dÞdd som resultat av kortvarig kontakt med vann, DVD-spilleren min nekter Ä vise mer enn halve filmen, digitalkameraet mitt stÄr fast i max zoom og alarmklokken min bruker 25 timer pÄ Ä bli ferdig med en dag. Jeg syns Thomas burde slutte pÄ nanoteknologi og heller fÄ den teknologien vi har i dag til Ä fungere skikkelig!

Posten er skrevet on 13.03.2008@13:43:21

Du kan følge diskusjon i denne posten gjennom en RSS 2.0 feed. Være med i diskusjonen? Referering er ikke tillatt for posten.
Del på Facebook