STUDBLOGG

Lørdag morgen var status slik:
Vær:
Deilig
Samboer Jenni og jeg:
Frie som fuglene fra deltidsjobbens evige helgefengsel
Min tante og onkel:
Staute fjellgeiter klare for å guide østlendinger med null kondis opp i Bergens fjellheim
Ulriken:
Ett av de mange Bergensfjellene, var, tro det eller ei, like høyt som alltid. Dvs. høyest av dem alle.

Bildet til høyre er 3 uker gammelt, og er fra sist gang samboer Jenni og jeg hang oss på min tante og onkels krumspring i fjellet. Det viser utsikt fra Fløyfjellet mot Ulriken med den karakteristiske Ulriksmasten.

Før lørdagens bestigning av den fryktede Ulrikstoppen, er Jenni og jeg både mentalt og nistemessig bedre rustet enn forrige gang. Likevel lar vi oss igjen imponere av mine slektningers voldsomme pågangsmot, og minimale behov for oksygen i form av pustepauser, der vi krabber oppetter fjellveggen. Hørt i en pustepause vi unge griner oss til:

Sambo Jenni: Hjertet mitt banker sånn schikkkkli, lissom!! (presset ut mellom mengder av pusting og store doser pesing..)
Min urstaute tante svarer rolig, med et smil: Det er deilig å høre hjertet sitt banke litt innimellom.
Sambo Jenni: …*pust*…*pes*

Jubelen er stor når vi kommer halvveis - til det punktet der de to gondolene til Ulriksbanen, Perle og Bruse, krysser hverandre. De eldre fjellgeitene jubler fordi de som stolte, kunnskapsrike bergensere kan vise oss at de to gondolene vil møte hverandre akkurat på dette punkt. Vi yngre fjellgeitene jubler mest fordi vi ser at det foreløpig ikke er gondoler i mils omkrets - ergo, en lengre pause venter oss, mens vi venter på at Perle skal hilse på Bruse.

 

Ferden gÃ¥r videre, og grønn og gul jakke forsvinner stadig i det fjerne. En drøy times klatring, og bÃ¥de grønn, gul, blÃ¥ og brun jakke nÃ¥r imidlertid mÃ¥let med turen - Ulrikens topp. Det vil si… BlÃ¥ og brun jakkes hovedmÃ¥l, og det de sÃ¥ for seg nÃ¥r de bet tennene sammen gjennom klatreprosessen, var strengt tatt følgende:

Også det målet ble beviselig nådd - vi kunne tumle ned fjellskrenten med maks vaffelenergi innabords. Vel fremme ved foten av fjellet var ekspedisjonen over. Hvis noen lurte - og for å avslutte dette innlegget med en viss stil: Vi var alle enige om at det hadde vært en finfin tur.

Vedlegg
…for litt mer fjellkunnskap i Studbloggs 12.leksjon.

De lærde strides, men per dags dato er dette de syv fjell, så vidt jeg vet:

• Fløyen
• Rundemanen
• Sandviksfjellet
• Ulriken
• Løvstakken
• DamsgÃ¥rdsfjellet
• Lyderhorn

Posten er skrevet on 24.04.2006@10:36:13