Til studere.uib.no
Gleden ved lavprisleiligheter
Etter to mÃ¥neder i nomadestil med baggen min var det pÃ¥ tide Ã¥ finne et sted Ã¥ bo. Og med støtten jeg fÃ¥r fra statens lÃ¥nekasse var utgangspunktet enkelt: “vi finner det billigste stedet i sentrum”. SÃ¥ kompisen min og og meg søkte lykken i Bergens aviser.
-37,5kvm. i vakre omgivelser: Sandviken. 37,5 kvm. syntes vel beskjedent, men da det var to soverom og begrenset leie var svaret gitt av spørsmÃ¥let. “NÃ¥r kan vi flytte inn?” Før vi hadde tatt den første oppvasken var bud sendt om innflyttingsfest. Men bÃ¥de meg og min “samboer” glemte artikkel 1 i studentkonvensjonen: “studenter takker aldri, under noen omstendigheter nei til brun veske”. SÃ¥ før oppvasken ble tørr forsto vi at vÃ¥rt ringe hjem ikke kom til Ã¥ godta sÃ¥ mange gjester. Men vi bestemte oss for Ã¥ prøve før vi feilet, og da heller ingen av dem tenkte pÃ¥ Ã¥ stille spørsmÃ¥l om leilighetens intimitet kom det fort under 1kvm. per par med bein i stuen. Eneste hÃ¥p var at alle inviterte ikke ville dukke opp.
Men heller ikke her ble det gjort konvensjonsbrudd av de kontraherende studenter, og bÃ¥de bord og stoler mÃ¥tte byttes ut til fordel for madrasser for at ivertfall de fleste skulle fÃ¥ hvile beina. Pent? Ikke særlig, men da estetisk sans synker proposjonalt med økning i promille var det ingen som klaget. Selv ikke da klokken paserte midnatt og Bon Jovi hylte “YOU GIVE LOVE A BAD NAME” fra høytalerne i hjørnet var det noen som ble fornermet. Ikke en gang de som deler vÃ¥r nærmest isolasjonsløse vegg. Endelig en fordel med Ã¥ mÃ¥tte bo i billige studentstrøk!
Klokken passerte 04:00, og om ikke alle, så kom ivertfall de fleste seg hjem før jeg krøp under dynen. Og søndag morgen var det med noen blandet fryd jeg våknet til lukten en ikke kan ta feil av: pant.
02.03-2007@01:06:38
Jeg er misunnelig, det er til tider unødvendig vanskelig å finne seg en passende bopæl =/