Til studere.uib.no
Litt om det Ã¥ stresse…
Ã… være student er ofte forbundet med stress. Dette stresset oppstÃ¥r spesielt nÃ¥r man skal ha eller er midt oppi en eksamen og plutselig forstÃ¥r hvor mye man egentlig ikke forstÃ¥r. NÃ¥r man stresser aktiveres det autonome nervesystemet. Man fÃ¥r økt puls, svetter, man kan føle seg litt skjelven, pupillene utvides og fordøyelsessystemet gÃ¥r treigere. SÃ¥ nÃ¥r man sitter midt oppi eksamen og innser hvor totalt uvitende man er, blir det en ekstra pÃ¥kjenning Ã¥ kjenne hjertet i halsen, svette som en gris, se litt halvgal ut og fÃ¥ treig mage. Da er det kanskje liten trøst i at stress til en viss grad er sunt… For det er det altsÃ¥. Sagt pÃ¥ en litt akademisk og (kvasi) intellektuell mÃ¥te; Stress er adaptivt i den forstand at det motiverer til handling!
Jeg bruker ordet stress ganske ofte; minst to ganger til dagen sier jeg at jeg er stresset eller at noe er stress. I dag presterte jeg til og med Ã¥ si at jeg var stresset fordi jeg ikke var stresset før eksamen. Og det er altsÃ¥ dette som er poenget mitt. Stress fører til at man gjør en innsats! Visst er det kjipt Ã¥ sitte pÃ¥ lesesalen fra Ã¥tte om morgenen til tolv om kvelden (ehh…sÃ¥ stressa har jeg heldigvis aldri vært), men heller det enn Ã¥ stryke pÃ¥ eksamen…I dag er jeg midt oppi forberedelser til eksamen i faktoranalyse pÃ¥ fredag, og kombinerer det med blogging og selvterapi. Jeg har lært meg Ã¥ sette pris pÃ¥ stresset mitt (iallefall pÃ¥ en god dag). Stress er litt som tran; smaker dritt, men er bra for deg. Dagens moral med andre ord…
