Til studere.uib.no
Valgfrihet
Det er nÃ¥ fredag, klokken har passert seks om kvelden og jeg sitter enda pÃ¥ skolen. Meldinger tikker inn med budskapet “ut ikveld”, “vorspiel hos meg” og fra de som kjenner meg best: “beat for beat @ yours?”. Og jeg har samme svar Ã¥ gi til dem alle: “rekker det ikke ikveld, skriver oppgave”. Men ikke la deg skremme av tanken av den grunn. Ã… studere ER noe for deg.
Det er hovedsaklig to grunner til at jeg sitter her sÃ¥ sent. Jeg tilbringte de sene nattestimer igÃ¥r i egen sofa ilag med min trofaste venn Jerry Seinfeld, og at jeg at jeg har fÃ¥tt meg vekkerklokke med ekstra stor “snooze” knapp. SÃ¥ da vekkerklokken min ringte klokken 09:00 imorges kunne jeg ikke gjøre annet en Ã¥ fomle meg frem til den deilige store knappen som belønner meg med 15 minutters ekstra søvn. Og det gjorde jeg helt til klokken var 12:00. Og ikke har jeg dÃ¥rlig samvittighet for dette heller.
For det er denne måten en kan velge å leve når man velger høyere utdanning. Det er ingen ordenskarakter som tvinger deg opp lenge før du vet du fungerer. Det er ingen lærer som stenger bibliotektet fem minutter etter klokken er tre, slik at en ikke lengre kan jobbe med klassekompisene. Det har blitt vanlig for meg å starte skolen fredager etter at nabogutten har sluttet sin dag. Og det er faktisk ganske koselig å møte opp på skolen for å finne dine likesinndede. De som velger en time ekstra om kvelden mot å våkne før klokken er 07:00 om morningen. Når en møtes på lesesalene klokken syv er det ingen som dømmer deg for å være sent ute, det er ingen som stempler deg som lat, for her er vi alle i samme ærend. Kveldslesingen.
Og en gang nÃ¥r nok er nok, og de siste 10 sidene du planla Ã¥ lese blir for tørr er det et sted som gir tilstrekkelig medisin. “Fredagspils pÃ¥ fjøset”. Vegg i vegg med lesesalen tappes nÃ¥ premien for en lang og hard arbeidsdag til non-profit pris. Der inne pÃ¥ barkrakkene sitter dine medstudenter med senkede skuldre men uten lovsamling og venter pÃ¥ deg. Kanskje de kan kopiere notater fra sidene du ikke fikk lest? Eller kanskje disse sidene ikke lenger bekymrer deg etter skummet i toppen av glasset er drukket? Det kommer alltid en annen lesedag…