• Ph.D. i bedriftsøkonomi
  Bedriftsøkonomisk forskerutdanning og forskning har i Norge vært båret fram ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen siden 1936. Fram til midten av 1980-tallet var det bare ved NHH at det ble utdannet kandidater med høgere grads eksamen i bedriftsøkonomi (siviløkonomer). På grunn av den økende nasjonale etterspørselen etter kompetanse av kandidater innenfor bedriftsøkonomi ble det på 1980-tallet etablert et siviløkonomstudium i Oslo ved den private høgskolen Handelshøgskolen BI og ved Høgskolen i Bodø (1985), og noe senere ved Høgskolen i Agder. Utdanningen av siviløkonomer var fra starten av i Bodø basert på en fireårig modell (2 år + 2 år), og i 1994 fikk Høgskolen i Bodø retten til å utdanne hovedfagskandidater innenfor bedriftsøkonomi (cand.merc.) som innebar 2 ekstra studieår på toppen av en siviløkonomutdanning. I 2000 fikk Høgskolen i Bodø også retten til å utdanne doktorer. 
  
  Helt siden etableringen av Siviløkonomutdanningen i Bodø i 1985 har utdanningen og forskningen ved handelshøgskolemiljøet hatt en regional forankring. Kompetanseutfordringene i det nordnorske arbeids- og næringslivet var blant annet bakgrunnen for at offentlige og private institusjoner i landsdelen tidlig etablerte et eget fond (Økonomisk forskningsfond) for å styrke relevant bedriftsøkonomsk forskning. Samarbeidet med arbeids- og næringslivet i regionen har over årene også bidratt til etablering av Kunnskapsparken Bodø AS, Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS og realisering av flere forsknings- og doktorgradsprosjekter direkte sponset av næringsaktører i regionen, noe som igjen har bidratt til et kompetanseløft og verdiskapning for samfunnslivet i regionen.

Av de totalt ca 2500 kandidatene som siden 1987 er uteksaminert med siviløkonom-/ mastergrad i økonomi og administrasjon ved Handelshøgskolen i Bodø (tidligere Siviløkonomutdanningen i Bodø), er om lag 750 (30 %) bosatt og arbeider i landsdelen.

Status er at forskerutdanningen er akkreditert. Pr mars 2007 har Høgskolen i Bodø kreert 8 doktorer i bedriftsøkonomi. Seks av disse arbeider i Nord-Norge, hvorav fem i egen institusjon. Om lag 30 stipendiater er i dag tilknyttet doktorgradsutdanningen i bedriftsøkonomi. Det arbeides målbevisst med å etablere noen spissede faglige satsinger, bl.a nordområde/Russland-dimensjonen, energi (management), og reiseliv.  Dette kommer i tillegg til den faglige profilen med vekt på innovasjon/entreprenørskap.

• Ph.D. i havbruk
  Norge som nasjon er en ledende eksportør av sjømat fra fiskeri og akvakultur. Eksportverdien er ca. 30 milliarder kroner pr. år. Utredninger fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim antydet at det framtidige potensialet innenfor fiskeri og havbruk vil kunne øke til 160 mrd. NOK i eksportverdi fram mot år 2030. I tillegg til produksjonen i primærleddet som nevnt ovenfor, kommer muligheter innen fiskefôr og utstyrssalg med en økning 60-70 mrd. NOK. Dette forutsetter en nasjonal satsing på oppbygging av en målrettet forskningsinnsats, rettet mot å bygge opp kompetansegrunnlaget for å håndtere en slik vekst.
  
  I Nordland fylke foregår noen av de største fiskeriene i Norge (spesielt torsk og sild), og fylket har noen av de mest produktive lakseoppdrettsbedriftene. I tillegg er de største kommersielle aktørene innen torskeoppdrett lokalisert innen fylket. Fiskeri og havbruksnæringen er en av de viktigste næringsgrenene i fylket, og utnytting av de naturgitte ressursene og utvikling av havbruksnæringen er av vital betydning for sysselsetting og bosetting. Nordland er det fylket i Norge med størst naturlige potensial for videreutvikling av akvakultur med sin lange og beskyttede kystlinje (ca. 14 000 km med tallrike fjorder, øyer og holmer som til sammen utgjør ca. ¼ av hele Norges kystlinje), oseanografiske forhold og godt utbygde infrastruktur.  
  
  Høgskolen har gjennom de siste årene målbevisst arbeidet med å sette sammen et fagmiljø som innenfor sine utvalgte faglige områder skal være blant landets ledende.  Miljøet består i dag av flere nasjonalt og internasjonalt anerkjente forskere.  Det arbeides med å utvikle miljøet videre. Det er allerede satt i verk tiltak for å sikre dette. Miljøet har mange løpende forskningsprosjekt for næringen, og det er etablert omtrent 40 virksomme prosjekt i tilknytning til den anvendte marine forskningsguppen.
  
  Status er at vi i november 2005 søkte om akkreditering av forskerutdanningen.
  
  
• Ph.D. i sosiologi
  Den samfunnsvitenskapelige forskningen i Bodø har i særlig grad arbeidet med arbeidslivsforskning, offentlig organisering og omstilling, velferdsforskning og forvaltning av naturressurser. Forskningen har generelt hatt en anvendt profil og har hatt en nær kobling til offentlig politikk, forvaltning og praksis innenfor velferdsyrkene. Denne forskningsprofilen videreføres i doktorgradsutdanningen. Den anvendte og tematiske profilen innebærer også et betydelig forskningsmessig samarbeid på tvers av ulike fagområder og disipliner. 4 av avdelingen mastergradsutdanninger er også godkjent som grunnlag for opptak til doktorgradsutdanningen; sosiologi, sosialt arbeid, rehabilitering og politikk og samfunnsendring. 
  
  Den samfunnsvitenskapelige forskningen i Bodø har hatt en særlig tydelig nasjonal og regional betydning innenfor følgende områder:
  
• Omstillingsprosesser i samfunn med ensidig og tradisjonelt næringsstruktur. Forskning i tilknytning til omstillingsprosessen i Mo i Rana er et godt eksempel fra 1990-tallet.
• Kunnskapsgrunnlag for, og evalueringer av, nasjonale reformer innenfor velferdsområdet. Reformer av tjenester til mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming og statlig politikk for helhetlig rehabilitering, er gode eksempler. Det har også vært betydelig forskning rettet mot problemutsatte barn og unge, og som har bidratt sterkt til utvikling av metoder og tiltak innenfor barnevern.
• Organisering og omstilling i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Det har vært et særlig fokus på lokalforvaltning, hvor utforming og samordning av tjenestetilbud innenfor småkommuner er et godt eksempel.
• Politikk for forvaltning av naturressurser. Dette har særlig vært knyttet til forvaltning av marine ressurser i kystsonen. Med den næringsutviklingen vi nå ser i nordområdene innenfor oljeproduksjon, fiskeri og havbruk, er dette et forskningsområde med stor betydning både regionalt, nasjonal og internasjonalt.

Status er at forskerutdanningen er akkreditert.  Det er tilknyttet omtrent 12-15  stipendiater til utdanningen. Det arbeides med å komplettere og styrke det fagmiljøet som har ansvaret for utdanningen, og i den forbindelse vurderes det sterkere satsing på utvalgte, tematiske faglige satsinger. Vi forventer den første disputasen i 2007.

•  Ph.D. i praktisk kunnskap
  Å tilegne seg kunnskap gjennom yrkesutøvelsen er både en felles målsetting og en felles praksis i profesjonsutdanningene. Yrkesutøvere i praksisfeltet har vært kritisk til den ensidige vekten på teoretisk kunnskap uten forankring i praksis. Sentrale personer ved Profesjonshøgskolen ved Høgskolen i Bodø har derfor i lengre tid rettet sin forskning mot praksisfeltet.  Med etableringen av et hovedfag i år 2000 og en videre oppbygging av forskerstaben for å kunne tilby en doktorgrad i praktisk kunnskap, både fulltidsstillinger og bistillinger, har man ved Senter for praktisk kunnskap (SPK) bygget opp et forskningsmiljø som er unikt i Europa. På bakgrunn av dette vil doktorgradsutdanningen i praktisk kunnskap både ha stor betydning for kompetanseutvikling innenfor regionen på et bredt spekter av yrkesfelt, samtidig som det vil ha en særegen nasjonalt betydning for utvikling av praktisk og profesjonsrettet forskning.
  
  Yrkeserfaring representerer et særegent grunnlag for en kritisk og refleksiv utforskning av yrkeskunnskap. Et kjennetegn ved forskning på praktisk kunnskap er at forskeren i særlig grad retter blikket mot aspekter ved yrkesvirksomheten som er oversett, underkjent, svakt belyst eller ufullstendig artikulert innenfor den virksomheten den inngår i. Forskning innafor praktisk kunnskap er derfor kritisk anlagt og endringsorientert som en del av en rasjonalitetsutvidende, demokratiserende og inkluderende samfunnsmessig forandringsprosess.
  
  De tilsatte ved senteret har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk og senteret er derfor meget synlig i forskningsverdenen 
  
  Status er at vi søkte om akkreditering av forskerutdanningen i februar 2006.