Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne
HANDLINGSPLAN
FOR
STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE
2005 - 2007
”INGEN HINDRING!”
Praktisk og pedagogisk tilrettelegging for et likeverdig studietilbud for alle studenter
HØGSKOLEN I BODØ I SAMARBEID MED STUDENTSAMSKIPNADEN I BODØ
1. Forord
Dette er en revidert utgave av Handlingsplan for studenter med funksjonshemming fra november 1999, som nå har fått nytt navn; ”Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne.” Denne handlingsplanen er utarbeidet av ei arbeidsgruppe bestående av velferdssjef Studentsamskipnaden Kjell Pedersen, sosialrådgiver SSib Hilde Åsheim, student (og funksjonshemmet) Christine Åsgård, studieveileder Anne Cecilie Wangen, biblioteksjef Lars Bauna, driftsleder Arne Martin Svartnes, og HMS-ansvarlig Hild Marit Olsen, alle Høgskolen i Bodø.
Handlingsplanen skal være et sentralt styringsdokument, og skal bidra til aktivitet og likestilling.
Bakgrunnen for handlingsplanen er i stortingsmelding nr. 8 (1998-99) hvor det kreves at ”alle utdanningsinstitusjoner skal arbeide fram handlingsplaner for funksjonshemmede studenter..”, samt Stortingsmelding nr. 40 (2002-03) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, hvor kravet om lokale handlingsplaner opprettholdes. I sistnevnte presenteres regjeringens følgende mål:
- Personer med nedsatt funksjonsevne, som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre.
- Øke antall studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som befolkningen for øvrig.
- Lette overgangen mellom høyere utdanning og arbeid for studenter med nedsatt funksjonsevne.
Høgskolen i Bodø vil at alle studenter skal ha et likeverdig og godt studietilbud, og at høgskolen skal være tilgjengelig for studenter med funksjonshemming slik at de kan utnytte sine evner og muligheter til høyere utdanning og forskeropplæring på lik linje med andre studenter.
Studenter med nedsatt funksjonsevne ved Høgskolen i Bodø skal ha de samme muligheter som andre til å komme seg til å fra høgskolen, delta på forelesninger og i gruppearbeid, avlegge eksamen, benytte bibliotek og kantiner, bruke utearealene, benytte alle velferdstilbud osv. uten hindringer.
Tilgjengeligheten til våre studie- og velferdstilbud er ikke bare et spørsmål om fysisk tilrettelegging og bygningsmessige forhold, det er først og fremt et spørsmål om holdninger, verdier, likeverd og menneskeverd.
Det vil være viktig å arbeide med holdnings- og samarbeidsspørsmål og bevisstgjøring for alle ved høgskolen om et felles løft som gir lik mulighet for utdanning for alle grupper studenter.
2. Forankring og styrende dokumentasjon
Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne er forankret i følgende dokument:
FN’s menneskerettighetserklæring om retten til utdanning.
Stortingsmelding nr. 8 (1998 -99) Om handlingsplan for funksjonshemma, og Stortingsmelding nr. 40 (2002 -03) Nedbygging av funksjonshemmede barrierer, som pålegger Høgskolen i Bodø å ha en handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne.
Handlingsplan for Kompetansereformen (2000 -03)
NOU 2001:22 Fra bruker til borger.
Universitets- og høgskolelovens § 44 om Læringsmiljø:
Nr. 1 og 2: ”Styret har det overordnete ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studievelferden på lærestedet… Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd… I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det så langt det er rimelig sørges for (bl.a.): at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming.
Nr. 3: Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i nr. 1 og 2 blir gjennomført.
Nr. 5: Institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig, legge studieforholdene til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til at en reduksjon av faglige krav.
Styrevedtak ved Høgskolen i Bodø av 30. januar -03, sak 1/03 om etablering av læringsmiljøutvalg ved Høgskolen i Bodø.
Retningslinjer for læringsmiljøutvalget ved Høgskolen i Bodø.
Vedtak i Læringsmiljøutvalget, sak 4/2004: Læringsmiljøutvalget ber høgskoledirektøren om at det nedsettes en arbeidsgruppe som skal gjennomgå og revidere den eksisterende handlingsplan for studenter med funksjonshemming. I vedtaket står det bl.a: Læringsmiljøutvalget skal ha ansvar for utforming av konkrete tiltak for å forbedre forholdene for studenter med lærevansker og funksjonshemming. Læringsmiljøutvalget har ansvar for å følge opp selve handlingsplanen, og skal sørge for rapportering en årlig rapportering til styret.
Høgskolen i Bodø’s system for kvalitetssikring, herunder området for rammekvalitet.
3. Hva menes med nedsatt funksjonsevne, og hvem er funksjonshemmet?
Funksjonshemmede er ingen ensartet gruppe, og begrepene funksjonshemming og nedsatt funksjonsevne er diskutert og utredet i mange sammenhenger uten at det er blitt enighet om en felles forståelse av begrepene.
I trygdesystemet knyttes begrepet uførhet til:
”En tilstand av langvarig alvorlig nedsettelse av funksjonsevnen på grunn av sykdom, skade, eller medfødt misdannelse.”
Stønadsordninger ytes for eksempel til hjelpemidler, opplæringstiltak osv. til den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne. Jfr. Folketrygdlovens § 5-8.
I Handlingsplan for funksjonshemma (1990-93) la regjeringa følgende definisjon til grunn:
Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlig av selvstendighet og sosial tilværelse.
Funksjonshemmedes fellesforbund (2000) presiserer videre at funksjonshemminger ikke er personlige egenskaper som kan forstås uavhengig av omgivelsene. Tvert i mot må en langt på vei se ei funksjonshemming som et misforhold mellom de krav som miljøet og samfunnet stiller og de forutsetninger den enkelte har. På denne måten blir funksjonshemming et misforhold mellom individ og omgivelser. Det betyr i stor grad at det er samfunnet som avgjør hvor funksjonshemmet du er. (ifølge en arbeidsrapport fra Møreforskning).
Vi velger å dele funksjonshemminger inn i følgende kategorier:
- Synshemming (blinde og svaksynte)
- Hørselshemming (døve og tunghørte)
- Bevegelseshemming (herunder også muskel- og skjelettlidelser)
- Skjulte funksjonshemminger (astma, allergi, diabetes, hjerte-/karsykdommer, epilepsi, dysleksi, psykiske lidelser)
Problemer som kan oppstå for funksjonshemmede ved Høgskolen i Bodø kan være problem knyttet til:
- Fysisk tigjengelighet, herunder også spørsmål om sikkerhet
- Pedagogisk tilgjengelighet, herunder tilrettelegging og tilgjengelighet av litteratur, hjelpemidler og informasjonsteknologi.
- Kommunikasjons- og informasjonstilgang
- Sosialt liv og deltakelse i studentaktiviteter
- Bolig og andre velferdstilbud
4. Tilrettelegging for tilgjengelighet
4.1 Generelt om tilgjengelighet, informasjon og opptak:
Fysisk tilgjengelighet/universell utforming:
- Høgskolen i Bodø skal være universelt utformet, dvs at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor grad som mulig, enten det gjelder bygninger, uteareal eller transportmidler.
- Generelt er den fysiske tilgjengeligheten ivaretatt ved oppføring av nybygg. (4A og B).
- Nytt ved årsskiftet 2004/2005: Opptakskontoret plasseres lett tilgjengelig ved ny hovedinngang.
Kartlegging:
Departementet pålegger lærestedene å oppfylle kravene til tilgjengelighet innen 2007. (”Fra bruker til borger”/Manråk-utvalgets innstilling)
Det skal gjennomføres en kartlegging av fysisk tilgjengelighet ved institusjonen. Det skal registreres mangler, og behov for tiltak i forhold til prinsippet om universell utforming. Tiltakene skal prioriteres og tas med i budsjettarbeidet.
Forhåndsinfo/rekruttering/opptak:
Allerede i rekrutteringsfasen må vi informere om fysisk tilgjengelighet, om tiltak vi har innført og hva vi kan gjøre for studenter med særskilte tilretteleggingsbehov ved HBO.
- Kortfattet info inn i rekrutteringsmateriell (norsk og engelsk).
- Søknadsskjemaer eller svarskjemaer om studieplass ved HBO må ha en
- avkrysningsboks for funksjonshemmet.
- En kontaktadresse til HBO for de som har spørsmål eller beskjeder.
Informasjon: Det må informeres om, og henvises til hvordan vi tilerettelegger for funksjonshemmede. Informasjonen skal legges ut på web, skal finnes i studiehåndboka, i den enkelte avdeling og på SSiB’s hjemmeside, og i annet materiell fra SSiB.
Før studenten ankommer:
Når vi får beskjed om at funksjonshemmet student kommer, skal vi aktivt innhente info fra studenten om ev. særskilte tilretteleggingsbehov. Dette må gjøres så tidlig at ting er på plass til studenten kommer ved studiestart.
Rutineutvikling:
Det skal utvikles rutiner som sikrer formidling av beskjeder og fordeling av ansvar for den tilrettelegging som skal gjøres. Dette kan involvere:
- Drift for tekniske/bygningsrelaterte tiltak og hjelpemidler
- IT-senteret for installasjoner
- Biblioteket for tilrettelegging
- Studieadm./eksamenskontoret, LMU
· Avdelingene (en kontaktperson ved hver avd. som formidler beskjed videre til resp. konsulent, berørte lærere, praksiskonsulenter osv.)
- Samskipnaden
- Hjelpemiddelsentraler o.a. eksterne instanser.
Eksamen
Det vises til Loven og eksamensforskriften for HBO, som regulerer mulige tiltak vedr. eksamen.
Studentenes ansvar.
Det er studentens eget ansvar å gjøre seg kjent med om prosedyrer og frister for å søke om særskilt tilrettelegging ved eksamen, samt opplyse og informere høgskolen og samskipnaden om eventuelle særskilte behov. HBO og SSiB’s ansvar er å legge ut god info om dette på nettet. I tillegg bør kontaktperson informere til studenter vi vet om, evt. arrangere infomøte.
Tilrettelegging:
Det er allerede mulig å søke om alt man mener man trenger for å gjennomføre eksamen, inkludert alternativ eksamensform. Hvilke funksjonshemminger vi ser blant studentene varierer fra år til år. Antall dyslektikere er mer jevnt, men mange oppdager først sin dysleksi når de kommer inn i høyere utdanning, og vil da ha behov for utredning. Det er problematisk å få time hos kompetent person i Bodø for å stille diagnose, og det koster p.t. kr. 3000,- Dette hindrer enkelte fra å få foretatt utredning, og disse får ingen særlig tilrettelegging ved eksamen. Hvordan høgskolen skal legge til rette for å hjelpe disse studentene, må utredes i løpet av vårsemesteret. Problemet er velkjent ved andre U-H-er, og det arbeides med ulike løsninger.
Dette følges opp av kontaktperson i samråd med LMU/SKU.
4.2 Synliggjøring av konsulent for studenter med nedsatt funksjonsevne:
Konsulenttjenesten ved HBO må synliggjøres og markedsføres.
I dag er det ikke lett å finne dette tilbudet i informasjonsmateriellet fra høgskolen. Ei heller blir dette godt nok opplyst om dette tilbudet på informasjonsmøter ved studiestart. Hvis man skal realisere § 44 i U-H loven ved HBO, må tilbudet om kompensatoriske tiltak tydeliggjøres for studenter med nedsatt funksjonsevne.
Personellet på sentralbordet må være bedre informert om denne tjenesten enn i dag. Jeg har snakket med to av de ansatte på sentralbordet, og ingen av dem visste at konsulenttjenesten eksisterte.
4.3 HBO’s nettside
Dette er et tiltak for alle, selv om den problematikken som knytter seg til utforming av nettsider, først og fremst er aktuell for lesehemmede. Det er imidlertid slik at mange studenter uten lesehemming, og ikke minst ansatte, har nytte med å kunne bruke www.hibo.no på en effektiv måte.
HBOs nettside skal kunne opplyse om denne tjenesten ved et enkelt søk på begrep som: ”funksjonshemming”, ”syns-, hørsels-, og bevegelseshemming”, ”kroniske lidelser”, ”sykdom”, o.l..
Høgskolens nettside er ikke universelt utformet. Ved å tilby nettinformasjon, bygd på standarden WAI (Web Accessibility Initiative), vil hibo.no, kunne brukes av alle. Konsekvensene av dagens utforming, er at noen studenter ekskluderes helt fra å benytte seg av nettjenesten, og mange utestenges delvis. Tilgjengelighet på nettet, er av økende betydning, ettersom HBO ikke lenger tilbyr f.eks. studieplaner i papirformat. E-læring brer mer og mer om seg, og HBO må være seg bevisst hvilke muligheter og begrensninger ulike elektroniske løsninger gir. Når registreringsprosedyrer, og studieplanarbeidet skal gjøres via weben, må men vektlegge tilgjengelighet på institusjonens nettsted.
Måloppnåelse: 4. kvartal 2005
Ansvarlig: Studiedirektør i samarbeid med LMU/SKU
4.4 Tilrettelegging av velferdstilbud under studietiden
Det er Studentsamskipnaden i Bodø (SSiB) som er studentenes lovfestede velferdsorganisasjon. Sammen med Høgskolen har SsiB ansvar for å tilrettelegge et best mulig helhetlig læringsmiljø for alle studenter.
Mål: Alle studenter ved HBO skal ha et likeverdig velferdstilbud. SSiB vil samarbeide med HBO for at også studenter med funksjonshemning kan få en best mulig studietid og studenttilværelse.
Tiltak og kommentarer:
Det skal kunne tilbys tilpassede boliger/ hybler for funksjonshemmede.
Utearealene ved studentboligene skal ha en universell utforming med optimal tilgjengelighet.
SSiB skal kunne gi studenter med funksjonshemning hjelp ved privat hybelformidling.
Studentsamskipnaden skal ha en kontaktperson som – sammen med Høgskolens kontaktpersoner – kan bistå studenter med hjelp og tilrettelegging.
Studentsamskipnaden vil i samarbeid med Høgskolen kunne tilby kurs for studenter med lese- og skrivevansker.
Studentsamskipnaden har som huseier fokus på at Samfunnet og studentbarnehagene har en universell utforming med optimal tilgjengelighet.
Utfyllende merknader:
Studentsamskipnadens kantinevirksomhet, bokhandelog administrasjon drives i hovedsak i Høgskolens lokaler. Tilrettelegging av funksjonshemmedes behov fremgår av denne handlingsplanen og ivaretas gjennom Høgskolens arbeid på området.
SSiB vil ut fra de behov den enkelte student med funksjonshemning måtte ha, søke å legge forholdene til rette slik at han/hun kan få en best mulig studiesituasjon.
5. Tiltak knyttet opp mot den enkelte funksjonshemming.
Innledningsvis er det viktig å understreke at de fleste tiltak som gir funksjonshemmede økt fysisk, pedagogisk og sosial tilgjengelighet, bedrer forholdene for alle studenter og ansatte ved lærestedet.
5.1 Tiltak rettet mot studenter med synshemming
Spesifikke tiltak:
- Informasjon til undervisningspersonale
- Kontrastmerking av første og siste trappetrinn i alle trapper
- Kontrastmerking av glassdører, søyler o.l.
- Alle skilt må plasseres i øyenhøyde, med ”stor” skrift, og gode kontraster
- Bedre lyssetting i flere av korridorene
- Alt pensummateriell som scannes ved HBO, må gjøres tilgjengelig i word- eller html-format, og kunne distribueres for eksempel via Pensum eller trykkeriet.
- Fleksibel eksamenstilrettelegging
- Eventuelt lese- og skrivestøtte, for eksempel etter modell fra HiA.
- Avtale med Nordlandsbuss, om bedre signalisering av stoppesteder
Pedagogisk tilgjengelighet for studenter med synshemming:
Studenter med synshemming har gjerne to store utfordringer knyttet til det å studere. Å orientere seg i sine omgivelser, og å fungere i en pedagogisk situasjon med hensyn til det visuelle. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge omgivelsene og de visuelle sider ved undervisning slik at synshemmede får en reell mulighet til å studere på lik linje med andre studenter.
Det finnes ulike former og grader for synshemming. Det er derfor viktig å tilrettelegge for den enkelte studenten ut i fra studentens behov. Dette er ment å være en støtte til faglærere som ønsker tips om hvordan å forholde seg til det å ha en synshemmet student.
Forelesninger:
- Husk at ikke alle synshemmede er blinde. Mange kan derfor få utbytte av det som skrives på tavle og overhead dersom det er lettleselig.
- Ved bruk av tavle er det viktig med gode kontraster, og at foreleser skriver så ryddig som mulig. Si hva du skriver! Si hva du peker på! Vær beskrivende, unngå ord som ”her”, ”der”, ”sånn”, ”slik” og lignende.
- God belysning er viktig, og bruk av tavlelys vil være til hjelp for mange.
- Faglærere skal være orientert på forhånd når man får en synshemmet student. Ettersom behovene kan variere kan det være en god løsning å snakke med studenten på forhånd for sammen å komme frem til hva som kan være bra tiltak i undervisningssituasjonen.
- For mange synshemmede vil det være vanskelig å ta forelesningsnotater. Kopier av forelesers manus og transparenter kan derfor være til stor nytte. Mange vil også ha stort utbytte av å kunne ta opp forelesninger på kassett.
- Synshemmede studenter kan ha problemer med å få med seg skriftlige beskjeder og oppslag på informasjonstavler. Viktig informasjon bør derfor i tillegg gis muntlig. E-post er også et nyttig medium for mange synshemmede.
Studiemateriell:
- Synshemmede har rett til å få pensumlitteratur i lydform fra Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Produksjonstiden her kan være lang slik at det er viktig at pensumlister er klare så tidlig som mulig slik at studenten rekker å få pensum i tide.
- Studiemateriell i elektronisk format vil ofte være til stor hjelp for synshemmede studenter. De kan da bruke hjelpemidler som forstørrelsesprogram, punktleselist, skjermleser, syntetisk lesning eller lignende til å lese.
- Materiell i papirutgave kan skannes og overføres til elektronisk format. For at dette skal fungere er det viktig at kvaliteten på trykken er god. Dett kan være et problem for eksempel i forbindelse med trykking av kompendier. I slike tilfeller kan det være ønskelig at synshemmede studenter kan få låne originaldokumentet for skanning.
- Det er ikke mulig å skanne håndskrift, bilder, grafiske framstilinger og liknende. I disse tilfellene oppfordres det at plansjer og liknende blir gitt ut elektronisk.
- Notater eller manus fra foreleser vil være et glimrende tilbud til synshemmede. Disse kan man legge ut på nett, eller sende på e-post direkte til studenten. Synshemmede kan også få notater skrevet inn fra en medstudent.
- Faglærere kan være behjelpelig med å finne alternativ litteratur som er tilgjengelig elektronisk. Dette gjelder spesielt i forbindelse med artikler, bokrapporter og lignende.
Hjelpemidler:
- Synshemmede studenter vil ofte ha stor nytte av databaserte hjelpemidler. Hjelpemidler av denne typen kan en synshemmet få fra Hjelpemiddelsentralen i hjemfylket sitt.
- Synshemmede studenter kan lese ved hjelp av en leselist som knyttes opp mot en PC. I tillegg har mange utbytte av et skjermleseprogram som ved hjelp av syntetisk tale og hodesett kan lese opp det som står på dataskjermen. Det kan være upraktisk å bruke slikt utstyr på en lesesal med flere andre. Derfor kan en synshemmet student ha behov for en egen arbeidsplass, gjerne på enerom.
- Noen studenter har førerhund. Førerhunder er et nødvendig hjelpemiddel for eieren og kan derfor tas med selv på steder hvor dyr normalt ikke har adgang.
- Sterkt synshemmede som ikke har førerhund, benytter gjerne hvit stokk for å ta seg frem. Merking av trapper – dører – avsatser med mer.
Eksamen:
- Som regel vil en synshemmet student ha behov for å få eksamensoppgavene enten i stor skrift, i punktskrift eller i elektronisk format.
- Mange synshemmede vil bruke lenger tid på å lese og skrive enn andre studenter, slik at utvidet eksamenstid kan være en god løsning.
- Bruk av PC, gjerne sammen med spesialhjelpemidler, som leselist, skjermleser og lignende.
- For mange kan det være gunstig med alternative eksamensformer, for eksempel muntlig eksamen eller hjemmeeksamen i stedet for lange skole eksamener.
- Ved HBO er det eksamenskontoret som vedtar tilretteleggingstiltak i forbindelse med eksamen (PC og tid, men avdelingene avgjøre i saker hvor det søkes om alternativ eksamensform.
5.2 Tiltak rettet mot studenter med bevegelseshemming
- Informasjon til undervisningspersonale, når det gjelder bruk undervisningsrom (hvilke passer/er mest anvendelig)
- Rom og adkomst må være mest mulig tilrettelagt for rullestolbruker og andre bevegelseshemmede.
- Tilgang på handikaptoalett i nærheten
- Ikke for lang avstand fra parkeringsmuligheter
- Tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede
- Alle ”unødvendige” høydeforskjeller må fjernes
- Døråpnere må plasseres innen rekkevidde for rullestolbrukere
- Kantina må gjøres bedre tilgjengelig for
- Tilgjengelighet til sosiale treffsteder på campus
- Rekkverk i trappene i alle auditorier
- Gjennomgang av heisene på HBO
- Tilby assistanse etter behov, forbundet med fysiske barrierer i bygningsmassen
5.3 Tiltak rettet mot studenter med hørselshemming
For studenter med hørselstap er det gjerne kommunikasjonssituasjonene som innebærer ekstra utfordringer. Kommunikasjon er et betydelig element i en læringssituasjon, derfor er det viktig at en setter fokus på å tilrettelegge de kommunikasjonsarenaer en student møter. Dette kan for eksempel være forelesninger, kollokvier, lab og eksamen.
Graden av hørselshemming kan variere fra person til person. Generelt kan en si at en kan treffe alt fra studenter som er helt døve og som benytter tegnspråktolk, til studenter som bruker høreapparater og tekniske hjelpemidler. De fleste hørselshemmede benytter seg av munnavlesning og tale. Det er stor variasjon i funksjonsnivået til studenter med en hørselshemming, men en del generelle tiltak fungerer godt for de fleste.
- Informasjon til undervisningspersonale, for eksempel etter modell av NTNU
- Teleslynge i store auditorier
- Teleslynge ved infoskranke
- Vurdere innkjøp av 2 mobile teleslynger hvis behov, ca kr. 25.000, - pr. stk.
- Fokus på konstruksjon og materialvalg i forb. med framtidige utbygginger og renoveringer
- HBO må ha rutiner for bestilling av tolketjenester
Pedagogisk tilrettelegging for studenter med hørselshemming:
Forelesninger:
- Undervisning bør så langt det er mulig foregå i auditorier med teleslyngeanlegg. HBO har auditorier med slikt anlegg, og det vurderes å kjøpe inn bærbare teleslyngeanlegg. Se eget avsnitt om teleslynger.
- Mange studenter bruker munnavlesing, også i kombinasjon med andre hjelpemidler. Det er derfor viktig at studenten kan ha blikkontakt med foreleser, og ikke bli blendet av sjenerende lys (motlys). Ved bruk av for eksempel overhead, er det viktig å ikke skru ned lyset i auditoriet for mye.
- For å kunne munnavlese er det viktig at foreleser snakker tydelig og i et rolig tempo. I tillegg bør man snakke vendt mot studentene og unngå å snu seg mot tavlen mens man snakker. Det kan være en fordel at man beveger seg innen et begrenset areal.
- Det vil være til fordel for studentene om foreleser gjentar eller oppsummerer spørsmål eller innlegg fra salen.
Tegnspråktolk:
- Mange sterkt hørselshemmede vil benytte tegnspråktolker. Det er viktig at tolkene får en god plassering i rommet for å kunne gjøre en god jobb. Faglærere vil bli orientert på forhånd om at man får en tolk i forelesningen slik at man sammen kan finne frem til en bra arbeidsform.
- Studenten vil helst plassere seg langt fremme i rommet. For at tolken skal rekke å oversette det som blir sagt, er det viktig at foreleser ikke snakker for fort. Tolkene vil gi beskjed dersom tempoet blir for høyt, eller dersom det er utrykk som er vanskelig å tolke slik at foreleser må gjenta noe av budskapet. En slik avbrytelse kan virke forstyrrende, men det er likevel en ganske vanlig hendelse i en tolkesituasjon.
- Dersom man ønsker å si noe til den hørselshemmede studenten bør man henvende seg til studenten og ikke tolken, selv om studenten ser på tolken hele tiden.
- Tolkene ønsker ofte å forberede seg i forkant av forelesningen. Hvis det er mulig, er det ønskelig med kopi av transparenter eller notater på forhånd. Tolkene vil også gjerne ta kontakt angående spørsmål om pensum.
- Ved endringer i timeplanen er det viktig å gi beskjed om dette i god tid.
Teleslyngeanlegg:
- Teleslynge er et teknisk hjelpemiddel som fungerer som en taleforsterker. Den som snakker har en mikrofon på seg og studenten kan gjennom sitt høreapparat høre forelesers stemme direkte i øret.
- Noen auditorier på HBO har installert et slikt anlegg. Finnes ikke dette i det oppsatte auditoriet, er det mulig å bytte undervisningsrom. HBO vurderer å anskaffe mobile teleslynger, ved behov, som kan lånes. Oversikt over hvilke rom som er utstyrt med teleslynge blir lagt ut på Fronter. Ta gjerne kontakt med vaktmestertjenesten dersom noe ikke fungerer tilfredsstillende.
- Auditorier med teleslyngeanlegg skal merkes.
- Det er viktig at faglærer husker å bruke mikrofonen. For en student kan det være ubehagelig å måtte minne om dette i påsyn av andre studenter.
Notater:
- Mange hørselshemmede er avhengig av å munnavlese foreleser eller å følge med på en tegnspråktolk. Det kan derfor være vanskelig å samtidig notere under forelesningen. I tillegg kan det være vanskelig få med seg temaendringer, samt å oppfatte nye begreper. De fleste hørselshemmede opplever begge disse situasjonene og det finnes forskjellige måter å lette problemene på.
- Studenter kan ofte få hjelp av medstudenter til å ta notater slik at de selv kan konsentrere seg om å følge med på det som sies. For å få fullt utbytte av forelesningen vil det likevel være til stor hjelp om studenten kan få en kopi av forelesers manus eller noen stikkord om hva foreleser har tenkt å snakke om før forelesningen starter. Kopier av transparenter vil alltid være til stor nytte. Forelseninger og kopi av transparenter kan legges ut på Fronter.
- Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming kan være behjelpelig med å finne ordninger på dette området. Ta gjerne kontakt.
Kollokvier:
- En hørselshemmet student kan ha ulike problemer under en gruppesamtale. Det kan for eksempel være vanskelig å oppfatte hvem som snakker når det er mange som diskuterer. På grunn av dette er det viktig at kollokvier blir tilrettelagt.
- Tiltak kan være å bruke en ordstyrer og benytte teleslynge. Studenter som bruker tegnspråktolk vil ha tolken med også under kollokvier.
Eksamen:
- Studenter med hørselshemming har ofte behov for tilrettelegging ved eksamen. Aktuelle tilretteleggingsformer kan være bruk av PC ved skriftlig eksamen eller omgjøring av skriftlig til muntlig eksamen. Studenter som bruker tolk, kan ta med tolken på eksamen, også ved skriftlige eksamener. Bruk av ordbøker og ekstra tid er andre aktuelle tiltak.
- Noen hørselshemmede studenter plages mye i støyfylte omgivelser. Da kan enerom eller et eksamenslokale med et lite antall studenter være hensiktsmessig.
- Ved HBO er det eksamenskontoret som vedtar tilretteleggingstiltak i forbindelse med eksamen, men avdelingene avgjøre i saker hvor det søkes om alternativ eksamensform.
Ti tips om hvordan en kan kommunisere med en hørselshemmet student:
Rådene er ment å være en støtte til alle, men spesielt til faglærere som ønsker tips om hvordan å forholde seg til det å ha en hørselshemmet student.
- Hørselshemmede er ofte munnavlesere. Sørg for at den hørselshemmede kan se munnen din. Unngå tyggegummi, røyk, hender foran munnen osv.
- Hvis det er mulig, prøv å begrense bakgrunnsstøy. Prøv å unngå store folkemengder, trafikkerte veier eller rom med ekko.
- Ikke overdriv munnbevegelser og ikke snakk høyere enn normalt for situasjonen. Det er lettere å munnavlese en som har naturlige og avslappede munnbevegelser.
- Se på den du skal snakke med. Ikke vær redd for øyekontakt. Mange hørselshemmede bruker aktiv øyekontakt for å få bekreftelse på at de har forstått det som blir sagt.
- I undervisningssituasjonen, snakk henvendt mot studentene og ikke inn mot tavla.
- Sørg for å få oppmerksomheten til den hørselshemmede før du begynner å prate. Du kan ikke regne med at den hørselshemmede alltid har oppdaget at du har begynt å snakke.
- Hvis du bruker taleforsterkerutstyr (teleslynge og lignende), unngå smykker og tøy som avgir støy i mikrofonen, for eksempel knitrende bluser. Ikke bruk mikrofonen som et leketøy til å fikle med. Plasser mikrofonen omtrent midt på brystet. Da fanges lyden opp selv om du snur på hodet.
- Ikke gi deg dersom det oppstår problemer med kommunikasjon, men prøv å tenke ut løsninger. Skriv for eksempel ned det du vil si. Gi ikke opp før du er sikker på at budskapet har nådd frem. Du som sender og den hørselshemmede som mottaker har begge et ansvar for at kommunikasjonen skal være vellykket. Det kan ofte være vanskelig å høre forskjell på tall og stedsnavn hvis du skal gjøre avtaler. Skriv gjerne viktige beskjeder på tavla. E-post og SMS kan også brukes for å gi beskjeder.
- Det er slitsomt å munnavlese og kommunisere når du har et hørselstap. Det er derfor lurt å ta hyppige pauser. Spør gjerne den hørselshemmede om løsninger for hvordan kommunikasjonen skal foregå. Det er bedre å spørre enn å anta.
- Ikke følg disse rådene slavisk. Alle hørselshemmede er forskjellige. Noen trenger at du tar disse hensynene, andre ikke.
5.4 Tiltak for personer med skjulte funksjonsnedsettelser
Pedagogisk tilgjengelighet for studenter med spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi):
Studiesituasjonen kan være ekstra krevende for studenter med spesifikke lese- og skrivevansker. Utdanningssystemet legger stor vekt på lese- og skriveferdigheter (stort pensum, lange skriftlige eksamener, mye engelsk litteratur osv.), og dette gjør at studentene er mer avhengig av tilrettelegging enn de ville ha vært i en situasjon hvor det er mindre krav til dette. Sjansen for at en eller flere av studentene på ethvert fag har dysleksi er derfor ganske stor.
Studenter med dysleksi er innbyrdes ulike, og deres lese- og skrivevansker kan arte seg på forskjellige måter. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette i samsvar med den enkelte students behov.
Ta gjerne kontakt med rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming dersom det er noe du lurer på om spesifikke lese- og skrivevansker.
Studielitteratur:
- Mange studenter med dysleksi har nytte av lydbasert innholdsformidling og en del har mulighet til å få pensumlitteraturen i lydform fra Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek. Ettersom bestillingstiden er lang, er det til stor hjelp dersom pensumlistene er tilgjengelige på et tidlig tidspunkt.
- Litteratur (og andre kilder) i elektronisk format (elektronisk litteratur) er et godt hjelpemiddel for lesehemmede. Ved hjelp av taleteknologi (syntetisk stemme) har man da en alternativ lærekilde. I tillegg kan type og størrelsen på skriften endres av studenten selv.
- For dyslektikere er det ofte vanskelig å lese fremmedspråklig litteratur. Studenter med dysleksi vil derfor ofte være interessert i tips om norske oversettelser eller norske alternativer til utenlandsk litteratur. Danske eller svenske utgaver er for de fleste ikke et godt alternativ.
Hvordan skrive et budskap til en dyslektiker:
- Bruk STORE BOKSTAVER om du skriver for hånd. Gjerne i stor skrift og med klare mellomrom mellom ordene. Husk at dyslektikere blander lett b,d,g og p.
- Maskinskrevne tekster er lettest å lese med stor tegnstørrelse. Linjeavstand 1,5 er å foretrekke.
- Lange ord kan by på problemer. Kanskje det finnes et kort ord med samme betydning?
- Unngå å bruke markeringstusj over skriften på transparenter. Dette gjør ordene mer utydelige og vanskeligere å lese.
- Unngå å bruke rød skrift på transparenter og på whiteboard. Svart er den fargen som er lettest å lese.
- Unngå å dele ord på slutten av linjer. For en dyslektiker kan et delt ord oppfattes som to uforståelige enkeltord.
Eksamen:
Studenter med dysleksi har ofte behov for tilrettelegging ved eksamen for å kunne vise sin kunnskap på lik linje med andre studenter. Det er mange tiltak som kan være til hjelp, enten alene eller i kombinasjon med andre tiltak. Under følger en oversikt over noen av de mest brukte ved HBO:
- Bruk av PC med retteprogram er mye brukt ved skriftlige eksamener. ”Lingdys” er et retteprogram beregnet for dyslektikere. Alternativt kan man få benytte sekretær eller skrivehjelp.
- Mange dyslektikere trenger lang tid på å lese og forstå innholdet i en eksamensoppgave. Derfor kan utvidet eksamenstid være en god løsning. Et alternativ er å få oppgaven opplest eller innspilt på lydbånd for å være sikker på at de oppfatter innholdet riktig.
- Noen dyslektikere har konsentrasjonsvansker og får problemer med å gjennomføre eksamen i store lokaler med mange studenter. Enerom eller lokaler med et lite antall studenter kan være en bra løsning. Husk at ”besøksrunden” gjelder alle!
- For mange dyslektikere vil andre eksamensformer enn den tradisjonelle skriftlige skoleeksamen være å foretrekke. Muntlig eksamen, hjemmeeksamen eller en kombinasjon av muntlig og skriftlig eksamen kan være bra alternativer.
- Anonymisert dysleksiattest kan legges ved skriftlige eksamensbesvarelser. Denne er ment å være til hjelp for sensor slik at man kan skille lese- og skrivevanskene fra studentenes kunnskapsnivå.
- Ved HBO er det eksamenskontoret som vedtar tilretteleggingstiltak i forbindelse med eksamen, og det må foreligge dokumentasjon på diagnose. Avdelingene avgjør i saker hvor det søkes om alternativ eksamensform.
Noen tips for faglærere når det gjelder personer med lese- og skrivevansker:
Som faglærer er det sjelden at man får vite om at student med lese- og skrivevansker er til stede, og man kan selvsagt ikke se om en student har dysleksi eller ikke. Hvilke forhåndsregler kan man skal ta? Disse tipsene er ment å være en støtte til faglærere som ønsker råd om hvordan å forholde seg til det å ha studenter med dysleksi.
Noen av tipsene vi her presenterer kan både virke selvsagte og urealistiske. Studentene kan ikke kreve at faglærere følger tipsene, men husk likevel at mange av tilretteleggingstiltakene nevnt her er til nytte for alle studenter.
Studiesituasjonen generelt:
- Terskelen for å be om hjelp kan være høy, blant annet fordi man ikke ønsker at andre skal vite at de har dysleksi. Det kan være nyttig å la studentene få muligheten til selv å fortelle om sin situasjon og sine behov. Husk at alle studenter er forskjellige.
Forelesninger:
- En godt organisert forelesningsrekke med oversikt over forelesningene og aktuelt pensum gjør det lettere for studenter med dysleksi å planlegge studiet og forberede seg før forelesninger. Dyslektikere planlegger lesing i langt større grad enn andre studenter.
- En godt strukturert forelesning er lettere å huske for studenter med dysleksi. I tillegg hjelper dette studentene med å strukturere notatene.
- Dyslektikere bruker gjerne lenger tid enn andre på å skrive av eller å avkode det de leser. Det er derfor viktig å gi studentene tid til å skrive ned eller å memorere det som står på tavle eller transparent. Les gjerne opp det som blir skrevet på tavla, slik at studentene får mulighet til å få med seg innholdet.
- Dyslektikere har vanskeligheter med å skrive notater uten at deler av budskapet forsvinner underveis. Kopier av forelesers transparenter og/eller manus vil for dyslektikere være til verdifull hjelp. Noen studenter vil kunne kopiere notater fra andre studenter.
- Tillatelse til å ta opp forelesningen på lydbånd gir studentene muligheten til å fokusere forelesningen i stedet for å bruke all energi på å ta notater. Dette gir samtidig bedre muligheter for repetisjon.
- Dyslektikere kan ha problemer med å få med seg skriftlig informasjon. Beskjeder og annen viktig informasjon bør derfor gis både skriftlig og muntlig.
- Å legge ut informasjon og studiemateriell (forelesninger, transparenter, notater) på internet er alltid positivt for lesehemmede.
Astma/allergiproblematikk:
- Beplantning, tepper på gulv/vegger, dyr i lokalene kan være allergifremkallende. Det må tas høyde for allergikere i planleggingen og utformingen av våre bygninger.
- Høgskolen er røykfri.
- Tilbud av allergimat i kantina. Personalet i kantina skal være godt informert om ingrediensene som er brukt.(egg, nøtter, gluten med mer), og mat som ikke er allergifremkallende bør merkes.
- Maling/oppussing bør foregå i fellesferier, eller på fredager, slik at stoffene i lufta ikke inhaleres.
- Det må utvises fleksibilitet ved eksamen
Psykiske lidelser:
Tilrettelegging:
- Tidsfleksibilitet:- mht. innleveringer, eksamener med mer.
- Tilbud om støttesamtaler med rådgivingstjenesten i SSiB, samt videreformidling/henvisning til helsevesenet.
- Veiledninger
- Mulighet for ”individuell undervisning” i perioder
6. Budsjett og økonomi
Utdannings- og forskningsdepartementet stiller tydelige krav og forventninger til lokale handlingsplaner, noe som gjenspeiles i det årlige tildelingsbrevet.
Innholdet i handlingsplanen skal være godt forankret i institusjonens plan- og budsjett arbeid, og Læringsmiljøutvalget har ansvar for at tiltak i henhold til innholdet i handlingsplanen blir prioritert i høgskolens årlige budsjett.
7. Organisering og kontaktpersoner
Anne Cecilie Wangen. Kontaktperson for studenter med nedsatt funksjons evne, HBO.
Hun sitter i studentservice, ved hovedinngangen.
Telefon: 755 17466,
e-post: anne.wangen hibo.no
Det skal oppnevnes egne kontaktpersoner i hver avdeling, som skal koordinere, og formidle informasjon.
Kjell Pedersen. Velferdsjef, Studentsamskipnaden
Telefon: 755 17241
e-post: kjell.pedersen hibo.no
Hilde Åsheim. Sosialrådgiver, Studentsamskipnaden
Telefon: 755 17244
e-post: hilde.aasheim hibo.no
Hild Marit Olsen. HMS-ansvarlig, HBO.
Telefon: 755 17368
e-post: hild.marit.olsen hibo.no
8. Oppfølging og evaluering
Handlingsplanen for studenter med nedsatt funksjonsevne skal evalueres ved utgangen av 2007. Det skal skrives en rapport som resultat av denne evalueringen.
I perioden 2005-2007 skal rapporten følges opp og underveisevalueres. Arbeidet med tiltakene i handlingsplanen skal følges opp av Læringsmiljøutvalget, og gjennomgås i LMU-møte 1 gang pr. semester.
9. Eksterne kontakter/hjelpere
Bodø Kommune:
Tildelingskontoret fatter vedtak om Brukerstyrt personlig assistanse.
Søknad rettes til Tildelingskontoret, Postboks 319, 8001 Bodø. Telefon: 75 55 41 70.
Trygdeetaten:
www.trydgdeetaten.no
Bodø Trygdekontor, Sjøgata 38/42 8006 Bodø. Telefon 818 81 018
Hjelpemiddelsentralen i Bodø, Haakon VII gate 98, Postboks 374,8001. Telefon 75 50 36 00
Interesseorganisasjon:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i Nordland. Dronningensgt. 57, 8006 Bodø. Telefon 75 52 87 65