|
- Det er litt eksotisk å være siviløkonom fra HHB
Faktisk valgte jeg Bodø litt på impuls. Jeg skulle egentlig begynne å studere på BI i Sandvika og regnet med å bo hjemme hos foreldrene mine en stund til... I midten av august kom jeg hjem fra jentetur på Kypros. Jeg var hverken motivert for å ta fatt på studiene på BI eller for å bo hjemme noe særlig lenger. Jeg snakket med en venninne som hadde tenkt å begynne på HHB. «Jeg blir med» var min umiddelbare reaksjon. Noen dager senere satt jeg på flyet til Bodø.
Tuva Moflag, Siviløkonom
Prosjektleder, Redd barna |
 |
Begge foreldrene mine er nordlendinger, så første møtet med Bodø hadde jeg for mange år siden. Da jeg kom høsten 1998 var det riktignok syv år siden jeg hadde vært her sist, og på den tiden hadde det berømte Glasshuset åpnet. Jeg hadde hørt at det var mye vind og fant fort ut at nettopp Glasshuset var et kjærkomment tilskudd i bybildet. Semesteret startet for øvrig med fantastisk vær, så overgangen fra sør til nord ble ganske udramatisk.
Møtet med skolen var veldig positivt og hektisk, tidligere studenter tok oppgaven med å sosialisere oss nye veldig alvorlig. Fadderperioden var intensiv og noen av de morsomste ukene jeg har opplevd.
Mange av studentene kom fra nordlige deler av landet og jeg ble møtt med ganske mange «hæ» i begynnelsen da jeg presenterte meg som Tuva. I ettertid har jeg fått høre at jeg hørtes ut som en snobbete Oslo-jente da jeg presiserte T-u-v-a.
Den rareste opplevelsen i Bodø knytter seg til forventningene om å skulle bo hjemmefra for første gang. Som de fleste jenter gledet jeg meg til å innrede min egen leilighet med bilder, planter og annet stæsj. Stua i sokkelleiligheten jeg leide bar preg av at det var moren til utleieren som hadde bodd der tidligere. Det var 50 (!) bilder på veggene, mesteparten familiebilder av folk jeg ikke ante hvem var. Da jeg skulle begynne å ta ned bildene, fikk jeg beskjed om at bildene måtte bli fordi stua hadde affeksjonsverdi for familien. Jeg skaffet meg ny hybel etter noen få uker...
Det er vanskelig å trekke frem enkeltopplevelser fra årene i Bodø. Jeg har mange og gode minner fra Bodø og fra utvekslingen til Newcastle. Kjempegode venner og kjæreste er det beste jeg tar med meg tilbake til Oslo. Det unike sosiale miljøet fortsetter også etter man er ferdig, det arrangeres fredagskro for tidligere studenter en gang i måneden. -I Oslo er det selvfølgelig på Rorbua, siden det er vanskelig å slippe helt tak i det nordnorske.
Personlig har jeg opplevd at jobbmulighetene som siviløkonom har vært gode til tross for dårlige tider. Jobben i Redd Barna er den andre jeg har siden jeg ble ferdig i Bodø sommeren 2002. Jeg var først et halvt år som konsulent i BCG, men spesialiseringen jeg hadde valgt og personlige interesser var mer forenelig med en markedsjobb.
I begynnelsen av 2003 begynte jeg i et engasjement for TV-aksjonen Redd Barna.
Her hadde vi fokus på både langsikte avtaler med bedrifter og kortsiktig maksimering av bidrag fra næringslivet.
Etter TV-aksjonen ble jeg tilbudt fast stilling som prosjektleder i teamet Marked Næring. Her jobber jeg primært for å få til langsiktige samarbeidsavtaler mellom Redd Barna og aktører i næringslivet. I tillegg skal jeg følge opp eksisterende samarbeidsavtaler, blant annet gjennom å delta i et rapporteringsteam med folk fra ulike avdelinger i Redd Barna og lokalt ansatte i programlandene.
|
