|
 |
| Nesten 200 personer hadde møtt opp på debattmøtet om fusjonsprosessen. Her legger styremedlem Peter Arbo fram sine argumenter for en sammenslåing. |
Han var en av innlederne på tirsdagens debattmøte om fusjonsplanene mellom Universitetet og Høgskolen i Tromsø. Møtet, som var i regi av fagforeningene ved UiT, fylte auditoriet Tabletten til randen.
Det vil si at Arbo hadde nesten 200 tilhørere, da han tok skepsisen til Olav Helge Førde og andre ansatte ved Det medisinske fakultet på kornet.
Paternalistisk omsorg
Ja, sa Arbo, Høgskolen og Universitetet opererer nå i samme liga, men å karakterisere det – slik Førde har gjort – som et eliteserielag mot et 5. divisjonslag, er fånyttes.
Arbo slo tilbake mot den grånende masse av de som glødet for å skape et nytt universitet på 1970-tallet: De er nå blitt det etablertes fremste forsvarere.
– De argumenterer for status quo ut fra en blanding av akademisk arroganse og paternalistisk omsorg for høgskolen. På den ene side setter man seg på sin høye hest og bedyrer at høgskolen ikke har forutsetninger for å ta del i den avanserte og eksklusive virksomheten som vi holder på med ved universitetet. De høgskoleansatte vil bare være en klamp om foten.
– På den andre siden gjør man seg til talsmenn for at profesjons-utdanningene må bevares og høgskolen forskånes for den akademiske universitets-forskningen. Praksisrettet FoU-virksomhet og meritterende forskning må holdes klart atskilt, sa Arbo, som til daglig er førsteamanuensis ved NFH.
Han mente at denne typen holdninger i seg selv er et av de tyngste argumentene for å drive fusjonsprosessen videre.
 |
| Styremedlem og førsteamanuensis Peter Arbo ser ingen gode grunner mot å slå sammen Høgskolen og Universitetet. |
Revitalisering
Arbo konkluderte med fem argumenter for sammenslåing:
* Foregangsuniversitet: – Akkurat som på 1970-tallet, vil vi skille oss ut og gjøre ting annerledes. Er det noe Universitetet i Tromsø trenger, så er det å gjenvinne noe av pionerånden fra gründerperioden.
* Nye utdanninger: – Utvikling av flere spennende studieløp vil styrke rekrutteringspotensialet, fagmiljøene og gjennomføringsgraden i forhold til dagens to institusjoner. Vi må ikke glemme at høgskolen produserer langt flere studiepoeng per ansatt enn universitetet.
* Nye forsknings-områder: – Profesjonsforskningen kan få et løft. Her vil det sannsynligvis bli satt inn langt mer offentlige midler i årene som kommer.
* Etter- og videreutdanning: – U-vett på universitetet og de EVU-ansvarlige på høgskolen opererer i dag hver for seg og til dels i konkurranse. Her kan vi komme bedre ut ved å forene kreftene og heller utfylle hverandre.
* Teknisk/administrativt: – Vi vil kunne videreutvikle de studieadministrative støttesystemene, drive felles profilerings- og rekrutteringsinnsats, utvide de studentsosiale tilbudene.
Regional mobilisering
Arbo, som også er medlem av Stjernøutvalget som skal utrede den videre utviklingen innenfor høyere utdanning, mener fusjonen må ses i sammenheng med at utdanningssystemet er under rask omforming.
De tradisjonelle skillene mellom høgskoler og universiteter er brutt ned og en rekke konstellasjoner landet over fører en knallhard kamp for universitetsstatus. Ofte står hele regionen bak.
– Universitetsutbygging blir betraktet som en forutsetning for at regionen skal få ta del i kunnskapssamfunnet. Ambisjonen er å utvikle konkurransedyktige og attraktive regioner, som klarer å tiltrekke seg og holde på ungdom, talenter og nye kunnskaps¬baserte virksomheter. Forskning og høyere utdanning oppfattes her som nøkkelfaktorer, sa Arbo.
Derfor må også fusjonen i Tromsø få andre tunge aktører til å stille seg bak prosjektet, fortsatte forskeren, og nevnte kommunen, fylkeskommunen, UNN, samt private aktører.
–Universitetet i Tromsø ble lenge tilgodesett av sentrale myndigheter som det siste, minste og mest perifere universitetet. Denne særbehandlingen er det slutt på. Vi må selv være i stand til å utnytte de potensialene vi har.
Økt konkurranse
Ikke bare er det økt konkurranse innen hele utdanningssystemet, poengterte Arbo, konkurransen internt i Tromsø vil sannsynligvis øke om institusjonene forblir atskilt.
– Hvis høgskolen får en kald skulder fra Universitetet i Tromsø og i stedet satser på å lage fellesgrader med sørnorske læresteder, vil konkurranseflaten mellom de to Tromsø-institusjonene raskt bli utvidet, understreket Arbo.
Dessuten står de to lærestedene i Tromsø foran en demografisk utfordring:
– Vi vet at om ikke mange år vil ungdomskullene gå ned i Nord-Norge, mens de fortsatt vil stige i Sør-Norge. Mange unge drar ut av landsdelen for å studere. Og innvandringen, som får stadig større demografisk betydning, fanges primært opp i Oslo-området, der hver fjerde innbygger nå har innvandrerbakgrunn. Universitet i Tromsø sliter allerede i dag med at vi har for få studenter i forhold til de mange tilbudene vi gir som et breddeuniversitet. De høye kostnadene per student gir oss ekstra utfordringer i et system med mer stykkprisbetaling.
Se også:
- Ingen må gå
Avklart med NOKUT
|
