Livsløp i endring - en sosiologisk livsløpsstudie av yngre eldre ektefeller med ulik sosial bakgrunn

Prosjektansvarlig
Trine Medby Fossland
Tlf: 776 46526

Veiledere
Førsteamanuensis Sissel Eriksen, Institutt for sosiologi, SV- fakultetet
Prof.II, Kirsten Thorsen, Nova, Oslo.

Finansiering: Prosjektet har i sin helhet vært finansiert av SAT.

Bakgrunn/ Problemstillinger:
Studien tar utgangspunkt i at det har skjedd en tredeling av livsløpet i vår tid. Eldre lever lengre samtidig som de går stadig tidligere ut av yrkeslivet. Fremveksten av det moderne velferdssamfunnet og en rekke endringer av kulturell, holdningsmessig og økonomisk art har endret rammene for eldre ektefellers pensjonisttilværelse. Hvordan disse endringene får betydning for pensjonisttilværelsen til kvinner og menn med ulik sosial bakgrunn er et sentralt fokus i studien.

Avhandlingen knytter an til den pågående individualiseringsdebatten ved å fokusere på hvordan individualiseringen og individualiseringstendensene får betydning for eldres pensjonisttilværelse. Er det slik at pensjonisttilværelsen i dag ”fristiller” den enkelte i forhold til tradisjonelle forventninger og forpliktelser? Er tilværelsen blitt mer valgbar og opp til den enkelte i tråd med hva en rekke ”modernitetssosiologer” vil hevde (Beck 1992, 1997, Giddens 1991, Ziehe 1993)? Er det slik at den akselererende individualiseringprosessen og tredelingen av livsløpet legger til rette for en pensjonisttilværelse preget av selvrealisering og individualistiske trekk? Preges pensjonisttilværelsen av en trang til selvrealisering, endrede praksiser og det å sette egne behov i sentrum når de materielle, økonomiske og tidsmessige rammebetingelsene legger til rette for det? Eller er det slik at tradisjonelle praksiser som var sentrale i tidligere faser av livsløpet også preger pensjonisttilværelsen? Hvilke negative konsekvenser får individualiseringstendensene og hvilke nye praksiser og muligheter representerer pensjonisttilværelsen? Hvordan varierer i så fall disse trekkene med klasse og kjønn? Den overordnede problemstillingen i studien er: Hvilken betydning får individualiseringen av livsløpet for ulike grupper yngre eldre pensjonister i vår tid? Preges pensjonisttilværelsen av endring eller tradisjon, sett i et livsløpsperspektiv?

Prosjektets hovedmål:
Å få frem økt kultursosiologisk og livshistorisk kunnskap om eldre ektefellers livsløp, med hovedvekt på endringsprosesser i pensjonisttilværelsen.

Prosjektets delmål:
Prosjektet har to delmål.
1) Å samle inn og analysere livshistorier hvor intervjupersoner med ulik sosial bakgrunn er representert.

2) Å se på hvilke generasjonsspesifikke kulturelle og endringsmessige mønster som avtegner seg i de ulike gruppenes livshistorier.

Materiale og metode:
Jeg bruker et kvalitativt forskningsdesign. I analysen analyseres pensjonisttilværelsen utfra et livshistorisk perspektiv i tråd med Mannheim (1952) og Bourdieus (1979) perspektiver. Ulike typer kvalitative intervjuer utgjør det empiriske fundamentet i studien. Først ble det gjennomført et livshistorieintervju med hver enkelt (alene). Etter at det hadde gått en tid ble det gjennomført et oppfølgende intervju, med begge ektefellene sammen. Dette oppfølgende intervjuet tok utgangspunkt i en intervjuguide i tillegg til å følge opp de historiene som var samlet inn. Gjennomsnittstiden på disse intervjuene var på om lag 3 timer. Intervjupersonene hadde ulik sosial bakgrunn (utfra en rekke kriterier og utvalgsprosedyrer). Alle intervjupersonene kommer fra Tromsø kommune, er hjemmeboende og gift. Intervjupersonene er 48 stykker (24 ektepar). Det spesielt interessante med å studere eldre ektefeller er at de fleste møter pensjonisttilværelsen med ektefellen i livet, i tillegg til at en kan forvente å dele mange år sammen med ektefellen som pensjonist.

Foreløpige resultater:
Studien har avdekket en rekke interessante funn knyttet til endringsmessige trekk ved pensjonisttilværelsen, som følger klassemessige og kjønnede mønstre. En rekke sammenhenger mellom tidligere livsløp og pensjonisttilværelsen er avdekket i tråd med rådende livsløps og generasjonsteori. Funnene viser også til en rekke endringsprosesser som gjelder for samtlige av intervjupersonene eksempelvis i forhold til problemer knyttet til pensjoneringsprosessen, hverdagspraksiser, preferanser og tidsbruk, som likevel varierte med kjønn og klasse.
Prosjektet ble avsluttet med disputas 7. juni 2005.

Publikasjoner:
Trine Medby Fossland. 2005. Livsløp i endring. En sosiologisk studie av ulike grupper eldres fortellinger om sine liv. Doktoravhandling ved UiTø (Doktor reruom politicarum).