Tap av ektefelle i eldre år. Sorg og mestring. En sosiologisk analyse

Prosjektansvarlig
Hege Gjertsen
Doktorgradsstipendiat i sosiologi, UiTø.
Senter for aldersforskning i Tromsø
Telefon: 92851971 (mob)
E-post: hege.gjertsen@fagmed.uit.no
Prosjektet avsluttet 31.12.04.

Veiledere
Professor i sosiologi, Willy Guneriussen, UiTø.

Professor i psykologi, Kirsten Thorsen, NOVA/SAT (biveileder).

Finansiering
Prosjektet finansieres i sin helhet av SAT.

Bakgrunn
Tap av ektefelle er en viktig overgangsfasen i alderdommen og innebærer et avgjørende brudd i tilværelsen for de fleste. Det berører mange livsområder og er derfor et egnet felt til å belyse mestringsprosesser. Kunnskap om eldre enkers og enkemenns livssituasjon og mestringserfaringer er for øvrig en viktig forutsetning for å kunne forstå og gi hjelp i en slik situasjon. Temaet ”Tap av ektefelle i eldre år” er aktuelt å forske på fordi det angår svært mange eldre. Før eller siden dør den ene ektefellen og den andre blir igjen alene. Å miste det mennesket som kanskje har stått en aller nærmest i mange år er et uerstattelig tap som kan gi mye sorg og kan være en krise som forandrer hele ens liv.

Hovedmål
Det overordnede formål med prosjektet er å forstå eldre etterlattes taps- og mestringserfaringer, slik de utspiller seg i samspill med omgivelsene på ulike nivåer. Jeg vil her ta utgangspunkt i virksomhetsteorien, som fokuserer på at mennesket påvirkes av sosiale og materielle muligheter og begrensninger, samtidig som det er et eget unikt vesen med individuelle motiver og mestringsevner.

Delmål
Studiens delmål kan presiseres i form av en tredelt problemstilling;I hvilken grad mestrer eldre tap av ektefellen? Dette vil i stor grad bli en subjektiv vurdering ut fra hvordan de eldre selv synes de mestrer tapet. Et sentralt spørsmål er hvorfor noen ser ut til å mestre tapet bedre enn andre. Jeg vil bl.a. se om det eksisterer kjønnsforskjeller når det gjelder mestring. Er det f.eks. slik at eldre kvinner klare seg bedre enn eldre menn dersom ektefellen dør? Hvilke kognitive, emosjonelle og atferdsmessige mestringsstrategier benytter eldre ved tap av ektefellen? Mestringsmåter, eller strategier, viser seg i det den enkelte gjør i tanke og handling for å unngå å bli knekt av påkjenninger i livet. Kognitive mestringsstrategier fokuserer på tankemessig bearbeiding av tapet, f.eks. det å godta at sorgen må gå sin gang. Atferdsmessige mestringsstrategier omfatter det en gjør for å lette sorgen, f.eks. å gi utløp for sorgen gjennom spesielle aktiviteter. Emosjonelle mestringsstrategier henspeiler på at bruk av følelser, f.eks. gråt, kan bidra til mestring.Hvilke individuelle, sosiale, materielle og kulturelle faktorer er av betydning for eldres mestring av tap av ektefellen? Mestring er et samspill mellom ytre påkjenninger, beskyttelsesfaktorer i omgivelsene og de individuelle forutsetningene for mestring.

Materiale og metode
Jeg har i dette forskningsprosjektet foretatt en kvalitativ undersøkelse blant 20 enker og enkemenn mellom 68 og 94 år i Tromsø. Intervjuene ble gjennomført høsten 2000 og våren 2001. Gjennom dybdeintervju ønsker jeg å få en forståelse av eldre enkers og enkemenns livssituasjon, hvordan de opplever å miste ektefellen, på hvilken måte de har taklet alenetilværelsen og i hvilken grad de har mestret tapet. I intervjuene benyttet jeg intervjuguide som omfattet følgende fire hovedtemaer; Livssituasjonen før ektefellens død, tapsopplevelsen, nåværende livssituasjon og tanker om fremtiden. Formålet med det kvalitative forskningsintervju er å skaffe et empirisk materiale som består av informantenes egne beskrivelser av sin tilværelse. Dette er en metode som tar vare på subjektive følelser og opplevelser.

Foreløpige resultater
Jeg har begynt å analysere datamaterialet og finner mye interessant. Enkelte foreløpige resultater kan nevnes:

• De etterlatte i denne studien opplever tapet av ektefellen svært forskjellig. Det er store individuelle forskjeller i sorgens intensitet og varighet. Hvordan eldre opplever tapet og hvordan de reagerer avhenger bl.a. av forhold knyttet til selve dødsfallet og et evt. sykeleie forut.
  
  
• Studien viser at eldre etterlatte har et variert og rikt repertoar av mestringsstrategier som de mer eller mindre bevisst tar i bruk når ektefellen dør, for å takle de emosjonelle og praktiske utfordringene som tapet frembringer. Enkelte mestringsstrategier som flere etterlatte trekker frem er deltakelse i sosiale aktiviteter, hobbyer, å tenke positivt, troen på gjenforening, se en mening med tapet og gode minner.
  
  
• De eldre i denne studien fikk mye støtte fra den nærmeste familien da ektefellen døde. Særlig betyr familien mye for eldre etterlatte med dårlig helse og som kommer seg lite ut. Venner og relasjonen til det offentlige hjelpeapparatet betyr også mye for hvordan eldre takler å bli alene.
  
  
• Studien viser at eldre funksjonsfriske enkemenn ser ut til å takle tapet av ektefellen bedre enn eldre funksjonsfriske enker. De deltar raskere i det sosiale liv igjen, selv om de kan har gått igjennom en svært tøff sorgperiode. Eldre enker med svekket helse ser derimot ut til å mestre alenetilværelsen bedre enn eldre enkemenn med svekket helse. Enkene har i større grad vært vant til å være hjemme og har flere ”innehobbyer”.