Ultralydsundersøkelse av aterosklerose i halspulsårene. Endring i aterosklerose over tid.

Prosjektansvarlig
Egil Arnesen
professor
Institutt for samfunnsmedisin, UiTø, 9037 Tromsø
Telefon: 776 44842
E-post: egil.arnesen@ism.uit.no
Periode 1-12/2003

Prosjektmedarbeidere
Einar Fosse, stipendiat, ISM
Stein Harald Johnsen, stipendiat, ISM
Inger Njølstad, professor, ISM
Oddmund Joakimsen, overlege, nevr.avd., UNN
Eva Stensland-Bugge, ass.lege, nevr.avd., UNN
Ellisiv B.Mathiesen, postdoktorstipendiat, ISM / overlege, UNN

Finansiering:
Prosjektet er i hovedsak finansiert gjennom Norges Forskningsråd (lønn stipendiat og postdoc.stipendiat) og Helse- og Rehabilitering (lønn stipendiat)

Finansiering fra SAT gjelder driftsmidler til å dekke utgifter i forbindelse med digitalisering av ultralydsregistreringer som opprinnelig var lagret på videotape (teknisk assistanse og utstyr).

Bakgrunn/ Problemstillinger:

Kardiovaskulære sykdommer er dominerende årsak til sykdom og død hos eldre. Aterosklerose er underliggende årsak til de fleste tilfeller av kardiovaskulær sykelighet og død. Ultralyd av halskar er en velegnet til å undersøke aterosklerose hos levende mennesker, både i tidlig og avansert stadium. Metoden er også velegnet til å følge utviklingen av aterosklerose over tid.

Prosjektets hovedmål:
Hovedmål ved studien er å kartlegge endringer i ultralydsvariabler i halspulsårene (intima-media tykkelse, plakkforekomst, plakktykkelse, plakkekkogenisitet, stenosegrad) i en populasjonsbasert undersøkelse. Dette vil kunne gi bedre kunnskap om hvordan aterosklerose i halspulsårene oppstår og utvikles over tid. En vil undersøke hvilke risikofaktorer som er forbundet med endring i ultralydsfunnene. Videre vil en se på om og i hvilken grad endringer i ultralydsfunn predikerer kliniske hendelser som hjerneslag, hjerteinfarkt, kognitiv svikt og død.

Prosjektets delmål:
Den SAT-finansierte delen av prosjektet dreier seg om digitalisering av video-opptakene av ultralydsregisteringene fra Tromsø IV og V.

For å sikre en enhetlig evaluering av opptakene (spesielt vurdering av plakkmorfologi) ønsket vi å digitalisere deler av opptakene og på den måten gjøre dem tilgjengelig for blindet re-evaluering. Dette er viktig for å redusere målefeil til et minimum. Digitalisering av opptakene vil også øke holdbarhet av registreringene.

Materiale og metode:

I 1994-95 ble det gjort ultralydsundersøkelse av aterosklerotiske forandringer i halskar (arteria carotis) på 6727 kvinner og menn som deltok i den fjerde Tromsøundersøkelsen. Disse ble invitert til ny undersøkelse i 2001 og totalt 5722 personer ble undersøkt med ultralyd av høyre arteria carotis. Videoopptak er gjort på alle som deltok i ultralydsundersøkelse i 1994-95 og 2001, totalt 12 315 opptak.

Samtlige opptak av plakk (både Tromsø 4 og Tromsø 5 - tilsammen 11160 bilder) er digitaliserte. Samtlige opptak av IMT er digitaliserte.

En del arbeid med digitaliseringen gjenstår:

Det skal taes digitale kopier av hele opptaket på samtlige SVHS-tape fra Tromsø 4 og Tromsø 5 (ialt ca ca 320 timer opptak). Dette vil gjøre opptakene lettere tilgjengelige for senere analyser, samt hindre reduksjon i kvaliteten på opptakene over tid som man kan oppleve på VHS eller SVHS tape. Dette er et omfattende arbeide og vil kreve opptil 1000GB lagringsplass.

Til dette formålet må det innkjøpes software som er egnet til dette formålet, samt egnet lagringsmedium (f.eks. 5 separate eksterne harddisker á 200GB)

Publikasjoner:
Vitenskapelige publikasjoner:

Abstract: Fosse E, Johnsen SH, Joakimsen O, Stensland-Bugge E, Mathiesen EB, Njølstad I, Arnesen E: Reproducibility of computer-assisted carotid plaque morphology. The Tromsø Study. Presentert på de XVI. Årlige Nevrodager, Oslo 2003