Rekruttering er utfordringen

I løpet av 2004 har to medisinere disputert for doktorgraden med støtte fra SAT. Torgeir Engstad er den første geriater som har disputert i Tromsø og han har tatt opp et forskningsområde hvor det er mye ugjort og hvor problemstillingene står i kø. Det gjelder pasientene som overlever hjerneslag. Hva karakteriserer disse pasientene og hva kan de lære oss om faktorer som er viktige for leveutsikter og livskvalitet hos denne store pasientgruppen? Ca 12000 rammes av slag i Norge hvert år og et flertall av disse hører hjemme blant de eldre. Det andre arbeidet har tatt for seg hørselsproblemer i alderdommen. Også dette er et stort og viktig område som påvirker livskvaliteten til mange gamle og hvor våre kunnskaper er begrenset. Disse to arbeidene bekrefter med all tydelighet at SAT er kommet for å bli og SAT har potensiale i seg til å utvikle forskningsområder som alt for lenge har ligget gjemt og glemt. Parallelt med disse to disputaser har tre samfunnsvitere nå avsluttet sine arbeider som er levert inn til vurdering. Igjen viser dette at også innenfor gerontologi er det et stort potensiale for å øke kunnskapsmengden innenfor et felt som angår stadig flere og flere av oss og som i betydelig grad vil kunne forme fremtidens samfunn.

Til tross for de lyspunkter som årets årsoppgjør dokumenterer, er det samtidig klart at rekrutteringen til aldersforskning er for svak. Dette gjelder i første rekke rekrutteringen innenfor geriatri, dette store og vesentlige fag innenfor medisinen som til stadighet kjemper i motbakke, først og fremst fordi rekrutteringen er dårlig. Svikten i tilgang på fagpersonale forplanter seg fra primærhelsetjenesten og opp på universitetsklinikkene og gjelder både medisinere og sykepleiere. Dette rammer naturlig også forskningspotensialet innenfor feltet noe som igjen merkes ut av de søknader som foreligger om forskningsstøtte. Tiden er overmoden for å samle alle gode krefter til dugnad med henblikk på å stimulere rekrutteringen på alle plan.

Hvordan kan Senter for Aldersforskning bidra til slik rekruttering?
I første rekke har vi de midler som skal til for å støtte gode og levedyktige forsknings-prosjekter innenfor geriatrien. Dernest kan vi videreutvikle et godt tverrfaglig forskningsmiljø gjennom de forskningsseminarer som utgår fra senteret. Dit bør vi invitere
personale fra sykehjemmene og geriatriske sykehusmiljøer til undervisning og dialog. Sammen med Geriatrisk Avdeling, UNN, Telemedisin og Undervisningssykehjemmet i Tromsø kan vi videreutvikle ”Nyhetsbrevet” for derigjennom å stimulere den faglige utvikling i landsdelen. Utdanning, kommunikasjon og forskning er livsviktige elementer i arbeidet med å gjøre geriatrien attraktiv som fremtidig arbeidsplass. Gjennom direkte støtte til faglige seminarer og anvendt forskning ved sykehjem vil vi kunne utvikle flere områder som vi hittil bare så vidt har vært i berøring med. Det er således klart at SAT må satse både på primær og spesialisthelsetjenesten. Et spennende miljø med mange utfordringer er det vi må kunne by unge potensielle forskere. Dette miljø krever selvsagt også veiledning og opplæring.

Universitetet og Høgskolen
Disse to institusjonene har ansvar for å utdanne viktige grupper fagpersonale til fagområdet geriatri. I dette ligger et obligat krav til å stimulere forskning og utvikling innenfor fagfeltet.
Styringsgruppen i SAT har nå gjort et nytt fremstøt ovenfor Universitetet i Tromsø med henblikk på å få etablert Senter for Aldersforskning i Tromsø som en integrert del av universitetsstrukturen. Dette betyr at Universitetet tar ansvar for et forskningsområde som hittil totalt har vært basert på bevilgninger for Helsetjenesten. Slik har det vært til tross for at tallrike publikasjoner og disputaser har gått ut i fra Universitetet. Det ville være naturlig å knytte et slik senter til Institutt for klinisk medisin. Andre alternativer vil være å knytte det direkte til Det medisinske fakultet eller Universitetet i Tromsø som et frittstående senter. Hvordan dette best løses er underordnet. Det primære er at Universitetet nå tar ansvar og støtter opp under SAT slik at vi får en positiv utvikling. Vi venter fortsatt på et professorat i Geriatri. Helse Nord som i dag er SATs arbeidsgiver vil naturlig fortsette å ha sitt forskningsområde innenfor aldersforskning og vil utvilsomt være den viktigste bidragsyter til aldersforskningen i Nord Norge også i årene som kommer.

Arne Nordøy
Styreleder