|
Velkommen til Institutt for Sosiologi
Institutt for sosiologi legger vekt på å gi studentene god kompetanse i sosiologisk teori og metode. Vi tilbyr undervisning på alle nivå; fra grunnfag til doktorgrad, eller rettere sagt fra bachelogradsnivå til PhD-nivå. Høst 2003 ble gradssystemet endret og vi innførte de nye studieprogrammene: Bachelorgradsprogram, Mastergradsprogram og PhD-program i sosiologi.
Instituttet har et faglig tyngdepunkt innen medisinsk sosiologi, sosiologi om velferdsstaten og modernitetsteorier i tillegg til de generelle delene av faget. Undervisningstilbudet dekker også andre emner innenfor sosiologifaget, herunder kultursosiologi, familiesosiologi, feministisk sosiologi, vitenskapssosiologi /vitenskapsteori og forskningsetikk.
 |
| Pause i labyrinten |
Sosiologien er vitenskapen om menneskelig samliv, slik det arter seg på det globale plan, det nasjonale plan, eller i samfunnsenheter av varierende størrelse, helt ned til smågrupper og individer. Hovedvekten ligger på studiet av sosiale og mellommenneskelige forhold i vår egen tid i industrialiserte land, men sosiologer viser også stor interesse for utviklings- og utkantproblemer.
Sosiologien studerer de ulike samfunnsenheters indre oppbygging og virksomhet, og de konflikt- og samholdstendenser, interesse- og maktforhold som preger disse enhetene. Den vil også belyse samspill og konflikt mellom flere sosiale enheter. Sosiologien søker å forstå ulike typer samfunn og gruppers egenart, og hvorledes samfunnsforhold er betinget av, og virker inn på økonomiske, teknologiske og kulturelle forhold.
Sosiologien ser samfunnets og individets problemer og utfordringer - klassekamp, vold, hungersnød, narkotikaforbruk, arbeidsløshet osv. - i lys av grunnleggende samfunnsforhold. Mange sosiologer søker å bidra til befolkningens kritiske og konstruktive forståelse av samfunnet. Derved håper de å forstå de vilkår som fremmer solidaritet og samhold i og mellom samfunn.
Dette gjelder forholdet mellom kjønn, sosiale klasser, mellom de styrende og de styrte, mellom kulturelle grupper eller folkeslag, på arbeidsmarkedet, i privat og offentlig omsorg, i skolen, i nabolaget og i forbindelse med samfunnets forvaltning av straff og belønning.
|
