Import FS

ARK-2013: Historisk arkeologi. Mellom ting og tekst.

Utfyllende informasjon
OBS!OBS! Ny informasjon 4. januar: Kollisjon: På grunn av at flere studenter skal ta et GIS-kurs onsdager på samme tid som dette kurset var planlagt, flyttes ARK 2013 til mandager kl. 10.15.

Ark 2013 – Historisk arkeologi: Mellom ting og tekst.

Koordinator: Brit Solli (BS).

Tid mandager: 10.15 – 12.00
Sted: Seminarrommet på Institutt for arkeologi


Merk! onsdag 12.1. : Orientering om kurset og pensum. (BS)

17.1.: Forelesning: Hva er historisk arkeologi? (BS)

24.1.: Forelesning: Om kildesyn og kildekritikk. (BS)

31.1.: Forelesning: Om ulike typer skirftlige kilder. (BS)

7.2.: Seminar: Innlegg fra studentene om debatten i META.

14.2.: Forelesning: Arkeologien og de skriftlige kilder omkring Veøya. (BS)

21.2.: Workshop: Nettsøk: Hva ligger på nettet? (BS)

28.2.: Forelesning: Arkeologien og de skriftlige kilder omkring Vågan. (RB)

7.3.: Forelesning: Arkeologien og de skriftlige kilder omkring Trondheim (BS).

Undervisningsfri i uke 11 for å skrive selvvalgt oppgave (5 – 7 sider). Individuell veiledning. Påske: uke 12. Muligheter for individuell veiledning i siste skriveuka fra tirsdag 29.4. Innlevering fredag 1. april, seinest kl. 14.00.

4.4: Forelesning: Arkeologien og de skriftlige kilder på Borg i Lofoten (BS)

11.4: Seminar: Innlegg fra studentene om selvvalgte deler av pensum

18.4: Forelesning: Arkeologien og skriftlige kilder omkring religionsskiftet (BS).

25.4.: Seminar: Innlegg fra studentene om religionsskiftet.

2.5.: Forelesning: Arkeologien og de skriftlige kildene omkring urbaniseringsprosessen i Norge (BS).

9.5: Forelesning/seminar: Arkeologien og de skriftlige kildene omkring urbaniseringsprosessen i Norge. Diskusjon med utgangspunkt i Oslo og Trondheims 1000-årjubileer.

23.5. : Oppgaveseminar og oppsummering av kurset.

Frem til innlevering av eksamen individuell veiledning. Innlevering av eksamensoppgave (ca. 10 sider) 1. juni, kl. 14.00

Syllabus
ARK 2013 – HISTORISK ARKEOLOGI: MELLOM TING OG TEKST.

Pensum: Stjerne * foran bøker som bør kjøpes

Andrén, Anders 1986. I städernas undre värld. S. 259 – 269 i Medeltiden och arkeologi, festskrift till Erik Cinthio, Lund Studies in Medieval Archaeology 1. Lund. 11 sider.

* Andrén, Anders 1997. Mellan ting och text. En introduktion till de historiska arkeologierna. Brutus Östlings Bokförlag Symposion. Stockholm, Kap. 1 og 2, s. 11-45 og kap. 5, s. 112 – 149. 73 sider.

Berglund, Birgitta 1998. Historisk arkeologi og utvikling av arkeologi i konfrontasjon med tekst og bilde. Meta 2: 3 –19. 17 sider.

Christophersen, Axel 1989. Royal authority and early urbanization in Trondheim during the transition to the historical period. S. 91 – 135. Arkeologiske Skrifter Historisk Museum no. 5: 91 – 135. 45 sider.

Christophersen, Axel og Sæbjørg W. Nordeide 1994. Mot syntesen. Kap. 7 s. 263 – 292 i Christophersen, Axel og Sæbjørg W. Nordeide Kaupangen ved Nidelva, Riksantikvarens skifter nr. 7. Oslo. Noter s. 304 – 306. 30 sider.

Eide, Ole Egil 1975. De eldste norske byenes planmønster. Historisk Tidskrift nr. 1: 1 – 21. 21 sider. I forbindelse med lesning av denne artikkelen skal vi også ta for oss debatten omkring Oslos alder som foregikk i avisene i samband med Oslos 1000-årsjubileum i år 2000. Kopier av artiklene deles ut ved seminar/forelesninger.

Hastrup, Kirsten og Preben Meulengracht Sørensen 1987. Indledning. S. 7 – 25 i Hastrup, Kirsten og Preben Meulengracht Sørensen (red.) Tradition og historieskrivning. Kilderne til Nordens ældste historie. Acta Jutlandica LXIII: 2, Humanistisk Serie 61. Aarhus Universitetsforlag. Århus. 19 sider.

Helle, Knut 1994. Descriptions of Nordic towns and town-like settlements in early literature. S. 20 – 31 i Ambrosiani, Bjørn og Helen Clarke (red.). Developments around the Baltic and the North Sea in the Viking Age. Birka Studies 3. Stockholm. 12 sider.

Helle, Knut 1998. The history of the Early Viking Age in Norway. S. 239 – 258 i Clarke, Howard B, Máire Ní Mhaonaigh og Raghnall Ó Floinn (red.) Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age. Four Courts Press. Dublin. 20 sider.

Kjelstadli, Knut 1999. Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget. Universitetsforlaget. Kap. 2 s. 29 – 49 og kap. 12, s. 169 – 181. 34 sider.

Meta 1992, nr. 4. Hele heftet omhandler historisk arkeologi i Norge. Diverse forfattere. 87 sider.

Meulengracht Sørensen, Preben 1995. Fortælling og Ære. Universitetsforlaget. Oslo. S. 13 – 51. 39 sider.

Moreland, John 1991. Method and theory in medieval archaeology in the 1990s. Archeologia Medievale XVII: 7 – 42. 36 sider.

Myhre, Bjørn 1993. The beginning of the Viking Age – Some current archaeological problems. S. 182 – 204 i Faulkes, Anthony og Richard Perkins (red.) Viking revaluations. Viking Society for northern research, University College London. 23 sider + figurer.

Nordeide, Sæbjørg W. 1997. Historisk arkeologi: Mellom mennesker, metode og materialer. Meta 1: 46 – 61. 16 sider.

Nordeide, Sæbjørg W. 1998. Tekstens tyranni og brysomme konfrontasjoner. Svar til Berglund i Meta 1998:2: 42 – 47. 6 sider.

Skre, Dagfinn 1995. Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge. S. 170 – 233 i Lidén, Hans Emil (red.) Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge. Universitetsforlaget. Oslo. 64 sider.

Rindal, Magnus (red.). 1995. Skriftlege kjelder til kunnskap om nordisk mellomalder. Kults skriftserie nr. 38. Hele heftet med diverse forfattere. Diverse forfattere. 70 sider.

*Solli, Brit 1999. Veøyas arkeologi. S.8 - 100 i Sanden, Jarle (red.) Veøyaboka. Utgitt av Romsdalsmuseet. Molde. 93 sider.

*Solli, Brit 2002. Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Pax Forlag. Oslo. S. 15 – 70 og s. S. 169 – 231. 119.

Solli, Brit 2005. Norrøn sed og skikk. Kap. 1 i Arne Bugge Amundsen (red.) Norges religionshistorie. Universitetsforlaget. Oslo. ca. 60 sider. (Boken utgis i februar 2005)


895 sider.


KURSORISK PENSUM: LITT OM KILDER DERE KAN STUDERE.

Om sagalitteratur:

Snorres kongesagaer. Finnes i mange utgaver.

Andre kongesagaer som ikke er skrevet av Snorre er eksempelvis Sverres saga og Håkon Håkonsons saga.

Baglersagaen beskriver striden mellom baglere og birkebeinere.

Om dikt/kvad:

Edda, den yngre og den eldre. Finnes utgitt på Det norske Samlaget i samleutgave i 2002.

Eksempel på ganske nye utgaver av lovtekster (normative kilder) er:

Frostatingslova utgitt i 1994 på Det norske Samlaget, oversatt av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes . De samme forskerne har oversatt Bjarkøyretten. Nidaros eldste bylov, utgitt på Samlaget i 1997.

En eldre oversettelse av Absalon Taranger finnes av Magnus Lagabøters Landslov utgitt i 1979 på Universitetsforlaget.

Andre viktige kilder er:
Diplomatarium Norvegicum (samling av diplomer (= brev), som ligger ute på nettet gjennom dokumentasjonsprosjektet)

På UB finner dere også alle de oversatte ættesagaene fra Island, de såkalte Islendingesagaene. Av de mest kjente kan nevnes Njåls saga, Egils saga og Sagaen om laksdølene.


Eksempler på oversiktsverker over de største middelalderbyene i Norge:

Om Trondheim:
Christophersen, Axel og Sæbjørg W. Nordeide 1994. Kaupangen ved Nidelva, Riksantikvarens skifter nr. 7. Oslo

Om Bergen:
Helle, Knut 1982. Bergen bys historie, bind 1. Universitetsforlaget. Oslo.

Herteig Asbjørn E. 1969. Kongers havn og handels sete. Aschehoug. Oslo.

Om Oslo:
Schia, Erik 1991. Oslo innerst i Viken. Aschehoug. Oslo (nyutgitt i 1995).

Nedkvitne, Arnved og Per G. Norseng 1991. Oslo bys Historie, bind 1. Byen under Eikaberg, fra byens oppkomst til 1536. Cappelen. Oslo.