|
Import FS
ARK-3023: Samisk fortid som arkeologisk forskningsfelt Vekting
10 studiepoeng | Mål
Valgfritt emne i mastergraden i arkeologi. Kan brukes som støtteemne i historie, antropologi og andre fag | Innhold
Kurset tar for seg sentrale aktuelle problem i den arkeologiske forskning på samisk fortid, der også antropologiske, historiske og religionshistoriske bidrag har en sentral plass. Kurset innhold er todelt: dels behandles problemstillinger av kulturhistorisk art som tamreindriftens oppkomst; tilkomst og vedlikehold av samisk etnisitet; samenes møte med andre samfunn i jernalder og mellomalder, og religiøs praksis knyttet til offerplasser, graver og andre hellige steder. I tillegg behandles også problemer av mer prinsipiell og forskningspolitisk art, som bruk av fortid i diskurser om identitet og rettigheter, representasjon av samer og samisk kultur i forskning og formilding, samt etiske spørsmål knyttet til arkeologiske undersøkelser av sensitive steder. | Undervisning
Forelesninger og seminarer | Vurdering
Hjemmeoppgave | Eksamenssemester
Vår | Emnetype
Teoretisk. | Kontaktperson
Brita Solvang | Pensum
Se hjemmeside. | Hjemmeside
http://uit.no/arkeologi/emner/44
| Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?department=ALLE&module=ARK-3023-1 |
| Forelesing | NB! Undervisningen i dette emnet tar først til 24. februar.
Undv. periode: 24.02.2004
Torsdag 14:15 til 16:00
Ark L-133 Breiviklia
Ansvarlig prof. Bjørnar Olsen
| | Eksamen | Karaktergivende eksamen er en hjemmeoppgave på ca 10 sider. Siste frist for innlevering av denne er 14.juni 2004. |
Utfyllende informasjon
Kursansvarlig er professor Bjørnar Olsen
Pensum
LITTERATUR ARK 3023
Bakgrunnslitteratur:
Olsen, B. 2004. Hva er samisk forhistorie? . I M. Krogh og K. Schanche (red) Samisk forhistorie. Rapport fra en konferanse i Lakselv 5.6. september 2002. Varangerbotn: Varanger Samiske Museum, 20-30
Hansen, L.I. og B. Olsen 2004. Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen Akademisk forlag, kap. 1 og 2 (s. 9-51)
Del. I: Samisk fortid i nåtid.
a) Samisk fortid i skandinavisk historie og arkeologi
Evjen, B. 2004. Samenes sin plass i nordnorsk lokalhistorie. I B.A. Berg og E. Niemi (red.), Fortidsforestillinger. Bruk og misbruk av nordnorsk historie. Skriftseries fra Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, nr. 4, s. 117-132
Hesjedal, A. 2004. Samisk forhistorie i norsk arkeologi. I M. Krogh og K. Schanche (red) Samisk forhistorie. Rapport fra en konferanse i Lakselv 5.6. september 2002, Varangerbotn: Varanger Samiske Museum, s. 7-19.
Zachrisson 2004. Archaeology and ethics. The South Sámi example. In H. Karlsson (red.), Swedish archaeologists on ethics. Bricoleur Press, Lindome, s. 115-129
b) Samiske bilder og selvbilder
Mulk, I.M. and T.P. Bayliss-Smith (1998) The representatation of Sámi cultural identity in the cultural landscapes of northern Sweden: the use and misuse of archaeological knowledge' In- P.J. Ucko and R. Layton, eds. The Archaeology and Anthropology of Landscape: Shaping your Landscape, Routledge, London, 358-396.
Olsen, B. 2000. Bilder fra fortida? Representasjoner av samisk kultur i samiske museer. Nordisk museologi 2000-2:13-30
Schanche, Audhild 1993: "Kulturminner, identitet og etnisitet" i: Dugnad vol. 19, nr.4, s. 55-64
c) Fortid og rettigheter
Berg, B.A. 2004. Forestillingen om en samisk nasjon. I B.A. Berg og E. Niemi (red.), Fortidsforestillinger. Bruk og misbruk av nordnorsk historie. Skriftseries fra Institutt for historie, Universitetet i Tromsø, nr. 4, s. 103-116
Olsen, B. 2001.”..at ikke Fremmede skulle raade over en Jordbunde, som gjemmer vore Fædres Been og hvortil vore helligste og ærværdigste Minder ere knyttede”, i T. Thuen (red.), Fortidsforståelser, Høyskoleforlaget, Kristiansand, s. 71-92.
Del II: Nye perspektiv på samisk fortid
a) Bosetning og tilpassning
Andersen, O. 2004b. Hva kan teltboplassene fortelle om reindriftens oppkomst? I M. Krogh og K. Schanche (red) Samisk forhistorie. Rapport fra en konferanse i Lakselv 5.6. september 2002. Varangerbotn: Varanger Samiske Museum, s. 135-149
Bergstøl, J. 2004. Fangsfolk eller samer i Østerdalen. I M. Krogh og K. Schanche (red) Samisk forhistorie. Rapport fra en konferanse i Lakselv 5.6. september 2002. Varangerbotn: Varanger Samiske Museum, s. 62-80
Hedman, D. 2004. Boplatser och offerplatser. Economisk strategi och bosetningsmönster bland skogssamer 700-1600AD. Studia Archaeologica Universitatis Umensis 17 (s25-35, s 214-230).
b) Samiske landskap
Andersen, O. 2004a. Steder i det reindriftsamiske landskapet. Diedut 5, 2004, s. 123-137.
Jernsletten, J. 2004. Landskap og religiøsitet i et sørsamisk perspektiv. Slektsbånd og offerskikker. I M. Krogh og K. Schanche (red) Samisk forhistorie. Rapport fra en konferanse i Lakselv 5.6. september 2002. Varangerbotn: Varanger Samiske Museum, s. 62-80
Price, N. 2002 The White Sea Islands in the Sami mind. I Cultural and natural heritage of the White Sea Islands, Petrozavodsk, s. 55-60
c) Samisk religion og kulturell identitet
Mundal, E. 1996. The perceptions of the Saamis and their religion in Old Norse Sources. I J. Pentikäinen (red), Shamanism and northern ecology. Berlin/New York: Mouton de Gruyter, s. 97-116
Price, N. 2003. The Viking Way. Religion and war in Late Iron Age Scandinavia. AUN 31, Uppsala, Kapittel 4 (Noaidevuotha), s. 233-278
Solli, B. 2002. Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid. Oslo, Pax (kapittel 7: Norrøn seid og samisk sjamanisme, s. 169-197).
d) Samisk religion: gravskikk og offer (se også Hedman, Jernsletten og Price over)
Schanche, A. 2000. Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion fra forhistorisk til nyere tid. Karasjok: Davvi Girji OS., s. 250-279
Mebius, H. 2004. Bissie. Studier i samisk religionhistoria. Ôstersund: Jengel, förlaget för Jemtlandica (s. 133- 161, Offret i samisk religion och sentida praksis)
|
