|
Biologisk klimalab
Biologisk klimalaboratorium eller bare klimalaboratoriet (klimalabben) er organisert under Institutt for biologi og geologi. Anlegget ble satt i drift i april 1978. Dette er det 4. anlegg
 |
| Biologisk klimalab på Holt |
i sitt slag i Norge. Det finnes fra før av to klimalaboratorier ved Norges Landbrukshøgskole på Ås. Det første ble satt i drift tidlig på 1960-tallet (ved daværende Institutt for Blomsterdyrking og veksthusforsøk). Det neste, Botanisk klimalaboratorium, kom rundt 1970 ved Botanisk Institutt. Det tredje anlegget er Fytotronen på Blinderen (Universitetet i Oslo), som ble satt i drift tidlig på 70-tallet.
Helt fra Universitetet ble en realitet i Tromsø har det vært et nært samarbeid mellom forskere ved Institutt for biologi og geologi og forskere ved Holt Forskningsstasjon. Mest involvert i dette faglige samarbeidet er det Avd. for plantefysiologi og mikrobiologi som har vært. Dette førte til at da klimalaboratoriet ble bygget, var det naturlig å føre det opp på forskningsstasjonen sitt område, og på den måten har samarbeidet fortsatt, og er blitt utvidet til å omfatte både kostnadsmessige forhold med drift av bygningen og personellmessig med vaktordninger.
 |
| Klimaveksthuset |
Det første anlegget overhode som ble konstruert av denne type, var Earhart Plant Research Laboratory i California, USA, i 1948. Med denne type anlegg har plantefysiologisk forskning fått en helt annen dimensjon. Det har blitt mulig å bruke intakte levende planter som forsøksobjekt, og vi har fått det vi kaller for plante-økofysiologi. Det kan nå undersøkes hvordan miljøet planten vokser i, påvirker vekst og utvikling på plantene, og også studere virkningen av den enkelte klimafaktor.
 |
| Vinter |
Klimalaboratoriet i Tromsø er plassert på 69 ° 39 ´ N Br. og er dermed det nordligste anlegg av sitt slag på kloden. Lysforholdene så langt nord varierer enormt gjennom året, fra midnattsol mellom 17. mai og 26. juli til mørketid mellom 26. november og 15. januar. Dette gjør at lysforholdene blir en meget interessant klimafaktor å arbeide med. Med plassering i Tromsø er det de beste muligheter til å studere den virkning som nordlige lysforhold har.
Arbeidsoppgaver ved Biologisk klimalaboratorium
De viktigste arbeidsoppgaver ved klimalaboratoriet er å undersøke klimafaktorenes innvirkning på vekst og utvikling hos høyre planter, enten alene eller i sammenheng med andre faktorer.
Klimaveksthuset
Klimaveksthuset består av 6 dagslysrom og 4 mørkerom (kunstlysrom). Dagslysrommene kan reguleres mellom 6 °C og 40 °C. For å kunne bruke dagslysrommene om vinteren utstyres de med suppleringslys fra ca 20. september til ca 20. mars. Mørkerommene kan reguleres mellom 0,5 og 27 °C. Hvert rom er delt i to celler med ei lystett sluse foran. Luftfuktigheten reguleres i alle rom etter en fast metningsdefisit på 530 Pa (0,4 mmHg). I alle rommene vil det i løpet av 1997 bli automatisk skifting mellom dag- og nattemperatur.
Viktigste klimafaktorer
De klimafaktorene vi først og fremst tar sikte på å kontrollere er lufttemperatur og luftfuktighet. Dernest har vi mulighet til å kontrollere lysforholdene, vann- og næringstilgang, jordsammensetning. Derimot har vi ikke mulighet til å kontrollere luftsammensetningen.
| Temperatur |
|
i luft |
|
i jord |
| Lys |
|
Irradians |
|
Fotoperiode |
|
Spektral sammensetning (lyskvalitet) |
|
Retning |
| Luftfuktighet |
| Jordsammensetning |
| Vanntilførsel |
| Næringstilførsel |
Styring, overvåking
Temperatur i lys- og mørkerommene har en reguleringsnøyaktighet på +- 0,5 °C. Luftfuktigheten har en reguleringsnøyaktighet på inntil 10 % relativ fuktighet. Ved avvik fra innstilte verdier på mer enn 3 °C, vil det gå ut alarm til vakthavende, som må rykke ut og sørge for at feilen rettes opp.
Organisering av forsøksaktiviteten
Det er etablert et brukerutvalg som etter søknad fordeler og disponerer plass til brukerne. Brukerutvalget er satt sammen av representanter fra: Avd. for plantefysiologi og mikrobiologi, Institutt for biologi og geologi, UiTø; Avdeling for arktisk biologi, Institutt for medisinsk biologi, UiTø og Statens institutt for planteforskning (Planteforsk), Holt Forskingssenter. Daglig leder ved Biologisk klimalaboratorium fungerer som sekretær i brukerutvalget.
Søknadsfrist settes til 1. desember for påfølgende år.
Aktuelle brukere er forskere og studenter ved Universitetet i Tromsø og ved Statens Institutt for planteforskning, og samarbeidspartnere med forskere fra disse institusjonene .
|