Position
1

Stemmer fra et sted

Stemmer fra et sted

Om sted og identitet i Havøysund, et fiskevær i Finnmark (2002)

Les oppgaven her

Kort sammendrag av hovedoppgaven:

I oppgaven forsøker jeg å gi et stedsbilde av Havøysund, et fiskevær som ligger lengst nord i landet og ytterst på Finnmarkskysten. Dette stedsbildet er basert på at oppfatninger om stedet og erfaringer på stedet vil være ulike og kanskje også konkurrerende. Det handler altså om stedet slik det oppleves ’innenfra’, av beboerne på stedet. Med utgangspunkt i disse ulike opplevelsene av stedet gir oppgaven en tilnærming til hvordan ulike menneskers identitet dannes i samspill med stedet. Noen er mer ’hjemme’ her enn andre, på tross av at det er alles hjemsted.

Dette kommer i oppgaven til uttrykk gjennom tre ulike eksempler på hvordan identitet og sted virker sammen. For det første gjennom et møte med to sjarkfiskere med stor kompetanse i de naturmessige omgivelsene. Denne kompetansen er essensiell for deres identitet, både fordi det har betydning for næringsutøvelsen gjennom å være en god fisker, men også fordi forholdet til omgivelsene gir andre viktige dimensjoner i livene deres. Imidlertid er fiskerinæringen inne i en ubehagelig og kontinuerlig prosess av omstillinger og reguleringer. Dette presset på fiskerne fra overlokalt hold, får også betydning for hvordan de ser seg sjøl. Nå som ansvarsbevisste sjarkfiskere i motsetning til andre som driver næringsutøvelse i havet. Dette gjelder for eksempel andre fiskere på større båter og det gjelder oppdrettsnæringen. Sjarkfiskerne blir det færre av i Havøysund og dette får betydning for stedet. Stedet vil endres, når mennenes identitet endres.

Det neste eksemplet handler om kvinner som er om lag 30 år. De er etablerte på stedet med mann, barn og hus. Som moderne kvinner er de imidlertid ikke fornøyd med å være, og forventes kanskje heller ikke å være, hjemmeværende husmødre. De søker mer mening i livene sine og prøver å oppnå dette gjennom å ta en utdanning. Lokalt er imidlertid utdanning et noe ambivalent felt, med sin historie om ’søringer’ med utdanning som inntok maktposisjoner lokalt. Utdanning er dessuten noe som potensielt leder folk vekk fra stedet, da arbeidsmarkedet her er relativt begrenset. Kvinnene løser potensielle dilemmaer ved å velge en nytteorientert utdanning for å kunne reintegreres på stedet etter endt utdanning.

Tredje eksempel handler om to yngre kvinner i begynnelsen av tjue-årene. De har flytteplaner, og opplever hjemplassen som et sted av mangler. De savner utesteder, butikker og treningssenter. Konsum og livsstil blir stadig viktigere som måter å fortelle noe om seg sjøl på. I Havøysund er det dårlige kår for denne form for livsstilsidentitet og dette er noe som skyver jentene mot mer urbane strøk. Dette kan være en grunn til at det er vanskelig å ’finne seg sjøl’ i Havøysund, noe sosialantropologen Marianne Gullestad (1996) mener har vokst fram som sjølve hovedoppgaven i ungdomstiden. På samme måte virker de små og transparente forhold på stedet, hvor ’hvem du er’ er basert på hele din livshistorie på stedet, og din families historie på stedet. Dette gjør at ens identitet kan føles ’forutbestemt’ lokalt.

Stedet kan tilby ulikt til de som bebor det, og avslutningsvis handler det om hvordan folk responderer ulikt på stedets ’tilbud’.

Litteratur:
Gullestad, Marianne: Hverdagsfilosofer, Universitetsforlaget, Oslo 1996.