|
Emnebeskrivelse
Framtidsstudiet er et videreutdanningstilbud på bachelornivå utvikla i samabeid mellom Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett) og Norges fiskerihøgskole (NFH).
|
| Emnebeskrivelsen inneholder informasjon om det faglige innholdet, organisering av studiet, arbeidsformer, og viktige opplysninger om evaluering, eksamen, og andre studieadministrative forhold.
Last ned emnebeskrivelsen (PDF-format). |
Framtidsstudium med fokus
på næringsutvikling i nord
(15 studiepoeng)
1. Innledning
Dette er en emnebeskrivelse for et regionalt, næringsrettet framtidsstudium. Studiet er utviklet i samarbeid mellom Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett) og Norges fiskerihøgskole (NFH). Studiet er et videreutdanningsstudium på bachelornivå.
2. Bakgrunn
Nordområdene har i den seinere tid fått økende oppmerksomhet. Interessen knytter seg i første rekke til olje- og gassressursene i Barentshavet. Mange forventer at dette kommer til å bli Europas nye petroleumsprovins, noe som vil gi store regionale ring¬virkninger. Samtidig blir søkelyset rettet mot de marine ressursene i området, forholdet mellom olje og fisk og de miljømessige aspektene ved den stigende næringsaktiviteten. Områdene i nord byr på mange muligheter, men det avtegner seg også nye spenninger og konfliktfelt. Disse knytter seg til bærekraftig forvaltning, kontrollen over strategiske ressurser, folkerett, makt- og suverenitetsforhold og globale klima¬endringer. Interessen for å utforske framtidige utviklings¬potensialer og mulige trusler er derfor økende.
Dette aktualiserer et behov for analytiske tilnærminger og metodiske redskaper som kan brukes for å kartlegge og analysere en verden i rask endring. Systematiske framtids¬studier ble først tatt i bruk i militær sammenheng i USA på 1950-tallet. På 1970-tallet begynte også deler av næringslivet å engasjere seg. Oljeselskapene, med Shell i spissen, var blant pionerene. Fra slutten av 1980-tallet har så offentlige myndigheter i ulike land i økende grad arbeidet med trendanalyser, scenarier o.l., som et supplement til de mer tradisjonelle prognoseverktøyene. I dag brukes foresight som en samle¬betegnelse for et sett av tilrettelagte prosesser for utforsking av framtida. Blant de vanligste er scenarioutvikling, delphi-studier, teknologivurderinger, søke- og dialogkonferanser og spill. Foresight-metodikk blir nå hyppig benyttet innenfor forsknings- og teknologi¬politikken. I tillegg blir regionale foresight-studier mer og mer vanlig.
Scenarier og framsyn blir brukt for å kartlegge mulige og ønskelige framtider. De skal bidra til å løfte blikket fra den aktuelle situasjonen og hjelpe til med å identifisere sentrale endringsprosesser og drivkrefter som vil være med på å forme utviklingen innenfor et utvalgt område. Det legges her vekt på det komplekse samspillet mellom teknologi, økonomi og samfunn. Framtids¬studier er ikke enkle trend¬fram¬skrivninger eller forsøk på å gripe en utvikling som uunngåelig vil komme, men prosesser som skal forberede på og åpne opp for alternative framtider. Siktemålet er større handlings¬¬beredskap og endringsdyktighet. I EUs FOREN-nettverk blir foresight definert slik: ”Foresight is a systematic, participatory, future intelligence gathering and medium-to-long term vision building process aimed at present-day decisions and mobilizing joint actions”.
Et vesentlig poeng er derfor å bringe sammen informerte deltakere med ulik kompetanse, slik at de i fellesskap – fra hver sine ståsteder – kan utforske mulighets¬rommet for individuelle og kollektive strategier. Framtidsstudier skal på denne måten være møteplasser hvor antakelser og mentale modeller kan utfordres og overskrides, slik at deltakerne får styrket sitt beslutnings¬grunnlag. Studiet skal fremme en reflektert dialog omkring veivalg og framtidige prioriteringer. Det er inn¬føringen i og utprøvingen av disse metodene som vil danne kjernen i det fore¬liggende studie¬tilbudet.
 Til innholdsfortegnelsen
3. Målgruppe
Studiet retter seg mot ledere i både privat og offentlig sektor som arbeider med nye næringsmessige initiativ, tilretteleggende planlegging eller på andre måter er opptatt av nærings- og samfunnsutvikling i regionen.
Til innholdsfortegnelsen
4. Mål
Det overordnede målet med studiet er å fremme kunnskaper og praktiske ferdigheter som kan understøtte planleggings- og næringsaktiviteter i regionen. Studiet skal styrke deltakernes evne til å håndtere nye muligheter og utfordringer, og det skal fungere som et verksted for framtidsrettede ideer og tilnærminger.
Mer spesifikt er formålet å:
- gi et innblikk i de faglige tenkemåtene og prinsippene som ligger til grunn for foresight-arbeid og scenariolæring,
- formidle nye kunnskaper og ferdigheter innenfor planlegging, ledelse og prosesstyring,
- • belyse regionens utvikling og aktuelle stilling,
- drøfte handlingsmuligheter og framtidige roller for lokale og regionale aktører,
- stimulere til erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av fag- og sektorgrenser,
- sette deltakerne bedre i stand til å utforme, lede, gjennomføre og evaluere framtidige samarbeidsprosjekter og utviklingstiltak,
- gjøre deltakerne mer bevisst på betydningen av egne antakelser, holdninger og forventninger, og
- fremme læring og refleksjon over egen praksis.
Til innholdsfortegnelsen
5. Innhold
Studiet vil ha en tverrfaglig oppbygning og være problemorientert i sin tilnærming. Det vil være organisert rundt fire hovedtemaer:
5.1 Planlegging, endringsprosesser og framtidsmetodologier
Denne delen vil starte med en oversikt over skiftende tids- og historieoppfatninger. For å sette scenarielæring i perspektiv, diskuterer vi betydningen av utopier og den rollen som framtidsbilder og fortellinger har spilt. Etter dette går vi grundigere inn på moderne planleggings- og beslutnings¬teori. Utviklingen fra rasjonalistiske modeller og over til mer læringsorienterte og kommunikative modeller blir belyst. Tilsvarende blir strategilitteraturen og de alternative tilnærmingene på dette området gjennomgått. På denne bakgrunn introdu¬seres de viktigste framtidsmetodologiene som i dag anvendes som et svar på økende tvetydighet og usikkerhet. Vi tar for oss utviklingen fra ”forecasting” til ”fore¬sight¬ing” og ser på framtidsstudienes plass i planleggings- og strategi¬sammenheng. Avslutningsvis presenterer og drøfter vi eksempler på bruken av scenarier og framsyn på ulike felt og nivåer.
5.2 Innovasjon og markedskunnskap
Denne delen tar utgangspunkt i nyere teorier om næringsutvikling og innovasjon. Viktige stikkord er entreprenørskap, klynger og innovasjonssystem. Forholdet mellom råvarebaserte og kunnskapsbaserte næringer blir diskutert. Vi tar også for oss globaliseringsprosesser og viktige endringstrekk ved den internasjonale økonomien. Deretter ser vi nærmere på nordområdene som næringsarena og de utviklings¬perspektivene som nå reiser seg i forbindelse med den økende olje- og gass¬virksomheten både på norsk og russisk side.
5.3 Regional næringsutvikling
I denne delen rettes søkelyset mot sentrale næringer i regionen, deres ramme¬betingelser, markedsforhold og hvilken betydning globalisering og framveksten av en ny internasjonal arbeidsdeling har for næringsutvikling i regionen. Demografiske, politiske og kulturelle endringsprosesser blir også trukket inn. Dette munner ut i en drøfting av utviklingsmuligheter, flaskehalser og relevante strategier for økt regional verdiskaping.
5.4 Scenarier for nordområdene
Denne delen vil i hovedsak være viet en presentasjon og diskusjon av prosjekt¬oppgavene, som vil bli påbegynt i forbindelse med den andre samlingen og jobbet videre med fram til den fjerde samlingen. Det blir lagt vekt på erfaringsutveksling og kombinasjon av kompetanse på tvers av fag og sektorer. Formidlingsformer og praktisk anvendelse av de tilnærmingene og metodene som det er blitt arbeidet med i løpet av studiet, vil stå sentralt. I tillegg vil det bli avsatt tid til evaluering, oppsummering av kurset og planlegging av videre aktiviteter.
Til innholdsfortegnelsen
6. Organisering og arbeidsform
Studiet går over ett semester og er lagt opp som et fleksibelt deltidsstudium, slik at det skal være mulig å ta utdanningen ved siden av ordinær jobb. Det vil i løpet av semesteret bli arrangert fire samlinger av to til tre dagers varighet. I periodene mellom samlingene vil det bli lagt opp til oppgavearbeid og selvstudium. Studiet er basert på aktiv medvirkning fra deltakernes side.
Under samlingene vil det veksles mellom gjennomgang av teori og presentasjon og analyse av konkrete eksempler. Opplegget vil omfatte både oversiktsforelesninger, diskusjoner, gruppeøvelser og veiledning. Siden prosessene som skjer på samlingene vil være vesentlige for deltakernes faglige utvikling, vil det bli stilt krav om tilstedeværelse på minimum tre av samlingene.
Som forelesere vil det bli benyttet lærekrefter fra ulike deler av Universitetet i Tromsø, fra andre forskningsinstitusjoner, samt fra næringsliv, offentlig forvaltning og organisasjoner. Dessuten ønsker vi aktivt å trekke veksler på deltakernes egne kunnskaper og erfaringer i forbindelse med undervisningen.
Mellom samlingene vil det bli lagt til rette for bruk av internt studienett, hvor deler av egenaktivitetene vil foregå. Avhengig av deltakernes ønsker, vil studienettet kunne brukes som oppslagstavle, ressursbase, møteplass og diskusjonsforum.
Til innholdsfortegnelsen
7. Opptakskrav
For opptak kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. (Les mer om realkompsetanse her).
I tillegg kreves minimum to års relevant yrkespraksis. Relevant yrkespraksis innebærer erfaring fra ledende stilling eller fra arbeid med nye næringsmessige initiativ i offentlig eller privat sektor.
Til innholdsfortegnelsen
8. Innpassing
Studiet gir 15 studiepoeng. Emnet kan bygge opp under videre studier i samfunnsvitenskapelige fag og kan etter søknad inngå som valgfri del av en bachelorgrad i samfunnsvitenskapelige fag. Emnet kan også være aktuelt for kombinasjoner med andre fag.
Til innholdsfortegnelsen
9. Intern evaluering
Undervisningsopplegget vil bli evaluert både i løpet av og etter studiet. Evalueringen har flere siktemål: Den skal engasjere og ansvarliggjøre deltakerne i forhold til egen læring, være et hjelpemiddel for justering og korrigering av programmet underveis, samt gi tilbakemelding til Universitetet i Tromsø om kvalitet og gjennomføring av studietilbudet.
Til innholdsfortegnelsen
10. Eksamen
Eksamen består av en skriftlig oppgave. Oppgaven skrives ut fra problemstillinger som deltakerne selv velger i samråd med de ansvarlige for studiet. Denne skal fortrinnsvis skrives i grupper med to-tre deltakere og ha et omfang på ca 20-30 sider.
Oppgaven skal ha sin faglige forankring i de tema som tas opp på studiesamlingene. Den skal så langt som mulig knyttes til deltakernes arbeidserfaringer og problem¬stillinger som er relevante for deres jobbsituasjon.
Oppgaven skal innleveres seinest ti dager etter siste studiesamling. Oppgaven vurderes av en eksamenskommisjon bestående av en ekstern sensor og fagansvarlig.
Det benyttes bokstavkarakterer på en skala fra A-F, med A som beste karakter og F for ikke bestått eksamen.
For å kunne framstille seg til eksamen kreves deltakelse på tre av fire samlinger.
Til innholdsfortegnelsen
11. Kontinuasjon
Dersom den skriftlige besvarelsen ikke kan vurderes til bestått, vil det være mulig å kontinuere ved å framstille seg til ny eksamen.
Kontinuasjonseksamen gjennomføres ved at det leveres inn en ny oppgavebesvarelse, som vurderes av en ny eksamenskommisjon.
Kontinuasjonseksamen avholdes ved begynnelsen av det nye semesteret etter siste ordinære eksamen, jf. § 21 i forskriftene for eksamener ved Universitetet i Tromsø.
Til innholdsfortegnelsen
12. Pensum
Pensumlitteraturen har et omfang på ca. 1.000 sider. Av disse er ca. 800 oppgitt og ca. 200 selvvalgt. Deler av pensumet er på engelsk. Det selvvalgte pensumet skal godkjennes av de fagansvarlige innen fjerde studiesamling. Det vil bli utarbeidet en egen pensumliste for utdanningstilbudet, som også omfatter anbefalt, valgfri litteratur.
Til innholdsfortegnelsen
|
