|
Forskningsetikk
Forskningsetikk omfatter etiske aspekter ved forskerrollen og utøvelsen av forskningsarbeidet, så som redelighet, habilitet og uavhengighet. De forskjellige forskningsområder ved Universitetet har sine særskilte etiske utfordringer. Se også Modernsiseringsdepartementets etiske retningslinjer for statstjenesten, som du finner her
Forskningsetisk sjekkliste Forskningsetisk sjekkliste er en fempunktsliste utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Listen er uavhengig av fagområde og oppsummerer det som komiteen anser er viktigst å avklare i forbindelse med et forskningsprosjekt. Denne sjekklisten blir også benyttet ved søknader om prosjektmidler fra Norges forskningsråd.
Veiledning Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø skal vedlegges veiledningsavtale. De etiske retningslinjene for veiledning finnes i norsk og engelsk versjon. Retningslinjene ble vedtatt i Universitetsstyret i 2004 (Sak 13-04)
Rådgivning innen forskningsetikk Det er tre nasjonale forskningsetiske komiteer:
| Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora
| NESH | | Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi
| NENT | | Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin.
| NEM |
Etikkprogrammet ved Universitetet i Oslo er finansiert av Forskningsrådet. Programmet informerer om forskningsetisk utdanning og etikkfaglige arrangementer. www.etikk.no
Regionale forskningsetiske komiteer Hver helseregion har en frittstående forskningsetisk komité. Alle biomedisinske forskningsprosjekter i Norge hvor det inngår forsøk på mennesker, og som ikke er av en slik art at det regnes som en del av vanlig etablert behandlingsprosedyre, skal legges fram for en komité til godkjenning. Tilsvarene forskningsprosjekter i utlandet skal legges fram for komiteen til godkjenning dersom forskningen drives av forsker ansatt av norsk arbeidsgiver eller dersom en vesentlig del av midlene kommer fra Norge. Forskere ved UiT skal søke Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord-Norge (REK Nord). Komiteen har også til oppgave å veilede og gi råd om forskningsetiske spørsmål
Internasjonale avtaler Helsinki-deklarasjonen er en internasjonal avtale som regnes som medisinsk forskningsetikks "grunnlov". Nettstedet etikkom.no har nærmere gjennomgang av det internasjonale avtaleverket.
Personvern og forskning Personvernlovgivning skal sikre at behandling av personopplysninger gjøres på en for individene etisk forsvarlig måte. Forskningsprosjekter som samler inn og behandler personopplysninger, plikterå følge personvernlovgivningen. Dette innebærer ofte melde- eller konsesjonsplikt.
Dyreforsøk i forskning Ingen kan sette i gang med dyreforsøk uten spesiell tillatelse.
Forsøksdyrsutvalget har informasjon og søknadsskjema. www.fdu.no
Dyreavdelinga ved Det medisinske fakultet er godkjent for å utføre dyreforsøk i biomedisinsk forskning.
Fusk i forskning Eksempler på forskningsjuks er fabrikkering eller selektiv bruk av data eller "massering av data" for at resultatet skal passe bedre med en teori eller en hypotese. Andre kjente former for forskningsjuks er plagiat av andres forskning.
Institutt for psykologi har drøftet forskningetikk i sin Handbok for doktorgradsutdanningen i psykologi
Etisk forsvarlig håndtering av hvem som kan regnes som forfattere av vitenskaplige publikasjoner er regulert gjennom Vancouver-konvensjonen.
|
