Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Tromsø

Om prosessen
Bakgrunn
Programerklæring
Drivkrefter
Prosess
Styresaker
Høring
Tenkegrupper
Forutsetninger
Ansattes rettigheter
Informasjon
Presseklipp
Forum
Organisasjon
Sekretariatet
  
set width of left cell in netscape 4
   
› fusjonsprosessen › forum › 47
Printer friendly

Skal Norges fiskerihøgskole bygges ned?

 
Rundt 1970 pågikk en nasjonal dragkamp om hvor tre splitter nye nøkkelinstitusjoner for norsk fiskerinæring skulle plasseres. Det gjaldt Norges fiskerihøgskole, Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt (=Fiskeriforskning) og Norges fiskeriforskningsråd (NFFR). Det var sentrale politikere (først og fremst) i Arbeiderpartiet som lanserte idéen om at de tre institusjonene skulle plasseres i Tromsø. Magnus Andersen, Knut Hoem og Bjartmar Gjerde lyktes nesten hundre prosent, men på grunn av et regjeringsskifte på begynnelsen av 70-tallet, ble NFFR plassert i Trondheim. Resten ble bygd opp i Tromsø.

Hovedtyngden til Tromsø?
Selv om NFFR gikk til Trondheim, var vedtakene en enorm seier for Tromsø og Nord-Norge. Det nye universitetet fikk en ekstra gave fra Stortinget, som faktisk sendte med et følgeskriv der det svart på hvitt sto at Stortinget var «--- enig med departementet i at hovedtyngden av den høyere fiskeriundervisning og forskning [i Norge] på lengre sikt bør foretas ved Universitetet i Tromsø».

Nå har alle som har fulgt med i norsk universitets- og forskningshistorie de siste 35 årene, sett at sørnorske forskningsinteresser ikke har brydd seg særlig om Stortingets syn på dette - spesielt de aller siste årene har bl.a. landbruksinstitusjonene i og omkring Oslo forsøkt å glefse til seg ressurser som det ville vært naturlig å plassere i Tromsø. Dét gjelder bl.a. planleggingen av det fiskerifaglige matforskningskonsernet NOFIMA og den akvatiske veterinærmedisin i Norge.

Dette er likevel noe man kanskje måtte forvente; krigen om forskningsmidler og om studenter tar aldri slutt - selv om Gudmund Hernes i sin tid tok til orde for en viss arbeidsdeling mellom universitetsmiljøene. Det nye i 2007, er at den fiskerifaglige kompetansen som er bygd opp i Tromsø gjennom mer enn 30 år, nå foreslås rasert - ikke (bare) av interessene på tørre Østlandet - men også av interessegrupper internt ved Universitetet i Tromsø. For å forstå dette paradokset, må man se på et av fagområdene ved universitetet - bedrifts- og samfunnsøkonomi - og på de mulige konsekvensene av den fusjonsprosessen som er startet.

Fagområdet som (nesten) ble glemt
Da universitetet i Tromsø kom i gang i 1972, var ikke de generelle økonomiske fagområdene med i universitetets og departementets planer, bortsett fra at det ble opprettet tre stillinger i «fiskeriøkonomi» ved UiTø. Institutt for fiskerifag, som seinere ble omdøpt da paraplyorganisasjonen Norges fiskerihøgskole ble inkorporert i UiTø, fikk også noen stillinger i fiskeriøkonomi fra NFHs kapittel på statsbudsjettet. Alle stillinger i økonomi ved Universitetet i Tromsø, bortsett fra to (under tvil tre), har derfor fra tidenes morgen vært øremerket til fiskeri og havbruk. Dette er utgangspunktet for den fusjonsdebatten som nå raser ved universitetet og ved Høgskolen i Tromsø.

Fusjonen og økonomifagene
Høgskolen i Tromsø har i dag 8 faste stillinger i økonomi. Spørsmålet om hvor de skal plasseres, har vært utredet av et fellesutvalg for UiTø og HiTø. Utvalget har lagt fram en innstilling med en del ganske oppsiktsvekkende forslag. Hovedforslaget er at det skal opprettes et nytt institutt på universitetet (utenfor NFH), «Barents Business School» (BBS) av

  • økonomene ved HiTø (= 8 faste stillinger)
  • økonomene ved NFH (=14 faste stillinger)
  • noen ansatte ved Institutt for samfunns- og markedsfag ved NFH (=6 stillinger).
I tillegg kommer trolig også en del stipendiater og adm. stillinger (?).

Jeg vet ikke om Magnus Andersen og Knut Hoem har rukket å snu seg i grava, men for egen del må jeg si at den første reaksjonen på forslaget var vantro - hvordan er det mulig for noen i Tromsø å komme på tanken om at man skal rasere Norges fiskerihøgskole for å bygge opp et utdanningstilbud som er identisk med nesten 30 tilsvarende utdanningstilbud rundt om på ulike læresteder i Norge? Jeg har tenkt litt på det de siste to månedene - men har ennå ikke funnet svaret.

Generelle økonomifag ved universitetet
I prinsippet er det naturligvis fullt mulig å slutte seg til tanken om at det et eller annet sted på universitetet bør bygges opp et ikke-fiskerifaglig økonomimiljø. Dette var jo en aktuell problemstilling den gangen myndighetene plasserte en ny siviløkonomiutdanning i Bodø (og ikke i Tromsø). Det er naturligvis mange viktige problemstillinger innen økonomisk forskning som ikke kan dekkes av økonomistillingene ved Norges fiskerihøgskole, og en siv.øk.-utdanning vil uten tvil kunne rekruttere en god del studenter, og skaffe ekstra inntekter til universitetet. Spørsmålet og problemet er om dette skal gjøres ved å rasere Norges fiskerihøgskole, altså ved å omdisponere tredjeparten (!) av NFHs faste stillinger til andre formål.

Dersom universitetets ledelse har planer om å bygge opp en generell økonomiutdanning i Tromsø - og det er etter mitt syn en god tanke - bør ledelsen aller først ta kontakt med departementet og Stortinget for å finne ut hva slags sentrale ressurser som står til disposisjon for en slik (nordområde)satsning. Deretter bør universitetet vurdere å inkorporere ressurser fra andre fakulteter som kan knyttes til BBS og ikke minst bør universitetet bestemme seg for hvor mye av gavemidlene til UiTø for 2007 som skal brukes til oppbyggingen av et generelt økonomimiljø. Og til slutt vil altså HiTø kunne bidra med 8 stillinger og NFH med inntil 3.

Fusjonen må styrke også de marine fagene
Forrige gang fusjonen UiTø/HiTø var på dagsorden ved universitetet, var undertegnede en av de (få) som støttet forslaget. Dét var ut fra en forestilling om at fusjonen - dersom den ble gjennomført på en fornuftig måte - ville kunne bidra til å styrke de marine fagene, både samfunnsfagene og realfagene.

Nå er problemstillingen nesten blitt den motsatte: Fusjonen skal i følge økonomiutvalget svekke eller til og med kanskje ødelegge en av de mest vellykte delene av universitetet - vi får håpe at universitetsledelsen ser det meningsløse i en slik strategi. For resten av NFH bør problemstillingen nå være å sikre dels at NFH ikke blir rasert, og dels utrede hvordan fusjonen også skal bidra til å styrke fiskerifagene. Det er faktisk mulig.

Odd Handegård, NFH

Odd Handegård, NFH

[page|Side-lenke (eksempel)|8434|47]

Ønsker du å motta e-post om oppdateringer i denne mappen?
E-post adresse:

   

Oppdatert av default Guest Account den 19.04.2007 08:53


Read this page in: Bokmål

set width of main cell in netscape 4
Sider:
Viser 1-25 av 52
   
Svar på åpent brev
Ny type institusjon?
ÅPENT BREV TIL REKTOR OM LÆRERUTDANNING OG TENKEGRUPPER
Serios sammenslaaing?
Svar til Bartnes om tenkegruppestrukturen
En strategisk sammenslaaing?
Om tenkegruppestrukturen
Mangler i tenkegruppestrukturen
Rektors oppsummering av styrebehandling 21.6.2007
Universitet og forsking
Hva er et universitet?
For å lykkes må vi samle høgre utdanning i nord til et rike
Rektors oppsummering av styrebehandling 26.4.2007
Skal Norges fiskerihøgskole bygges ned?
Rektors oppsummering av styrebehandling 29.3.2007
Hvilke alternativ har vi?
Hvis alle tenker på seg selv, så maksimeres fellesnytten? - om organiseringen av "rest-NFH"
Hvem er pyroman?
Innlegg fra Studentrådet ved MNF.
Greit nok, Ulf
Saksopplysning om interjuet med NRK
Kritikk av høgskolerektor Ulf Christensen
Høring AFK - Et nytt universitet i nord
Om pyromaner og strateger
Gamle argumenter og progressive agenter
set width of right cell in netscape 4