ÅPENT BREV TIL REKTOR OM LÆRERUTDANNING OG TENKEGRUPPER

 
Kjære rektor

Du har ved flere anledninger gitt uttrykk for at alle skal høres i fusjonsprosessen vi er inne i. Desto mer utrolig synes jeg det er at mitt bidrag som tenkegruppemedlem ganske enkelt blir sensurert bort og fjernet fra nettsiden. Jeg ble i juni bedt av mitt fakultet om å sitte som medlem i “Tenkegruppe 2” for lærerutdanning. Jeg deltok på alle møter vi hadde og bidro med både skriftlige og muntlige forslag til uttalelsen vi skulle komme frem til. Denne gruppen hadde helt klart medlemmer med ulike synspunkter på hva både lærerutdanning og integrering betyr i en fusjonssammenheng. Jeg forsøkte å foreslå hvordan vi kunne legge frem en uttalelse som var felles hvor det også gikk frem at vi var klart uenige på mange punkter. Både det å være uenige om saker og det å prøve å formulere uttalelser som nettopp viser og drøfter uenigheten, er jo forøvrig en helt vanlig situasjon i komiteer og utvalg, så jeg var forundret over hvor vanskelig det var å komme frem til konkrete løsninger.

Da mitt siste løsningsforslag (sendt ut etter gruppens siste møte 30. august) ikke hadde utløst reaksjoner eller svar før tre dager før fristen vår gikk ut, skrev jeg en kort og generell uttalelse som naturlig nok ikke tok hensyn til andres synspunkter men representerte mine egne synspunkter, og sendte den til fusjons-sekretariatet.

Mitt bidrag ble lagt ut på fusjonssidene sammen med flertallsuttalelsen, men så fjernet etter to dager. Jeg ble fortalt at min uttalelse skulle gå videre til strategiutvalget, men den kunne ikke ligge på nettet som mindretallsuttalelse! Jeg opplever dette som meningsknebling og finner det oppsiktsvekkende. Jeg forstår heller ikke bakgrunnen for dette – er det noe ved min uttalelse som gjør at den bør skjules?

Forøvrig er det like beklagelig at den første lærerutdanningsgruppen manglet medlemmer fra de andre fakultetene som har fagområder som også eksisterer på lærerutdanningene på HiTø, og bedriver faktisk selv lærerutdanning (ikke minst integrerte mastergrader), dvs. Mat-Nat og Hum-fak. SV-fak hadde derimot flere representanter, formodentlig fordi IPLU er lokalisert her. Dette betyr blant annet en meget uheldig innsnevring av hvordan vi tenker om lærerutdanning. Jeg prøvde i all beskjedenhet å supplere med et litt annet perspektiv, men blir altså sensurert vekk.

Jeg håper inderlig at det nye UiTø ikke satser på sensur og meningsknebling –det nåværende UiTø har til min store stolthet hittil alltid prøvd å være en forkjemper for det motsatte både i smått og i stort.

Vennlig hilsen

Toril Swan
professor
Det humanistiske fakultet


Det følgende er mindretallsuttalelsen jeg leverte inn:
Jeg har deltatt i tenkegruppen for lærerutdanning (tenkegruppe 2) og etter tre møtene vi har hatt, har jeg kommet frem til at det blir riktigst å levere en mindretallsuttalelse. Jeg synes dette er beklagelig. Det er også åpenbart at tenkegruppene skulle hatt flere medlemmer fra andre fakultet som har fagområder som inngår i lærerutdanningen.

I det følgende vil jeg kort begrunne den modellen jeg har kalt Tromsø-modellen. Jeg vil også forsøke å vise hvilke fordeler en fusjon kan føre til. Denne modellen er forøvrig like velegnet på et eventuelt sammenslått HUM og SV som i det nåværende fakultetssystemet.

Vennlig hilsen

Toril Swan
Det humanistiske fakultet


Tromsø-modellen
Modellens hovedelement er et senter eller avdeling som styrer og organiserer universitetets lærerutdanninger og har ansvaret for å se alle lærerutdanningens nivåer og tilbud under ett. Den innebærer at alle vitenskapelige tilsatte vil høre hjemme i sine respektive fagmiljø på fakultetene. Senteret legger alle lærerutdanningens undervisningskabaler og fagressursene hentes fra fakultetene, dvs. senteret kjøper inn de emner og den kompetanse som til enhver tid kreves for å realisere kabalene. Senterets leder kan være en faglig leder (dekan) på linje med fakultetsdekaner, og ansvaret for lærerutdanningene bør også inkludere ansvar for forskning, strategitenkning osv. Lærerutdanningsdekanen har en faglig-administrativ stab (kontorstab, praksisadministrasjon og studieledere). Som de andre dekanene er også lærerutdanningsdekanen med i universitetets ledersjikt.


Fordeler med Tromsø-modellen:

De viktigste aspektene ved Tromsø-modellen er at den ivaretar ønsket om full integrering mellom institusjonene og ikke bare opprettholder status quo, som et utdanningsfakultet stort sett ville gjøre, og den oppfyller ønsket om å kunne tenke helhetlig om all lærerutdanning i Tromsø i stedet.

Tromsø-modellen legger til rette for at det fusjonerte UiTø kan skape seg en nisje i tråd med og i forkant av den utviklingen som er på vei med spesialisering av allmennlærerutdanning for ungdomstrinn og barnetrinnet. Lærerutdanningen ville omfatte hele skoleløpet fra barnehave til universitet. Når det gjelder forbedring av studentrekruttering og personalrekruttering kan nisjetenkning potensielt være meget nyttig. Det er også åpenbart at denne modellen egner seg best for styrkingen av lærerutdanningens faglige fundament i skolefag som matematikk og realfag, språkfag, historie- og samfunnsfag og andre. I tillegg gjør det den det enklere å tilby en utvidet valgfagportefølje i lærerutdanningen.

I forhold til institusjonenes størrelse er Tromsø-modellen uten tvil den beste. Allmennlærerutdanningen underviser i skolefag som også universitetene har. Fagmiljøene på begge institusjonene er små og sårbare, slik at det å operere med to realfagmiljø, to språkfagmiljø, osv., er kostbart og uhensiktsmessig. I tillegg, og viktigere, er det at det gir potensielt store faglige gevinster å ha utvidete faggrupper, dvs. å samle fagdidaktikere og de øvrige på et gitt fagområde slik at de kan utfylle hverandre. Det er vanskelig å se hvordan slike miljø kunne være noe annet enn til beste for lærerutdanningene på et universitet. Slike utvidete miljø innebærer også ressursutnytting siden felleskurs med studenter fra HUM-fak (eller SV/Mat-nat)-studenter og lærerstudenter ville være mulig, og i tillegg får både lærerstudenter og andre studenter et bredere tilbud innenfor ett fag.

De ansatte på lærerutdanningene er selvsagt i stor grad utdannet på universitetene og det er sannsynligvis slik at flertallet av de ansatte kommer direkte fra universitetene med utdanninger som ikke inkluderer fagdidaktikk overhodet. Det ville utvilsomt være gunstigere å samle didaktikerne med de øvrige fagmiljøene, slik at en kunne ha et bredere undervisningstilbud som inkluderte fagdidaktiske emner.


Til slutt vil jeg nevne et rent praktisk poeng. Ved en fusjon vil det oppstå en del kompetanseproblem. Lærerutdanningene på Høgskolen har et problem med førstestillings/professorkompetanse, og det tenkte utdanningsfakultetet vil bestå av faglige miljøer som vil ha en svært liten andel førstestillings- og særlig professorkompetanse. Lærerutdanningen risikerer dermed i denne modellen å bli marginalisert innenfor et lite fakultet som sliter med ressurskrevende kompetanseheving for store deler av staben. I Tromsø-modellen derimot ville problemet være betydelig mindre.

Konklusjon

Etter min mening er lærerutdanningen trolig den beste testen på om den integrasjonslinjen som er annonsert som målsetning for fusjonen mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø kan gjennomføres på en meningsfull og god måte. Det foregår i dag lærerutdanning på mange ulike måter og nivåer på de to institusjonene. Den sjansen som nå byr seg ved fusjonen, består ikke i å redusere mangfoldet i lærerutdanningen, men i å etablere en helhetlig profil og strategisk tenkning omkring lærerutdanningen, hindre dublering av fag- og kompetansemiljøer, hindre ødeleggende intern konkurranse om studenter fakultetene imellom, styrke lærerutdanningens faglige fundament og sikre kompetanseprofilen i henhold til NOKUTs kriterier. Tromsø-modellen vil etter mitt syn legge best til rette for å ivareta disse hensynene. Den alternative modellen, et eget UV-fakultet, vil langt på vei opprettholde status quo, og dermed gjøre det vanskelig for oss å høste viktige og reelle integrasjonsgevinster på et område som åpenbart trenger slike gevinster.

toril swan