Har NFH for lite studenter?

 
Debatten om NFH har vært preget av mange myter og misforståelser der påstanden om at NFH har for lite studenter etter hvert har begynt å stå sentralt. Det angivelig lave - og i alle fall synkende - studenttallet ved NFH, er etter hvert blitt et argument for å overføre fiskerifaglige lærerressurser til generelle økonomiske fag. Argumentet holder ikke – og jeg skal forklare hvorfor.

NFH og fakultetene
Tradisjonelt har NFH hatt en god studentrekruttering og en god kandidatproduksjon, sammenliknet med resten av universitetet. Rekrutteringen til enkelte biologifag kunne ha vært bedre, men svak rekruttering til «disiplinære» realfag gjelder ikke bare NFH – det er et generelt trekk ved realfagene ved alle norske universiteter. Samlet sett har NFH ligget på topp ved Universitetet i Tromsø de siste 10-15 årene når det gjelder produksjon av hovedfags-/mastergradskandidater og doktorgrader - når man tar i betraktning tallet på lærere ved fakultetene.

Studenttallet ved NFH er altså ikke den egentlige grunnen til at noen har kommet på tanken om at NFH bør legges ned. Årsaken er at NFH de siste fem årene gradvis har fjernet de trekkene ved NFH som har gjort det naturlig å ha en slik institusjon. Det er NFHs eksistensberettigelse som gradvis er svekket og delvis fjernet, nemlig de flerfaglige studietilbudene.

Raseringen av de flerfaglige studietilbudene ved NFH
Grunnen til at studieavdelingen ved NFH de 2-3 siste årene har begynt å klage over studentrekrutteringen, er altså at NFH selv – etter 2002 - har gjort mye for å svekke rekrutteringen til et par av de flerfaglige fiskerifagene, nemlig til Fiskerikandidatstudiet og det såkalte studiet i «Marin bedriftsledelse» (MBL). MBL hadde i 2002 over 500 søkere (hvis jeg husker rett) og mer enn 100 søkere med MBL som første prioritet. Så seint som i 2005 tok NFH opp 40 studenter på MBL-studiet. I dag er nesten ingen igjen - takket være «god» innsats av NFH som i denne perioden var styrt av økonomene. - Det MBL-studiet som ble etablert i 2002, er gradvis og systematisk blitt omformet til en ren økonomiutdanning ved NFH.

De flerfaglige studiene er altså med fullt overlegg blitt bygd ned over en 5-årsperiode. Betydelige ressurser som av universitetsstyret var tiltenkt MBL-studiet, er blitt brukt til andre formål, i hovedsak til de generelle økonomisk-administrative fagene (den framtidige siv.øk.-utdanningen). Samtidig ble det utformet en studieplan for MBL-studiets tredje (marine) år som var så ufattelig dårlig at de veldig mange studenter som hadde søkt MBL-studiet, etter hvert hoppet av. - Oppbyggingen av siv.øk.-utdanningen har dessuten i ikke ubetydelig grad bidradd til det store underskuddet som er akkumulert ved NFH (tilsettinger som NFH ikke har hatt økonomisk grunnlag for).

Det merkelige har vært at endringene av MBL-studiet ble administrert av økonomer som ønsket å legge ned NFH for å skaffe ressurser til oppbygging av en handelshøgskole i Tromsø, se innstillingen fra «tenketanken» for økonomiske fag. I denne prosessen sov biologene ved NFH, og er derfor ikke helt uten ansvar for at økonomene fikk lov til delvis å rasere viktige studietilbud ved NFH.

Historikken fra 1972 og framover
Når jeg sier at heller ikke biologene ved NFH har fungert optimalt i den prosessen vi har bak oss, må man likevel huske at økonomi/ samfunnsvitenskap og biologi har helt forskjellige historier ved universitetet/NFH: Noen få av stillingene ved «ISV» og «IBG» ble i 1972 knyttet til fiskerifagsundervisningen (i tillegg til stillingene fra kap. 322 (Norges fiskerihøgskole)). Tre økonomistillinger og noen ytterst få stillinger i samfunnsvitenskap ble øremerket fiskerifag av universitetet i 1972. Situasjonen for biologene var kanskje litt bedre, men de viktigste endringene for dem kom på slutten av 1980-tallet: I tillegg til de nye økonomi- og biologistillingene som ble overført fra kap. 322 (NFH), overførte IBG en rekke (akvatiske) biologistillinger som ikke hadde undervisningsoppgaver ved det flerfaglige FK-studiet - bare i relasjon til disiplinære biologistudier.

Det er samtidig grunn til å minne om at NFH ikke fikk en eneste samfunnsfaglig, «disiplinær» stilling fra SV-fak. i 1988. Ja, det var faktisk slik at universitetsstyret eksplisitt - på anmodning fra SV-fak. - vedtok at NFH ikke hadde rett til å utdanne hovedfagstudenter til en cand.polit.-grad, noe som førte til at hovedfagsstudenter som faktisk ble veiledet av lærere ved NFH, ble registrert som kandidater ved SV-fak.! (Det kom et unntak når det gjaldt sos.øk.-studiet, men det hadde sammenheng med at alle økonomer ved UiTø var øremerket fiskerifag og tilsatt ved NFH - ingen ved SV-fak.).

Når det gjelder opprinnelsen til sos.øk./ samfunnsøkonomi, så var jo det først et «årskurs»/grunnfag der undervisningen var så godt som identisk med økonomiundervisningen i FK-studiet (litt større pensum). Det var vel ikke før på 90-tallet at NFH fikk et par stillinger som skulle arbeide spesielt med dette disiplinære studiet.

Jeg er enig i at det er ganske oppsiktsvekkende at noen på universitetet har tenkt å legge ned NFH (det finnes bare én slik institusjon i Europa), og å lage en ny økonomiutdanning (som det finnes nesten 30 av i Norge) uten at det er skaffet til veie ei eneste ny krone til formålet, verken fra det private markedet eller fra statskassa (bortsett fra 5 stillinger fra HiTø). UiT’s ledelse må vel ut fra en slik tryllekunst snart kunne bli geniforklart.

Løsningen finnes
Nå er det ikke vanskelig å se at det ennå er fullt mulig å opprettholde NFH og å gi «nye-NFH» - også - en flerfaglig undervisningsprofil som vil kunne fungere utmerket sammen med NFHs disiplinære studier. Det er nødvendig at biologene forstår dette, men det er også nødvendig at de bedriftsøkonomiske fagene begrenses så mye at undervisningskapasiteten ikke går ut over FK-studiet og (en ny utgave av) MBL-studiet. - Et samarbeid med Bodø vil kunne bidra til at man kan få en for alle parter gunstig løsning.

Dersom man ikke klarer å administrere to-tre flerfaglige studier ved NFH, er NFH naturligvis historie, og de marine oppgavene ved NFH vil måtte overleve ved Mat.nat. eller ved et eget marint fakultet. Det blir for tynt med bare det internasjonale masterstudiet i regi av MAREMA.

Løsningen dersom NFH skal bestå, er enkel: I det tredje året av den økonomiutdanningen som nå planlegges, bør studentene få en valgmulighet i bachelostudiet: Noen av studentene vil (naturligvis) velge økonomiske emner i resten av BA-studiet, mens noen vil kunne velge et marint/fiskerifaglig tredje år. Studenttallet ved NFH vil naturligvis ikke endre seg når man innfører en slik valgmulighet. Hovedfagstudiene må tilpasses disse valgene. For at en slik studieplan skal kunne fungere, må NFH opprettholdes som flerfaglig institusjon - omtrent med de ressursene NFH har i dag.

Dersom universitetsstyret vedtar å legge ned NFH, kan biologene ved NFH fortsette som et eget marint fakultet, evt. som en avdeling under Mat.nat., mens samfunnsfagene/økonomene vil miste sine tradisjonelle undervisningsoppgaver når de overføres til SV-fak. Uten flerfaglige studietilbud har ikke Norges fiskerihøgskole lenger noen eksistensberettigelse. En nedlegging av NFH vil gjøre Universitetet i Tromsø vesentlig fattigere.

Odd Handegård