Helga Pedersen vs. Jarle Aarbakke

 
Jeg viser til oppslagene i bladet «Nordlys» 4. og 5. juni 2008 der hhv fiskeriminister Helga Pedersen og rektor Jarle Aarbakke er intervjuet. Helga Pedersen advarer mot å svekke Norges fiskerihøgskole (NFH), mens Jarle Aarbakke nærmest mener at NFH vil komme styrket ut av den pågående fusjonsprosessen.

Hva dreier saken seg egentlig om?
Universitetets problem med Norges fiskerihøgskole dreier seg om noe mer enn fakultetsstrukturen ved universitetet. Saken dreier seg om at noen, bl.a. rektor Aarbakke, ønsker å bygge opp en handelshøgskole i Tromsø i tillegg til NFH. Men ledelsen ved universitetet har ikke klart å skaffe ressurser til en slik handelshøgskole. - Jeg er faktisk i tvil om universitetet i det hele tatt har prøvd.

I stedet for å kontakte departementet og Stortinget, og å gjøre som alle andre universitetsinstitusjoner når de ønsker å ekspandere, har Universitetet i Tromsø tenkt å skaffe de manglende stillingsressursene til den planlagte handelshøgskolen ved å «stjele» 20 faste stillinger og nesten like mange andre stillinger (stipendiater og administrative m.m.) fra NFH. Og ikke bare det: Universitetet har også planer om å gi de 30-40 NFH-stillingene i økonomi og samfunnsvitenskap helt nye arbeidsoppgaver. De skal ikke lenger undervise i fiskerirelaterte spørsmål og heller ikke være engasjert i fiskerirelatert forskning. - Dette er pinlig. Strategien likner mer på et «simpelt tjuveri» enn på en frisk genistrek.

Helga Pedersen har derfor fullstendig rett i at universitetets planer om et nytt fakultet for juss, rest-NFH og en ny handelshøgskole vil bety at Norges fiskerihøgskole blir dramatisk svekket - dersom planene blir vedtatt.

Myten om studenttall
Noe av grunnen til at universitetet har kjøpt idéen om en handelshøgskole i Tromsø, er forestillingen om at dette vil kunne bidra til å øke studenttallene ved det nye universitetet i Tromsø. Dette stemmer i svært liten grad. Ser vi på søkertallene for høsten 2008, viser de så langt vi kan se i dag at summen av søkere til økonomistudiene ved NFH og HiTø er omtrent de samme som de alltid har vært - når vi også tar i betraktning at Bediftsøkonomisk institutt (BI) nå er lagt ned. Økningen i søkertallet ved UiT tilsvarer omtrent nedgangen i søkertall ved HiTø og BI.

Løsningen
Det er lett å se den gode og fornuftige løsningen som vil kunne opprettholde og styrke NFH i fusjonsprosessen. De fem økonomistillingene ved HiTø, to-tre av de økonomistillingene ved NFH som ikke er øremerket fiskerifag samt noen få stillinger ved SV-fak., bør samlokaliseres på SV-fak. og få ansvaret - sammen med NFH - for et flerfakultært, ikke-fiskerifaglig bachelorstudium i økonomi. Det bør også innledes forhandlinger om samarbeid med Høgskolen i Bodø som allerede har en siviløkonomutdanning. Bodø kan ha ressurser til å ta ansvaret for mastergraden for en del av de bachelorkandidater som utdannes i Tromsø.

Styrking av NFHs marine profil
Når det gjelder styrkingen av NFHs marine profil, har NFH utarbeidet en omfattende innstilling som Universitetet i Tromsø knapt nok har sett på. Utredningen dreier seg dels om å styrke (også) de flerfaglige fiskeristudiene ved NFH og dels om i større grad å samle de marine forskerressursene ved universitetet under merkevaren Norges fiskerihøgskole. - Jeg har foreløpig ikke sett et eneste tegn på at disse idéene er forsøkt fulgt opp av universitetet. Snarere er det en viss fare for at en del av de mest interessante sidene ved NFH - som marin bioprospektering og akvatisk veterinærmedisin - på litt sikt kommer til å bli flyttet til hhv Institutt for farmasi og til Institutt for medisinsk biologi ved Med.fak.

Det er altså mange gode grunner til at det foreslåtte sammensurium av et fakultet (rest-NFH, juss og en handelshøgskole) ikke vedtas, og at NFHs framtidige, styrkede rolle ved universitetet blir utredet - med utgangspunkt i det grunnleggende arbeidet NFHs styre allerede har gjort.

Odd Handegård