Retningslinjer for kjemisk laboratoriearbeid |
|
| Godkjent av: Universitetsstyret | Dato: 13. april 2000 |
Erstatter: Sikkerhetsforskrifter for laboratoriearbeid ved UiTø fra 1983
NØDTELEFONER
| BRANN | 0-110 |
| POLITI | 0-112 |
| AMBULANSE | 0-113 |
Innhold:
Disse retningslinjene skal sikre laboratoriepersonalet mot ulykker og helseskader, og det kjemiske laboratoriearbeidet ved Universitetet i Tromsø blir utført på en sikker måte, og i samsvar med lover og forskrifter. Retningslinjene gjelder for alle ansatte, gjesteforskere og studenter som arbeider, eller som utfører forsøk, med kjemikalier ved laboratorier ved Universitetet i Tromsø eller som universitetet disponerer.
I henhold til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, spesielt § 14, har ansvarlig leder og kurslærer ansvar for:
| Ansvarlig leder: | Arbeidstaker som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere |
| Kurslærer: | Kursansvarlig for laboratoriekurs for studenter, samt den som veileder på slike kurs |
| Arbeidstaker: | Alle som har et arbeidsforhold ved Universitetet i Tromsø (inkl. eksternt finansierte), samt gjesteforskere og studenter som i prosjekt er knyttet til forskningslaboratorium |
| Student: | Registrert student ved Universitetet i Tromsø |
4.1 BRANNINSTRUKS
Ved brann skal en konsentrere seg om følgende oppgaver:
Branntilløp skal forsøkes slokket av tilstedeværende personer. Hvis det ikke lykkes raskt skal en slå brannalarm (hvis den ikke er utløst). Brannvesenet blir automatisk varslet ved utløsning av brannalarm.
Påse at alle som befinner seg i rommet kommer seg ut.
Driftspersonale vil, ved brannalarm i arbeidstida, informere brannvesenet. Ved brann om kveld, natt og helg skal de som er tilstede informere brannvesenet, enten ved å møte dem utenfor bygget, eller ved å ringe:
For å slokke brann kan en nytte ulike prinsipp:
Noen eksempler på slokkeutstyr
Følgende bokstavkoder for bruksområde gjelder:
Ved brann i klærne: Bruk nøddusjen eller kast deg ned og rull rundt, eventuelt forsøk å kvele brannen med et (brann-) teppe eller lignende, påkall hjelp til dette.
CO2-apparat ("bombe", BC-slokker) brukes ved brann i ildsfarlige væsker, elektriske anlegg, ledninger etc. CO2 fordamper hurtig og gjør ingen skade. NB! CO2 skal ikke brukes ved brann i alkalimetaller (f.eks. Na, K). Bruk ikke CO2-apparatet nær personer, da den utstrømmende CO2 er svært kald og gir frostskader.
Pulverapparat (ABC-slokker) kan brukes ved alle typer branner.
Brannslokkingsapparat som har vært i bruk skal ikke henges på plass, men innleveres for påfylling og plombering.
Ved uhell og ulykker er det viktig å handle raskt:
1. Få oversikt over situasjonen og vurdere tiltak (jf. kap. 4.4.3, 4.4.7)
2. Hjelp personer som har blitt eksponert for kjemikalier
3. Skyll evt. søl på øyne, hud og klær (jf. kap. 4.4.3)
4. Varsle andre i lokalet
5. Meld fra til overordnet og/eller til andre som har beredskapsansvar
6. Dersom mulig, tørk opp søl med en gang
Følgende tiltak kan vurderes:
7. Varsle ambulanse, verne- eller helsepersonale
8. Steng av laboratoriet, og tilstøtende rom
9. Iverksett evakuering av laboratoriet og eventuelt korridor og tilstøtende rom. Dersom større deler av bygningen må evakueres, skal du utløse brannalarm
Når den akutte situasjonen er over: Husk å fylle ut "Skjema for melding om skader og nestenulykker"
4.3 GENERELLE SIKKERHETSREGLER
Rett deg etter det som står i håndbøker, direktiver og HMS-databladene!
Nødvendig verneutstyr skal være tilgjengelig på laboratoriet. Ved planlegging av forsøk, skal en kontrollere om det er verneutstyr som mangler. Hva slags verneutstyr er avhengig av hvilke kjemikalier som skal brukes, og av hvordan de brukes (jf. "Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen" og aktuelt HMS-datablad).
Laboratoriefrakk
Frakk skal brukes for å beskytte klærne og huden under. Bomullsfrakk bør brukes da kunststoff vil smelte ved antenning. Ved håndtering av konsentrerte syrer kan frakk av bomull og kunstfiber i blanding brukes, som tåler mer etsing.
Hansker
Hansker skal brukes ved håndtering av etsende, allergifremkallende, giftige og ellers helseskadelige kjemikalier. Det er mange hansketyper på markedet, valg og anvendelse av hansker er viktig.
Valg av hansketype er avhengig av:
Avtrekk
Bruk av flyktige eller brannfarlige kjemikalier, eller giftige kjemikalier i tørrstoff, skal alltid foregå på godt ventilert sted. Dersom mulig skal avtrekkskap brukes. Alternativ til avtrekkskap kan være punktavsug og eller friskluftmaske/filtermaske.
Dersom det er fare for eksplosjon eller kraftig sprut, skal arbeidet foregå i avtrekkskap med nedtrukket luke.
Filtermaske/friskluftmaske
Dersom flyktige eller meget giftige kjemikalier må brukes utenfor avtrekkskap, eller dersom bruken gjør at avtrekkskapet ikke har tilstrekkelig undertrykk, kan gassmaske eller friskluftmaske brukes.
Ved bruk av filtermaske må en påse at rett filter blir brukt.
Munnbind/støvmaske
Ved bruk av giftige kjemikalier i tørrstoff utenfor avtrekkskap, bør munnbind eller støvmaske brukes. Slik beskyttelse mister effekt når den blir fuktig, skift derfor munnbind/støvmaske ofte.
Hørselsvern
Ved arbeid i mye støy kan hørselsvern brukes. Ved støy over grenseverdier (angitt i desibel) er hørselsvern påbudt (jf. "Forskrift om støy på arbeidsplassen").
Fare for skade på fosteret er ofte størst de første tre månedene av svangerskapet. Kvinner som kan være gravide, bør derfor forholde seg som sådan, også før positiv svangerskapstest. Skader og misdannelser kan påføres fosteret på grunn av morens eksponering for stoff som var farlig for henne.
Gravide, eller kvinner som ammer, skal ikke utføre arbeid som kan gi eksponering for potensielt skadelige kjemikalier (jf. "Forskrift om forplantingsskader og arbeidsmiljø"). Dette gjelder bl.a. arbeid med kjemikalier som er klassifisert og merket med R-setningene R60- R64 ("reproduksjonsskadelig" og "kan skade barn som får morsmelk") (se kap. 4.4.1).
Gravide kvinner skal heller ikke håndtere eller utsettes for cytostatika ("cellegifter") (jf. "Forskrift om håndtering av cytostatika"), eller narkosegasser dersom arbeidsatmosfæren ikke tilfredsstiller Arbeidstilsynet sine normer (jf." Forskrift for arbeid med narkosegasser"). Kvinner som ammer skal kunne velge å ikke arbeide med cytostatika.
Gravide skal også være særs forsiktige med stoff som er klassifisert og merket som "kreftfremkallende" (R45, R49) eller med stoff som er klassifisert og merket med R-setningene R46 ("kan forårsake arvelige skader") eller R23-R28 ("giftig" eller "meget giftig"), og de skal kunne velge å ikke arbeide med slike (se kap. 4.4.1).
4.4.1 Behandling av glassutstyr
Undersøk glassutstyret før bruk. Glass med sprekk eller skår kastes eller leveres til reparasjon. Glassutstyr som brukes, skal være avrundet/filt slik at en ikke skjærer seg.
Skal en bruke apparatur satt sammen av slipt glass skal en være oppmerksom på at delene kan skjære seg fast, og da er det vanskelig eller umulig å få de fra hverandre (f.eks. rotavapor eller hanen på ei byrette). Dette kan unngås ved at slipen smøres med litt silikonfett.
NB! Unngå brå temperaturovergang ved handtering av glass.
4.4.2 Rengjøring av glassutstyr
Glasset vaskes rent etter bruk. En bruker først vann og børste, eventuelt deretter såpevann. Blir glasset fremdeles ikke reint må en anvende kjemikalier, slik som DECONEX, salpetersyre eller kromsvovelsyre.
Glassutstyr som skal vaskes i maskin eller sendes til vaskeri må være fritt for kjemikalierester og uten skår og sprekker.
Før du tar i bruk et kjemikal, har du plikt til å kjenne egenskapene til kjemikaliet samt faremomenter og sikkerhetstiltak. Du finner utfyllende informasjon om dette på HMS-databladet. Noe informasjon finner du også på etiketten på emballasjen.
4.5.1 Faremerking av kjemikalier
Alle helsefarlige og brannfarlige kjemikalier som selges i Norge er faremerkepliktige og det skal være utarbeidet HMS-datablad som leveres sammen med kjemikaliet (jf. "Forskrift om farekoder, faresymbol og farebetegnelser, samt advarselssetninger som skal benyttes ved merking av farlige kjemikalier", "Forskrift om utarbeidelse og distribusjon av HMS-datablad for farlige kjemikalier" og "Liste over farlige stoff (Stofflisten)")
HMS-datablad har utfyllende informasjon om bl.a. fysikalske/kjemiske egenskaper, faremomenter, førstehjelpstiltak, tiltak ved brann og utslipp, håndtering, oppbevaring, verneutstyr og avfallshåndtering.
Emballasjen skal ved levering ha etikett som bl.a. også inneholder noe informasjon om faremomenter (jf. "Forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier"):
4.5.2 Lagring av kjemikalier
Stoff som reagerer med hverandre, f.eks. en syre og en base, eller et oksidasjonsmiddel og et reduksjonsmiddel, må oppbevares adskilt, dvs. slik at de ikke kan komme i kontakt.
Kjemikalier som er merkepliktige som "Meget giftig", samt etanol og narkotiske stoff, skal stå i låst skap eller i spesielt avlåst rom.
Alle "beholdere" skal ha en etikett som viser hvilket stoff de inneholder. NB! Ha aldri stoff tilbake på beholderen.
4.5.3 Håndtering av konsentrerte syrer og baser
Sterke syrer og baser (lut) kan ved søl eller sprut gi dype etseskader på huden. Øynene er spesielt ømtålige for etsing. Bruk derfor alltid briller, frakk og hansker ved håndtering av slike kjemikalier.
Når sterke syrer og baser løses i vann får en varmeutvikling. Spesielt er varmeutviklingen stor når en løser konsentrert svovelsyre (H2SO4). En må derfor fortynne dem ved å tilsette dem gradvis til vann under omrøring og eventuelt med avkjøling ("syre i vann går an, vann i syre blir uhyre!").
Søl / uhell
Søl av syrer og baser på hud og slimhinner eller klær skylles godt i vann. Sprut i øyne skal skylles minimum 10 min., og lege skal kontaktes. Lutskader i øyne skal umiddelbart henvises øyeavdelingen ved RiTø.
Søl av konsentrerte syrer nøytraliseres med natriumhydrogenkarbonat (NaHCO3) eller natriumkarbonat (Na2CO3), fortynnes med mye vann og tørkes opp. Har en ikke noe å nøytralisere med, må en være oppmerksom på at det kan sprute når en tilsetter vann.
Søl av konsentrerte baser behandles tilsvarende med eventuell nøytralisering med eddiksyre (CH3COOH).
4.5.4 Håndtering av giftige og helseskadelige kjemikalier
Giftige stoffer kan en få i seg på flere måter: Gjennom munnen, ved innånding, via sår og stikk, og ved at stoff en får på seg tas opp gjennom huden. Øyne og slimhinner er spesielt ømtålige for irritasjon. Bruk alltid frakk og hansker. Arbeid med flyktige stoffer eller tørrstoff skal foregå i avtrekk.
Eksempler på giftige og helseskadelige stoffer
Noen stoff er dødelige i lave doser, slik som blåsyre (HCN) samt alkalisaltene til denne (natriumcyanid, NaCN og kaliumcyanid, KCN) som er faste stoff. Det er egne regler for arbeid med cyanider (jf. "Forskrift om cyanider")
Noen stoff virker toksisk ved at de akkumuleres i kroppen, slik som f.eks. kvikksølvforbindelser og andre tungmetaller (se kap. 4.4.7).
Organiske løsningsmidler angriper nervesystemet og kan gi varige skader, sentralt og perifert. Lave konsentrasjoner kan medføre skade dersom eksponering foregår over lang tid. Arbeid med organiske løsningsmidler skal foregå i avtrekk, eller med annet vern.
Mange stoff er kreftfremkallende (karsinogene), som f.eks. acrylamid, formalin, benzen, toluen, fenoler, fenylendiamin, nitrosoforbindelser, azoforbindelser og uorganiske forbindelser av beryllium, krom, nikkel og arsen. Noen substanser kan føre til skade på cellers arvestoff (mutagen effekt).
Brom er en farlig væske (kokepunkt 58°C). Får en det på huden må det skylles med en vandig løsning av natriumthiosulfat (Na2S2O3), og deretter med vann. Brom vil gi sår som tilheles sent. Bruk derfor hansker.
4.5.5 Håndtering av allergifremkallende stoffer
Se HMS datablad.
Blant mange andre kan krom-, nikkel-, arsen-, kobolt-, kvikksølvforbindelser, fotografiske fremkallere, formaldehyd (formalin), visse benzenderivater og fargestoffer føre til allergiske reaksjoner, f.eks. eksem, reaksjoner fra øyne, neseslimhinne og bronkiene.
Under arbeid med stoff som er allergifremkallende eller som av andre grunner kan gi skader ved hudkontakt brukes hansker og avtrekk.
4.5.6 Håndtering av brennbare organiske væsker
Branner på laboratoriet skyldes ofte arbeid med ildsfarlige forbindelser, særlig organiske væsker. Mange av disse er flyktige og avgir brennbare damper, som er tyngre enn luft og samler seg langs gulv og laboratoriebenker. Antenning kan skje på mange måter: Åpen flamme, elektriske brytere og termostater, friksjonsvarme, statisk elektrisitet, gnister fra motorer og apparater, og kjemiske reaksjoner.
Oppvarming eller destillasjon av brennbare væsker må ikke foretas over åpen flamme.
Filtrering av varme oppløsninger av stoff løst i brennbare organiske løsningsmidler er ytterst farlig på grunn av den sterke fordampningen. Dette må bare finne sted i avtrekk hvor det ikke brukes åpen flamme.
Brennbare væsker oppbevares i godkjente/brannsikre skap. La ikke flasker med brennbare væsker stå uten kork.
4.5.7 Håndtering av kvikksølv og kvikksølvrester
Kvikksølvdamp er meget giftig. Søl av kvikksølv er svært vanskelig å samle opp igjen. I mindre rom med dårlig ventilasjon kan konsentrasjonen av kvikksølvdamp komme over grensen for det som anses forsvarlig i arbeidsatmosfære (administrativ norm). Kvikksølv oppbevares under vann, og leveres særskilt merket (se "Retningslinjer for avhending av spesialavfall ved UiTø").
Søl / uhell
Spill av kvikksølv skal straks fjernes. Til dette kan brukes en kvikksølvpipette, som er utstyrt med dråpefanger, og beholder for oppsamling av kvikksølv. En kan også uskadeliggjøre spilt kvikksølv med kjemikalier. Sinkpulver binder kvikksølv som amalgam, svovelpulver som sulfid. Derved forandres dets konsistens slik at det lettere kan samles opp.
Faremerkede kjemikalier i konsentrasjoner over visse grenseverdier skal ikke slås ut i vasken eller sammen med restavfall. Dette avfallet skal merkes og leveres til spesielt mottak (jf. "Retningslinjer for avhending av spesialavfall ved UiTø"
Glassavfall skal samles i egne beholdere og kastes på anvist plass (jf. "Retningslinjer for avhending av spesialavfall ved UiTø").
Bruk bare glassapparatur som er beregnet på å tåle vakuum, og kontroller at utstyret er fritt for defekter. Dersom utstyr under vakuum springer (implosjon) vil bruddstykker bli slynget omkring som ved eksplosjon.
Forsøksapparatur som står under trykk, må ikke åpnes helt før trykket er utjevnet med omgivelsene. Dette er spesielt viktig dersom trykkapparaturen inneholder brannfarlige gasser da disse kan antennes på grunn av varmeutvikling.
Apparatur som under lengre tid står under trykk, bør være utstyrt med sikkerhetsventil og manometer. Påse at slangene som benyttes tåler overtrykk og er resistente mot de aktuelle stoff.
Eksikatorer med stort vakuum, skal sikres for tilfelle av implosjon, f.eks. ved at den settes i avtrekkskap, eller at en monterer et gitter rundt eksikatoren.
Ved sentrifugering er det viktig at rørene er balanserte. Dette er spesielt viktig ved høye sentrifugehastigheter.
Påse at rotoren er festet etter instruksen og at eventuelt lokk er festet på rotoren.
Påse at gassbrennere og slanger er i god stand. Noen gassbrennere kan "brenne inni". Dette skyldes for dårlig trekk (liten lufttilførsel).
Bunsenbrenner settes på sparebluss før den tennes.
En væske som er under oppkoking eller har kokt en stund, kan støtkoke med fare for sprut. Dette kan unngås ved bruk av kokesteiner. Som kokesteiner brukes pimpstein, porselensskår, uglaserte isolasjonsperler eller antrasittkull. Vær forsiktig med å putte kokesteiner i overopphetet væske. Det kan resultere i en eksplosjonsartet overkoking.
Ved koking av oppløsninger som er sterkt skummende, kan det være bedre å bruke en magnetrører i stedet for kokesteiner.
6. VEDLEGG (ligger foreløpig ikke på nett)
Vedlegg 1: Faresymbol og fareklasser
Vedlegg 2: Prosedyrer ved nødhjelp
Tilbake til "Sikkerhet på laboratoriet"