|
Vil publisering på engelsk heve kvaliteten på landets historieforskning?
Av Vera Schwach og Eldrid Mageli
Et faglig og teknisk utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet leverte i november 2004 en innstilling om et nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering. Se www.uhr.no,”Vekt på forskning” versjon 12.11.2004. I mars 2005 ble dokumentet ”vitenskapelige publiseringskanaler” lagt ut. Se www.uhr.no,”vitenskapelige publiseringskanaler” reviderte lister per 7. mars 2005. Bak disse tekniske titler skjuler det seg forslag av betydning for forskningsfaget historie. Blant annet skal publisering på engelsk i utvalgte tidsskrifter gi større uttelling enn publisering på norsk i HT. For å fremme dette målet, har utvalget klassifisert tidsskriftene i to nivåer: nivå 1 og nivå 2, sistnevnte er det høyeste. Historisk Tidsskrift nådde ikke opp til nivå 2, men det gjorde Scandinavian Journal of History og Scandinavian Economic History Review. Styret i HIFO har derfor skrevet et brev til utvalget, i det ber vi om at HT heves opp til nivå 2 og begrunnet det.
Deler av brevet er av mer teknisk karakter, men styret tar også opp saker av prinsipielle fagpolitisk karakter. Vi tror brevet har interesse for alle HIFOs medlemmer, og gjengir det.
Universitets- og høgskolerådet
Pilestredet 46 B
0167 Oslo
Faglig utvalg for vitenskapelige publiseringskanaler
Kontaktperson for humanistiske fag, professor Petter Aaslestad
Ønske om innplassering av Historisk tidsskrift som publiseringskanal på nivå 2
Den norske historiske forening (HIFO) eier Historisk tidsskrift (HT) som utgis av Universitetsforlaget. HIFO mener at faglig utvalg i Universitets- og høgskolerådet bør rangere HT som en publiseringskanal på høyeste nivå, nivå 2. Begrunnelsen er som følger:
HT er det ledende tidsskrift i forskningsfronten for internasjonal forskning på norsk historie og for historieforskning i Norge. På samme vis som dansk Historisk tidsskrift er en kilde for norske historikere som søker kunnskap om dansk historieskriving, er det norske HT en primærkilde for innsikt i norsk historieforskning. HT publiserer på norsk (og andre skandinaviske språk) og disse språkene er i denne sammenheng å regne som internasjonale. Artikler skrevet på norsk med emner fra og om norsk historieforskning har et atskillig bredere nedslagsfelt enn ”bare” innenlands.
HT har vært og skal fremover være det fremste tidsskriftet, stedet der nyeste forskningsresultater presenteres. Det har i over 100 år vært og skal fortsatt være en kanal der historiefaglige teorier og metoder legges under lupen. HT satser også på historiografiske programartikler, forskningsoversikter og bokanmeldelser. Mange av artiklene knytter an til internasjonale debatter og deres relevans for faghistorikere i Norge og Norden. Disse så vel som bidrag som analyserer ikke-norske forhold, bidrar til tidsskriftets internasjonale orientering og nedslagsfelt.
HIFO ber UHR gå bort fra kravet til to tredjedeler internasjonal (subsidiært nordisk) forfatterkrets for nivå 2. Det bryter med etablert publiseringstradisjoner i historiefaget både nasjonalt og internasjonalt.
HT er et møtested for forskning fra flere land, i første rekke de andre nordiske landene, men gitt den internasjonale publiseringsstrukturen i historiefaget med betydelige nasjonale tidsskrifter i de fleste europeiske land, vil svært få historiske tidsskrifter kunne oppfylle fagutvalgets krav om at ”mindre enn to tredjedeler av forfatterne er fra samme land”. (www.uhr.no, aksessert 31.03.2005 ”Vekt på forskning” versjon 12.11.2004, punkt 5.5, faggruppe C, andre kulepunkt,). Vi mener at dette kriteriet er forfeilet som krav for å sikre og styrke kvaliteten i historieforskningen. Og det må vel være målet når UHR ønsker å premiere publisering i noen tidsskrifter fremfor andre?
For øvrig ser HIFO at det nasjonalt innrettede Journal of American History (0021-8723) er oppført som publiseringskanal på nivå 2 sammen med det kanskje noe mer internasjonalt orienterte American Historical Review (0002-8762) (www.uhr.no, aksessert 31.03.2005”vitenskapelige publiseringskanaler” reviderte lister per 7. mars 2005). At andre lands nasjonale historiske tidsskrifter, som American History Review og Journal of American History, er plassert i nivå 2, viser at argumenter som dem HIFO bruker ovenfor, trolig implisitt har vært brukt i vurderingen av disse tidsskriftene: Tidsskrifter som hovedsakelig omhandler amerikanske forhold har relevans for andre enn amerikanske historikere.
HIFO stiller seg kritisk til UHRs motivasjon og insentiver for å heve kvaliteten på forskningspublisering. HIFO mener at UHR tar feil i sin overbevisning om at publisering på engelsk vil heve kvaliteten på landets historieforskning.
I utredningen står det å lese: ”Nivå 2 bør da ikke representere et incentiv til flere publikasjoner på norsk i Norge, men til å publisere i kanaler som er møtesteder for flere lands forskning i emnet. Det vil innebære større miljøer for kvalitetsvurdering og utbredelse av et utvalg av resultatene fra norsk forskning” (www.uhr.no aksessert 31.03.2005, ”Vekt på forskning” versjon 12.11.2004, punkt 5.3, første avsnitt). HIFO ser at utvalget vil motivere til publisering på engelsk med en begrunnelse at det vil heve kvaliteten på forskning i Norge. For historiefaget foreslo fagutvalget i 2004 eksplisitt at Scandinavian Journal of History skulle være en publiseringskanal på nivå 2. Trolig finnes en begrunnelse for forslaget i innstillingen: ”Norske historikere har likevel kanaler med internasjonal utbredelse, og for dem kan tidsskriftet Scandinavian Journal of History være aktuelt å nominere til nivå 2.” (samme sted andre avsnitt). Utvalget har så i mars 2005 plassert tidsskriftet på nivå 2 (www.uhr.no, aksessert 31.03.2005, ”Vitenskapelige publiseringskanaler” reviderte lister per 7. mars 2005).
Scandinavian Journal of History er eid av de nordiske historikerforeninger i fellesskap. Som eier har HIFO interesse i begge tidsskrifter. HIFO mener at Scandinavian Journal of History oppfyller en viktig rolle ved å formidle nordisk forskning i engelsk språkdrag, men kan ikke på noen måte erstatte HT med dets kvaliteter som et ledende forskningstidsskrift i bred fagsammenheng.
HIFO noterer seg at utvalget mener at kvaliteten på norsk historieforskning kan heves ved å premiere publisering på engelsk. HIFO merker seg også at fagutvalget tydeligvis har fulgt opp sin konklusjon ved å plassere Scandinavian Journal of History på nivå 2 og rangere HT lavere, på nivå 1. HIFO stiller seg svært kritisk til fagutvalgets konklusjoner om norsk historieforsknings utviklings- og forbedringspotensial og like kritisk til insentivene for å oppnå fremragende historieforskning.
Historieforskning og språk
Hvorfor gjør ikke HIFO HT til en engelskspråklig ”kanal med internasjonal utbredelse”, slik utvalget definerer internasjonal? Nei, det norske språket er levende, og på lengre sikt er dets skjebne avhengig at det blir brukt og røktet. Her har alle språkbrukere, forskere iberegnet, en oppgave. HIFO mener at det norske språket setter historikere i stand til å strekke seg etter en presis og nyanserik analyse av historiske forhold. Det gjelder allment og særlig i omtalen av norske samfunnsforhold, der vi bygger på en rikdom av mange hundre års vidd og skarpsinn i fargerike møter mellom norrønt, dansk, dialekter, nynorsk og bokmål. Språket er en verdifull arv som historikere er med å forvalte. De har utviklet og forvaltet det treffsikre vitenskapsspråket og gjennom det gjort språket til et finstemt instrument for tanken. Nye generasjoner historikere ser de mulighetene som norsk sakprosa gir dem til å uttrykke klart og levere treffsikre analyser. Det handler om skriveglede og tankedisiplin under de krav til logikk og åpen etterprøvbarhet som faget stiller. HIFO er også overbevist om at fremragende ferdigheter i norsk setter historikere i stand til å uttrykke seg bedre på fremmede språk, fordi det oppøver den språklige kritikken.
HIFO oppfordrer historikere til å publisere på engelsk i anerkjente engelskspråklige tidsskrift med høy språklig standard – og på andre språk for dem som behersker det. Bare ved å satse på den språklige ærgjerrighet som er en sentral arv etter våre forgjengere, kan vi gi respekterte bidrag på de større språkene til internasjonale forskersamfunn. Likevel skal Historisk tidsskrift være det brede og fremste tidsskriftet, stedet med stor S for å presentere og diskutere norsk historieforskning. HIFO ber om at HT blir plassert blant tidsskrifter på høyeste nivå, nivå 2, allerede i inneværende år.
|
