|
MAL FOR LOKALE BEREDSKAPSPLANER
Godkjent av: Universitetsdirektør Arne Benjaminsen
Dato: 12.08.2002
- Omfang
- Organisering og ansvar
- Varsling og andre arbeidsoppgaver
- Krisehåndtering ved feltarbeid, tokt og annet eksternt arbeid
- Lokale beredskapsenheter
- 5.1 Lokal beredskapsgruppe
- Ressurser og hjelpemidler
- 6.1 Skriftlig dokumentasjon
- 6.2 Lokale for krisehåndtering
- 6.3 Mobilt nødhjelpsutstyr
- Oppfølgingsarbeid
- 7.1 Evaluering
- 7.2 Oppdatering
- 7.3 Øvelse
Omfang
Den lokale beredskapsplanen retter seg mot alt personell som oppholder seg i det enkelte fakultets, høyskoles eller enhets lokaler. Der fakultetet, høyskole eller enhet omfattes av flere bygninger skal dette defineres.
Beredskapsplanen er ikke dekkende for alle situasjoner. Dette fordi det er umulig å forutsi i detalj den enkelte hendelse som kan inntreffe. Gode forberedelser, faglige kunnskaper, initiativ og kreativitet må derfor utfylle beredskapsplanen.
Organisering og ansvar
Med enhet menes fakultetene/NFH og avdelingene under Styret. Med enhetens leder menes den øverste administrative ansvarlige for enheten (fakultetsdirektør, avdelingsleder etc.) Enhetene har myndighet til å iverksette beredskap og beordre nødvendig bemanning i henhold til lokal beredskapsplan. Enhetens leder har ansvar for den lokale beredskapsplanen og at den gjøres kjent for enhetens studenter og tilsatte. Enhetens leder har også det overordnede ansvar for krisehåndtering ved enheten herunder oppnevning av medlemmer til Lokal beredskapsgruppe og eventuelle innsatsgrupper.
Enheten skal ha en Lokal beredskapsgruppe som leder krisehåndteringen ved enheten. Enheten kan i tillegg ha en eller flere Innsatsgrupper som utfører det praktiske arbeidet med krisehåndteringen.
Kommentar: Alle enhetene skal ha en Lokal beredskapsgruppe som normalt ledes av enhetens øverste administrative leder. Det kan imidlertid være hensiktsmessig at det medlem som først blir kontaktet, tar ledelsen inntil gruppa er samlet og avklarer hvem som skal lede gruppa videre.Ledelses- og ansvarsforhold gjennom hele krisehåndteringen må fremgå klart av beredskapsplanen. I tillegg kan enheten ha en eller flere innsatsgrupper etter behov. Dette kan være aktuelt for enheter med virksomheter som er særlig risikoutsatte som f. eks. laboratorievirksomhet. Dersom enheten er fysisk spredd på flere lokaliteter kan det være hensiktsmessig å ha mer enn en innsatsgruppe.
Varsling og andre arbeidsoppgaver
Etter de retningslinjer som gjelder for krisehåndtering ved UiTø, vil enheten normalt bli varslet om en krisesituasjon ved at Sentral beredskapsgruppe varsler enhetens ledelse.
Lokal beredskapsgruppe skal varsle:
- De innsatsgrupper som har ansvar for det kriserammede område
- Personer som befinner seg i det utsatte område (og hvis nødvendig, foreta evakuering, kfr. pkt. b))
Lokal beredskapsgruppe skal også forvisse seg om at Sentral beredskapsgruppe er varslet og at følgende varsel er gitt:
- Ved alvorlig personskade eller dødsulykke eller fare for dette, skal politi og Arbeidstilsynet varsles
- Ved akutt forurensning skal SFT varsles
- Ved ulykker og uhell som har ført til, eller kan føre til, at personer eksponeres for helsefarlig stråling, skal Statens strålevern varsles
Kommentar:I mange, kanskje de fleste, tilfelle vil melding om en krisesituasjon nå enhetens ledelse før Sentral beredskapsgruppe er informert. Det er derfor viktig at Lokal beredskapsgruppe rutinemessig forsikrer seg om at Sentral beredskapsgruppe er varslet slik at den kan vurdere om krisehåndteringen skal ledes sentralt eller lokalt.Lokale retningslinjer for innsatsgruppene vil være avhengige av virksomhetens art og må utformes av hver enkelt enhet slik den finner det hensiktsmesssig.Av arbeidsoppgaver nevnes evakuering og avsperring av utsatte områder, førstehjelp, fremskaffe nødvendig dokumentasjon for hjelpeapparatet, føre logg over hendelsesforløpet.
Krisehåndtering ved feltarbeid, tokt og annet eksternt arbeid
Ved feltarbeid og tokt er lederen ansvarlig for at Sentral beredskapsgruppe varsles.
Lederen er også ansvarlig for at foreskrevet nødhjelpsutstyr og sambandsutstyr finnes tilgjengelig og at krisehåndteringen skjer etter de retningslinjer som gjelder for sikkerhet ved feltarbeid og tokt i regi av Universitetet i Tromsø.
Lokale beredskapsenheter
5.1 Lokal beredskapsgruppe
| Medlemmer |
Navn |
Tlf. UiTø |
Privattelefon |
Mobiltelefon |
| (Tittel/funksjon) |
Nnnn Nnnnnnn |
0 00 00 |
00 00 00 00 |
000 00 000 |
| ............. |
|
|
|
|
| ............. |
|
|
|
|
Kommentar:Det skal gå klart frem av beredskapsplanen hvem som er involvert i krisehåndteringen, ansvarsfordelingen mellom dem og hvordan de kan kontaktes i og utenom arbeidstid.
Ressurser og hjelpemidler
6.1 Skriftlig dokumentasjon
Enhetene skal ha tilgjengelig den lokale beredskapsplanen (papirutgaven). Det skal også være tilgjengelig ajourførte tegninger med avmerking av:
- Nødutganger og samleplasser
- Lager av brannfarlige og helsefarlige stoffer
- Liste over viktige interne og eksterne telefonnummer
- Plassering av nødutstyr
- Liste over nødhjepsutstyr med angivelse og lagringssted
- Plan for rydding av tilfluktsrom innen 72 timer til bruk for eksterne myndigheter
6.2 Lokale for krisehåndtering
Den lokale beredskapsplanen skal definere minst et lokale som kan brukes ved krisehåndtering. Dette lokalet skal inneholde fasiliteter som:
- Nettilgang med datamaskin (2stk)
- Telefon (2stk)
- Tavle og kritt, overhead, flapp-over
- Skap til lagring av dokumentasjonsmateriale (6.1)
- Bord og stoler
6.3 Mobilt nødhjelpsutstyr
Alle enheter skal ha følgende nødhjelpsutstyr utplassert på navngitt plass:
- Liste over viktige interne og eksterne telefonnummer
- Sperre/varselbånd
- Førstehjelpspakke
- Båre med ullteppe
Enhet der det oppbevares helsefarlige eller eksplosive stoffer skal ha lett tilgang til det elektroniske stoffkartoteket for uthenting av HMS-datablad og i tillegg ha følgende førstehjelpsutstyr / nødutstyr utplassert på navngitt plass:
- Øyeskylleutstyr
- Øye / åndedrettsvern med kombinasjonsfilter
- Kjemikalievernsdrakt
- Støvler
- Hansker
- Absorberende materiale (verikulitt)
Enheter der det oppbevares og brukes åpne radioaktive kilder med høy energi (125J, 32P og lign) eller bestrålingsanlegg av typen IBL 437C med 137Cs kilde skal ha dosimeter for måling av ioniserende stråling utplassert på navngitt plass.
Ved tokt, feltarbeid eller annet eksternt arbeid skal den ansvarlige leder sørge for at forskrevet nødhjelpsutstyr inngår i utstyret.
Kommentar: I tillegg til liste over viktige interne og eksterne telefonnummer kan slike telefonnummer være lagret på mobiltelefon for bruk i krisesituasjoner. Der enheten består av et eller flere bygg / lokalisasjoner, kan det være behov for flere mobile nødhjelpsutstyr. Førstehjelpspakken skal tilpasses de varierende behovene de forskjellige enhetene har, og innholdet skal være i samsvar med de retningslinjene som Direktoratet for Arbeidstilsynet setter for førstehjelpsmateriale.
Oppfølgingsarbeid
Etter en hendelse/ulykke leverer leder for lokal beredskapsgruppe rapport eller notat til vernesjefen ved UiTø
Personskader varsles ihht retningslinjer for oppfølging av skader og nestenulykker (internettadressa).
7.1 Evaluering
Etter at lokal beredskapsgruppe har vært i aksjon skal det avholdes et oppsummeringsmøte for gjennomgang av hendelsen og evaluering av beredskapsgruppens og de berørtes innsats. Fungerte rutinene slik de skulle? Virket alt utstyret? Lykkes en i å ta kontroll over situasjonen? Fungerte ansvarsfordelingen - gjorde alle jobben sin? Det skal skriftelig dokumenteres hvem som skal innkalle til oppsummeringsmøte.
7.2 Oppdatering
Det skal skriftelig dokumenteres hvem som har ansvar for å oppdatere den lokale beredskapsplanen, herunder varslingslistene. Varslingslistene oppdateres hvert år i januar, mai og september. Resten av beredskapshåndboka oppdateres etter behov.
7.3 Øvelse
Ledelsen av enheten innkaller den lokale beredskapsgruppa til gjennomgang av beredskapsplanen en gang i året med teoretisk øvelse. Det bør legges vekt på informasjon internt og eksternt, samt takling av pågående presse.
|
