|
Særtrekk i Varzugadialekten
Morfologie
 |
| Kárbas |
Dialekten i Varzuga har mange trekk som er typiske for Nordrussland. Som nevnt tidligere har nordrussiske dialekter ókanje, dvs. de skiller etymologisk *o og *a også i trykklette stavelser (i motsetning til skriftspråket). I Varzuga-dialekten finnes det også spor etter cókanje, lik uttale av c og č.
Når det gjelder ordbøyninga, så finner vi også en del særtrekk:
- Hunkjønnssubstantiver på -a har for eksempel ikke endelsen -e i dativ og lokativ entall, men samme endelsen som i genitiv, dvs. -y eller -i. Så sier man f.eks. po rekí «på elva» isf. skriftspråklig po reké; na toj storoný «på denne sida» isf. skriftspråkets na toj storoné; v Úmby «i Umba [et stedsnavn]» isf. v Úmbe.
- Hankjønnssubstantiver har en annen lokativendelse enn skriftspråket, -i: na stolí, na majakí. I trykklette endelser sammenfaller den med den reduserte endelsen som vi finner i skriftspråket. Skriftspråkets andre lokativendelsen, -ú, er mere vanlig i dialekten: na ruč’jú «på bekken» isf. na ruč’jé; det samme gjelder den såkallte «partitive» genitiv-2 på -u: do ėtogo dómu «til dette huset» isf. do ėtogo dóma; bez prómachu «uten å bomme» mot bez prómacha; iz lésu «av tre» mot iz lésa.
- I flertall er det spesielt instrumentalisendelsene som
tiltrekker oppmerksomheten: det finnes fire forskjellige, -ma, -my, -m og skriftspråkets -mi. Den siste er en nyinnført endelse, mens -ma har sitt opphav i det gammelrussiske totallet (dualis). Eksempler er stáryma materiálama «med gamle materialer», skriftspr. stárymi materiálami; s olénimy «med reinsdyrene», skriftspr. s olénjami.
- I pronomenbøyninga ser vi at 3. person nom. flertall har dialektformen oné mot skriftspr. oní, og at hunkjønnsformen har gen.-akk. entall ej: sobirát’ ej «å samle den» isf. skriftspr. sobirát’ eë; u ej «hos henne» mot skriftspr. u neë. Dette siste eksemplet viser også at, i motsetning til skriftspråket, pronomene i 3. person ikke krever en ekstra n- etter preposisjoner. I flertall har mange pronomener, akkurat som substantiver og adjektiver, endelsen -ma eller -my i instrumentalis: ėtima (skriftspr. ėtimi) «med disse»; so sosédimy so vsemá (skriftspr. so vsémi sosédjami) «med alle naboene», za svoimá (skriftspr. za svoími) «for de egne folkene».
- I verbbøyninga ser vi at verbet i andre person flertall har trykket på siste stavelsen (som forresten er en arkaisme som også ukrainsk og hviterussisk har bevart): pojdité! «kom!», skriftspr. pojdíte! Et annet dialekttrekk er mangel på palatalisering i bøyning av bestemte verber, jf. dialektformene pekú, pekëš med skriftspr. pekú, pečëš’ «jeg baker, du baker». Mens vi i skriftspråket ser veksling mellom k og č, har dialekten gjennomført k i hele presensparadigmet.
Noen andre hyppige dialekttrekk er:
- -j-lyden forsvinner ofte mellom vokaler. Dette fører til sammendratte former i adjektiver og verber. Noen eksempler: šestá «sjette» mot skr. šestája; drugú «annen» isf. skr. drugúju; načinát «begynner» mot skr. načinájet; temnét «det blir mørkt» mot skr. temnéjet.
- I dialekten blir mange ord, både substantiver, adjektiver og verber, etterfulgt av partiklen -to/-ta/-tu, som bidrar til ytringens informasjonsstruktur.
 |
| Perevóz |
Når det gjelder dialektens ordforråd, så er det klart at livsvilkårene i Nordvest-Russland krevde en ny vokabular. Mange nye ord oppsto for å dekke områder som russisk hadde altfor lite uttrykk for, som forskjellige typer snø, fisk, fartøy og reinsdyr. Noen av disse nye ord ble formet med hjelp av avledningssuffikser. Det ser vi for eksempel i ordet kurevá, «snøstorm», som er avledet fra verbet kurít’ «å røyke», eller ímal’ščik «dreng som fanger reinsdyr for merkning», som er i slekt med verbet pojmát’ «å fange». Spesielt terminologi som er knyttet til fiskeri og skip ble lånt fra østersjøfinske språk som karelsk og vepsisk: det var stor mangel på slike ord, siden den russiske flertallskulturen er mer jordbruksbasert. Eksempler på slike låneord er kárbas, skipet som blir brukt for havfiske, og navn på garn og deler av garn, som púnda «garnvekt», lóvdus «garnflyter» og tórbalo «stokk for å jage fisk inn i garnet». Navn på fisk og deler av fisken derimot er ofte samiske, som tínda «smålaks», jf. nordsamisk diddi, og vójuksa «torskelever», jf. samisk vuoivvas. Også reindriftterminologiet er stort sett lånt fra samisk: bólok «pulk», vóndelka «simle, mellom 1 og 2 år gammel», jf. sam. vuonjal.
 |
| Kulebáka |
|
