Program
10.00–10.30 Anna-Riitta Lindgren, Universitetet i Tromsø:
"Individuell identitetstrategi og språkvalg"
10.30–11.00 Jorid Hjulstad Junttila, Avdeling for lærarutdanning, Høgskolen i Tromsø:
”Språkval i tre generasjonar blant finnar i Troms og Finnmark. Blir barna fleirspråklege?”
11.00–11.30 Mikael Svonni, Universitetet i Umeå/Universitetet i Tromsø:
”Skillnader i språkkunnskaper i samiska hos män och kvinnor (i Sverige)”
11.30–12.00 Johanna Ijäs, Nordisk samisk institutt/Universitetet i Tromsø/Oulu universitet:
”Tilegnelse av bøyingsmorfologi i nordsamisk”
Pause
13.00–13.30 Irene Andreassen, Statens namnekonsulentar/Universitetet i Tromsø:
”Kvensk språkråd – arbeidsoppgåver og utfordringar”
13.30–14.00 Eira Söderholm, Universitetet i Tromsø:
”Kvensk – en finsk dialekt og et utbyggingsspråk”
14.00–14.30 Torill Letto, Universitetet i Tromsø:
”Navneskikker i Lyngen på 1800-tallet - en undersøkelse av navngiving i lys av etniske grupper”
Pause
15.00–15.30 Agnete Nesse, Høgskolen i Bodø:
”Om identitet og dialektuttrykk”
15.30–16.00 Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson, Universitetet i Tromsø:
”Dialektsyntaks på Senja”
19.15–20.00 Sommerfelt-forelesing 2007
Dosent Leena Huss, Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet:
"Hotade språk och forskarens ansvar"
Korte presentasjonar av innlegga på seminaret 22.5.2007
Anna-Riitta Lindgren: "Individuell identitetstrategi og språkvalg"
Språkvalg og individuell identitetstrategi i to forskjellige empiriske case
studies: Blant urbane samer i Helsingfors på 1990-tallet og blant de såkalte
fennomaner og svekomaner i Finland 1850-1920. Felles for disse to gruppene er at
det pågår en emansipatorisk prosess i språkforhold i de respektive samfunna slik at identitetstrategiene står i relasjon til denne prosessen.
Jorid Hjulstad Junttila:”Språkval i tre generasjonar blant finnar i Troms og Finnmark. Blir barna fleirspråklege?”
På ”Seminar om nordnorske språkforhold 2006” presenterte eg nokre gjenbesøk eg har hatt hos medlemmar i finske og finsk-norske familiar 15-20 år etter at eg intervjua dei om språkval og språkbruk. På seminaret i år vil eg la nokre av barna, som no er vaksne, komme til orde: Kva seier dei om eigen språkkompetanse, om kva språk dei snakkar i ulike samanhengar, om kor dei hører heime?
Mikael Svonni: ”Skillnader i språkkunnskaper i samiska hos män och kvinnor (i Sverige)”
Mitt föredrag kommer att handla om språkkunskaper i nord-, lule- och
sydsamiska hos den samiska befolkningen som var registrerad i sametingets
röstlängd 1997. Undersökningen genomfördes som en enkätstudie och
resultaten kommer att redovisas i relation till vissa bakgrundsfaktorer.
Särskild hänsyn kommer att tas till skillnaderna mellan könen.
Johanna Ijäs: ”Tilegnelse av bøyingsmorfologi i nordsamisk”
I foredraget mitt vil jeg drøfte noen nordsamiske bøyningsformer hos et simultant tospråklig barn i alderen 1;1–3;6. Jeg tar utgangspunkt i begrepene premorphology og protomorphology som er brukt om tidlige utviklingsfaser i tilegnelse av morfologi hos barn. Målet er å se på noen strategier barnet bruker i møte med det morfologiske mangfoldet i språket, spesielt når det gjelder valg av ordstamme i forskjellige bøyningsformer.
Irene Andreassen: ”Kvensk språkråd – arbeidsoppgaver og utfordringer”
I 2005 fikk kvensk status som et eget minoritetsspråk. Over statsbudsjettet i 2006 blei det gitt midler til å opprette ei språknemnd, og i april 2007 blei Kvensk språkråd – Kieliraati oppretta. Danning av Kvensk språkråd er første trinn i prosessen med å utvikle kvensk som et skriftspråk. Det skal også opprettes et forum av språkbrukere fra det kvenske språkområdet. Kainun institutti – Kvensk institutt skal fungere som sekretariat for Kvensk språkråd. Kvensk har i all hovedsak vært videreført til nye generasjoner i muntlig form, men det er også skrevet en del på forskjellige kvenske dialekter, særlig i Porsanger. Det er laga en foreløpig grammatikk til kvenskstudiet ved Univ. i Tromsø. Denne grammatikken er basert på Børselv-dialekten. Det finnes mye innsamla språkmateriale i arkiv fra alle de kvenske dialektene. Alt dette blir viktig grunnlagsmateriale i normeringsarbeidet. Ett av de første og viktigste spørsmåla for et kvensk språkorgan, blir valget av grunnlaget for en norm. Arbeidet med å normere kvensk og drive språkrøkt blir ei utfordring, bl.a. fordi det er begrensa med menneskelige ressurser.
Eira Söderholm: ”Kvensk – en finsk dialekt og et utbyggingsspråk”
I foredraget mitt vil jeg gjøre rede for det kvenske spåkets forhold til skriftfinsk og finske dialekter. Jeg vil også sammenligne den språklige avstanden mellom kvensk og riksfinsk med avstanden mellom riksfinsk og noen andre østersjøfinske minoritetsspråk. Jeg vil også prøve å forklare hvorfor en del av brukermiljøene til de østersjøfinske minoritetsspråkene, f. eks. kvenene, har valgt å bygge ut et eget skriftspråk mens andre ikke har gjort det.
Torill Letto: ”Navneskikker i Lyngen på 1800-tallet - en undersøkelse av navngiving i lys av etniske grupper”
Datagrunnlaget for undersøkelsen er folketellingene av 1865 og 1900 i Lyngen herred i Nord-Troms, et av kjerneområdene i nord der nordmenn, samer og kvener har møttes. Fokuset i arbeidet er knytta til dette tre-kulturelle møtet. Undersøkelsen er konsentrert omkring hvordan navngiving kommer til uttrykk i de ulike etniske gruppene i området, og mellom dem, og hvilke motivasjonsfaktorer som kan ligge til grunn for valg av navn. Stikkord i undersøkelsen er: navngiving i forhold til etnisitet, religiøsitet (i og med læstadianismen) og nasjonal oppblomstring.
Agnete Nesse: ”Om identitet og dialektuttrykk”
Foredraget tar for seg et delprosjekt innenfor arbeidet med bodødialekten, som igjen er knyttet til det nasjonale talemålsprosjektet Upus. Dette delprosjektet har utgangspunktet sitt i et materiale med dialektuttrykk som ble samlet inn av Avisa Nordland i 2004. Jeg har analysert innsending av dialektuttrykk til avisen som identitetshandlinger, og fordelt uttrykkene i tre ulike identitetstyper. I tillegg til å diskutere hva som kommer frem av ønskete identitetstyper, blir også dialektuttrykkenes plass i talemålsforskningen tatt opp.
Gunnar Hrafn Hrafnbjargarson: ”Dialektsyntaks på Senja”
Samandrag: I oktober 2006 dro 16 språkvitere fra hele det nordiske språkområdet til Senja for å kartlegge den syntaktiske variasjonen der. I denne rapporten vil jeg på vegne av gruppa fortelle om feltarbeidet, hvilke metoder som ble brukt, hva som ble undersøkt og noe om hvilken variasjon vi observerte.
