|
Seminar om nordnorske språkforhold
8. juni 2006 i rom E-0101
Program
|
Sommerfelt-forelesning kl 1915-2000 i rom E-0101
Professor Lars-Erik Edlund (Umeå universitet): "Språk- och kulturgränser på Nordkalotten, i synnerhet dess svenska delar" |
Presentasjon av foredraga
Bruce Moren: "A Planned Phonetic and Phonological Study of Lule Sami"
A complete and systematic description of the phonetics and phonology of Lule Sami is currently lacking in the literature. There are only a few cursory modern phonological descriptions (Spiik 1989, Kuoljok 1997, Nystø and Johnsen 2001), one very broad articulatory comparison between Lule Sami and Norwegian (Kintel 1992) and several related (and inconclusive) acoustic studies (Engstrand and Kuoljok 1982, Engstrand 1987a, b, c, d).
Despite the paucity of description, it is clear from what exists that this language has a very interesting sound structure worthy of detailed and systematic study. It has complex and asymmetric consonant and vowel inventories, as well as productive consonant and vowel alternations that pose serious challenges to current theories of phonology and the phonetics-phonology interface. In addition, Lule Sami (like other Sami languages) is one of the few known languages that seem to have a bias for large syllable rimes, including three degrees of consonant length (e.g. m'm, mm, m) and relatively few light open syllables, but it seems have contrastive vowel length only for the low vowels (e.g. á, a). Finally, this language has several intriguing puzzles regarding the nature of its stop consonants with respect to their duration, laryngeal specification (i.e. voicing/ (pre)aspiration), and relationship to pre-stopped sonorants (e.g. b"m, bm, m).
Besides the contribution that a systematic and detailed study of Lule Sami could make to the fields of descriptive and theoretical linguistics, there are also other (more community-based) reasons to undertake such a study of the language. For example, there are only approximately 1500 speakers, and despite valiant efforts on the part of educators and activists, complex language politics (including the dominance of Norwegian, Swedish, and Northern Sami) seems to be hampering language maintenance/revival efforts. Not only would a study of Lule Sami linguistics make the language more visible to the scientific community thus prompting broader international recognition of the language, it would also provide a host of practical and pedagogical resources for educators, community leaders, language policy makers, etc.
The results of this study would include:
• A systematic and complete description of the sound structure of the language - e.g. what consonants, vowels, clusters, diphthongs are allowed (or not) in various positions within the word; as well as what sound alternations occur within the word
• A sound archive of methodically collected data demonstrating the sound/word structure of the language
• Phonetic and phonological analyses of the language that can resolve some long- standing puzzles, and can be used to inform morphological studies of the language
The purpose of this talk will be to motivate the need for such a study, to present a brief description of what resources are now available, to present several interesting aspects of the language, to discuss some methodological issues related to such an undertaking and to demonstrate some possible results.
Outi Kilpimaa"Om definitte substantivfraser i nordsamisk"
Prosjektet mitt er et doktorgradsprosjekt ved Oulu universitet med arbeidstittel Definihttavuohta davvisámegielas (’Bestemthet i nordsamisk’). Jeg undersøker bestemthet i substantivfraser (definite NPs). Samisk har tradisjonelt ikke noen spesielle artikler, men bestemthet kan uttrykkes med leksikale og grammatiske midler. Vanligvis må bestemthet tolkes utfra konteksten. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut faktorer som påvirker måten bestemthet uttrykkes på. Jeg skal undersøke i hvilke tilfeller definitte substantivfraser (definite NPs) får demonstrativt pronomen (vanligvis dat ’det, den’) foran seg for å utrykke bestemthet, og i hvilke tilfeller definitte substantivfraser ikke har et slikt attributt (f.eks. dat viessu vs. viessu ’huset’). I tillegg skal jeg undersøke hvilken rolle de andre demonstrative pronomenene har for å uttrykke bestemthet i nordsamisk. Materialet har jeg samlet inn fra Klemet Nilsen Turi sin bok Áiggit rivdet. I seminaret vil jeg presentere prosjektet mitt og legge fram noen observasjoner som jeg har gjort så langt (jeg har begynt med prosjektet i fjor).
Trond Trosterud: "Disambiguering av homonymi i nord- og lulesamisk"
I nordsamisk løpande tekst har kvar ordform i gjennomsnitt 2,6 moglege grammatiske analyser, mens kvar ordform i lulesamisk har berre 2,0 moglege analyser. Grunnen til at nordsamisk har meir homonymi er framfor alt at lulesamisk, fonologisk og morfologisk sett, er eit meir konservativt språk enn nordsamisk. Der nordsamisk final -p, -t, -k har falle saman i -t, og akkusativ og genitiv er identisk (bortsett frå i talord), har lulesamisk halde oppe desse distinksjonane. Den lulesamiske systematiske homonymien genitiv sg = nominativ pl er ikkje like omfattande som dei nordsamiske. I begge språka er lokativ/inessiv pl identisk med komitativ sg.
Når vi høyrer samisk tale er vi aldri i tvil om kva form talaren har meint. Grunnen til det er at orda aldri blir ytra i isolasjon, men i ein kontekst som gjer at berre ei tolking er mogleg. Foredraget mitt vil gå inn på måtar å formalisere desse kontekstane på. Ein sentral konklusjon vil bli at formaliseringa kan bli reint grammatisk berre til eit visst punkt, og at vi deretter er avhengig av leksikalsk kontekst for å kunne disambiguere rett. Desse resultata er relevante for lingvistiske modellar som hevdar å kunne modellere dei kognitive prosessane som trengst for å forstå språklege ytringar.
Steinar Nilsen: "Dialektkontakt i nordsamisk mellom sjø- og fjellsamisk"
Det har vært kjent lenge at et viktig dialektskille i nordsamisk går mellom på den ene siden sjøsamenes dialekt ved kysten i Norge og på den andre siden innlandssamisk. Det finnes beskrivelser fra 1700-tallet av en del fonologiske trekk i Porsanger i Finnmark som viser at her fantes en sjøsamisk dialekt. Det som er interessant er at i Porsanger og en del andre områder er sjøsamisk etter hvert blitt erstattet av innlandsamisk dialekt. Hvilke mekanismer som har ført til det som kan karakteriseres som et dialektbytte, har ikke vært forsket på. Det er ikke kjent hvorfor innlandsamisk som var områdets reinnomaders dialekt kunne spre seg til sjøsamene. Det er likevel kjent at reinnomadismen var i en viktig endringsfase på 1700-tallet og man kjenner og til at tidligere reinnomader har bosatt seg blant sjøsamene. Min dr. art-avhandling skal blant annet søke å finne ut hvilke språklige mekanismer og utenspråklige faktorer som kan forklare de nevnte dialektendringene. Jeg har gjort fonologiske analyser for å kartlegge dagens variasjon i Porsanger og tilgrensende områder. I tillegg har jeg gjennomgått områdets historie, for å ha en kontekst for de språklige hendelser, men også for å finne korrelater som kan tjene som forklaringer.
I mitt innlegg vil jeg konsentrere meg om mekanismer og modeller som passer for de nevnte fenomenene. Det kan være nyttig å skille mellom stabil dialektkontakt og situasjoner med ustabilitet, selv om flere prosesser kan gi samme resultat. Det er viktig å først problematisere også kjente fenomener som diffusjon og lån, som kan skje i stabile situasjoner. Jeg vil imidlertid vektlegge å se på prosesser ved ustabile dialektsituasjoner og spesielt vil jeg se på om modeller for koinesering og eventuelt utjevning (levelling) kan være relevante for fenomener i samisk. Fenomenet koinesering er kjent innen mere sosiolingivistiske tilnærminger, men det det synes også klart at en forståelse av fenomenet vil gi viktige bidrag for forskning på språkhistorie.
Johanna Ijäs: "Samisk og finsk side om side - noen eksempler fra språkbruk hos et tospråklig barn i Nord-Norge"
Jeg vil holde et foredrag om to(- og fler)språklighet på individuelt nivå. Jeg har tenkt å se litt på hvordan de to språkene samisk og finsk kan påvirke hverandre i den tidlige språktilegnelsesprosessen hos et tospråklig nordnorsk barn. Materialet bygger på s.k. dagboknotater og videoopptak over et 2,5 års periode, dvs. tiden da barnet var ca. 1 år gammel til hun var 3,5 år. Materialet har jeg samlet inn i forbindelse med mitt prosjekt om tilegnelsen av bøyningsmorfologi i nordsamisk. Foredraget vil ikke være direkte tilknyttet prosjektet, men kan heller kalles et "biprodukt" av det.
Marit Bjerkeng og Leena Niiranen (Høgskolen i Finnmark): "Tilpasset opplæring og minoritetselevers språkutvikling i det flerkulturelle Finnmark"
Vi har planer om å gjennomføre et prosjekt, der målet er å utvikle tospråklig fagundervisning i norsk og i elevens morsmål gjennom å utarbeide tospråklig nettbasert undervisningsmateriale. Hensikten er å undersøke om det er mulig å forbedre begrepslæring og ordforståelse hos minoritetsspråklige og tospråklige elever med russisk og finsk bakgrunn, og å drøfte belyse sammenhengen mellom rammer for språkopplæring for slike eleverminoritetsspråklige elever i Finnmark for å bidra til å utvikle bedre og deres læringsbetingelser og bedre læringsutbytte for dem.
Tallene for elever med innvandrerbakgrunn i Finnmark er relativt høye, og særlig er det er store grupper elever med russisk- og finskspråklig bakgrunn. I landsmålestokk er pProsentdelen av elever som får morsmålsopplæring i Finnmark har vært høy. sammenlignet med resten av landet … Tross dette har vi ikke greid å finne undersøkelser fra Finnmark omkring elever med innvandrerbakgrunn, bare fra andre områder i Norge.
Tidligere forskningsresultater viser at minoritetsspråklige elever gjennomgående kommer dårligere ut enn majoritetsspråklige når det gjelder utdanning, de har større frafallsprosent i videregående skole og det er store mangler i skolen når det gjelder relevant lærerkompetanse, både for morsmålsopplæring og norsk som andrespråk . Uhar vi valgt som et ftvikling av et godt begrepsapparat er sentralt for sk oleframganglæring, men tidligere studier om minoritetsbarn har vist at de nettopp kan ha problemer nettopp med begrepsforståelse, i tillegg til og ordforståelse. For eksempel påviser
Metoden vil være:a) kartlegging av rammene for morsmålsopplæring og tospråklig opplæring eller andrespråksopplæring for elevgruppene, b) kartlegging av elevenes og kontrollgruppas språkferdigheter gjennom tester og samtaler både før og etter at elevgruppa har tatt i bruk nye hjelpemidler og c) innsamling gjennom spørreskjema og samtaler av informasjon om elevers, læreres og foreldres vurdering av læringsutbytte i forbindelse med prosjektet. Målgruppe er elever med russisk/finsk bakgrunn, dvs. elever som får følger mmorsmåls-opplæring, evt.entuelt tospråklig fagopplæring, eller finsk som andrespråk, og men også elever som følger vanlig opplæring, men som er tospråklige russisk/norsk eller finsk/norsk. Finsk/norske elever deltar ofte i undervisning i finsk som andrespråk i Finnmark og Troms.
Aud-Kirsti Pedersen: "Språkskifte frå samisk til norsk. Konsekvensar for terrengnemningar i stadnamn"
Mange nordnorske bygder har gjennomgått eit språkskifte frå samisk til norsk, og ei av desse bygdene der språkskiftet har komme svært langt, er Burfjorden i Kvenangen kommune. Kva skjer med stadnamn og terrengnemningar i ei bygd som gjennomgår språkskifte? Dette veit vi litt om frå tidlegare forsking, men kunnskapane er framleis overflatiske. Nemningar som er relatert til natur- og kulturlandskap, kan ein kalle terrengnemningar, og desse inngår som viktige "byggeklossar" i stadnamn, men finst også i språkbruken elles. Kva for terrengnemningar finn vi i stadnamn og i språkbruken elles i eit område som gjennomgår språkskifte, og kan ein finne grunnar for dei strategiaene som språkbrukarane vel å følgje i språkskifteprosessen?
Jorid Hjulstad Junttila (Høgskolen i Tromsø): "Gjenbesøk hos finske og norske informantar 15–20 år etterpå: Kva språk snakkar dei no?"
På slutten av 1980-talet intervjua eg medlemmar i tre generasjonar av finsk-norske familiar i ei bygd i Nord-Troms. Dette resulterte i 1988 i hovudoppgåva Språkval og språkbruk på Skibotn. Kven blir forstått av kven? Der stiller eg spørsmål om val av språk og om det norske talemålet er prega av kontakt med finsk og samisk.
I første halvdel av 1990-talet intervjua eg finlendarar med barn i skolen ulike stader i Aust-Finnmark. Undersøkinga var del av eit samnordisk prosjekt som blant anna resulterte i sluttrapporten Sprogbrug og sprogvalg blandt indvandrere i Norden (Boyd, Jørgensen & Holmen (red) 1994). Hovudtema var val av språk i ulike samanhengar blant førstegenerasjons innvandrarar og barna deira, og eit spørsmål til materialet var om ein av dagens språkbruksmønster blant foreldre og barn kunne slutte seg til språkval i framtida.
No 15-20 år etterpå har eg hatt høve til gjenbesøk hos nokre av informantane med spørsmål om språkval i dag. Barnegenerasjonen er blitt vaksen, og spørsmålet er kva språk dei vel i ulike samanhengar, og kva grunnane kan vere til dei ulike språkvala.
Tove Bull: Samisk-skandinavisk språkkontakt i kontakttypologisk samanheng
Med utgangspunkt i eit forsøk på å etablere ein språkkontakttypologi vil foredraget mitt gå ut på å drøfte kva former kontakten mellom norsk og svensk på den eine sida og samisk på den andre har tatt. Kva former for innverknad har kontakten med nordiske språk hatt på samisk? Og motsett, korleis har samisk verka inn på nordisk? Kva for kontakttypologiske slutningar kan vi trekkje av dei kontaktfenomena som er observerte, kartlagde og analyserte? Og kor langt kan vi generalisere språkkontakttypologisk på dette grunnlaget?
Liv Sandbakk: "Hvordan snakker svensker når de bor i Bodø?"
Mastergradsoppgaven min handler om "Hvordan snakker svensker når de bor i Bodø? - et studium av språket til svenske språkbrukere bosatt i et norsk språksamfunn". Jeg har intervjuet fem svenske informanter og ser nærmere på språket deres og også opplevelsen av å være svensk i et norsk språksamfunn.
Agnete Nesse: "Talemål i Bodø"
Foredraget vil bli en presentasjon av prosjektet Talemål i Bodø. Det omfatter studier av både ungdomsspråk, talt riksmål og nyere språkhistorie. Datamaterialet som ligger til grunn for arbeidet er delvis intervju som jeg selv har gjort med bodøværinger, og delvis det såkalte Radioarkiv Nordland, et digitalt arkiv som inneholder ca. 300 klipp fra Nrk Nordland i perioden 1936 - 1996.
Tema som vil bli tatt opp er:
- Et bymål i skjæringspunktet mellom periferi og sentrum
- ”Tospråklige” overklassebarn – og hvordan de snakker når de er 50
- Bruken av dialekt og standardspråk i radio
- Bruken av høflig tiltale og titler i radiointervju
Hilde Sollid: "Språklig variasjon i Tromsø"
Mitt foredrag er en presentasjon av prosjektet "Språklig variasjon i Tromsø". Den overordna problemstillinga i prosjektet er å undersøke hvordan den språklige variasjonen i tromsødialekten er i relasjon til ulike sosiale grupperinger i to generasjoner tromsøværinger. Bakgrunnen for problemstillinga er den samfunnsmessige utviklinga som har skjedd de siste 100 år. Siden Iversens studie av syntaksen i Tromsø bymål fra 1918 har blant anna folketallet økt kraftig. Da Iversen vokste opp i byen på slutten av 1800-tallet, bodde det 5-6000 mennesker i byen (Iversen 1918). I 1970 var det omtrent 28 900 innbyggere, og i 1986 var det 48 143 (Bull 1996). Per 01.01.2006 hadde Tromsø 63596 innbyggere. Denne befolkningsveksten skaper et heterogent språksamfunn, og Tromsø kan karakteriseres som en språklig smeltedigel. Hvilke utviklingsprosesser som finner sted i slike heterogene språksamfunn, kan variere, og Iversen (1918:3) kommenterer at innenfor felles språkgrenser, som Tromsø, oppstår det rom for det han kaller "gruppesprog”, “klikkesprog” og “familiesprog”. I sosiolingvistikken er dette et sentralt tema, og i prosjektet om tromsødialekten er jeg interessert i forklaringer på hvorfor språkbrukere i et språksamfunn kan sies å tilhøre en og samme gruppe. I tråd med moderne sosiolingvistikk vil jeg søke koplinger mellom konkret språkbruk og språkbrukerens sosiale praksis.
|
