Humanities - Curriculum

Kunnskap
om pensumtekstene, litteraturhistorien og teorien

Forståelse og analytisk evne
demonstrert gjennom selvstendig tekstlesning

Språklig formuleringsevne
demonstrert gjennom presise ytringer, koherent resonnement og tilbørlig originalitet

Relevans
dvs. at et oppgavesvar fremstår som viktig i forhold til spørsmålet

Etterrettelighet
dvs. bruk av referanser og sitater i henhold til god skikk, med bibliografisk konsekvens og orden. (NB: For fusk, herunder plagiat, gjelder egne regler. Studenter som jukser, skal ikke ha sensur.)

Nedenfor er disse fem kriteriene relatert til studiefagets hovedkomponenter (tekstlesning, litteraturhistorie og teori) på hvert av karakterskalaens seks trinn.

Vektingen av det enkelte kriterium vil være avhengig av oppgavetypen studenten stilles overfor. Skjønn forutsettes brukt i enhver sammenheng.

A
Beste karakter. Ifølge de nasjonale retningslinjene skal studenter som får A, ha høyt kunnskapsnivå, god analytisk evne og være i stand til å bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 10 prosent: "Utmerker seg klart framfor de andre". Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten demonstrerer uvanlig store kunnskaper om pensumtekstene både med hensyn til form og innhold.

Hun/han kan innplassere tekstene i litteraturhistorien (epokalt), ikke bare tidsmessig, men også i en spesifikk litterær utviklingssammenheng: Hun/han kan gjøre rede for tidstypiske trekk og genrehistorie.

Han/hun har innsikt i tilblivelsen og resepsjonen av tekstene og kjenner deres historiske og kulturelle kontekst.

Studenten redegjør overbevisende for sitt teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori), slik at hovedpunkter og signifikante detaljer i hver enkelt tekst kommer til sin rett, og slik at de ulike teoretiske standpunktene relateres til de litteraturvitenskapelige grunnlagsproblemene og til den historiske periode tekstene har sitt utspring i.

Forståelse og analytisk evne

Studenten demonstrerer en overbevisende så vel som kritisk bruk av metodologisk terminologi i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, essayistikk og teori.

Hun/han demonstrerer fremragende tekstforståelse og evne til selvstendig analyse og argumentasjon, med en varhet og forståelse for språklige nyanser som kan resultere i overraskende innsikter.

Hun/han har evnen til å reflektere over historisk og kulturelt betinget språk og dets betydning for analysen.

Språklig formuleringsevne

Studenten demonsterer en særlig evne til å formulere sine kunnskaper og analytiske innsikter i et presist, stringent og koherent språk.

Han/hun fremviser språklig selvstendighet og eleganse. Klisjeer og unødig fagsjargong unngås konsekvent.

Relevans

Studenten viser forståelse for betydningen av de oppgaver hun/han stilles overfor og prioriterer sine svar etter viktighetsgrad.

Besvarelser avviker ikke mer enn ti prosent fra det foreskrevne omfang.

Etterrettelighet

Studenten refererer til primærtekster på en måte som viser at hun/han har grunnleggende forståelse for at ethvert litterært verk på pensum er formidlet gjennom en bestemt utgave og/eller oversettelse.

Hun/han refererer til sekundærlitteratur på en måte som viser at hun/han fullt ut har forstått de grunnleggende opphavsrettslige og etiske prinsipper for sitering og teksthenvisning.

Litteraturlister er utarbeidet i henhold til god skikk.

B
Nest beste karakter. Studenten skal ha god oversikt over kunnskapsfeltet og kunne bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 25 prosent: "Over gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten har betydelige kunnskaper om pensumtekstene, både med hensyn til form og innhold, og gjør ingen alvorlige feil.

Hun/han kan innplassere pensumtekstene i litteraturhistorien, epokalt og tidsmessig, og har grunnleggende kunnskaper om genre og epoker.

Hun/han kan, for de sentrale tekstenes vedkommende, redegjøre for tilblivelsen og resepsjonen og for den historiske og kulturelle konteksten.

Studenten kan gjengi hovedpunktene i alle teoripensumets tekster (historisk poetikk og moderne litteraturteori).

Forståelse og analytisk evne

Studenten demonstrerer den nødvendige kunnskap om den viktigste metodologiske terminologien i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, essayistikk og teori.

Hun/han viser en utvilsom evne til selvstendig lesning og argumentasjon.

Hun/han har evnen til å reflektere over historisk og kulturelt betinget språk og dets betydning for analysen (som for A).

Språklig formuleringsevne

Studenten har god evne til å formulere seg.

Hun/han unngår umoden bruk av fagsjargong.

Relevans

Studenten viser forståelse for betydningen av de oppgaver hun/han stilles overfor og prioriterer sine svar etter viktighetsgrad (som for A).

Besvarelsen avviker ikke mer enn 20 prosent fra det foreskrevne omfang.

Etterrettelighet

Studenten vet å skille en oversettelse fra en originalspråklig tekst.

Hun/han refererer til sekundærlitteratur på en måte som viser at hun/han har full forståelse for de grunnleggende opphavsrettslige og etiske prinsipper for sitering og teksthenvisning (som for A).

Litteraturlister er i det alt vesentlige utarbeidet i henhold til god skikk.

C
Middels god karakter. Studenten skal kunne gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet og til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 30 prosent: "Gjennomsnittlig". Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten har tilegnet seg pensumtekstene, men mangler dybde og bredde. Det finnes ingen store "hull" i kunnskapene.

Hun/han kan orientere seg i litteraturhistorien, men er ikke nødvendigvis stø når det gjelder de minst sentrale (og korteste) enkelttekstenes innplassering i epoke og genre.

Studenten kan identifisere og gjøre rede for hovedspørsmålet i de tekstene som inngår i teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori).

Forståelse og analytisk evne

Studenten demonstrerer kjennskap til den viktigste metodologiske terminologien i analyse av fortellende tekst, lyrikk og drama, samt essayistikk og teori.

Hun/han har en viss evne til selvstendig lesning og argumentasjon.

Språklig formuleringsevne

Studenten formulerer seg undertiden uklart, utflytende eller med mangelfull sammenheng.

Hun/han uttrykker seg med betydelige innslag av unødvendig fagsjargong.

Relevans

Studenten svarer på oppgaven, men vil helst styre sine svar mot stoffområder der hun/han føler seg sikrere.

Besvarelsen avviker ikke mer enn 20 prosent fra det foreskrevne omfang (som for B).

Etterrettelighet

Studenten skiller i praksis ikke alltid en oversettelse fra en originalspråklig tekst.

Hun/han har forstått prinsippene som ligger til grunn for teksthenvisninger og sitering av sekundærlitteratur, men kan gjøre feil.

Litteraturlister kan mangle opplysninger og konsekvens i oppsettet.

D
Karakter under middels. Studenten mangler oversikt over de viktigste kunnskapselementene og kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 25 prosent: "Under gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten har ikke tilstrekkelig oversikt over sitt pensum. Vesentlige kunnskaper savnes, selv om alle sentrale tekster er lest.

Hun/han har grunnleggende kjennskap litteraturhistorien, men mangler historisk forståelse og faktiske kunnskaper både hva angår genre og epoker.

Studenten kan unntaksvis ikke identifisere hovedspørsmålet i de tekstene som inngår i teoripensum (historisk poetikk og moderne litteraturteori).

Forståelse og analytisk evne

Studenten har ikke tilegnet seg den nødvendige forståelse av metodologisk terminologi, og nyttiggjør seg bare unntaksvis metodologiske begreper i praktisk analyse på en noenlunde korrekt måte.

Hun/han mangler evnen til selvstendig lesning og argumentasjon.

Språklig formuleringsevne

Studenten har mangelfull formuleringsevne. Oppgavebesvarelser preges av omtrentligheter, utflytende resonnement og mangel på sammenheng.

Hun/han kan synes å kompensere for dårlige kunnskaper med en overdreven bruk av fagsjargong, eller hun/han formulerer seg som på en måte som kan synes upåvirket av et litteraturvitenskapelig studium.

Relevans

Studenten har ikke den nødvendige evne til å skille mellom viktig og uviktig, eller hun/han forsøker å vri seg unna et presist spørsmål.

Besvarelser kan fremvise stort avvik (utover 20 prosent) i forhold til det foreskrevne omfang.

Etterrettelighet

Studenten har uklare begreper om teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser).

Litteraturhenvisninger og sitater inneholder til dels alvorlige feil.

Litteraturlister har alvorlige mangler.

E
Laveste ståkarakter. Studenten tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Hun/han kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. ECTS-fordeling: 10 prosent: "Langt under gjennomsnittet". Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten mangler helt vesentlige kunnskaper om pensumtekstene. Én viktig pensumtekst kan være ulest, eller den har ikke satt spor etter seg.

Hun/han har bare rudimentære litteraturhistoriske kunnskaper og kan ikke redegjøre tilfredsstillende for epoker (hva angår tidsavgrensning og rekkefølge) og genrenes historiske utvikling.

Studenten har noen kunnskaper i litteraturteori, men har bare overflatisk kjennskap til pensumtekstene og kan ikke gi en tilfredsstillende redegjørelse for ulike grunnleggende teoretiske standpunkter.

Forståelse og analytisk evne

Studenten har ikke tilegnet seg den nødvendige forståelse av metodologisk terminologi og har vansker med å nyttiggjøre seg begreper i praktisk analyse.

Hun/han mangler evnen til selvstendig lesning og argumentasjon (som for D).

Språklig formuleringsevne

Studenten formulerer seg forståelig, men med tydelige innslag av uklart, idiosynkratisk og/eller forvirret språk.

Relevans

Studentens besvarelser mangler relevans, men inneholder likevel et minimum.

Besvarelser kan fremvise stort avvik (utover 20 prosent) i forhold til det foreskrevne omfang (som for D).

Etterrettelighet

Studenten har tilsynelatende intet begrep om teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser).

Litteraturhenvisninger er høyst uklare eller mangelfulle. Tekst siteres uten behørig referanse. (NB: Plagiat er å betrakte som fusk, og for fusk gjelder egne regler.)

Litteraturlister har alvorlige mangler eller mangler helt.

F
Ikke bestått. Studenten mangler både detaljkunnskap og oversikt. ECTS-fordelingen forutsetter at ingen stryker. Følgende karakteristikk gjelder:

Kunnskap

Studenten mangler helt vesentlige kunnskaper om pensumtekstene. Flere enn én viktig tekst er ikke lest eller har ikke satt de nødvendige spor etter seg.

Han/hun har ikke et nødvendig minimum av kunnskaper om litteraturhistorien og kan ikke redegjøre tilfredsstillende for epoker og genre.

Studenten mangler grunnleggende kunnskaper i litteraturteori og kan ikke redegjøre for hovedspørsmålet i de sentrale tekstene på pensum.

Forståelse og analytisk evne

Studenten har ikke demonstrert kjennskap til et metodologisk begrepsapparat og kan ikke nyttigjøre seg begreper i praktisk analyse.

Begrepsapparatet kan være mistilpasset teksttypen, som når fortellerbegrepet brukes om ikke-fortellende tekster, eller når skillet mellom forfatter og forteller ikke er forstått.

Hun/han mangler evnen til selvstendige argumentasjon og kan ikke analysere tekster.

Språklig formuleringsevne

Studenten formulerer seg stort sett uforståelig eller forvirret.

Relevans

Besvarelser mangler helt relevans.

Besvarelser avviker fra det foreskrevne omfang med mer enn femti prosent.

Etterrettelighet

Studenten viser ingen forståelse for teksters materialitet og historie (utgaver og oversettelser).

Litteraturhenvisninger er verdiløse eller mangler helt.

Litteraturlister er verdiløse eller mangler helt.