Nasjonalt fagråd for lingvistiske fag

NASJONALT KARAKTERSYSTEM - VURDERINGSKRITERIER

Nasjonalt fagråd for lingvistiske fag har den 29. mai behandlet spørsmålet om vurderingskriterier ved den nye karakterskalaen. Vi beklager at vi ikke har kunnet svare på Fakultetsmøtets henvendelse tidligere.

Vedlagt følger de vurderingskriterier vi ble enige om. Det er ett felles sett for eksamener innenfor lingvistiske fag (som omfatter almen og anvendt lingvistikk, fonetikk og datalingvistikk/språkteknologi), og ett sett for vurdering av hovedoppgaver.

Vi vil gjerne knytte følgende kommentarer til vurderingskriteriene:

1. Omtalen av hver karakter innledes med en kursivert formulering som ligger nær opp til de internasjonale ECTS-definisjonene av karakterene. Dette skal sikre internasjonal kompatibilitet.
2. Når det f.eks. under karakteren B er brukt formuleringen «de fleste» i setningen: «Kan ha noen mangler, men tilfredsstiller de fleste av følgende kriterier:» er det for å åpne for at det kan variere hvor manglene i en ikke fullgod besvarelse er å finne. Av samme grunn er eller snarere enn og brukt flere steder i kriteriene. Vi finner at enkelte av de oversendte kriteriesettene fra andre fag er problematiske fordi de synes å forutsette at bevegelsen fra A til F er en jevn bevegelse mot dårligere kvalitet i alle kvalitetsdimensjoner samtidig.
3. Kriteriene refererer ikke til spesifikke egenskaper ved lingvistiske fag, og man kunne reise spørsmålet i hvilken forstand de da er fagspesifikke. Likevel kunne det tenkes at slike alment formulerte kriterier var spesifikke for visse fag fordi ulike fag kan vektlegge generelle egenskaper ulikt. Men uansett synes det tilrådelig at Fakultetsmøtet eller Universitets- og høyskolerådet sammenholder slike generelt formulerte kriteriesett fra ulike fag for å påse at de er innbyrdes forenlige.
4. Den antydede Gauss-formede prosentfordeling mellom karakterene, som vi fikk oversendt i notatet fra studiedirektørene, behøver flere presiseringer.

i. Notatet påpeker at fordelingen må sees innenfor rammen av et større fagmiljø og for flere eksamensterminer samlet. Vi mener at dette også må omfatte flere fagtrinn samtidig. Ved hovedoppgaven fører forutgående siling sammen med veiledningsforholdet (som gjerne medfører at svake oppgaver ikke leveres) til at karaktergjennomsnittet pleier å ligge nær toppen av skalaen, og dette synes også rimelig. For karakteren B i hovedoppgave-kriteriene bruker vi derfor formuleringen: «Meget godt arbeid, over gjennomsnittlig nivå for fagets studenter som helhet.» Dette innebærer riktignok en tenkt sammenligning av hovedoppgaver med andre typer prestasjoner, men det synes ikke rimelig å reservere B for hovedoppgaver som ligger over gjennomsnittet av innleverte hovedoppgaver i vedkommende fag. Det bør snarere være et siktemål at en gjennomsnittlig innlevert hovedoppgave får B.

ii. Selv om man tar hensyn til de nevnte forhold, må man unngå at prosentfordelingen mekanisk legges til grunn som premiss for karakterfastsettelser. Det er åpenbart slik at enkelte fag i gjennomsnitt tiltrekker seg mer begavede og/eller interesserte  studenter enn andre fag. Det ville være urimelig hvis den derav følgende ulikhet i gjennomsnittlige prestasjoner skulle «normaliseres bort» ved at karakterfordelingen innenfor hvert fag tvinges inn i den samme normalfordelingskurve. Siktemålet må f.eks. være at den samme hovedoppgave får den samme karakter uansett hvilket institutt studenten velger å innlevere den ved. Da må det også være rom for at karaktergjennomsnittet i visse fag kan komme til å ligge høyere enn i andre fag. Følgelig er det vi må etterstrebe, felles kvalitative kriterier, og ikke mekanisk anvendte kvantitative.

iii. En enda mer grunnleggende innvending mot å basere prestasjonskrav på prestasjonsgjennomsnitt er at et slikt prinsipp neglisjerer andre forhold som definerer de ulike fags standarder. Ved profesjonsstudier er dette åpenbart: Det kommer ikke på tale å frita en lege fra å ha kunnskap om vanskelig tilgjengelige emner i medisinen selv om flere studentkull skulle vise seg å få store problemer med dem. Fag uten den samme nære tilknytning til bestemte profesjonskrav er derimot mer utsatt for standardsenkning i takt med utviklinger i studentmassen. Men også ved fag som lingvistikk, fonetikk og datalingvistikk/språkteknologi blir en kunnskapsstandard satt av fagenes internasjonale utvikling. Denne standarden ligger i meget begrenset grad innenfor det enkelte lands eller universitets kontroll. Visse forskningsresultater og visse metoder må en person med hovedfag kjenne til for å kunne lese faglitteratur og delta i et faglig fellesskap, og disse kravene er uavhengige av hvor mange studenter som faktisk tilfredsstiller dem. Igjen tilsier dette at karakterfastsettelsen baseres på kvalitative kriterier, mens prosentfordelinger høyst kan gis en antydende rolle.

Fagspesifikke beskrivelser av karakterene til eksamener i lingvistiske fag

A
Fremragende 
Utmerket besvarelse med ingen eller bare marginale mangler.

Dokumenterer alle relevante kunnskaper. Svært god teoretisk innsikt og, der det er relevant, svært gode praktiske ferdigheter. Kan plassere kunnskapene inn i en sammenheng. Kan bruke kunnskapen til selvstendig, kreativ og kritisk drøfting og refleksjon over forklaringer, tolkninger og sammenhenger. Språklig presis fremstilling med god beherskelse av fagets retorikk og resonnementsformer.

B
Meget god 
Meget god besvarelse, over gjennomsnittlig nivå. Kan ha noen mangler, men tilfredsstiller de fleste av følgende kriterier:

Dokumenterer de vesentlige av relevante kunnskaper. God teoretisk innsikt og, der det er relevant, gode praktiske ferdigheter. Kan plassere kunnskapene inn i en sammenheng. Kan bruke kunnskapen til selvstendig drøfting av forklaringer, tolkninger og sammenhenger. Språklig presis fremstilling.

C
God 
Generelt bra besvarelse med enkelte klare mangler. Hovedtyngden av følgende kriterier er tilfredsstilt:

Dokumenterer relevant kunnskap i tilfredsstillende grad. Viser teoretisk innsikt og, der det er relevant, de viktigste praktiske ferdighetene. Kan til en viss grad plassere kunnskapene inn i en sammenheng. Kan i noen grad bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. Oversiktlig fremstilling og akseptabel språkbeherskelse.

D
Nokså god
En noenlunde besvarelse med betydelige mangler.

Dokumenterer en akseptabel mengde relevant kunnskap. En viss teoretisk innsikt og, der det er relevant, en del praktiske ferdigheter. Kan bare i liten grad gjøre greie for sammenhenger. Kan ikke bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. Noenlunde klar fremstilling.

E
Tilstrekkelig
Besvarelsen tilfredsstiller minimumskravene, men ikke mer.

Noe relevant kunnskap om emnet. Tilfredsstiller minimumskravene når det gjelder teoretisk insikt og, der det er relevant, praktiske ferdigheter, men heller ikke mer. Mangler oversikt over viktige sammenhenger. Kan ikke bruke kunnskapen til selvstendig drøfting. Tilstrekkelig forståelig fremstilling til at den lar seg bedømme.

F
Ikke bestått
Mer arbeid er nødvendig forat besvarelsen skal bli akseptabel.

Mangler både kunnskaper, teoretisk innsikt og praktiske ferdigheter, eller fremstillingen er for dårlig til at den kan bedømmes.

Fagspesifikke beskrivelser av karakterene for (hovedfagsoppgaven) mastergradsoppgaven i lingvistiske fag

A
Fremragende 
Utmerket arbeid med ingen eller bare marginale mangler.

Oppfyller særlig høye krav til problemformulering og til teoretisk og metodisk styrke. Har et avklart forhold til tidligere forskning og inneholder originale bidrag. Strukturen i arbeidet er velmotivert og oversiktlig og språkføringen er svært sikker. Fremstillingen viser god beherskelse av fagets retorikk og resonnementsformer. Arbeidet vitner om at kandidaten har gode kvalifikasjoner for selvstendig forskning.

B
Meget god
Meget godt arbeid, over gjennomsnittlig nivå for fagets studenter som helhet. Kan ha noen mangler, men tilfredsstiller i hovedsak de følgende kriterier:

Oppgaven har klare problemformuleringer og avgrensninger. Den tilfredsstiller forholdsvis høye krav til teori og metode og viser god kjennskap til og refleksjon over tidligere forskning. Strukturen i oppgaven er gjennomtenkt og språkføringen er sikker.

C
God
Generelt bra arbeid med enkelte klare mangler. Hovedtyngden av følgende kriterier er tilfredsstilt:

Oppgaven er et godt og hederlig stykke håndverk som viser evne til å arbeide selvstendig med fagets problemstillinger. Den viser kjennskap til tidligere forskning. Problemformuleringene har en tilfredsstillende presisjon, og metoden er tilfredsstillende anvendt. Språkføringen er akseptabel.

D
Nokså god
Et noenlunde arbeid med betydelige mangler.

Oppgaven har en mindre presis problemformulering eller viser en moderat evne til å arbeide med teori og gjennomføre en metode. Arbeidet viser en viss kjennskap til tidligere forskning og tilfredsstiller moderate krav til klarhet i fremstillingen og språklig støhet.

E
Tilstrekkelig
Besvarelsen tilfredsstiller minimumskravene for å passere, men ikke mer.

Oppgaven lider av vesentlige svakheter med hensyn til problemformulering og avgrensning, eller den avslører betydelig svikt i omgang med resultater av tidligere forskning eller i analysene. Fremstillingen er preget av uklarhet og manglende systematikk. Tross disse manglene har den enkelte kvaliteter som lærestykke for kandidaten.

F
Ikke bestått
Mer arbeid er nødvendig forat oppgaven skal bli akseptabel.

Oppgaven er uakseptabel og har så alvorlige mangler ved problematisering, analyse, metodisk gjennomføring og/eller språkføring at den savner nevneverdig verdi som lærestykke for kandidaten.