Konstruksjon og bruk av store høyoppløselige skjermer

Populærvitenskaplig foredrag: "Hva skjer når størrelsen økes fra 23 til 230 tommer?"

Datamaskinens voldsomme utvikling de siste tiårene har muliggjort en rekke nye anvendelser. Den viktigste grenseflaten til brukeren, skjermen, har derimot blitt en bremsekloss. Skjermens størrelse og oppløsning har utviklet seg med mindre enn 5 prosent per år mens sentrale komponenter i PC’en har bortimot doblet ytelsen hvert år. For tyve år siden var skjermstørrelsen på en godt utrustet arbeidsplassmaskin 15 tommer med én million bildepunkter. I dag er den 23 tommer med to millioner bildepunkter. Disse skjermene er for små for mange anvendelser. Når det er behov for større skjermer, som ved forelesninger, benyttes prosjektører eller store plasmaskjermer, men disse har for få bildepunkter til å vise alt vi ønsker.

Vi har bygget en skjerm hvor både størrelse og antall bildepunkter er økt med en størrelsesorden til 230 tommer og mer enn 20 millioner bildepunkter. Vi kaller en slik skjerm for en visningsvegg fordi den omgjør en hel vegg i et rom til en stor skjerm.

Visningsveggen er bygd med komponenter fra massemarkedet. Vi har byttet ut et av rommets vegger med en transparent skjerm hvor 28 prosjektører på baksiden av veggen viser hver sin lille del av det totale bildet. Hver prosjektør drives av en PC med et grafikkort. En klynge med 100 PC'er brukes for å utføre tyngre beregninger når programmene som benytter veggen krever dette. For å undersøke nye måter å jobbe mot en slik stor høyoppløselig skjerm på vil vi etter hvert installere mikrofoner, høytalere og videokameraer som registrerer posisjon, lyd og bevegelser fra de som er tilstede i rommet.

Visningsvegger er en viktig teknologi for anvendelsesorienterte studier av visualiserte fenomen, for samarbeid og fjernsamarbeid, og reiser mange tverrfaglige utfordringer og muligheter. Som visuelt kommunikasjonsmedium hvor man arbeider med tekst, bilder, fotomontasjer og video i høy oppløsning som dekker en stor del av synsfeltet—”bilder uten rammer”— er visningsveggen en teknologi helt ulikt lavoppløselige storskjermer som betraktes på lang og stabil avstand.

Konstruksjon og anvendelse av visningsvegger reiser en lang rekke informatikkfaglige forsknings- og utviklingsproblem innen distribuerte og parallelle system inkludert hvordan man kan bygge systemer som enkelt evner å effektivt flytte, regne på og visualisere store datamengder.

Selv om visningsveggen så vidt er montert, har vi allerede benyttet visningsveggens størrelse og oppløsning både i forskning og i undervisning. Vi vil gjennom flere aktive demonstrasjoner gi noen smakebiter og demonstrere hvordan en vegg kan anvendes, samt presentere noen av de informatikkfaglige problemene.

Foredragsholder: Professor Otto J. Anshus, Ifi
Tid: Fredag 11. mars 2005, kl 12:15
Sted: Visningsvegglaboratoriet ved Institutt for informatikk, Realfagsbygget