|
Pedagogikk for stipendiater - "overlevelseskurs"
Innledning
IPLU har laget et "overlevelseskurs" i undervisning for stipendiater ved alle fakultetene ved UiTø. Med "overlevelseskurs" mener vi at vi ikke rekker å løse mange problemer på kort tid, men vi rekker å få tenkt og gjort så mye med undervisningen dere driver med her og nå at dere kan utvikle undervisningen videre selv og i lag etter kurset. Vi kommer forhåpentlig så langt at dere "overlever" den første vanskelige tid som lærere.
Dette kurset er ikke godkjent som en del av doktorgradsutdanningen, men hver enkelt stipendiat kan selv (ev. gjennom stipendiatforeningen) søke godkjenning på eget fakultet eller institutt eller ev. søke nedsatt arbeidsplikt.
Kurset gjennomføres ved behov inntil videre hvert høstsemester.
Ønsker du flere opplysninger kan du også skrive til Janne Madsen.
Mål
- Bevisstgjøre stipendiatene om egen undervisning på en analyserende og kreativ måte slik at de har mulighet for å iverksette endringer og forbedringer.
- Tilføre stipendiatene noen ord og begrep om undervisning og initiere til diskusjon og samtale
Omfang
Dette kurset tilsvarer (hver enkelt deltaker må selv søke om godkjenning) 2 vekttall som omfatter
- 4 samlinger à 3 timer
- 5 basisgruppemøter
- Observasjon av andres undervisningsopplegg (en time, "ei økt")
- Observasjon av egen undervisning (en time, ”ei økt”)
- 3 pedagogiske tekster innlevert før tidsfristen
- Pensum på ca 500 sider
Samlinger
Det gjennomføres 4 samlinger à 3 timer. Alle samlinger inneholder noe teori som knyttes direkte til deltakernes egen undervisningspraksis. Samlingene gjennomføres med følgende innhold:
Første samling
- Forberedelse: Les...
- Teori: (IPLU er ansvarlig)
- Noe om ulike læringssyn
- Noe om didaktisk relasjonstenking
Det undervises med aktiv bruk av læringsstrategier (for eksempel CRISS-strategier), Dagens undervisning og egen lærererfaring/egen undervisning diskuteres på siste del av samlingene.
- Praksis: (IPLU er ansvarlig)
Basisgruppene (gjerne 3) dannes, gruppene legger plan for minst møter med fokus på (1) diskusjon av grunnsyn, (2) diskusjon av tekst 1 om grunnsyn, (3) diskusjon av tekst 2 om egen undervisning, (4) diskusjon av tekst 3 om observert undervisning og (5) diskusjon av gjennomført observasjon. Gruppene avtaler også tid for observasjon av undervisning (se eget avsnitt om dette).
Andre samling
- Forberedelse: Les...
- Teori: Noe om skriving som en del av læringsprosessen (Basisgruppe x legger fram).
- Praksis: Basisgruppe xx legger fram observasjon
- Oppsummering: Hvordan henger teori og praksis sammen (IPLU er ansvarlig)
Tredje samling
- Forberedelse: Les...
- Teori: Noe om veiledning (Basisgruppe xxx legger fram).
Praksis: Basisgruppe x legger fram observasjon
- Oppsummering: Hvordan henger teori og praksis sammen (IPLU er ansvarlig)
Fjerde samling
- Forberedelse: Les...
- Teori: Noe om ulike undervisningsformer (Basisgruppe xx legger fram).
- Praksis: Basisgruppe xxx legger fram observasjon
- Oppsummering: Hvordan henger teori og praksis sammen (IPLU er ansvarlig)
Når basisgruppene legger fram på samlinger er dette dels for å skape et aktivt forhold til pensum, dels for å trene på ulike undervisningsformer. Det forventes derfor at gruppene bevisst eksperimenterer med undervisningen og får tilbakemelding fra deltakerne i oppsummeringen.
Basisgrupper
Gruppen deles i 3 basisgrupper som arbeider sammen. Deltakelse i basisgruppe er også obligatorisk.
Basisgruppene skal lage en plan for observasjon av hverandre. Viktige elementer fra observasjonen og diskusjonen om den legges fram for hele gruppen (se plan over samlingene).
Basisgruppen skal undervise om et tema (se plan over studiesamlingene).
Basisgruppene skal fungere som inspirator for hverandre i forbindelse med skriving og må sette av et møte til diskusjon av hver av de pedagogiske tekstene. Alle møter naturligvis forberedt på basisgruppemøtene.
Læringssyn og kunnskapssyn er et vanskelig og viktig emne å arbeide med på så kort tid som vi har til rådighet og basisgruppene avsetter derfor det første møtet til en diskusjon av dette emnet. Dette første møte må avholdes før første observasjon (se avsnitt om observasjon og pedagogisk tekster).
Basisgruppene skal derfor møtes minst 5 ganger i tillegg til observasjon.
Observasjon
Alle deltakere på kurset skal både observeres og observere minst en gang. Observasjonen skal dekke et sammenhengene undervisningsopplegg, for eksempel ”en time”, ”ei økt” slik at både oppstart og avslutning er med i observasjonen. Tidspunkt avtales på 1. samling når basisgruppene dannes.
Veiledningsgrunnlag. Observasjonen forberedes ved at den som skal observeres skriver et veiledningsgrunnlag (se vedlagt mal). Hvor mål med undervisning og begrunnelse for undervisningsform kommer tydelig fram. Det er viktig at tilbakemelding fra observatøren knyttes til den observerte undervisning og observatøren må da vite noe grunnsynet på læring og kunnskap (tekst 1). Den som observerer må derfor på forhånd, ha lest et utkast til denne teksten.
"Bestilling". Den som observeres må tenke gjennom forløpet når undervisningen planlegges og veiledningsgrunnlaget skrives. Dette fører til at den som observeres kan ”bestille” observasjon i forhold til beskrevne problemstillinger. For eksempel ”jeg ønsker spesielt tilbakemelding på om jeg klarer å aktiviserer alle studentene som er til stede”, eller ”jeg ønsker spesielt tilbakemelding på om jeg bruker vanskelige formuleringer”, eller ”legg spesielt merke til bevegelsene mine for jeg ønsker bevisst å bruke dette til å understreke viktige poeng”.
Veiledningsgrunnlag og utkast til tekst om læringssyn og bestilling må leveres til observatøren innen avtalt tid. Umiddelbart før observasjonen kan det være lurt å sette av ca 15 min for ”briefing”. Etter observasjonen settes en time av til diskusjon, deretter skriver begge en tekst (tekst 2 og tekst 3) om undervisningen som ble gjennomført.
Pedagogiske tekster
Det skal skrives tre beskrivende pedagogisk tekster i løpet av kurset hvor teori og (egen) praksis inngår som to likestilte elementer. Tekstene skal ha et omfang på 3-5 sider. Alle tekster leveres inn i henhold til tidsfrister.
Tekst 1. Pedagogisk grunnsyn
Denne teksten skal beskrive det pedagogiske grunnsynet som deltakeren står inn for akkurat nå. Hvis dette kurset endrer noe ved grunnsynet kan dette gjerne komme fram i teksten.
Tekst 2. Egen undervisning
Denne teksten skal vise en sammenheng mellom pedagogisk grunnsyn og tankene bak, planlegging av og gjennomføring av egen undervisning. Målet med og rammene for undervisningen må beskrives samt begrunnete planer for hvordan målene kan nås. (Bruk veiledningsgrunnlag som ligger som vedlegg). Det skal også legges ved en egenevaluering av forløpet i tillegg til kommentarer fra den som har observert. Den som observerer skal ha anledning å lese utkast til grunnsyn og planlegging før observasjonen.
Tekst 3. Observert undervisning
Denne teksten skal beskrive og evaluere undervisningen som du har observert. Hvordan er undervisningen i forhold til grunnsynet, mål og planer for den som observeres. Kom gjerne med eksempler på noe som du synes fungerer godt og noe du synes kan forbedres (begrunn).
Pensum
Læringssyn/kunnskap
- Biggs, J. (2003). Teaching for Quality Learning at University.The Society for Research into Higher Education & Open University Press. Kapittel 5, side 74-99 (25 sider)
Mål
- Menges, R. J. And Austin, A.E. (2001) Teaching in Higher Education. In Richardson, V. Handbook of Research on Teaching. Fourth Edition. American Educational Research Assosiation, Washingtom, D.C. (26 sider)
- Strømme (1998). Undervisningsformer som kan stimulere konstruktivisme og dybdetilnærming blant elever og studenter. Uniped 1/98. Tromsø (11 sider)
Didaktisk relasjonstenking
- Veiledning for observasjonen (1 side)
Noe om skriving som en del av læringsprosessen
- Dysthe, O. m.fl. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstakt forlag, Otta. Kap 1, 2, 3, 5, 9, 13 (78 sider)
- Eilertsen T. V. og Valdermo, O. (2001). En læringsbevisst skole. Høyskoleforlaget, Kristiansand. …… side 215-229 (14 sider)
Noe om veiledning
- Dysthe, O. m.fl. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstakt forlag, Otta. Kap 11 (20 sider).
- Kvale, S. (1998). At blive vejledt i en spejllabyrint i tåge. Uniped 3/98 s 40-55, Tromsø (14 sider)
- Bjørndal, C.R.P. (2002). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i undervisning og veiledning. Gyldendal Akademisk, Oslo. Side 11-68 og side 107-114 (64 sider)
Noe om ulike undervisningsformer
- Biggs kap 5 (Se ovenfor)
- Biggs kap 6 - side 99-119 (20 sider)
(forelesing, seminargrupper, basisgrupper m.m.)
- Alfredsen, A. (1995). Seminargruppen –en parentes i universitetskulturens kunnskapsformidling. Uniped. 1/95. Side 33-51. (18 sider)
- Gynnild, V. (2002). Studentevaluering av undervisning. En empirisk studie sett i lys av noen teoretiske modeller. Norsk Pedagogisk tidsskrift 1/2002. Side 25-38 (13 sider)
- Biggs kap 12. Side 250-266 (16 sider)
- McKeachie, W. J. (1999). Teaching Tips. Strategies, Research, and Theory for College and University Teachers. Houghton Mifflin Company, Boston, New York. Side 44-84. (40 sider)
- Resten av pensum er valgfritt og må for hver enkelt student godkjennes av kursleder.
Vurderingskriterier
For å stå dette kurset kreves det aktiv deltakelse på samlingene, utprøving i praksis, innlevering og godkjenning av foreskrevne tekster innenfor de annonserte tidsfristene og aktiv deltakelse på veiledning.
Vedlegg
Veiledningsgrunnlag
(Mal for planlegging og refleksjon i forbindelse med observasjon)
Dette dokumentet skal vise både plan og begrunnelse for undervisning i forbindelse med observasjon, samt ”bestilling” på observasjon (gi observatøren signaler om hva den som observeres ønsker spesiell tilbakemelding på).
Dette dokumentet tar utgangspunkt i den didaktiske relasjonstenking og følgende kategorier må derfor ses i sammenheng jf. modellen.
1. LÆREFORUTSETNINGER (hvem)
- Studentenes læreforutsetninger: motivasjon, kunnskaper, holdninger og ferdigheter.
- Læringsmiljø og læringskompetanse.
2. RAMMEFAKTORER
- Praktiske rammer - læremidler, romforhold, timeplan, økonomi, mm.
- Sosial-pedagogiske rammer – instituttets tradisjon/”undervisningskode”, stipendiatens egne ressurser, kunnskaper og verdier osv.
- Faglig progresjon - se leksjonen/opplegget i sammenheng med tidligere og kommende gjennomgått stoff og ev. årsplan
3. MÅL (hvorfor)
- Formålet/hensikten med undervisninga: Hvorfor er det viktig for studentene å lære dette?
- Generelle mål for faget/undervisningen.
- Konkrete mål for leksjonen/opplegget (kunnskap, ferdigheter og holdninger).
4. INNHOLD (hva)
- Plan for leksjonen/undervisningsøkta med vekt på det faglige innhold.
- Veiledende tidsplan?
5. ARBEIDSMÅTER og METODER (hvordan)
- Plan for bruk av arbeids- og organiseringsmåter og metoder
- Hva skal studentene gjøre? Plan for variasjon.
- Hva skal du som underviser gjøre?
6. VURDERING
- Hvordan vil du vurdere undervisning og læring under og etter gjennomføring av leksjonen/opplegget?
(NB! Husk samsvar: læreforutsetninger, rammefaktorerer, mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.)
Bestilling av observasjon
Hva ønsker du spesielt observert og diskusjon mht. din egen undervisning?
|
