|
Forskningsstrategi 2003-2008
(Dette er PLPs gamle forskningsstrategi. IPLU vil utvikle en egen i løpet av våren 2005)
Program for læring og praktisk pedagogikk
Universitetet i Tromsø
Vedtatt i PLPs styre i møte 4. mars 2003
1. Innledning og hovedmål
1.1 Læringskompetanse -en framtidig prioritering
Skolen og utdanningsinstitusjoner står overfor massive endringskrav der ny kompetanse fordres i tida framover. I dag er fornyelsesskravet kanskje sterkere enn noen gang tidligere, og krever at mennesker generelt, og ansatte i moderne organisasjoner spesielt, er i stand til å skape systematisk læring ut av hverdagens erfaringer. Det økende forandringstempoet i samfunnet skaper krav om at den enkelte må kunne lære seg å lære. Livslang læring er et grunnbegrep for framtidas kompetanseutvikling.
1.2 Overordnede mål
Det overordnede målet er at forskningen ved PLP skal holde et høgt nasjonalt og internasjonalt nivå på feltet læring og praktisk pedagogikk. Lærerutdanningens praksisfelt er lokalisert til Nord-Norge og en viktig målsetting vil blant annet være at forskningen kan bidra til styrking av skolene i regionen. En slik styrking vil tjene universitetet som helhet og bidra til målsettingen om landsdelsrelevans.
Forsknings- og utviklingsarbeid er en grunnleggende forutsetning for at PLP skal kunne holde høg kvalitet i sin faglige virksomhet. PLP har ansvar for universitetets lærerutdanning, der undervisningen skal være forskningsbasert. Gode forskningsvilkår vil være en av garantistene for at undervisningen skal holde høg kvalitet.
Gjennom PLPs ansvar for lærerutdanning for allmennfags- og yrkesfagsstudenter, er enheten en viktig portal ut til skolene og skoleverket. Universitetet tilbyr utdanning til et stort antall nåtidig og framtidig ansatte i skoleverket, som er en av landets største arbeidsplasser. Virksomhetens størrelse og allmenne betydning gjør den også til et viktig forskningsområde.
Nye studenter ved universitetet rekrutteres fra skolen. Det er derfor av stor betydning for både forskerrekruttering, forskning og forskningsformidling at kontakten mellom universitetet og skolene i landsdelen er god og givende for begge parter.
Lærings- og praktisk-pedagogisk kompetanse er i dag etterspurt i offentlige så vel som private organisasjoner. Målet er derfor å styrke PLPs samlede forskningskompetanse slik at enheten kan være i front i årene framover.
Økt studenttall samt den nasjonale målsettingen om økt praksisrettet Fou og forskningssamarbeid med andre profesjonsutdanninger, krever økning i antallet vitenskapelige ansatte om målet med forskningsbasert undervisning av høg kvalitet skal nås.
2. Praksisnær og aksjonsrettet forskning
2.1 Praktisk pedagogikk som omdreiningsakse
Læring og praktisk pedagogikk er omdreiningsaksen for PLPs virksomhet. Læring henspeiler både på individer og organisasjoner. Praktisk pedagogikk understreker at pedagogikken har som mål å støtte og forbedre den pedagogiske praksis i de institusjoner og organisasjoner som PLP til en hver tid samarbeider med. Det oppdrag PLP har tilsier at forskningen skal være forholdsvis praksisnær, og der enheten kontinuerlig søker å forbedre eksisterende praksis. Det er naturlig at hovedtyngden av PLPs forskningsvirksomhet sentreres om læringsarenaene klasserommet, skolen som organisasjon og skolen i det lokale samfunnet.
Praksisnærhet er enhetens styrke på forsknings- og utviklingsområdet. En rekke nye Fou-oppdrag i inn- og utland er kommet i stand med basis i PLPs kompetanse når det gjelder det praksisnære og handlingsorienterte, f. eks: Skoleledelse, didaktisk utvikling, pedagogisk veiledning, universitetspedagogikk og aksjonslæring.
2.2 Gjensidighet mellom forskning og praksis
Det er en tydelig gjensidighet mellom forskningskvalitet og det handlingsfelt forskningen foregår på og skal betjene. Når refleksjonsnivået blant f. eks. lærere, skoleledere eller bedriftsledere er styrket, får forskeren i neste omgang mer interessante data i form av bedre analyser og ressonementer, som kan berike og utvikle forskningen videre.
Praksisnærhet og handlingsorientering preger PLPs faglige virksomhet. Forskningsprofilen er også blitt farget av denne tilnærmingen. Flere av de vitenskapelig ansatte har gjennomført, eller er igang med, prosjekter av aksjonsforskningskarakter. Aksjonsforskningen synes å være i god overensstemmelse med PLPs oppgaver og mål.
Selv om skolen og utdanningsinstitusjoner er det primære kompetansefeltet, har PLP også møtt nye og spennende utfordringer ved at andre organisasjoner har henvendt seg til oss når det gjelder læring og praktisk pedagogikk. Forskning på felter som ligger utenfor enhetens primærinteresse har vist seg å styrke PLPs egen læring som organisasjon.
2.3 Aksjonsforskning
Kjernen i PLPs forskning kan betegnes som aksjonsforskning. Dette er i god overensstemmelse med PLPs oppgaver og mål. Enheten har gjennom flere år, også som del av tidligere UNIKOM, satset målrettet på å øke de vitenskapelig ansattes kompetanse innen aksjonsforskning og handlingsrettet forskning.
Aksjonsforskning kjennetegnes blant annet av handlingsorientering og samhandling, der forskere og praktikere er i dialog og der de deler intensjonen om å forbedre de samfunnsmessige vilkår og systemer som studeres. Denne forskningen vil kunne defineres som et helhetlig forskningsopplegg av konstruktiv karakter hvor forskeren aktivt deltar i forandrende inngrep i det studerte felt. Aksjonsforskningen har flere varianter og fasetter, fra en type der forskeren/forskerne definerer premisser og har den primære styringen gjennom hele forskningsprosessen, til en form preget av forskende partnerskap mellom forskere og praktikere som medforskende aktører.
3. Delmål og tiltak
For å oppnå økt forskningskvalitet søkes seks delmål realisert:
3.1 Styrke forskerrekruttering
Forskningen ved PLP fordeles på en toppstilling, seks førstestillinger og 5 stipendiater. I tillegg har PLP syv universitetslektorer. Dette er for lite for å dekke de utfordringer som PLP står overfor. Bemanningsmangel er i dag den viktigste årsaken til at PLP må avstå fra å sette igang og delta i mange viktige forsknings- og utviklingsprosjekter.
Den gjennomsnittlige alder på faglig ansatte er forholdsvis høg. I løpet av forholdsvis kort tid vil en stor del av arbeidsstokken gå av med pensjon. Dersom enheten skal kunne opprettholde sin forskningsvirksomhet er det derfor helt avgjørende at rekrutteringsarbeidet prioriteres høgt.
Det har vist seg å være vanskelig å rekruttere til forskerstillinger ved PLP, en vanske som lignende enheter ved andre universiteter erfarer. Dette henger blant annet sammen med mangel på søkere innenfor ulike undervisningsfag som har hovedfag med fordypning i fagdidaktikk.
Tiltak:
- Øke antall rekrutteringsstillinger innen fagdidaktikk, pedagogisk bruk av IKT og aksjonsforskning
- Arbeide målrettet med å rekruttere nye forskere med skolefaglig bakgrunn.
- Etablere mastergrad i læring og praktisk pedagogikk.
- Øke antallet kvinnelige forskere gjennom nyansettelser.
3.2 Styrke intern fagutvikling og forskeropplæring
I tillegg til å rekruttere forskere og forskerrekrutter utenfra, vil PLP legge til rette for at flest mulig av de faglig ansatte generelt og ansatte i lektorstillinger spesielt kan kvalifisere seg til førstestilling. For å fremme dette formålet vil PLP sette i verk følgende tiltak:
- Styrke den interne forskeropplæringen gjennom tilrettelagte seminarer samt organisere veiledningsstøtte for de som sikter mot å få førstestillingskompetanse.
- Arrangere seminarer på dr.gradsnivå.
- Styrke samarbeidet med øvrige lærerutdanninger i Nord-Norge om forskeropplæring på det praktisk-pedagogiske området.
- Søke om postdoktorstillinger
- Opprette to professor II stillinger rettet mot aksjonsforskning og pedagogisk bruk av IKT.
3.3 Styrke forskningsformidlingen
PLP har i de senere år hatt en økende publisering av faglitteratur og annen formidling av forskningsresultater. PLPs formål om relevans for praktisk pedagogisk virksomhet gjør det nødvendig å beholde og styrke denne tendensen. PLP har som målsetting å gjøre følgende:
- Stimulere til formidling og publisering av egen forskning gjennom ulike interne tiltak.
- Arrangere en årlig nordisk konferanse i aksjonsforskning og andre prioriterte fagområder.
3.4 Styrke forskningssamarbeidet med andre institusjoner
PLP samarbeider i dag med en rekke universiteter og høgskoler i Norge, Sverige og Danmark. For å utvikle forskerkompetansen tar en sikte på å ytterligere styrke denne type samarbeid, fortrinnsvis med forskningsmiljøer som har spisskompetanse innenfor praktisk pedagogikk. PLP vil derfor sette i verk følgende:
- Holde aktiv kontakt med forskermiljøer på nasjonalt, nordisk og internasjonalt plan.
- Styrke og utvikle kontakten med forskermiljøer i Sverige, spesielt gjennom det nyetablerte Nordiske Centrum for aksjonsforskning og aksjonslæring i Helsingborg.
3.5 Etablering av senter for aksjonsforskning og aksjonslæring
PLP har ambisjoner om å være det ledende norske forskningsmiljøet på feltene aksjonslæring og aksjonsforskning i skole og utdanning. Målet er derfor å styrke eksisterende kompetanse gjennom etablering av et senter under PLP. Følgende tiltak planlegges i perioden 2003-2008:
- Etablering av senter for aksjonsforskning og aksjonslæring høsten 04
3.6 Utvikle dr.grad i læring og praktisk pedagogikk
PLP har i dag det faglige og administrative ansvaret for en ny masterutdanning i aksjonslæring i Helsingborg. I alt 75 studenter gjennomgår denne utdanningen. Opplegget er finansiert av Helsingborg kommune. Tidligere har PLP gjennomført 10-vektallsutdanninger i fire andre svenske kommuner i samme fagfelt. Det nye Nordiske Centrum for aksjonsforskning i Helsingborg, der PLP vil få det øverste vitenskapelige ansvaret, vil starte opp masterutdanninger i læring i regi av høgskolene i Halmstad og Kristianstad fra høsten 03. Samlet sett vil det her være et betydelig "marked" for dr.gradsstudier innen samme felt.
PLP har som et av sine delmål for denne femårsperioden å utvikle en dr.grad i læring og praktisk pedagogikk.
|
