Vår 1992

Eksamen 1.avd vår 1992

Praktikum

Teoretisk oppgave nr 1:

Når er en avgjørelse et enkeltvedtak og hvilken betydning har det å skille mellom enkeltvedtak og andre individuelle avgjørelser.
Sensorveiledning

Teoretisk oppgave nr 2:

1. Undersøkelser av det udekkede rettshjelpsbehov.

2. Rettspraksis som rettskildefaktor.

Begge oppgavene skal besvares. Ved bedømmelsen tillegges begge oppgaver like stor vekt.


Praktikum:

Peder Ås og Marte Kirkerud fikk et stereoanlegg i gave fra Martes mor da de giftet seg den 30. mai 1989. Martes mor, Petra, hadde kjøpt stereoanlegget i den forretningen hvor hun hadde hatt et deltidsarbeid, Sentrum Elektriske, og pga hennes arbeidsforhold fikk hun 25% rabatt på anlegget. Full utsalgspris var 5000 kroner mens Martes mor betalte 3750 kroner for anlegget. Petra hadde avtalt med forretningen at stereoanlegget skulle sendes til Peders og Martes nye hjem, som var i nabobyen, hvor også bryllupet skulle holdes. Forretningen betinget seg 200 kroner i tillegg til kjøpesummen for å sende varen med Lillevik Transport A/S. Petra aksepterte avtalen med dette innhold, men da regningen kom, hevdet hun at hun ikke var pliktig til å betale de 200 kronene.

1. Hvor mye må Petra betale til Sentrum Elektriske?
Petra hadde inngått avtalen om kjøpet den 20. mai 1989. Hun gjorde forretningen oppmerksom på at stereoanlegget var en bryllupsgave til datteren som skulle gifte seg den 30. mai, men hun lot det være opp til forretningen når leveringen skulle skje i løpet av tiden frem til bryllupet. Den 29. mai, dagen før bryllupet, ble hun klar over at anlegget ikke var sendt fra forretningen. Hun brukte seg på butikksjefen og hevdet at forretningen hadde forsømt seg. Butikksjefen på sin side viste til at anlegget ville bli sendt samme dag med Lillevik Transport A/S og at det da sannsynligvis ville rekke frem til bryllupet. Petra truet med å heve kjøpet.


2. Skulle forretningen ha sendt stereoanlegget tidligere?

3. Kunne Petra heve kjøpet den 29. mai?
Lillevik Transport A/S klarte å bringe stereoanlegget frem i tide. Men man var ute i siste liten, så da lastebilen kjørte pakken til brudeparets bolig, tok man seg ikke tid til å sikre lasten. Kjøreturen gikk så fort at emballasjen rundt stereoanlegget ble skadet da anlegget fikk et slag mot lasterampen. Det gikk hull på emballasjen og det trakk litt olje inn på anlegget. Gaven ble satt rett inn på brudeparets gavebord, hvor oljedråpene flekket over på duken, som var leid inn fra selskapsarrangøren, Festivitas A/S. Som følge av dette krevde Festivitas 1000 kroner i erstatning fra Peder og Marte. De fant å ville betale og gjorde i sin tur kravet gjeldende mot Sentrum Elektriske.


4. Må forretningen betale 1000 kroner i erstatning for duken?
Stereoanlegget var øyensynlig uskadd. Peder la merke til at emballasjen hadde fått et hull, men så ingen spor av skade på selve anlegget ut over oljeflekkene, som han tørket vekk. Han undersøkte det bare overfladisk og fikk heller ikke brukt platespilleren før den 1. juli pga bryllupsreisen. Peder var en pasjonert platesamler og da han satte på en av sine gamle, kjære plater, syntes han at lyden i anlegget var rar. Han prøvde to andre plater før han gikk for å ringe forretningen for å spørre hva det kunne være med platespilleren. Butikksjefen, som hadde solgt anlegget, var på ferie akkurat den dagen, og ingen andre i butikken kunne gi Peder noe svar. Han ble bedt om å ringe dagen etter. Imidlertid lot Peder det gå en måned før han kom til å tenke på platespilleren. Da han igjen ringte og fikk snakke med butikksjefen, ble de enige om at Peder skulle få undersøkt stiften nærmere. Det viste seg at den måtte ha fått en skade under den noe hardhendte transporten. Butikken ville imidlertid ikke gi Peder en ny stift ettersom Peder hadde reklamert for sent.


5. Hadde Peder reklamert i tide?
Etter en stund gikk forretningen med på et "forlik" med Peder, hvoretter han betalte halv pris, 250 kroner, for ny stift. Stereoanlegget fungerte nå normalt.

Våren 1991 tok Peder frem de tre gamle platene han hadde prøvd å spille med den første stiften da stereoanlegget var nytt. Det viste seg nå at disse var helt ødelagt pga den gamle stiften. Da Peder prøvde å spille de gamle platene med den nye stiften, ble også denne ødelagt. Dette skjedde på en fest da brudeparet feiret sin to års bryllupsdag. Peder ble rasende. Dagen etter ringte han Sentrum Elektriske og krevde erstatning for stiftens verdi, 500 kroner. Han krevde dessuten erstatning for de tre ødelagte platene. Da han kjøpte dem i 1975, kostet de 45 kroner pr stk. De var nå ikke å få kjøpt som nye og hadde en samlerverdi på 1000 kroner pr plate. Han krevde erstattet denne verdien for samlere. Butikken hevdet at Peder hadde reklamert for sent. Uansett kunne erstatningen for stiften ikke settes høyere enn Peders kjøpesum, 250 kroner. Når det gjaldt platene, bestred butikken ethvert ansvar. Subsidiært hevdet man at ansvaret måtte lempes.


6. Reklamerte Peder i tide?

7. Kunne Peder kreve erstatning for platene og hvordan må denne i så fall utmåles?

8. Forutsatt at Peder får erstattet stiften; hvor stor skal erstatningen i så fall være?

9. Kan selgerens ansvar lempes?