Vår 2003 1.avd

Praktikum

Teoretisk oppgave nr 1:

Gjør rede for hovedtrekkene i kompetanseforholdet mellom storting og regjering i norsk statsforfatningsrett, herunder kort om parlamentarismen.

Teoretisk oppgave nr 2:

a)Hva menes med risiko i kjøpsforhold, og redegjør kort for reglene i kjøpsloven av 1988 om risikoens overgang.

b) Redegjør kort for hvorfor vi har slike regler.



Praktikum:

CAND.JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING VÅREN 2003

Praktisk oppgave onsdag 28. mai 2003 kl 09.00-17.00

I

Lillevik Pakkeservice AS hadde leid en tidligere skolebygning av Lillevik kommune siden skolen ble nedlagt for to år siden. Leien var beregnet til kostnadene til strøm og vedlikehold, siden bygningen ellers ville stått tom. Den gunstige leieavtalen ga selskapet muligheten til å sysselsette medarbeidere som på grunn av sykdom eller funksjonshemming hadde redusert arbeidskapasitet. Selskapet kunne da være konkurransedyktig i markedet.

På samme tid hadde kommunestyret tatt initiativ til en gjennomgang av kommunens eiendomsmasse. Enkelte kommunestyrerepresentanter mente at den gamle skolebygningen enten måtte selges eller rives for å gi plass til kommunens nye rådhus.

Siviløkonom og eiendomsutvikler Anna Olsen, som drev eget firma i Lillevik, fikk i oppdrag av kommunen å utrede de aktuelle mulighetene for eiendommen og stipulere de økonomiske konsekvensene for hvert alternativ. Utredningen skulle også inneholde en oversikt over de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å forlenge leiekontrakten med Lillevik Pakkeservice AS.

Rådmannen brukte utredningen fra Anna Olsen som grunnlag for sin innstilling til kommunestyret. Kommunestyret vedtok med 10 mot 7 stemmer rådmannens innstilling om å forlenge leiekontrakten med Lillevik Pakkeservice AS for 10 nye år på eksisterende vilkår. Rådmannsetaten hadde dessuten beregnet at kommunen ville spare kr. 150.000,- årlig ved å benytte Lillevik Pakkeservice AS som leverandør av ulike post- og pakketjenester. Kommunestyret besluttet derfor samtidig også å inngå en langsiktig oppdragsavtale med Lillevik Pakkeservice AS, slik at selskapet fikk et stabilt driftsgrunnlag. Lillevik Pakkeservice AS antok at oppdragsmengden ville øke ved at de hadde Lillevik kommune som en viktig kunde.

Lillevik Pakkeservice AS sin argeste konkurrent var Holmens Kontorstøtte AS. Firmaets leder, Knut Holmen, ble oppgitt og rasende da han fikk høre at konkurrenten hadde fått slik særbehandling av kommunestyret. Han fant ut at Anna Olsen, som hadde laget utredningen om bruken av den tidligere skolebygningen, var styremedlem i Lillevik Pakkeservice AS. Kommunen viste til at Anna Olsen hadde forklart at styrevervet bare var en formalitet og at hun knapt hadde vært på styremøter. Dessuten var ikke Anna Olsen ansatt i kommunen, og hun hadde heller ikke vært med på å treffe avgjørelsen.

Spørsmål 1: Er noen av disse beslutningene til Lillevik kommunestyre et enkeltvedtak etter forvaltningsloven?

Spørsmål 2: Forutsatt at avgjørelsene var enkeltvedtak, hadde Holmens Kontorstøtte AS rett til å påklage kommunestyrets vedtak?

Spørsmål 3: Var Anna Olsen inhabil til å lage utredningen for kommunen?


Rådmannens gamle studiekamerat, Lars Holm, var daglig leder i Lillevik Pakkeservice AS. De første 15 årene etter studiene hadde de lite med hverandre å gjøre. De siste 2-3 årene har de imidlertid hatt jevnlig kontakt gjennom verv i foreldreutvalget på skolen og det lokale idrettslaget. Døtrene deres er venninner og til sommeren skal familiene, etter krav fra jentene, feriere sammen i Thailand i 4 uker.

Spørsmål 4: Var rådmannen inhabil i sakens anledning?

SV's kommunestyremedlem Britt Tangerud har i mange år arbeidet politisk for tiltak for personer med reduserte muligheter på arbeidsmarkedet. Det var hun som i sin tid hadde ideen til at skolen kunne leies ut til Lillevik Pakkeservice AS, og hun har fulgt opp virksomheten gjennom hyppige besøk på bedriften. Under kommunestyrebehandlingen holdt hun et engasjert innlegg til støtte for rådmannens innstilling.

Spørsmål 5: Var Britt Tangerud inhabil ved kommunestyrets behandling av saken?


II

Marte Kirkerud flyttet til Tromsø i januar 2003 for å begynne å studere juss ved Universitetet i Tromsø. Hun fant en annonse i Bladet Tromsø under rubrikken "hybelleilighet til leie". Annonsen hadde følgende tekst: "Stor og fin hybel til leie i rolig bygård i Tromsø sentrum. 30 kvm, delvis møblert, kr. 4.000,- pr. mnd. Boligutleie AS – kontaktperson Ole Vold". Marte, som midlertidig bodde hos sin onkel, Peder Ås, kontaktet Ole Vold og avtalte visning. Onkel Peder kjørte henne til bygården og ble med inn for å se på leiligheten. Den hadde en egen liten kjøkkenkrok med hvitevarer. Marte ble svært begeistret for leiligheten, spesielt likte hun PC'en som var plassert på en pult i stua sammen med en moderne flatskjerm. Det kunne forsvare den såpass dyre husleien, fordi hun ville slippe å bruke penger på en dyr PC. For øvrig inneholdt rommet en sovesofa og noen visne potteplanter. På pulten lå det noen permer og papirer, som Marte regnet med at utleier ville fjerne før hun flyttet inn. Ole Vold fortalte at den tidligere leieboeren allerede hadde flyttet ut og at hun kunne flytte inn neste dag.

Mens Marte var på badet kommenterte onkel Peder den råflotte PC'en. Ole Vold sa at den bare var plassert der midlertidig, fordi han selv hadde jobbet fra denne leiligheten den siste uken pga oppussing av kontoret. Onkel Peder uttrykte forståelse for at en så dyr PC ikke var vanlig å møblere en hybel med.

Marte bestemte seg raskt og undertegnet kontrakten. Kontrakten var ganske knapp, husleien var regulert til kr. 4.000,- og strømutgifter var ikke nevnt. Angående møblene het det at
"hvitevarer og sovesofa skal overleveres ved leieforholdets opphør i samme stand som ved kontraktsforholdets begynnelse." Marte reflekterte ikke over at pult og PC ikke var nevnt i denne klausulen.


Marte hentet nøklene hos Volds sekretær dagen etter og flyttet straks inn. Ole Vold hadde glemt å rydde pulten, men Marte samlet sammen sakene og antok at han snart ville komme og
hente dem. Vel en uke senere fikk Marte et generøst tilbud fra sin far om å overta hans noe utdaterte, men brukbare PC. Marte svarte at hun ikke trengte den fordi hun allerede hadde tilgang til PC i leiligheten, og Martes far solgte PC'en billig til en kollega.

En måned etter at Marte hadde flyttet inn kom Ole Vold for å hente noen "saker", som han sa. Han hadde vært på ferie og hadde derfor ikke kommet innom tidligere. Marte hentet det hun hadde pakket sammen. Men da Ole Vold begynte å pakke PC'en protesterte Marte. Den fulgte med leiligheten, mente hun og viste til at annonsen inneholdt opplysninger om at leiligheten var delvis møblert. "Sjekk kontrakten, det står ingenting om PC der", svarte Vold og blåste av Martes argumenter. Han viste bl.a. til at en PC ikke er et møbel, men IT-utstyr. Hvis Marte hadde vett nok til å studere på universitetet måtte hun forstå at en så dyr PC ikke fulgte med leiligheten.

Spørsmål 6: Inngår PC'en i leieavtalen mellom Marte og Boligutleie AS?

(Husleieloven skal ikke brukes for å finne løsningen på spørsmålet.)

Martes studievenninne, Pia Tangerud, hadde stilling som lørdagseksepeditør på Universitetsbokhandelen. Bokhandelen hadde satt i gang en omfattende omorganisering av driften, og hadde behov for en ekstrahjelp. De skulle blant annet arrangere et stort utsalg av eldre litteratur og avvikle kioskdriften. Marte ble derfor ansatt i en midlertidig stilling som lørdagsekspeditør med varighet i 2 måneder.

Spørsmål 7: Er den midlertidige ansettelsen av Marte gyldig?


III

Da Marte flyttet til Tromsø tok hun med seg TV'en hun hadde kjøpt i august 1999. Marte oppdaget i jula 2002 at fjernkontrollen til TV’en "fusket", men antok at den bare trengte nye batterier. Studier, lørdagsjobbing og festlige anledninger ga ikke mye tid til TV-titting og først den 10. mai 2003 kjøpte Marte nye batterier. Hun oppdaget da raskt at det måtte være noe annet som var galt med fjernkontrollen. Dagen etter kontaktet hun butikken hvor hun hadde kjøpt TV'en, og krevde å få fjernkontrollen reparert. Per Svendsen hos Lyd & Bilde mente at Marte måtte betale kr. 1.000,- for reparasjonen fordi hun hadde reklamert for seint.

Spørsmål 8: Hadde Marte reklamert i tide?

(Spørsmålet skal løses ut fra kjøpsloven av 1988)

Tromsø, 28. mai 2003